Er spent på hvordan dere opplever det. Jeg begynte å gå 70.000 skritt i uka ved årsskiftet og hadde trodd at jeg etterhvert skulle få en "feeling" på hvordan jeg lå an uten å bruke klokka - mangler totalt.
Når jeg begynte å tenke på det så mangler jeg veldig mye på sånn telling og måling "av meg selv". Jeg har ingen anelse om hvor mange kalorier jeg spiser i løpet av en dag - da må jeg notere og sjekke. Har problemer med å vite hvor lang tid som har gått (altså, uten klokke. Jeg er ikke totalt blåst. :humre: ) Jeg vet feks ikke hvor lang tid det tar å gå på butikken (som jeg jo har gått på en del ganger).
Det er kun to ting jeg på en måte har med meg inni meg og begge delene er releatert til håndarbeid:
Jeg kan måle ting uten målbånd. Vet ca hvor langt 10 cm og 1 cm er og kan se på et erme om det er 16 cm (ikke helt eksakt da, men ca)
Jeg husker farger, slik at jeg kan være på en butikk og vite at den gule blusen der er den fargen som er på skjerfet mitt hjemme. (Dette kunne jeg ikke før. Husker tydelig jeg var helt himmelfallen over at Nenne og Filifjonka her inne kunne det)
Så hva er det du ikke trenger å måle, veie og telle, men bare vet?
Jeg vet sånn omtrent hvor mange skritt jeg tar hver dag, hvor mange kalorier jeg spiser (uten å telle)... Og jeg vet at det tar meg 10 minutter å gå til butikken. Går jeg langt, så kan jeg gjette skritt basert på hvor sliten jeg føler meg.
Jeg tror jeg har bedre telleverk enn de fleste, men det er nok mye det at jeg har målt skitt og telt kalorier, jeg er opptatt av å overholde tid og tidspunkter og jeg er generelt glad i data, målinger og statistikk.
Jeg har et relativt greit indre telleverk når det kommer til tid. Jeg blir sjelden overrasket over hva klokken er, og klarer å beregne hvor mye tid jeg trenger for å gjennomføre en aktivitet. Det samme gjelder avstander og retninger. Dvs. jeg har god stedsans, og skjønner meg ikke på folk som går seg bort. Det tror jeg aldri jeg har vært i nærheten av å gjøre, selv på ukjente steder, uten kart.
Jeg har et greit øyemål når det kommer til volum, men er ikke nødvendigvis så stødig på vekt. Der foretrekker jeg å bruke kjøkkenvekten for å treffe.
Jeg har også en veldig god indre klokke, gjetter ofte riktig +/- 5 minutter selv om jeg ikke har sett på klokka på lenge. Jeg har god koll på avstander også.
Nå som jeg leser deres svar kommer jeg på flere ting jeg ikke kan. :humre:
Problemer med å vurdere vekt og volum på mat (smak til, tilsett mel til en smidig deig er helt ok. Konsistens, lukt og smak "sitter").
Aner ikke hvillen retning jeg beveger meg i og hvor nord er (mannen min kan det. Hvis vi går i en ukjent by kan han peke hvor vi kom fra selv om vi snirkler oss rundt).
Problemer med avstander, kan ikke si hvor langt jeg har kjørt i bil, etter en tur.
Kan ikke kaste et blikk ut av vinduet og si hva klokken er (her kan jeg kanskje skylde på at jeg vokste opp i nord-norge?)
Jeg har rimelig bra innebygget avstandsmål og tar himmelretninger greit.
Jeg vet også alltid når det er tid for lunsj. Der tror jeg handler mer om magealarm og kaffesug enn om innebygget klokke.
Jeg husker ikke farger, men gjenkjenner ansikt.
Jeg har absolutt ikke øyemål for vekt, hverken på ting eller folk.
Jeg har opplevd at folk har gått masse ned i vekt og er fornærma over manglende kommentar. Nå bruker jeg ikke kommentere folks vekt eller skryte av vektoppgang eller vektnedgang, men jeg har også vanskelig for å se sånt med mindre folk gnir det inn.
Jeg har en god indre klokke, og kan stort sett si hva klokka er, selv om det er lenge siden jeg så på den.
Ellers er det stusslige greier på øyemålsfronten, i hvert fall. Og jeg er ekstremt dårlig til å anslå alder!
Jeg kan skkkert gjøre et greit overslag over hvor langt jeg har gått på en dag (ikke i skritt, sånn skrittelling har jeg aldri begynt med, men i km), men det er jo fordi jeg vet de fleste distansene sånn roughly, så da er det jo bare å legge sammen. :p
Jeg har også en veldig god indre klokke. Vet omtrent hvor mye den er til en hver tid, og har aldri forsovet meg. I dag morges hadde jeg faktisk glemt å stille alarmen, så den sto på ca 9, men jeg våknet av meg selv klokken 6 slik jeg skulle likevel. Og det selv om jeg ikke våkner 6 særlig ofte.
Jeg har et dårlig indre telleverk, ser jeg. Mye her jeg ikke kan. Men jeg har relativt god stedssans. Det forundrer folk stadig vekk, siden jeg har store problemer med å lese kart. Himmelretninger har jeg virkelig ikke peiling på. Jeg er litt som eldstesønnen min som fram til han var tenåring hardnakket påsto at nord er alltid foran deg. :knegg:
Jeg har stedsans og retningssans og kan ta cirka lengder på øyemål. Jeg vet også stort sett hvor lang tid jeg bruker å gå fra a til b. Ellers er min indre klokke litt på bærtur, den vil helst ha en annen døgnrytme enn hva den er tvunget inn i. :humre:
Hvor mange skritt jeg går eller hvor mange kalorier må jeg ha hjelp til å finne ut (ved hjelp av apper), slik telling skjer ikke automagisk.
Nei. Jeg er helt elendig på sånt.
Jeg har en greie med å telle mye da. Men jeg klarer åpenbart ikke å nyttiggjøre meg den informasjonen på noe fornuftig vis.
Helt elendig på retning, kart, ansikt og navn også. Men jeg er relativt flink til å orienterer meg i byer og på kjøpesenter. Men det er fordi jeg bruker visuelle ting. Ikke retningssansen. For den er relativt fraværende. :knegg:
Jeg kan ingenting. :knegg: Kan ikke estimere noe som helst, null retningssans og null peil på hvor mye klokka er. Flaks jeg ikke levde for 500 år siden.
Jeg vet hvor nord er hvis jeg står i mitt eget hus. Ellers står det dårlig til.
Tid, mål og himmelretning er jeg faktisk skikkelig god på. Volum- jeg klarer ofte å slumpmåle en liter vann i hvilken som helst beholder, feks.
Hvor mange skritt jeg har gått stemmer også ganske bra.
Har derimot store problemer med å huske navn, og ansikter, og har knapt korttidshukommelse. Det er slitsomt.
Nei. Jeg er ikke god på noe av det som er nevnt i tråden. :humre:
Men jeg er god til å legge merke til hvor folk har lagt fra seg ting. Det er det nærmeste jeg kommer. Øyemål og himmelretninger er jeg spesielt håpløs på.
Det er jeg også. Jeg tror det er fordi jeg har en veldig visuell hukommelse. Jeg ble kjempeoverrasket da en kompis sa "Det er ikke alle minner som er som en film man kan spille av i hodet, men [sett inn historie]." For meg er alle minner sånn.
Jeg er veldig god på klokka. Bruker aldri klokke, men kan ofte gjette eksakt hvor mye den er selv om det er flere timer siden jeg så på ei klokke eller telefonen sist. Sånn på minuttet, f.eks 16.17.
Jeg er også god på å f.eks vite omtrent hvor mange meter panel det er i et tak, kun sett utfra et raskt blikk. Selv om jeg overhodet ikke er god i matte:knegg:
Eg blei veldig overraska då eg skjønte at ikkje alle "høyrer" tankane sine. :knegg: Litt fascinerande eigentleg, kor stor forskjell det er på korleis vi er skrudd saman.
Jeg har en kropp som kan klokken. Jeg våkner ofte rett før vekkeklokken ringer, eller når en annen i huset holder på å forsove seg.
Jeg er god på farger og kan være i butikken og se at en pute vil matche teppet mitt i stuen på en prikk.
Jeg har godt øyemål, noe som faktisk er litt slitsomt til tider. Det er så mye som er skjevt!
Og så har jeg en ganske så ubrukelig evne; Jeg kan på ganske lang avstand vite om det er høyre eller venstre fot som vil treffe et bestemt punkt på bakken. :o
Til gjengjeld er jeg håpløs på himmelretninger. Så hvis jeg hadde vært i en sånn situasjon som man gjerne er i filmer og sånn, hvor man f.eks skal fakke tyver på et kjøpesenter, og en eller annen roper "Vi møtes på nordsiden av bygget!" - ja, da hadde jeg slitt big time. :knegg:
Ja, det stemmer her også. Alle i huset spør meg om hvor ditt og datt er, og jeg har som regel et kjapt svar på det. Det skyldes nok visuell hukommelse. Jeg husker gjerne hvordan en side i en lærebok, notatene mine eller et dokument ser ut. Veldig greit på skolen når man ikke gadd lese så mye. :p
Jeg har en god indre klokke og jeg har god retningssans. Og så glemmer jeg aldri et ansikt. Jeg husker alltid hvem folk er og hvor jeg kjenner dem fra (selv om jeg kanskje traff dem som barn og de nå har blitt voksne).
Jeg har usedvanlig god stedsans. Jeg vet retninger til ting helt intuitivt.
Jeg gikk en stund på orientering, og klubben trodde at de hadde funnet det største talentet noen sinne ... helt til det ble forventet at jeg skulle løpe mellom postene. :knegg: Frem til det hadde det vært nok at jeg luntet fra post til post, og jeg vant allikevel. Ja, ja.
Jeg har nesten ingen intuitiv metrisk sans. Jeg har dårlig stedsans, dårlig avstandsbedømming, dårlig tidssans, dårlig øyemål etc, fra naturens side. Jeg aner ikke hvor mange innbyggere det er i Guatemala, jeg kan ikke gjette om det er 15 eller 150 millioner, liksom.
Men jeg har en veldig god opptreningsevne. Jeg våkner før vekkerklokken, jeg vet når det er lunsj eller på tide å dra hjem. Etter at jeg begynte med skritteller, vet jeg ganske nøyaktig hvor mange skritt jeg har til en hver tid (uten å titte). Hvis jeg har sett på kartet, har jeg plutselig stålkontroll på retninger og veier (og vet f.eks. veigriden når jeg kommer ut av metroen i NY). Jeg må altså ha gjentatte referansepunkter for å lære meg metriske tilstander.
Egentlig har jeg det sånn med alt mulig, jeg har ingen intuitive ferdigheter i idrett/fysiske aktiviteter heller. Men jeg er ganske god til å lære meg det hvis jeg går inn for det, fordi jeg er interessert i teorien bak.
De fleste her nevner vel en eller et par ting, gjør de ikke?
Jeg har middels minus retningssans, men noen steder blir den mye bedre eller mye dårligere, det er så rart! I Bogota fant jeg veien og retningen overalt, med et veldig lett street og avenue-system. I Washington, med akkurat samme system, tok jeg feil av retningen helt KONSEKVENT. 90, 180 eller 270 grader - det kom an på, men alltid feil. Ut av døra til huset på daglig morgenjogg, prøve å tenke "hm, vi kom den veien fra i går kveld, fra H-gate, så da skal jeg DEN veien mot A-gate", men neida, feil hver FØKKINGS gang! :dåne: Til og med inne! Jeg gikk opp trappen og tok til venstre når jeg skulle til høyre og omvendt, inn på feil soverom. HVER gang!
Jeg har blitt flinkere på noe, men lite som er intuitivt. Bortsett fra at jeg kan synge en C på kommando, og dermed finne de fleste toner ut fra den, og jeg kan høre hvilken toneart og hvilke toner som spilles på piano (bare i få tilfeller på andre instrumenter).
Jeg har ganske god avstandsbedømming, stedsans og veldig godt begrep om tid. Vekt greier jeg ikke, men mengde (i liter) er jeg ganske god på. Fargegjenkjennelse også.
Jeg greier himmelretningene relativt bra, men kan miste denne evnen og stedsansen i land hvor de kjører på venstre side av veien. :knegg:
Jeg er sjeleglad for at jeg har en sønn som har veldig god stedsans. Som den gangen vi kom til Oslo rundt midnatt og skulle finne fram til hotellet vi hadde bodd på ei natt året før, da gikk han dit uten problemer, mens jeg gikk bak og hele tiden sa; er du sikker på at det er denne veien, jeg husker ikke at vi gikk forbi her i fjor.:knegg: Han hadde helt rett, og jeg blir litt imponert, siden vi bor på en ganske liten plass til vanlig.
Jeg har god retningssans og kroppen min har en indre klokke som gjør at jeg sjelden har behov for vekkerklokke. Ellers er det dårlig med indre telleverk ;)
Min 9 år gamle sønn også. I går skulle han og tvillingsøstra for første gang sykle til klatring på andre siden av byen, ca 5 km unna, sammen med en kompis og pappaen. Disse skulle noe annet etterpå, så da måtte mine sykle hjem alene. Vi har syklet den vegen før, men ikke mange ganger, og ikke siden i fjor, men regnet med at når de sykler dit så har de en viss peiling på å finne tilbake samme veg. Mannen snakket med ungene på forhånd og spurte om de trodde det gikk bra. For sikkerhets skyld forklarte han først litt, "du vet, da svinger dere bare til høyre der, og følger den vegen ... etc" og guttungen svarte "nei pappa, det er mye bedre å fortsette rett fram der, også gjennom den lille parken i enden, og under undergangen til høyre, da kommer du opp ved det huset som blablabla ... og krysser gata ved overgangen der, da er det sikker sykkelveg hele vegen, så slipper man å sykle langs blablabla ... " :sjokk: En nøyaktig beskrivelse av hele vegen de skulle sykle, men en alternativ og bedre rute enn den faren foreslo. Vi konkluderte kjapt med at det kom til å gå bra. :knegg:
Tvillingsøstra stod som et spørsmålstegn ved siden av. :blånn:
Søsteren min er slik. Da hun gikk på videregående brukte hun ikke klokke. Ikke noe fravær! (Jeg for min del holdt på å stryke pga fravær med vekkeklokke. :humre: )
Ja, jeg også er veldig visuell. Husker ting enormt godt på grunn av det. Jeg husker feks hver dag at jeg burde bestille meg time til linsekontroll når jeg åpner skapet på badet. (Jeg har jo ikke gjort det enda ... Har det litt travelt på ettermiddagene ...) Jeg blir alltid helt satt ut av folk som ikke husker ting som skjedde for ... tja ... 20 år siden. (Jeg ser bildene helt tydelig inne i hodet mitt. Husker selvfølgelig ikke alt, men mye mer enn "normalen")
Imponerende! Selv om jeg ser at den praktiske verdien er begrenset. :humre:
Hører ingenting. Hvis jeg skal sette ord på tankene mine, må jeg skrive. Synes det er greit, men "problemet" er at hvis jeg skal skrive noe feks blogg så blir det så trist ... Sluttet å blogge her på FP blant annet på grunn av det. Blid og glad face-to-face og all verdens sorger skriftelig - gir litt skjevt bilde.
Det har definitivt jeg også. Jeg ble kvalm bare av å se (på film) noen som ble snurret rundt går.
Skulle kjøre til et sted jeg har kjørt til 4 ganger før. Tenkte at i dag, i dag skulle jeg greie det uten GPS-en. Kom nesten fram, men kjørte meg da bort.
Opp med kart-tjenesten på mobile. Den viser der hvor jeg står nå som en blå prikk og målet som en råd nål - med en blå strek i mellom. Da hadde jeg ingen peiling på hvilken vei jeg måtte kjøre for å følge den blå streken. Måtte prøve meg fram og endte opp med å kjøre feil vei. Attpåtil var det langt til neste mulighet til å snu.
Tar også kronisk feil på høyre og venstre. Har hørt at det er et tegn på dyskalkuli. Men bortsett fra dette så tror jeg at jeg har god forståelse for matematikk. (Alt det avanserte er glemt, men har god kontroll på overslag, prosentregning osv)
Har nok litt dårlig visuell sans. Jeg spiller bridge, og sliter med at jeg ikke greier å "se for meg" hva de andre har til en hver tid. Det krever en vanvittig konsentrasjon for noe som for andre kommer helt automatisk.
Eg "føler" nord, og det har vore nyttig med tanke på å orientere meg. Samtidig blir eg veldig stressa dei gongene retningssansen glipper. Og det har hendt meir enn ein gong at eg har gått eller køyrd på magekjensla og komme til blindvegar eller andre hindringar. Då kunne det vore ein fordel å faktisk ha undersøkt vegen ved hjelp av kart eller liknande på førehand. (Då eg gav opp min gamle Sony Ericson til fordel for iPhonen eg ikkje skjønte poenget med, var det etter å ha gått meg vill i skogen utan kart og kompass).
Jeg har god koll på vekt, spesielt på kjøkkenet. Det er nok en blanding av at jeg har bakt en del, jobbet med å veie matvarer og tilbrakt mye tid på laben. Jeg tar 150 g smør på øyemål og det samme med 2 ml.
Jeg er skikkelig god på å huske tilbake på datoer osv. F.eks kan jeg huske sommerfesten på jobb for 4 år siden, hva jeg hadde på meg, hvem som var der og hva som skjedde. Eller fra ungene var mindre og ting skjedde og hvor gamle de var og sånn.
Men spør du meg hva jeg hadde til middag i går eller hva jeg gjorde tirsdag kveld, så har jeg ingen anelse. :o
Særlig Storesøster, 9 år, er som meg. Hun husker ALT tilbake fra hvor gammel hun var da det skjedde. Og relaterer ofte til det. Jeg blir helt overrasket over alt hun husker, men hun er helt sykt detaljorientert.
Jeg har en for meg veldig praktisk egenskap: Jeg strikker masse, og underbevisstheten min teller når jeg legger opp masker til nytt strikketøy. Jeg kan prate med andre folk samtidig, og når jeg føler på meg at nå er det nok masker har jeg ofte riktig masketall. :ja:
Når jeg legger opp 2-300 masker bommer jeg ytterst sjelden med mer enn 3-4-5 masker.
Mamma? Er ikke du i overkant gammel til å frekventere her inne? :knegg:
Mutter'n har ikke retningssans i det hele tatt, hun har gått seg vill en kilometer fra der hun bor og da hadde bodd i 15 år. Det var ikke det at hun ikke hadde vært der før, for det hadde hun. Heldigvis var hun i lag med onkelen min og han fant veien hjem selv om han aldri hadde vært der før.
Jeg selv har hatt ganske god peiling på hva klokka er, innenfor et slingringsmonn på 5 minutter pluss/minus, helt til slaget for drøye tre år siden. Nå tar jeg rett som det er feil med opptil tre kvarter. :mad: Retningssansen er middels, det er ikke hvert årtusen jeg har gått/kjørt meg vill for å si det sånn, men jeg kan bruke litt tid på å tenke meg om.
Jeg ser lengde og vekt på folk rimelig bra, det er yrkesskade. Cmmål har jeg også inne. Og kan si noe om hvor langt jeg har gått. Retningssans derimot har jeg ikke.
Det finnes ikke et ansikt eller navn jeg ikke er i stand til å glemme. Ukedager og datoer har jeg stålkontroll på, fri, ferie, jobb eller ei. Dessuten er jeg ganske god på å anta om et hvilket som helst tall opptil cirka 9000 er primtall eller ikke, hva jeg skal med den kunsten aner jeg virkelig ikke. :confused:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
