Ja, kan jeg si det? Hiawata mener det ikke går, Høvdingen mener jeg har laget min egen bastard av hold opp og slutt og må få lov til å ha slike quirks, og jeg mener slutt opp er helt gangbart og har sagt det hele livet.
Jeg tror egentlig Høvdingen har rett, men jeg har også sagt slutt opp hele mitt liv. Eller, jeg har sluttet i voksen alder da, uvisst av hvilken grunn. Der jeg vokste opp (liten by på østlandet) sa/sier alle slutt opp.
Jeg holder med Hiawata, og litt med Høvdingen. Det er en hybrid, men ikke en du har laget, til det er det for mange som bruker den. Det heter slutt, hold opp, og slutte opp om noe.
Java: Bare ut fra et perspektiv om at en helt naturlig språkutvikling (et verb tiltrekker seg en verbpartikkel som et annet verb med veldig lik betydning bruker) er «feil». Store mengder andre ting vi sier, skriver og aksepterer fullt ut, har helt lik historikk. Så det eneste ordentlige kriteriet vi kan ha, er hvor mange andre som bruker det, og hva slags status de har i det norske språksamfunnet.
Det er definitivt ein hybrid. Eg meiner det går an å seie det, men ikkje skrive det. Litt sånn som Det gjer' kje så farligt, som folk på Sandnes seier.
Og det er fordi det er kollektivt uglesett i skriftlig norsk. Det er ikke offisielt bestemt av noen, det er bare en taus konsensus. Det er jo ganske gøy! Det er masse sånne ting som veldig mange sier, som vi bare ikke skriver, uten at det er eksplisitt forbudt på noen måte. :hyper:
Og det er som sagt ikke fordi det er «ulogisk» eller noe slikt. Språk er ikke logiske på den måten. (Visste dere at preposisjonen «på» kommer av «upp á» – opprinnelig hadde vi altså en preposisjon «á». Tenker det var mange sure folk som jamret over ungdommen nutildags som ikke gadd å si hele uttrykket, men barbarisk barberte det ned til «på»!)
Jeg er vokst opp på østlandet med nordnorske foreldre og aldri sagt "slutt opp" tror jeg. Jeg syns det høres rart ut hver gang noen sier det så jeg hører. Nå klarer jeg ikke huske hva nordbyga mi' ville sagt, antakelig ville de fleste der sagt "slutt no".
Klart, jeg er bare ute etter å pirke i hvorfor det er sånn, og at den grunnen ikke er rasjonell.
Det korte svaret er ja. :knegg: Spørsmålet er jo egentlig hvor stor den misbilligende juryen er, og hvor gamle de er (er det bare Per Egil Hegge? blås i det!). Den er mye større og enigere når det gjelder «slutte opp» enn når det gjelder «hytt og pine».
Man skal heller ikke bruke «at man det ikke skal brukes». Verken skriftlig eller muntlig. Det er en faktisk norsk syntaksfeil, og det er ikke greit i noen norske dialekter. Du brukte den bare fordi du ombestemte deg om setningskonstruksjonen underveis. Og sånne feil er vesensforskjellige fra «feil» som «slutte opp».
(Jeg har mindre undervisning i dag enn jeg pleier på fredager, så nå tar jeg det ut på dere i stedet. :knegg: )
Jeg er Oslobastard med aner fra indre østerdalen og vestlandet, har bodd flere steder på østlandet og ble også sterkt påvirket av en trøndervenninne i barndommen.
Jeg har bodd ulike steder, har foreldre fra ulike steder, mann fra ulikt sted :knegg: og i det hele tatt fått input fra det meste av landet, og "slutt opp" er definitivt vanlig. Husker ikke akkurat hvilket av stedene/dialektene jeg har forhold til som bruker det mest, muligens Troms eller Finnmark. Jeg har i alle fall hørt det, også fra voksne, og tenker ikke på det som verken "feil" eller barnslig. Det er bare noe som noen sier, og som noen andre synes er rart. På lik linje med alt mulig annet rart. "Hvor mange er klokka" - for eksempel. Jeg har bodd steder hvor alle sier det, og jeg har bodd steder hvor alle ler av det. Fordi det "heter" ikke det. :rolleyes: Selv sier jeg ikke "slutt opp". Jeg sier enten "slutt", eller "kutt ut" (som sikkert også har vært "feil", "rart" eller "barnslig" på ett eller annet tidspunkt).
Jeg er veldig med Toffskij der, selv uten hennes fagbakgrunn, og mener at når mange nok sier det så heter det faktisk det. Hvis alle forandringer eller variasjoner i språket, ordforrådet, uttalen og grammatikken defineres som "feil" så snakker vi alle feil, hele tiden, ut fra hvordan språket vårt opprinnelig var.
Jeg kom inn i tråden for å dele teksten til engetsfrontsangen. Veit den er vanskelig å finne når man bare husker refrenget. Men det var kanskje ikke det du refererte til?
:knegg: Jeg gjør det også. Selv om jeg ikke liker å bli kilt. Jeg er sånn som blir helt hysterisk hvis jeg tror at noen skal kile meg. F.eks. så kan jeg finne på å klemme fast Høvdingens hender inntil kroppen min og nekte å slippe når han egentlig bare skal gi meg en klem, men jeg får det for meg at at han skal kile.
Det handler ikke om å slutte å snakke. Men om å ikke kile meg. Eller ikke forsøke å stjele teppet mitt. Innser at jeg tydeligvis er en litt gretten, nevrotisk hund. Fra Trøndelag.
For øvrig er jeg en varm og ivrig tilhenger av kj- lyden, "hun" fremfor "henne" der det hører hjemme, og opptatt av at skal man gre noen, bør det gjøres over samme kam.