-ea- sa for siden:
For de introverte, dagens tegning fra Marens Blog:
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for skravletråder. Forumet vil bli ryddet med jevnlige mellomrom og gamle tråder bli slettet. Innleggstelleren er ikke på her.
-ea- sa for siden:
For de introverte, dagens tegning fra Marens Blog:
Niobe sa for siden:
:knegg: Jeg var alltid glad for muligheten til å hente før rushet... :sparke:
Divine sa for siden:
Haha.
Veldig kjent. Jeg liker jo ikke folk. Helvete er alle de andre, osv.
ingling sa for siden:
:humre:, men: Jeg skårer høyt på introvert på den der bokstavtesten, men jeg er ikke innadvendt. Poenget med introverte er jo at vi henter krefter i eget selskap eller med de aller nærmeste, ikke at vi ikke liker andre mennesker. Jeg blir alltid litt oppgitt når introvert likestilles med innadvendt. :kjepphest:
frukt sa for siden:
Enig.
Jeg kan være innadvendt av og til, spesielt hvis jeg er sliten, men egentlig er jeg ganske utadvendt. Trenger myyye egentid da.
Divine sa for siden:
Jeg er en innadvendt ekstrovert. Trur eg. Jeg trenger folk til å kalibrere meg og som rettesnor. Jeg løser problemer best ved å snakke om dem. Men likevel orker jeg ikke mye sosialisering, folkemengder, osv.
Myria sa for siden:
:knegg: Jeg er skikkelig introvert, men det å hente på SFO/i barnehagen og småprate med de andre foreldrene er faktisk helt greit. Det er nok mest fordi jeg kjenner de fleste såpass godt at de ikke føles som fremmede og jeg vet at det kun er snakk om en kort prat og så drar vi. En hel Mammakveld derimot. :skremt:
Niobe sa for siden:
Jeg er heller ikke utpreget innadvendt, men jeg er så introvert at ethvert samspill med andre mennesker koster meg ufattelig mye krefter. Derfor unngår jeg det veldig ofte, ettersom det er krefter jeg ikke har til overs.
frukt sa for siden:
Guava sa for siden:
Jeg er midt på treet og såpass situasjons og formavhengig introvert/ekstrovert at tegningen både kan passe og ikke passe.
En ting jeg har lurt på som ikke Jung kjente til den gangen han skrev om intro/ekstro er hvordan sosialt liv og "å hente energi" relatert til sosiale medier henger sammen med akseplassering.
Kan man kalles introvert om man ikke henter energi fra samspill med folk RL men multitasker sosiale medier og takler dårlig å være nettlaus?
nokon sa for siden:
I og med at Jung døydde i 1961, er det kanskje ikkje så rart at sosiale medier ikkje er med. Men eg trur absolutt det er forskjell på skriftleg og distansert kommunikasjon og munnleg og nær kommunikasjon. Var det ikkje ein tråd her ein gong om at det er ganske mange som definerer seg som introverte, på forumet? Eg foretrekk den skriftlige kommunikasjonen over den spontane. Eg trur det handler om å ha kontroll over når ein åpner for verda og når ein stenger verda ute.
For øvrig digger eg Maren's blog.
nokon sa for siden:
Eg er einig. Eg kan godt vere utadvendt i sosiale situasjoner, men er likevel høg på introvert. Likevel er det ein samanheng. For meg handler det om at når eg er sosial, bruker eg krefter og spiller eit spill. Eg slapper sjeldan av saman med andre. Å vere innadvendt, eller sjenert, blir ein annan eigenskap.
Likevel, eg misliker small talk i garderoben sterkt nok til å kjenne meg igjen i dette.
Guava sa for siden:
Jeg synes sånt er interessant.
Det med kontroll over når en åpner for verden og når en stenger verden ute. Har man egentlg mer kontroll når man bedriver some-multitasking og henter energi derfra enn når man har folk RL rundt?
Jeg har undret meg litt når jeg ser at folk som definerer seg som introverte er veldig aktive og utleverende i sosiale medier og på mange måter bretter ut store deler av seg og sitt. Det passer dårlig med en del tradisjonelle karakteristika forbundet med introverthet.
En annen ting er det å betrakte plassering på aksen som noe statisk, altså som i at personlighet er bare erhvervet.
frukt sa for siden:
På Internett bestemmer man jo selv når, hvordan og hvor mye man vil være sosial. For meg er det å faktisk være sammen med mennesker som er slitsomt. De jeg kjenner veldig godt kan jeg slappet av samme med, og blir ikke fullt så sliten av. Men det gjelder bare nærmeste familie.
Jeg syns ikke introverthet handler om i hvilken grad man deler personlig informasjon.
nokon sa for siden:
Eg har tenkt på det same sjølv, altså. Eg fekk i ein utredningssamanheng beskjed om at eg scora 85% på introvert. Og det er relativt høgt. Samtidig er det ingen av spørsmåla som tar høgde for at det teoretisk er mogleg å leve store deler av det sosiale livet sitt over Internett. Så eg veit ikkje sjølv om eg føler at det stemmer heilt. Viss eg skal fortsette å bruke meg sjølv som eksempel, har eg absolutt eit sosialt behov, og på dagar med mykje chatting, surfing, nett-diskusjonar og liknande har eg behov for å skru av. Men det er definitivt eon dimensjon her som ikkje blir fanga opp av slike testar.
For meg er likevel sosiale medier noko som er meir kontrollerbart enn folk. Og sjølv om eg kan vere åpen over sosiale medier, er det ikkje den same spontaniteten her som IRL. Eg kan skrive, vente, redigere, skrive om og poste i langt større grad enn når eg uttrykker meg munnleg. Så eg opplever det som to ulike arenaer, sjølv om eg er einig i at nokre av dei testane er rimelig utdaterte.
Guava sa for siden:
Ja man bestemmer en del selv, men konsekvensene av ens sosiale internettliv er ofte mer uforutsigbare og vanskeligere å ane konsekvensen av.
Jeg tenker også litt med meg selv når jeg føler at jeg er på mitt mest introverte. Da må jeg hente energi i "intetheten" og i det å være alene om meg og mine tanker. Da utgår some.
Når jeg bare er sliten av fysiske folk kan jeg godt multitaske some, men da er jeg i modus til å hente energi også fra de kanalene og har ikke alene-behovet.
Vanskelig å forklare og kanskje slettes ikke forståelig.
frukt sa for siden:
Jeg kan nok ha behov for å stenge verden helt ute, men ikke så ofte egentlig. Jeg kjenner mer på ensomhet og da er some bra å ha for da føler jeg meg litt mindre alene.
nokon sa for siden:
Eg bruker SoMe til distraksjon og "sosialisering". Ikkje som aleinetid. Når eg treng å hente krefter fordi verda er slitsom, logger eg av Internett. Så for meg kjem vel strengt tatt det med sosiale medier i noko av same pott som å vere ute blant folk. Ikkje i eigentid-potten. Men det er likevel ulike stimuli.
Guava sa for siden:
Den kjenner jeg meg igjen i.
Katta sa for siden:
Jeg har prøvd å definere meg selv, det går ikke. :knegg: På sånne tester scorer jeg ca midt på. Men jeg er litt rar tror jeg. Mannen er klart introvert, han blir sliten av enhver sosial setting selv om han liker det godt og trenger hvile. For min del varierer det både med dagsform, mood og typen sosialisering. Jeg er usikker på om jeg noen gang egentlig trenger alenetid, det er et behov jeg svært sjelden har kjent på. Kanskje 10 minutter for å lufte hodet, men sjelden mer. Men jeg får såpass mye tid alene at det kan være derfor.
Derimot er jeg ganske sosialt redd og misliker store mengder og mingling. Grupper der jeg må bli kjent med nye stresser meg. Uten mennesker rundt går jeg imidlertid gradvis tom. Så ikke vet jeg. :knegg:
nokon sa for siden:
Det er kanskje som med ein del andre ting - det finst 7 milliardar mennesker, og 16 typer ifølgje Jung, så det er jo bare eit skjema. Når dei bruker den skalaen i psykiatrien operer dei med prosent, og både ekstra- og introversjon går frå 0-100. Det er ganske mange punkter mellom midten og ytterkantane. Ein klok person sa til meg ein gong (eg freaka ut over ei diagnose) at ein må hugse at diagnoser bare er arbeidshypoteser. Og det trur eg slike kategoriar og er.
Myria sa for siden:
Helt enig.
Niobe sa for siden:
Det er vel heller at introverthet er forbundet med en del karakteristika som ikke stemmer så godt? Jeg har også lært at introvert/ekstrovert handler mest om hvorvidt man henter eller bruker krefter i samspill med andre mennesker, og hvorvidt man trenger ladetid alene. Jeg har en klart ekstrovert venninne, hun får energi av å stikke ut og treffe folk. Men hun er faktisk ikke spesielt sprudlende og utadvendt, eller gjør mye av seg. Det er bare noe folk tror om ekstroverte. Jeg er introvert, og blir dønn sliten av alt som foregår sammen med andre mennesker, men jeg kan godt være den som er midtpunktet i sosiale lag og får andre til å tø opp og le.
SoMe er kommunikasjon, men ikke ansikt til ansikt med andre mennesker, så for meg er det overhodet ikke slitsomt. Det er snarere tvert i mot en anledning til å kommunisere mye jeg ellers hadde brent inne med, siden jeg sjelden oppsøker folk. :knegg:
-ea- sa for siden:
Hahaha! Her mente jeg å bare legge ut en liten morsomhet som kunne være gjenkjennelig, men jeg glemte at dette var et forum. Så beklager å ha brukt feil ord i tittelen. :knegg:
nokon sa for siden:
Eg tenkte på det. :knegg: Stort sprang frå HI til diskusjonen.
-ea- sa for siden:
Kom til å tenke på denne da:
Hvor mange forumfolk trengs til å skifte en lyspære?
Niobe sa for siden:
Å skifte lyspærer, ikke og. :skuffet:
Nå mangler du bare to til å pirke på grammatikken. :highfive:
-ea- sa for siden:
Hehe, jeg har bare control c + control v'et. :humre:
ingling sa for siden:
:humre: Sorry, my bad!
Wix sa for siden:
Det er jo klart at vi er mer komplekse enn bare 16 typer. Anbefaler å høre på podcasten til Harald Eia og Nils Brenna "Sånn er du" hvis dere vil lære mer om personlighet!
frukt sa for siden:
:ler:
nokon sa for siden:
Trur det blir verre å finne dei fem som skal klage på grammatikkpirkarane her inne.
Niobe sa for siden:
Å, vi har da noen av dem også. :hyper:
safran sa for siden:
Frukt - det bildet traff! :sjokk: I have a hamsterball!
frukt sa for siden:
:dulte:
frukt sa for siden:
Jeg vet ikke hvordan man skifter lyspærer for det gjør alltid butleren min, Gerard. :overlegen:
Bluen sa for siden:
Dette følte jeg meg truffet av - introvert og utleverende som jeg definitivt er. Jeg ser ikke helt den manglende logikken i dette, i grunnen. At jeg vaser og skriver mye rart i sosiale medier, har ingen sammenheng med at jeg best henter krefter og lader batteriene på egen hånd. På én måte opplever jeg det nesten omvendt - at aktiv tilstedeværelse i sosiale medier hjelper meg til å holde en viss forbindelse med omverdenen på dager da jeg helst bare ville ha låst meg inne på rommet mitt. At man er lukket og ikke deler seg og sitt, forbinder jeg mer med å være innadvendt enn introvert. Jeg er nok en utadvendt introvert, og overhodet ikke sjenert, men heller folkesky. :knegg:
nokon sa for siden:
Ja. Der sa du det.
(Eller "Meg 2", om eg skal følgje malen over).
Guava sa for siden:
Det er derfor jeg synes sosiale medier er vanskelig å putte inn de de kategoriene. En del kan være temmelig utadvendte, men ha behov for helt alenetid for å hente energi og da mener jeg helt alenetid uten sosiale medier og pågående kommunikasjon av den typen.
Jeg vil tro at hyppig bruk av sosiale medier også handler om å hente energi utenfra og at en del av oss som bruker det temmelig jevnt hadde fått litt abstinens av some-isolasjon en del dager.
Altså når jeg ligger på sofaen og taster med dere eller chatter på Messenger synes jeg det er vanskelig å snakke om å introverte. Jeg er jo da også i sosialt samspill. Litt annen type enn med folk fysisk tett på, men lell.
Nera sa for siden:
Jeg melder meg også inn i denne klubben; utadvendt innadvendt, ikke problemer med å snakke med folk, men folkesky. Jeg fikk forslag om å melde meg på Midnight Sun Marathon her om dagen, men jeg tror blikket mitt sa alt jeg tenker om å løpe i flokk. :knegg:
Myria sa for siden:
På sosiale medier har man stor grad av valgfrihet i forhold til hvem man vil kommunisere med, hva man vil si, hva man vil svare på, om man vil ta en pause og gjøre noe annet en stund osv, og man kan ta alle disse valgene uten at dette blir oppfattet negativt. Man kan rett og slett i større grad delta på egne premisser. Det ville fort bli veldig ubehagelig om man var med på noe sosialt med bare gikk vekk fra folk man ikke ville snakke med, gikk inn på et annet rom fordi man trengte en pause alene eller lot være å svare på spørsmål man ikke var interessert i eller synes var ubehagelige. Det er en enorm forskjell og for meg en vesentlig del av det som gjør sosiale medier lite krevende, mens det å være sosial på annet vis tapper meg for energi.
Guava sa for siden:
Jeg løper ikke i flokk med folk jeg kjenner. Fellestreninger og type gjeng-løper-sammen på store løp er uaktuelt. Jeg stiller likevel i løp alene selv om det er mye folk rundt. Da er jeg bare meg og slipper å forholde meg sosialt til de andre som løper.
Det blir litt som å sitte alene på kafé på en flyplass hvor det er masse folk vs å sitte i en gruppe på kafé på flyplass.
Timar sa for siden:
Jeg gikk bak en mann med en genser som er spot on meg før i dag: På hele ryggen sto det "Anti social social club" Altså enklubb for de antisosiale. For jeg er jo innmari glad i å være med folk og være en del av en gjeng eller tilhøre et fellesskap, men samtidig så syns jeg folk er slitsomme, særlig hvis jeg ikke kan bestemme selv hvor mye av dem jeg vil ha innpå meg.
Strengt tatt er vel FP en sosial klubb for oss antisosiale? :gruble:
Guava sa for siden:
Jeg vet ikke om FP-ere (dem jeg har møtt) er dem som først dukker opp i hodet mitt når jeg tenker antisosial. :knegg:
Timar sa for siden:
De du faktisk har MØTT, ja! :knegg:
Guava sa for siden:
Jepps! :)
De utgjør såpass mange at jeg ikke vil definere fp generelt som antisosiale. Med mindre dere andre er så hardcore antisosiale at det veier opp.
frukt sa for siden:
Det er derfor du ikke har møtt oss. :p
Niobe sa for siden:
Spot on. Jeg har blitt invitert til å møte andre forumfolk mange ganger, men bare tanken sender meg i fosterstilling. Jeg må seriøst manne meg opp bare for å møte venner. :knegg: Og jeg liker faktisk å være sammen med dem, det er bare så overveldende til tider.
Timar sa for siden:
Neida, jeg er helt enig. Men for meg fungerer FP litt som flere andre her beskriver. Et sted å være sosial når jeg ikke orker å være sosial.
Men jeg har møtt massevis av supersosiale, flotte FP'ere jeg også, altså. :)
Katta sa for siden:
Antisosiale håper jeg virkelig ikke de er. Asosial er liksom litt annet.:knegg:
Timar sa for siden:
:fnise: Jooooo, noe bitte litt annet.
Che sa for siden:
Det handler jo ikke bare hvor man henter energi, men også hvor man retter fokus. På indre liv eller på det som skjer rundt seg.
Jeg er superEkstrovert (og Sosial om man skal kategoriseres med f.eks Holland) - jeg har aldri behov for alenetid. (jeg håndterer det, men savner det ikke) - Jeg kommer lett i snakk med folk - og synes for eksempel å ha undervisning er noe som virkelig gir meg energi.
Det beskrives jo som "høyrehåndsrefleksen" - altså det vi foretrekker å gjøre. Vi kan alle skrive med venstre hånd også, men det kan føles litt fremmed og rart. I livet blir vi i perioder "tvunget" til å skrive med venstre hånd, og vi vil etter hvert få bedre mestring på også dette.
Eskild80 sa for siden:
Har lest en del om dette, og tror det er mye synsing om emnet...men, det er godt mulig at noe faktisk blir mer slitne av sosial omgang enn andre. Selv synes jeg det er pussig at man er så forskjellige på det.
Kanskje kan introverte "trenes" til å like sosial omgang mer? Hva tror dere?
frukt sa for siden:
Hvorfor er det pussig? Vi er jo fryktelig ulike på mange andre områder.
Hvis jeg skal svare for meg selv så må jeg si nei, det tror jeg ikke. Det er forøvrig ikke sånn at jeg ikke liker sosial omgang heller. Jeg trenger bare tid for meg selv for å hente meg inn igjen.
Bluen sa for siden:
Denne var fin og gjenkjennelig.
Jeg kan for øvrig "trenes" til å takle sosial omgang bedre , og opplever at det går litt i bølger. Samtidig er det stor forskjell på hvem jeg er sammen med. Noen gir mye mer energi enn andre. Ikke noe stygt sagt om de andre heller, men det er noe med kjemien og kommunikasjonsformen.
Karamell sa for siden:
Jeg også. Jeg er den stilleste i store forsamlinger.
Karamell sa for siden:
Jeg tror majoriteten på SoMe som FP liker best å formulere seg skriftlig og jeg tror vi er i overvekt av introverte her inne uten at jeg akkurat har tall på det, så klart. :knegg: Lager en poll, jeg. Ja, nei-poll.
Guava sa for siden:
Når det snakkes om personlighet og ulike akser der fremstilles det ofte som noe "satt", litt som du snakker om refleks. Det er ikke mange som endrer høyrehåndsrefleks, men fokus og energihenting innenfra vs utenfra tror jeg ikke er like statisk. Jeg tror mennesker kan endres der og at en del tester blir brukt til mer enn det er dekning for. Har man fått utdelt bokstaver i en grundig myers briggs test er det ikke en dom for resten av livet og at det ikke kan brukes til hva som helst.
Skilpadda sa for siden:
Det kan jo også hende at ekstroverte kan trenes til å klare seg på egen hånd og ikke plage folk rundt seg hele tiden? :knegg:
Neida. Men altså: Det er jo ikke noe galt i å være introvert, og det er ikke noe man trenger å "trene bort". Det er greit å være i stand til å omgås folk på noenlunde greit vis, men det er ingen motsetning mellom det å være høflig og omgjengelig og det å være introvert.
Jeg er et eksempel på en sosial og tidvis veldig pratsom introvert. Jeg kan bli sliten av folk rundt meg og innpå meg, men det har ikke så mye å si for hvor mye jeg mener og har lyst til å si noe om. Jeg vil gjerne diskutere, men kan bli sliten av folkemengder og mas og invadering. Sånn sett passer kanskje nett/sosiale medier ekstra godt for introverte?
Che sa for siden:
Joda - jeg sier bare hva teorien mener jeg da - Vi er jo sosiale vesen som selvfølgelig er tilpassingsdyktige - og jeg mener så bestemt at JTI (atlså Jung) er slik at man kan forandre seg - så man kan få en annen "høyrehåndsrefleks"
Sånn om at Ekstorverte er så himla fremelsket synes jeg er irriterende - selv om jeg er superekstrovert selv. Jeg er glad for at ikke alle er ekstorverter - da hadde verden vært et innmari slitsomt sted å være på.
Guava sa for siden:
Jeg synes det er snarere tvert imot, altså at introverthet er veldig fremelsket.
Bluen sa for siden:
Det har jeg virkelig aldri merket noe til. :hehehe: Tvert imot føler jeg meg som en særing.
Che sa for siden:
Er det sant? Så pussig. Om man leser for eksempel en jobbannonse, skal man jo være frempå, sosial, utadrettet osv osv - man kan selvfølgelig være alt denne selv om man er introvert, men jeg synes i stor grad at det lyser "ekstrovert" av slike annonser.
Ekstorverter har jo og en tendens til å synes at Introverter bør ble mer lik dem - at de bare må ta ordet, komme på banen osv osv...Jeg tenker jo at det sikkert varierer fra yrke til yrke. I noen yrker er det o større grad av Introverter enn i andre. (jeg hadde kurs i forhold til jung/mayer Briggs til ti stykker forrige uke - der var kun 1 introvert, så i min bransje er de i undertall) Mannen, som er dataingeniør, tror jeg stort sett bare jobber med introverter. Det var en særs ekstrovert lærling der i fjor, og jeg tror hun rotet veldig opp i deres intoverte samfunn :knegg:
Guava sa for siden:
Den der stillhetsboka, nyere bøker om ledelse osv har ganske stort fokus på introvertes kvaliteter og det er også en del polemikk mot ekstroverthet.
Jeg synes jo inndelingen er kunstig i de fleste tilfeller, men har definitivt merket en dreining hvor det autonome, uavhengige, "mystiske", tenkende og grublende løftes fram og hvor tradisjonelle ekstroverte karakteristika polemiseres over.
Niobe sa for siden:
Nei, det er virkelig ikke mitt inntrykk. Vi introverte fremstilles alltid som rare og skjøre. Idealet er jo virkelig at man skal ønske å omgås andre, og være litt høy på livet mens man gjør det.
Katta sa for siden:
Det er vel litt avhengig av miljø? Jeg synes at det fortsatt er mye fokus på at man ønsker ekstroverte arbeidstakere endel steder, delvis fordi det forbindes med evne til samhandling, samarbeid og miljø på arbeidsplassen. For hvem vil vel ha arbeidstakere som ikke ønsker å relatere seg til kollegaer og kunder?
Derimot synes jeg ofte i diskusjoner rundt omkring og kanskje spesielt på nett at introverthet fremelskes veldig. Både som egenskapsportefølje og som tilstand. Det rare og litt skjøre blir på ingen måte fremstilt bare negativt, Niobe! Særpreg og følsomhet kan det også kalles.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.