Hjertensfryd sa for siden:
Har de sett at Netflix har lagt ut ein ny versjon av serien? Sett første episode og koser meg no med nr 2. Ho som spelar Anne er heilt herlig.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Film, tv-serier og musikk
Hjertensfryd sa for siden:
Har de sett at Netflix har lagt ut ein ny versjon av serien? Sett første episode og koser meg no med nr 2. Ho som spelar Anne er heilt herlig.
polarjenta sa for siden:
Ja, begynte å se på i går. Syns det virker som en bra serie.
nolo sa for siden:
Jippi! Skal begynne i kveld. :)
Blå sa for siden:
Begynte også i går kveld og likte den veldig godt.
My sa for siden:
Det visste jeg ikke! :hyper:
Hot Lips sa for siden:
:skeptisk:/:hyper: Føler meg litt delt av denne nyheten. Henger litt her og hører hva dere synes.
polarjenta sa for siden:
Jeg har ikke sett noen andre versjoner, og faktisk ikke heller lest bøkene, så jeg har jo ikke noe å sammenligne med.
vixen sa for siden:
Jeg simpelthen elsket serien og er skeptisk til ny anne, marilla, mathew og Gilbert. :humre: Har sett serien flere ganger og lest bøkene. Litt i tvil om jeg skal se denne.
Tallulah sa for siden:
Bøkene tror jeg er de som har betydd mest for meg når jeg vokste opp. Jeg har aldri sett serien, men har begynt å se på denne nå. Det virker som den greier å få frem det jeg først så når jeg leste bøkene som voksen; hvor fryktelig Annes liv har vært. Som barn var jeg nok en liten Anne selv, og syns fryktelige skjebner bare var romantiske og spennende. :knegg: Å være barnehjemsbarn hørtes fantastisk ut! Som voksen og mor hulkegråt jeg meg gjennom store deler av første boka.
Adrienne sa for siden:
Jeg er overrasket over hvor bra jeg synes den er, for jeg har et relativt lidenskapelig forhold til den gamle serien. Anne er overhodet ikke lik den gamle Anne, men skuespilleren er veldig flink og har skapt en troverdig Anne. Matthew er veldig bra, og Marilla vokser på meg. Det eneste jeg ikke liker er at de tar seg friheter i forhold til bøkene, den gamle serien var mer bokstavtro.
My sa for siden:
Enig! Vi har kost oss med denne i kveld, hele familien, og klarte ikke å stoppe før det egentlig var langt over ungenes leggetid, (de samme ungene som fikk være oppe og se hele esc i går kveld :plystre: ) så jeg håper de ikke blir alt for trøtte på skolen i morgen... :flau:
oslo78 sa for siden:
Signerer helhjertet. Er nesten redd for å se den nye.
My sa for siden:
Jeg har også et lidenskapelig forhold til boka og den gamle serien, men koser meg likevel med denne serien. :nikker:
Che sa for siden:
Jeg skal begynne i dag. Har et lidenskapelig forhold til den andre seien - men er åpen for noe nytt.
Nelly Nickers sa for siden:
Serien er nydelig! Takk for tipset.
vixen sa for siden:
Jeg og min søster har fremdeles en avtale om at vi en gang skal dra til prince edward island. :humre:
Hjertensfryd sa for siden:
:rødme: Såg den vist ferdig eg (det er berre 7 episoder då :sparke: )
Blå sa for siden:
Allerede i første episode ser jeg at de har endret mer. Men den er så god at jeg synes det er innenfor rimelighetens grenser.
Magica sa for siden:
Å! Interessant! Må sjekkes ut!
Kaija sa for siden:
Jeg elsket bøkene og den gamle serien, og var skeptisk, og nesten litt sur for at de hadde laget en ny. Men nå sitter jeg her og ser på, og ler og gråter med Anne. Dette er fint. :hjerter:
Adrienne sa for siden:
Dette har jeg reflektert over også. For et liv hun hadde, og for en belastning for en liten jente. Dette kommer mye sterkere frem i denne serien enn i den gamle, og den gjør det uten å overdrive eller finne på ting. Den bare viser elendigheten tydeligere enn den gamle.
Karamell sa for siden:
Jeg gleder meg til å se! Jeg er også en av de som leste i stykker alle bøkene om Anne i barndom/ tidlig ungdom.
Che sa for siden:
Når Matthew dør i den gamle serien/boka er jo en av de mest utmattende leseerfaringene jeg har gjort i ung alder (onkel toms hytte også) - Allerede nå i første episode kjenner jeg på klumpen i halsen - for Matthew er en fin karakter også i den nye serien.
Anne likte jeg og veldig godt -
Blå sa for siden:
Jeg heter Anne. Anne med e. Tror jeg den heter
Karamell sa for siden:
Fant! :blomst:
Ru sa for siden:
:elsker:
Fikk bare sett deler av første episode før mannen holdt på å dø av kjedsomhet, men skal se resten så snart jeg kan. :nikker:
My sa for siden:
Mannen her har ikke lest bøkene, og så trolig heller ikke serien som barn, og hadde ikke noe forhold til det. Og han var kanskje den som koste seg mest i går, siden han ikke hadde noen forventninger og visste lite på forhånd om hva det handlet om. Han digget serien, både Anne, Matthew og Marilla-karakterene.Embriksmamma sa for siden:
Jeg har sett to episoder og bare griner og griner. Elsket bøkene som liten og serien er så langt fantastisk. :hjerter:
Kaija sa for siden:
Nå har jeg sett alle episodene. Jeg er litt blandet i reaksjonen. Jeg blir fremdeles glad i Anne, Mathew, Marilla og Gilbert. Jeg elsker den jordnære varmen og omtanken. Jeg ler og gråter mens jeg ser.
Jeg synes denne versjonen nok er mørkere og kanskje mer brutal enn hva jeg husker fra bøkene og den gamle serien. Jeg vet ikke om jeg liker å få alt så direkte fortalt. Noen ganger er det fint å kunne lese mellom linjene, og tolke ut ifra antydninger. Det er kanskje enklere å forstå Annes situasjon i denne versjonen, men jeg sitter med en følelse av at her blir fortellingen blir tolket for meg, i stedet for at jeg må reflektere selv.
Uansett likte jeg dette godt nok til å se alt nesten i en sleng, og til å glede meg til fortsettelsen.
Filifjonka sa for siden:
Jeg elsket bøkene som barn, og som voksen også da jeg oppdaget at det fantes flere bøker som ikke var oversatt. Da fant jeg også ut at de norske oversettelsene var forkortet. :mumle:
Den gamle serien har jeg ikke sett. Eller, jeg tror jeg har sett litt en gang og syntes alt var feil.
Nå har jeg omgangssyke og har derfor ligget på sofaen og sett alle sju episodene på to dager. Og det er mye som er "riktig" der, både Anne, Marilla og Matthew er jo helt perfekte ihvertfall utseendemessig. Men jeg skjønner ikke helt grunnen til å endre såpass mye på historien som det er gjort her. Pleier aldri å slå an hos meg, med bøker jeg kjenner godt.
Jeg syns det er fint at Annes triste bakgrunn kommer fram på en mer direkte måte.
Når kommer flere episoder?
Rabbit sa for siden:
Jeg har bare lest bøkene som barn, ikke sett noe av det som har blitt filmet, men har lagt serien i min liste, så jeg tenkte å starte i kveld. Gleder meg. :hjerter:
Note sa for siden:
Jeg likte den bare sånn måtelig. Alt for mye fokus på alt som var trist og fælt og viktige ting var bare tatt ut. Måten Marilla ble fremstilt på var også helt merkelig i forhold til bøkene.
ming sa for siden:
«Den må jeg se med 17-åringen!» tenkte jeg da jeg så dette, siden hun om mulig elsket bøkene like høyt som meg, men tror dere ikke hun binget en haug episoder uten meg i går?? Uten å si noe til meg? :dyptfornærmet: :knegg:
Karamell sa for siden:
Jeg leste de snille, forkortede bøkene som barn og reflekterte ikke litt over Annes bakgrunn da jeg leste dem som barn. Er det mer tydelig i de originale bøkene?
Jeg var mest opptatt av forholdet Anne/ Gilbert da jeg leste de. Ihvertfall 2-3-4 osv gangene jeg leste de. :knegg: Var nok i den alderen. :humre:
Tallulah sa for siden:
Nei, tror egentlig ikke det er mer tydelig, det er bare lettere å tolke det som voksen. Det er jo ting hun sier man ikke ser rekkevidden av som barn f.eks.
Polyanna sa for siden:
Å, herregud, den er nydelig! Vi fikk bare sett litt, siden det ble sent, og jeg kan knapt vente på fortsettelsen!
Den virkelig beskriver hvor hjerteskjærende sårbar Anne varm og så usannsynlig nydelig? :hjerter:
Tusen takk for tipset!!
Hjertensfryd sa for siden:
Kjekt at fleire koser seg med denne serien.
Filifjonka sa for siden:
Ting jeg IKKE husker fra boka:
Anne får mensen.
Gamletanta til Diana var lesbisk.
Når kommer det flere episoder?
Filifjonka sa for siden:
Er igrunnen enig i en god del av dette:
www.google.no/amp/amp.slate.com/articles/arts/television/2017/05/netflix_s_anne_with_an_e_reviewed.html
Røverdatter sa for siden:
Åh. Skal - skal ikke. Jeg elsker den gamle serien og så den mange ganger da jeg var i tenårene. Hadde den på vhs.
Tallulah sa for siden:
Kanskje dere kan spoilertagge? Er ikke alle som har bingewatchet hele greia. :)
Filifjonka sa for siden:
Hvis det var det jeg skrev med mensen osv så tenkte jeg faktisk at det var så små ting at det ikke akkurat spoilet noe. :) Utelot andre ting pga nettopp det.
Niobe sa for siden:
Jeg var veldig skeptisk, for jeg hadde lidenskapelig forhold til både bøkene og den gamle serien. Men nye Anne har sjarmert meg, hun er helt fantastisk. :elsker:
My sa for siden:
Nå har vi sett episode 2 også, og skjønner ikke helt
. Men jeg digger fortsatt Anne og de andre skuespillerne, og scenen var jo helt priceless. Jeg synes også de får godt fram hvor vanskelig det er for Marilla å vise følelser og be om unnskyldning når hun tar feil.Karamell sa for siden:
Jeg binget de fire siste episodene i går kveld og gleder meg til resten.
daffy sa for siden:
Noen som vet hvor jeg kan se den gamle og klassiske Anne-serien? Kjøpe den på Itunes kanskje? Eller har noen av streamingleverandørene den i sortimentet sitt?
Blondie sa for siden:
Åh, denne skal jeg spare til etter eksamen! Gleder meg veldig.
daffy sa for siden:
Hmm, jeg finner ikke den gamle Sullivanversjonen av filmen noe sted. Fins den kun på DVD mon tro?
sindrome sa for siden:
Jeg synes bøkene og den gamle serien passet bra for meg som barn og at den nye serien passer bra for meg som voksen. Jeg gråter og gråter.
Pebbles sa for siden:
Dette er et hull i mine lesererfaringer - også jeg som leste så mye som barn/ungdom! Hvordan kan jeg ga gått glipp av bøker som har vært så skjellsettende for "alle andre"? :sjokk:
Bør jeg lese bøkene som voksen for å dekke hullet før jeg ser serien?
Stompa sa for siden:
Les dem på engelsk, i så fall. De tåler definitivt å leses av voksne; jeg har lest alle på engelsk og noen få på norsk som voksen. Oversettelsen yter dem ikke rettferdighet, selv om jeg elsket de (få) jeg leste på norsk som barn/ungdom (jeg visste ikke om at det fantes så mange da, tror ikke biblioteket her hadde alle).
Filifjonka sa for siden:
Den første boka er kommet i ny oversettelse der alt er med. Jeg har den, og trodde egentlig hele serien skulle oversettes på nytt. www.norli.no/webapp/wcs/stores/servlet/ProductDisplay?storeId=10651&urlLangId=-101&productId=2196933&urlRequestType=Base&langId=-101&catalogId=10051#
Selve boka er også veldig fin i trykk, papir og omslag, så hvis det kommer flere skal jeg ha hele serien. Har den også på engelsk, men det barndomsnostalgiske slår mer inn på norsk.
Pebbles sa for siden:
Disse så fine ut!
My sa for siden:
Ja, denne er fin, den har jeg. Andre klassikere er også trykket i samme serie, i ulike farger. Vi har "Barna i Nyskogen" og "Jungelboken" også.
Gaia sa for siden:
Nå har jeg sett mer av serien, og selv om jeg fortsatt syns den er fin, så er jeg også enig i en del av kritikken. Dette er ikke den Anne jeg kjenner fra bøkene.
Historien er mye mørkere, og hun er traumatisert på en helt annen måte enn bøkenes Anne. Jeg måtte ta en ekstra sjekk, og selv om bøkenes Anne også hadde det tøft før hun kom til Bjørkely, så syns jeg ikke det en gang ble hintet om den typen behandling som denne seriens Anne har fått. Jeg tror de kunne ha modernisert fortellingen uten en del av grepene de har tatt, som gjør at serien i veldig mye større grad er "basert på" enn den kunne vært. Bøkene behandler en del ganske vanskelige og tøffe temaer med en varhet og omtanke, som jeg nok syns mangler litt i denne serien. Det blir litt vel mye "in your face" innimellom. Og et overdrevent behov for å forankre oppførselen i noe "mer" enn bare ungdommens dårskap. Noe som vel strengt tatt ikke hadde vært nødvendig. Og selv om en del av omskrivingen er både fin og bra, er det andre ting som er veldig unødvendig.
Niobe sa for siden:
Jeg tenker det er langt mer realistisk at Anne er traumatisert av tidligere opplevelser, og synes det er like greit å droppe rosemalingen. Men jeg er enig i at det er mindre i tråd med bøkene.
Gaia sa for siden:
Jeg er ikke så sikker på det, altså. Hun vokste tross alt opp i en helt annen tid. Og det er ingen indikasjon i bøkene på at hun er traumatisert. Så selv om en jente i hennes situasjon godt kunna ha vært det, så betyr ikke det at "vår" Anne var det. Den enorme styrken hennes var jo noe av det som "gjorde" henne. Sammen med en rekke andre personlighetstrekk som innebar at hun godt kunne være en skikkelig asfaltrose, som klarte seg gjennom tøffe oppvektsvilkår uten traumer.
Niobe sa for siden:
Ja, i en tid der jeg gjerne tror at veldig mange foreldreløse barn var traumatisert av oppveksten de ble tilbudt. At bøkenes Anne ikke er det betyr ikke at det ikke er god fortelling at den nye TV-Anne er det.
Gaia sa for siden:
Det er jeg enig i - men da er det i realiteten en annen historie. Fordi hun historien handler om er en annen enn i bøkene. Og jeg tror det er viktig å ha det i bakhodet når man ser serien.
oslo78 sa for siden:
Har bestemt meg for ikke å se. Min Anne er et realt løvetannbarn som gjennom sitt fantastiske forhold til Marilla og Matthew unngikk senskader av triste og fæle barndomsår. Jeg kan gjerne se historier om traumatiserte barn, men ikke i Annes person.
Niobe sa for siden:
Det løpet er overhodet ikke kjørt for Anne i serien heller, altså. Hun bare overvinner utfordringene sine på mer realistisk vis.
Gaia sa for siden:
Jeg er ikke helt enig i det, altså. Det er mye som står mellom linjene i Anne-bøkene, som jeg først har skjønt etter at jeg leste dem på nytt som voksen. En enorm styrke, som gjorde at hun overlevde den tøffe starten. Denne seriens Anne tror jeg rett og slett ikke har forutsetninger for å bli den Anne jeg møtte i de siste Anne-bøkene. Da skal de i så fall gjøre noen grep som jeg ikke helt kan se blir noe annet enn urealistiske.
Niobe sa for siden:
Da er vi rett og slett uenige om det.
Hot Lips sa for siden:
Jeg har landet på det samme.
My sa for siden:
Jeg synes det er et fellestrekk for mye av litteraturen fra den tiden. De undervurderer virkningen av omsorgssvikt og tap av nære familiemedlemmer. Det med "foreldreløse barn" blir på sett og vis romantisert, og man visste vel ikke nok på den tiden om senskader av slike traumer. Det gjelder ikke bare Montgomery. Det tydeligste eksemplet jeg kommer på er kanskje "Den hemmelige hagen". Det er ikke særlig realistisk at et barn som så til de grader har vært utsatt for omsorgssvikt, for deretter å miste både foreldrene, barnepiken og alle tjenerne, og blir mer eller mindre overlatt til seg selv der hun kommer også, kun trenger litt sol, natur og bondekost for å fungere greit igjen. Men også i Barna fra Nyskogen, Tom Sawyer, Heidi og en del andre bøker har jeg inntrykk av at tapet av foreldre og en oppvekst preget av mishandling og/eller omsorgssvikt på sett og vis blir bagatellisert, eller sett på som noe som styrker karakteren, heller enn å gi varig skade. I dag vet vi litt mer, derfor gjør de dette tydeligere i filmen enn i boka.Niobe sa for siden:
Nettopp. Jeg tenker akkurat det samme, men var ikke i stand til å formulere tankene mine på greit vis i dag.
Karamell sa for siden:
Jeg likte serien godt og ble glad i "nye Anne".
nolo sa for siden:
Jeg har ikke begynt allikevel, det er akkurat som om jeg vegrer meg for å få et annet bilde av Anne og de andre enn det jeg har etter å ha lest bøkene utallige ganger.
Tallulah sa for siden:
Da kan jeg berolige med at jeg ikke fikk et annet bilde av henne. Jeg syns denne versjonen derimot forsterket det bildet jeg hadde av henne. Jeg syns på ingen måte hun fremstår som traumatisert og puslete, men med den handlekraften jeg husker. Men jeg syns den får fram at slike ting hun har gått igjennom slett ikke er romantisk (slik jeg syns som barn), men at det faktisk setter spor.
Jeg har nå sett ferdig serien, og likte den veldig godt. Jeg har egentlig aldri følt noe behov for å se den gamle serien, og enda mindre nå. Jeg liker Anne med rotete fletter, store tenner og litt sånn "ponnyfasong" på kroppen som preteens ofte har. :hjerter:
Niobe sa for siden:
Jeg synes også bildet av henne mest av alt er forsterket. Og traumatisert henger ikke nødvendigvis sammen med puslete. Traumatisert og sterk går veldig godt an. Seriens Anne er for meg absolutt en som overlever og overkommer, uten å romantisere, ja.
Og jeg tenkte hun så litt som et føll når hun løp. :knegg:
My sa for siden:
Ja, jeg synes Anne i denne serien er helt fantastisk. :hjerter: Og løvetannbarn er hun definitivt fortsatt. De fleste løvetannbarn har vel med seg noen sår og traumer fra barndommen, det ligger vel i sakens natur. Så jeg ser ikke noen motsetning i det.
Og noe som er litt komisk er at Diana i denne nye serien ser omtrent nøyaktig ut som hun alltid har sett ut i mitt hode. Diana i den gamle serien kræsjet med hvordan hun så ut i mitt hode. :humre:
Embriksmamma sa for siden:
Akkurat sånn er det for meg også! :)
Tallulah sa for siden:
Ellers kan jeg nok være enig i at denne er
Gaia sa for siden:
Jeg er ikke uenig i at en oppvekst som hennes nødvendigvis vil prege en person, men det syns jeg også er tilfellet i bøkene. Det er bakgrunnen hennes, sammen med intellektet, som gir henne en dybde, og gjør henne interessant.
Polyanna sa for siden:
Jeg syns hun er et perfekt løvetannbarn i serien! (Har bare sett første episode). Hun er like impulsiv og gæren og fantasifull og strålende som jeg husker fra bøkene, og jeg sitter med samme følelse av "Neineinei, men, Anne, da!! :sjokk: " som jeg hadde da prektige Polyannaliten leste om påfunnene hennes, og ser at datteren min har den samme. :knegg:
Jeg syns flashbacksene tydeliggjør (kanskje overtydelig, jeg vet ikke) både hvor viktig fantasien hennes er for å rett og slett overleve mentalt, og viser også for et virkelig enestående sterkt og intelligent barn hun er, med en fantastisk livsevne!
Niobe sa for siden:
Det er heller ikke i konflikt med noen av de karaktertrekkene som Anne har, eller det å ende opp som en sterk, klok, frittalende og positiv voksenperson.
GydaG sa for siden:
Jeg har slukt denne nå, og jeg syns den er fantastisk. Nå er det riktignok over 30 år siden jeg leste bøkene, men ut fra det jeg husker, og livet generelt, syns jeg denne er bedre enn jeg trodde den kom til å være.
Filifjonka sa for siden:
Enig, traumatisert er på ingen måte det samme som puslete.
Gaia sa for siden:
Nei, men jeg er litt usikker på en person som fremstilles som så traumatisert som det hun gjør i de første episodene i realiteten kan bli til den voksne personen hun fremstår som i de siste bøkene. Hun har en stabilitet og trygghet som jeg er usikker på om hun rekker å få av Marilla og Matthew, siden hun tross alt er ganske stor når hun kommer dit. Jeg sier ikke at hun ikke kan bli en sterk og flott voksen, med de traumene som fremstilles. Jeg er bare usikker på om den voksne Anne jeg kjenner fra bøkene er forenlig med ungdoms-Anne fra den nyeste serien.
Det betyr ikke at jeg ikke liker serien, for det gjør jeg. Men den handler ikke om Anne fra min Bjørkely. Den handler om en annen Anne, som har en del likhetstrekk.
Tallulah sa for siden:
Vi så tydeligvis første episode med veldig ulikt blikk. Også er det jo fortellertekniske grep som ikke nødvendigvis skal tolkes bokstavelig.
Niobe sa for siden:
Selvsagt går det an. Det at hun er så verbal, reflektert og intelligent som hun er, gjør jo det scenariet mer realistisk enn i mange andre tilfeller.
Filifjonka sa for siden:
Helt enig. Syns dere har liten tiltro til barn som har opplevd traumatiske ting, altså. Det er virkelig ikke noen fasit når det gjelder hva slags voksne de kan bli.
Pebbles sa for siden:
Hun framstår som veldig stabil og trygg helt fra starten av - jeg elsket reisen fra togstasjonen og til gården! Og selv med traume-flashbacks, er hun tydelig og både gir uttrykk for og tar grep om egne følelser.
Nå har jeg sett første epsiode, og jeg elsker den! For en kvalitetsserie!
Gaia sa for siden:
Dere? Det er vel strengt tatt foreløpig bare jeg som har gitt uttrykk for skepsis etter å ha sett serien. :knegg:
Filifjonka sa for siden:
Nei, det var ikke bare din kommentar jeg tenkte på her. Det er mer oppigjennom i tråden om traumatiserte barn.
Polyanna sa for siden:
Det er vel nettopp det som karakteriserer løvetannbarn, at de har noe - og noen - som gjør at de nettopp kommer ut av skrekkelige ting med styrke og gode liv. Jeg syns det blir tydelig nå hvordan hun bruker både seigheten og staheten sin, og fantasien og intelligensen, til selvheling og til å bare holde ut. Jeg syns hun er fantastisk! :elsker:
My sa for siden:
Ja, det er helt utrolig hvor sterke mennesker kan være, hva enkelte kan gå igjennom, også i den virkelige verden, og likevel greie seg bra. Men det betyr ikke at ikke fortiden innhenter dem og preger dem. I serien om Anne synes jeg dette kommer godt fram. Det kommer fram i boka også, men vektlegges mindre der. Også må vi huske på at boka var skrevet i en helt annen tid enn vi lever i. De visste mye mindre i 1908 enn man gjør i dag om virkningen av traumatiske opplevelser i tidlig barndom, så det er ikke rart at det ikke var vektlagt like mye i boka. Det er heller ikke rart at det vektlegges mer i serien for å gjøre den mer realistisk ut fra det vi vet i dag.Pebbles sa for siden:
Jeg synes serien er så bra og jeg forstår ikke at dere som har elsket bøkene og den tidligere serien forkaster denne fantastiske adaptasjonen fordi denne varianten av den ressurssterke, brilliante Anne faktisk har noen traume-flashbacks. Tenker dere at definisjonen på et løvetannbarn er et barn som bare er glad hele tiden og slett ikke husker alt det triste? Anne i serien har jo en eksplosiv livskraft og et fantastisk hode. Jeg kan definitivt se for meg henne som en ressurssterk voksen. Jeg liker denne serien så godt at jeg helt på ekte blir bittelitt opprørt over at det finnes Anne-fans som planlegger å ikke se den! :humre:
daffy sa for siden:
Jeg så første episode av Netflixserien i går. Den gjorde inntrykk. Den er jo mye mørkere enn 80-tallsversjonen, men minst like bra syns jeg. Det sier jo litt om hvor god litteratur serien er, når den kan tolkes så godt inn det vi vet om barndomstraumer i 2017. Gleder meg til å se fortsettelsen.
My sa for siden:
I det hele tatt, ei bok som fortsatt fenger barn og unge, over 100 år etter at den ble skrevet, er ganske fantastisk. Ungene her har vært helt oppslukt av boka også (bare lest første).skyfri sa for siden:
Jeg synes serien er helt fantastisk, og elsker nye Anne. :hjerter:
Serien formidler henne som eksepsjonelt sterk og intelligent, og flashbacksene bidrar til at jeg forstår nettopp styrken hennes, reaksjonsmønstrene, og hvorfor hun trenger å flykte inn i fantasier.
Jeg gruer meg til å bli ferdig med serien, og håper inderlig det kommer flere sesonger. Helst i går!
Karamell sa for siden:
Jeg fårstår ikke dere som ikke vil se den jeg heller. Gale mennesker. :knegg:
oslo78 sa for siden:
Tror det aller viktigste for meg er tjuefem års forhold til de gamle rolleinnehaverne. De ER på en måte Anne og Gilbert for meg.
Kaija sa for siden:
Jeg hadde problemer med det, helt til jeg kom på at "gamle-Anne" nå er en sleip og morderisk Katharina av Medici. Da ble det litt lettere å gå med på nye-Anne, for min del.
Niobe sa for siden:
Der kan man se. Sånn går det når man bare gjemmer barndomstraumene bak en munter fasade hele tiden. :nemlig: :knegg:
Karamell sa for siden:
Er det henne? :sjokk:
Nelly Nickers sa for siden:
Hvilken film/serie er det?
GydaG sa for siden:
Reign.
Polyanna sa for siden:
Hvor?
Kaija sa for siden:
Da blir man giftmorderdronning!:skremt:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.