Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Først av alt: Jeg ønsker å presisere at jeg er helt sikker på at mange barn som har ADHD diagnosen reellt sett har en nevrologisk forstyrrelse.
Jeg er dog ikke overbevist om at dette stemmer for alle barn. Jeg synes det er urovekkende å lese denne artikkelen på forskning.no som viser at ADHD diagnosen fordeler seg ujenvt alt etter når på året barna er født:
Jeg er som sagt helt enig i at eksisterer, og jeg er helt sikker på at mange barn får god hjelp av medisiner og diagnosen. Det jeg ønsker å diskutere er egentlig hva dere tenker om omfanget av diagnosen og hva dere tenker spesifikt om denne undersøkelsen.
Oi. Det første som slo meg når jeg ser denne grafen her, er at det er kjipt å være gutt født seint på året. Jeg tror på mange måter at firkanten vi dytter ungene våre inn i blir mindre og mindre, og det gis ikke nok rom for individuell tilpasning.
Jeg har en mor som har vært barneskolelærer, i alle år og hun har vært veldig, veldig opptatt at fordelen med å være født tidlig på året. Og jeg ser jo at hun har rett. En ting er at barn født først på året generelt gjør det bedre i idrett, men skilnadene i skolen er mye viktigere Det har antagelig også blitt større forskjeller nå som barna begynner tidligere på skolen også.
Dette var tankevekkende, altså. Gjør skolene noe for å utjevne forskjellene?
(Og jeg priser meg lykkelig over at jeg faktisk, for en gangs skyld, hørte på mor da jeg skulle lage barn. :sparke:)
Jeg har to desemberbarn. Har ingen med adhd, men det jeg merket meg var at det faktisk stort sett var et års forskjell i utvikling som språk, fysikk, forståelse ol. på de som var født tidlig og sent i samme trinn. Noen barn har nok vært frustrert over dette. Selv opplevde jeg at forskjellene jevnet seg ut i slutten på barneskolen.
Ja jeg mener at skolen bør være oppmerksom på at ikke alle er skolemodne når de starter på skolen som 5 åringer. Og at man ikke stempler dem som spesielt urolige for resten av barneskolen. Dette er jo noe man lett kan se igjen på idrett også, at de som blir sett på som talent i barndom/ungdom er i overvekt de som er født i første halvår.
Basert på min sparsomme empiri så er ikke dette så overraskende. Knerten er født i oktober. Allikevel er han midt i klassen aldersmessig. Klassen hans er preget av ekstreme mengder støy og uro.
Jeg er av den klare oppfatning om at skolestart ikke alltid er et gode for de født på slutten av året. Jeg husker at jeg var dypt fortvilet over at knerten skulle begynne på skolen som 5,5-åring. Det var han virkelig ikke klar for. Sønnen min har foreldre som er 110 % på oppgaven og har trygge rammer rundt seg. Det er det slett ikke alle unger som har.
Samtidig som jeg egentlig var helt klar for å sende datteren født i januar et år for tidlig på skolen. Hun var så klar som hun kunne bli selv som 5-åring. (Hun var godtkjent av ppt og alt, og jeg er fremdeles ikke sikker på om vi gjorde det rette da vi lot henne vente til normal oppstart.)
Det er bare rett og slett helt vanvittig stor forskjell på unger i den alderen. Prosentmessig aldersforskjell fra eldste til yngste er jo egentlig helt absurd med tanke på at de har akkurat like forventninger på seg.
Flere steder i USA deler man skolerstarterne frivillig-ish midt i året i stedet. Slik at de som er født seint kan begynne ett år senere og omvent. Så det vil si at det er barn født i samme år fordelt over tre ulike skoletrinn. Jeg tror det gjøres både etter hva foreldrene vil og innspill fra skolen. Det syns jeg høres ut som en mye bedre løsning.
Dette var interessant - og jeg tror det er liten tvil om at det er en stor overdiagnostisering av ADHD. Rundt oss er det ikke de barna som er født seint på året som har fått en slik diagnose - tvert imot er høstbarna gjennomgående blant de best fungerende og også faglig sterkeste i de klassene jeg kjenner godt. Men det er klart, det er jo ikke noe stort statistisk grunnlag og sikkert bare tilfeldig. (Og så blir jeg alltid litt hønemor når det snakkes om hvor dårlig det vil gå med de arme høstbarna både på skolen og i idrett, som oktoberbarn med to høstbarn selv og desembermann. :knegg: Det går ganske greit med oss.)
Samtidig husker jeg at skolene nær meg hadde fleksibel skolestart på programmet noen få år før snuppe skulle begynne på skolen. Jeg syntes jo det hørtes ypperlig ut, men ordningen ble avviklet. Resultatet hadde nemlig blitt at en del foreldre sendte barna sine på skolen så tidlig som mulig for å slippe utgifter til barnehage, og det var slett ikke hovedsaklig de ungene som hadde "behov" for tidlig skolestart som faktisk begynte på skolen.
Nei, jeg tror nok det er visse krav fra skolene som skal oppfylles for at barnet kan starte tidlig. Hvordan det funker i praksis vet jeg lite om, jeg har bare hørt om det fra en venninne som tok sønnen ut etter en måned og lot han vente ett år.
Tror jeg så en reportasje om dette en gang, der det nesten var prestisje i å kunne la barna vente et år slik at man kunne gi dem akademiske og sportslige fordeler ved å være størst i klassen.
Jeg har ett høstbarn og syns det er mye mer stigmatiserende at det har blitt forsøkt å sette en diagnose på ham, når han faktisk bare er yngst i klassen (og ikke interessert i fotball), og av de 25 er 22 over et halvt år eldre. En stor andel nesten et helt år.
Jeg blir uvel bare ved tanken på et slikt system. Og ja, jeg tror ikke et sekund norske foreldre ville vært mindre drevet av sin indre konkurranselyst hvis de hadde muligheten.
Det er mange systemer som virker veldig bra i teorien, men som ofte blir helt feil i praksis fordi vi ofte handler ut fra egoisme. Selvfølgelig er det strålende at man kan velge skolestart ut fra barnet modenhet, hvis det var det vi agerte ut fra.
Det er fullt mulig både å få begynne et år for tidlig og få vente et år med å begynne. Jeg kjenner flere som har gjort begge deler, men i så fall skal det godkjennes av både skole og ppt.
Vi kan jo ikke ha det sånn at alle må godkjennes av ppt før skolestart. (Og jeg ser for meg en del foreldre som hadde stressa en del i forkant av den "prøven". :knegg: )
Mon tro hvordan tilsvarende statistikk på folk som får diagnose i voksen alder?Og en annen ting er jo at det jo faktisk kan være barn som egentlig har ADHD som klarer å kompensere slik at de ikke blir sendt til utredning, nettopp fordi de er født tidlig på året.
Veldig interessant! Er det gjort sammenligninger med barnehagen tro? Er det samme resultat der? Hvis ikke skulle man jo tro at det har noe med skolen å gjøre, ikke ungen.
Nei, som sagt, jeg vet ikke hvordan det funker i praksis, og alle system har jo både fordeler og ulemper. Samtidig ser jeg at det kunne vært greiere med en litt rundere håndtering av skolestart. For selv om det i teorien er mulig, så er det ikke akkurat en lett prosess som prioriteres.
Det er jo ikke bare stigmatiserende, men rett og slett et mye større problem!
Rett skal være rett, mine høstbarn har aldri opplevd at noen forventer diagnose eller at det ikke skal gå like bra med dem ut fra deres fødselsdato. Min kommentar var på at det ofte snakkes om at høstbarn har et dårligere utgangspunkt. Det i seg selv er stigmatiserende, og når man ser ADHD statistikken tenker jeg at det er på tide å revurdere måten den diagnosen settes. Man får ikke ADHD av å være født i oktober.
Altså - jeg skjønner uendelig godt at man bruker alder som "opptakskriterium" for skolestart. Men det har unektelig et par ulemper også.
Vi som bor i større byer kunne med fordel sett for oss et system med skolestart en gang i halvåret slik at aldersforskjellen på eldste og yngste ble litt mindre. Men på skoler hvor total elevmasse på hele skolen er ca 12, så har jo ikke slikt noe for seg.
Altså - jeg skjønner uendelig godt at man bruker alder som "opptakskriterium" for skolestart. Men det har unektelig et par ulemper også.
Vi som bor i større byer kunne med fordel sett for oss et system med skolestart en gang i halvåret slik at aldersforskjellen på eldste og yngste ble litt mindre. Men på skoler hvor total elevmasse på hele skolen er ca 12, så har jo ikke slikt noe for seg.
Har også sett eksempler på at de andre ungene ser mer opp til dem som er født tidlig på året. Har hatt mange runder på at det ikke gjør januarbarn til sjef over de andre.
Dette er interessant, og ikke så overraskende. Jeg ser jo at eldste (høstbarn) og hans kompiser (så og si bare høstbarn) har en helt annen uro i kroppen enn de gutta som er født på våren og forsommeren. Og de trenger helt andre rammer rundt undervisning enn de som både fysisk og mentalt er mer modne.
I en del andre land så er det slik at skolestart baseres på at du må være x antall år før du får begynne på skolen (altså at de eldste skolestarterne er født 1. august). Finner man tilsvarende funn der på de yngste i klassene?
Slik gjør de det i Sveits også (i tillegg til at de har 1-2 år forskole før de begynner på skolen, hvor de lærer høytysk før de kan begynne å lære å lese og skrive, pga at talespråket er så langt unna skriftspråket). De som har fylt 6 år før sommerferien begynner på høsten, de som fyller 6 år etter sommerferien begynner det året de fyller 7.
Mi venninne som bor der har ei datter som er født i slutten av mai. Hun er den yngste i sin klasse, og hadde akkurat fylt fire da hun begynte på forskole, og begynte på skolen da hun var 6. Storesøstra, som er født i begynnelsen av september, var nesten 7 da hun begynte på skolen.
Fortsatt, i sjette klasse altså? Det synes jeg er så merkelig. Jevner det seg virkelig aldri ut? Har aldri merket noe liknende i "mine" klasser, der det (sannsynligvis helt tilfeldig) bare er vårbarn som virkelig har maur i baken.
Jeg vet at det statistiske datagrunnlaget er skrekkelig tynt, men svigerinna mi har en sønn født i februar samme år som knerten (oktoberbarn). Hun har mer enn en gang ymtet frempå om at vi burde få knerten til ADHD-utredning. Jeg ser jo at de to gutta er på helt forskjellige steder når det kommer til ro i kroppen, men jeg har ALDRI vurdert knerten til å ha noen form for diagnose. (Sånn rent bortsett fra å være et skikkelig rotehue. :knegg: ) Knertens lærere er heldigvis helt enig med meg.
Klart det er store forskjeller. Jeg har jo tvillinger, født i oktober, og jeg ser at jenta passer inn i denne statistikken (ikke med ADHD altså, men når det gjelder modenhet), der hun er både mindre og barnsligere enn mange av de andre jentene i klassa. De to beste venninnene er på samme nivå som henne, og er også født sent på året (hvorav den ene av dem faktisk utredes for nettopp ADHD). Jenta mi har ikke problemer med å sitte i ro og konsentrere seg på skolen, hun er faglig sterk, men det gjelder på det sosiale.
Men tvillingbroren derimot, er svært sosialt moden, i tillegg til at han er høy og sterk, og god i fotball. Han henger fint med gutter som er to og tre år eldre, der han inkluderes og behandles som en jevnaldrende. Så for han stemmer det ikke i det hele tatt.
:vetikke: Snupp er en veldig urolig type, det har han alltid vært, selv om han roer seg mer og mer, etter hvert som han blir eldre og mer moden. Han vandrer fortsatt rundt i klasserommet. Men mindre nå enn før, da han til og med sto og så på TV. Han står fortsatt når han spiller PlayStation. :knegg: Hadde han vært januarbarn hadde han nok vært roligere nå, for jeg merker at roen kommer med alderen, selv om han nok alltid vil være en energisk type (på samme måte som papparn hans. Som til gjengjeld er januarbarn og begynte på skolen da han var syv, slik at vi ikke kan sammenligne dem.)
Nemlig. Og det er fullt mulig å ha reell ADHD selv om man er født i oktober.
Jeg syns statistikken er urovekkende. ADHD-medisinering har så mange potensielle (og reelle) bivirkninger, at det er utrolig viktig å vite at man bare gir medisiner til barn som virkelig trenger dem. Det er heller ikke heldig å kaste diagnoser etter barn som egentlig har andre utfordringer enn det diagnosen peker på. Barn som kan hjelpes godt nok med riktige pedagogiske og psykososiale tiltak, skal normalt ikke ha en ADHD-diagnose, og i alle fall skal de ikke ha medisiner. Dessverre er det gjerne slik at den eneste, eller i alle fall den raskeste, måten å få tilgang til de gode hjelpetiltakene, er nettopp ved å ha fått en diagnose, så det er jo på mange måter en vond, selvforsterkende sirkel for samfunnet, dette.
Jeg skjønner ikke helt at du mener uroen i kroppen ikke vil vært der nå, i 6. klasse, hvis han hadde vært januarbarn. Kan du forklare?
Jeg tenker at statistisk vil det være en forskjell på høst- og vårbarn fordi modenheten er forskjellig når de begynner på skolen og at det for noen av høstbarna tar tid å ta igjen forspranget noen av vårbarna har. Jeg klarer derimot ikke å skjønne at du på enkeltindivid mener han ville vært roligere i en alder av 12 år hvis han hadde begynt på skolen noen måneder senere i en alder av 6 år.
Jeg tror det er for mange barn som ikke klarer overgangen barnehage - skole pga modenhet, og at det å drive å skulle drille små unger til å sitte på en stol i 45 minutter av gangen, uten å snakke eller farte rundt, er komplett meningsløst, og ofte ødeleggende. Jeg ser hvordan mange av de minste skolestarterne, særlig guttene, har tusen fluer i hodet og overhodet ingen kanal inn gjennom ørene - det er for fullt i hodet, rett og slett. Hva skjer, hvem er det, hva gjør jeg nå, hvor er tingene mine, hvorfor er det sånn, hva mente hun da hun sa det, hva var den greia med ytterklær igjen, inneskoene mine???, pennalet har masse stæsj i seg!, JEG KOMMER ALDRI TIL Å SKJØNNE DE DER BOKSTAVENE!!!, mon tro om jeg får spille fotball med de store i friminuttet, hvor skal jeg gå etterpå når jeg skal på SFO??
Jeg observerer mye på en Montessoriskole, og det er så snedig å se hvordan ungene faller til ro når de får finne sin egen rytme og sin egen arbeidsstilling! Det er utrolig fint og rørende å se hvordan fluehodene klarer å surre rundt seg selv i mindre og mindre sirkler til de finner roen på et arbeidsteppe på et gulv, der de ligger på magen med føttene opp, tunga ut av munnviken, dypt, dypt konsentrert om å sortere tall eller skrive sine første bokstaver. Litt etter litt så beveger de seg opp på pulter av seg selv - i aldersgruppen 10-13 ligger ingen på gulvet mer - det går automatisk når de blir eldre.
Ikke at det ikke er en fair share av barn med både den ene og den andre sorten utfordringer hos oss også, altså. Men de får i hvert fall tid til å lande litt mer i skolerollen i sitt eget tempo!
Det hadde vært interessant å se om det hos oss også fordeler seg sånn med fødselsmåned, faktisk.
Jeg tror at hvis du først kommer skjevt ut fra første klasse, med en million utfordringer du ikke mestrer, så er det vanskelig å få "fluene ut av hodet". Hodet blir fullt av vanskelige ting, ting du ikke klarer, ting de andre tilsynelatende klarer enkelt, og så stabler det seg opp og blir uoverkommelig.
Jeg er veldig enig med deg, og det er derfor dette er skummelt.
Medisinering er til god hjelp for de som virkelig har ADHD, mens for en del av barna hadde bedre (eller rettere sagt aldersadekvat) tilrettelegging på skolen kanskje ikke utløst noe behov i utgangspunktet.
Åpenbart. Men når man ser svart på hvitt hvor mye det slår ut, så er det klart man må se på hvordan skolen tar imot de minste skolestarterne. Det er så stort spenn på modenhet også, så de som er innenfor normalen, men umodne PLUSS født sent på året, de har jo en gigantisk ulempe!
Tankevekkende og skummelt. Min eldste er født i desember (og de to yngste tidlig på året). Han er nok litt mer umoden og ukonsentrert enn mange på hans alder, men samtidig ligger han faglig sett foran de andre i klassen så det er tydeligvis, og heldigvis, ikke noe som har vært en ulempe for ham. Hverken vi eller noen av lærerne har noen gang tenkt at han kan ha ADHD, men jeg har lurt på om dette hadde blitt vurdert annerledes om han ikke var så faglig sterk som han er. :vetikke: Jeg er i allefall sjeleglad for at han klarer seg så bra.
I vår klasse opplever vi det samme som Bluen, at det ikke er de som er født sent på året som fungerer dårligst, men heller omvendt. Det er spesielt fire gutter som er ekstremt urolige og bråkete og hvor de alene er årsaken til at klassene skal settes sammen på nytt ett år tidligere enn vanlig. Alle disse fire guttene født tidlig på året (januar, to i mars og en mai).¨
Også blir det en lite konstruktiv og interessant diskusjon hvis veldig mange skal komme med eksempler på enkelttilfeller som ikke er i tråd med statistikken. :just saying:
Selvsagt. Jeg mener ikke at ADHD = dårlige hjemmeforhold, men at grensesetting, struktur, oppfølging, at foreldrene søker hjelp og tar til seg informasjon etc. er alfa og omega for at barnet skal fungere best mulig.
Tror ikke det hadde blitt bedre av å flytte rundt på tidspunktet. :) Noen måtte jo fremdels være yngst. Min eldste er 16 i år og det er stor forskjell i hennes klasse enda. Vil tro alder er mer irrelevant når de er over 20?
Du tenker at alle barn som er født slutten av året har dårlige hjemmeforhold, altså? :humre: Statistikken viser ganske enkelt korrelasjonen mellom ADHD diagnosen og når på året barnet er født. Den sier ikke noe om årsak, men det er nærliggende å tro at skolen ikke tar tilstrekkelig hensyn til modenheten hos barna heller enn alt dette er reelle diagnoser.
Det er jeg hjertens enig i, men det er en litt annen diskusjon, er det ikke?
Hvis denne statistikken stemmer så tyder det jo på at skolestart rett og slett "forårsaker"/"utløser" ADHD-problematikk, og det er jo helt skrekkelig og absolutt noe vi bør ta inn over oss!
Takk! Det var omtrent akkurat det jeg skulle til å skrive også. Jeg er overrasket over hvor mange som mener enkelttilfeller er av interesse når vi ser på statistikk. Alle kan trekke fram et eksempel som passer eller ikke passer inn. Poenget med grafen i HI er at flere barn født på høsten får diagnosen ADHD. Det viser at det er en systemfeil et sted. Med mindre sommersol på gravidmage gir ADHD.
Det jeg synes var interessant (eller skummelt) med grafen er jo hvor lenge forskjellene blir opprettholdt. Jeg trodde at det skulle jevne seg ut når de ble eldre, men grafen viser det stikk motsatte. Er det kanskje fordi det tar såpass lang tid å få diagnose?
Den prosentmessige aldersforskjellen på den eldste og yngste i klassen synker for hvert år, så jeg hadde trodd at forholdet skulle reduseres med tiden.
Vi bodde i Tyskland tidligere, og der delte de inn årgangen i må-barn og kan-barn. De som var født januar-juni, var må barn og måtte begynne på skolen det året de fylte 6. Kan-barna var de som var født juli til desember. Disse kunne begynne på skolen det året de fylte 6 år, men kunne også velge å vente til året etterpå. Valget ble tatt gjennom at kan-barna hadde en test/samtale på skolen, men til syvende og sist var det foreldrene som bestemte. I praksis var det nok slik at kan-barn født juli-september stort sett alltid begynte det året de fylte 6, mens oktober til desember ofte ventet - og flere ventet jo lenger ut på året de var født. Fungerte veldig bra, og jeg hørte aldri mye om ADHD problematikken der, men det kan såklart ha vært en tilfeldighet.
Ja, jeg tror det har mye å si. Jeg mener å ha lest at gjennomsnittet får diagnose ved 9 års alder, mens symptomene vanligvis debuterer de siste årene i barnehagen.
Mye dreier seg ikke om pedagogikk, men om rent praktiske forhold som eksempelvis antall barn per voksen. Noe kan også ha med at Norge er veldig ivrig på at "alt skal være likt". Nordmenn generelt er veldig lite glad i dette med å dele inn barn (og voksne) etter prestasjoner. Noe som kan være både positivt og negativt.
Som nevnt litt tidligere i tråden så er det også store forskjeller mellom fylkene i Norge.
ADHD er ikke en diagnose med to streker under svaret. Det utvises skjønn både når det gjelder hvem som skal utredes og under utredningen. Så lenge fagmiljøene har ulik praksis synes ikke jeg det er så rart at vi ser det igjen på statistikk over fødselsmåned også.
Og det må man selvsagt forske på. Det er jo mange andre årsakssammenhenger på dette nivået, med hensyn til mors kostholdsvaner i ulike tider av året osv. Det er jo ikke avgjort og bestemt at det er slik pga at umodne barn begynner på skolen.
Eg ser at talla i studien er frå barm født i 1998-2006. Når begynte dei med den 1. september-regelen for rett til barnehageplass? Min september 2012-gutt har framleis i overkant av eit år igjen til skulestart. Men då han fekk barnehageplass (inntak på særskilte vilkår knytta til foreldres helse), var han 11 mnd. og resten av kullet 16-20 mnd. Først andre året i barnehagen kom det barn som var født på hausten til barnehagen. Når eg ser på 4-5-åringene er det to ting som slår meg. Det eine er at dei som er født i januar er merkbart eldre enn september-barna. Det andre er at dei haustbarna som begynte i barnehage då dei var to, er ei litt isolert sosial gruppe. Min haustgutt som begynte då han var eitt er litt i begge gruppene, sidan han har vore "ein del av gjengen" heile tida. Men eg tenker at den 1. september-regelen lager eit opplevd skilje innad i årskilla mellom høstbarn og vårbarn. Blant min sønn og hans venner er det i alle dall ein klar opplevd aldersforskjell mellom dei som har fylt 5 nå og dei som framleis er 4,5. Dette blei langt og kronglete. Men er det tenkeleg at dette med barnehagestart for 1-åringer født før 1. september og 2-åringer født etter 1. september speler inn i desse funna?
Barn av foreldre som generaliserer får ikkje adferdsproblem. :nemlig:
Jeg tror ingenting på at det er regionale forskjeller som gjør at andelen ADHD tilfeller er tre ganger høyere i fylkene med høyest forekomst enn i de med lavest.
Der står det også at internasjonale studier viser at flere elever i klassen øker sannsynligheten for ADHD-diagnose for de yngste barna. Dette skjer altså ikke bare i Norge. Jeg tenker at vi har gjort normalen for smal og diagnostiserer for lett.
Neida, det tror ikke jeg heller, men at det finnes regionale forskjeller på dette, som på andre helsemessige ting, det tror jeg bestemt. Noe annet ville vært veldig rart. Men jeg vil tro at faktorer som
Selvfølgelig kan det være regionale forskjeller, men det utgjør son regel noen få prosentpoeng. Ikke 3 gangen. Som det står i artikkelen, det handler om praksis. Der er det store regionale forskjeller.
Jepp, enig, altså. JEg ville bare presisere (eller flisespikke på) at regionale forskjeller nok OGSÅ er et element, for det virket et øyeblikk som om du forkastet det helt og holdent. :)
Enig i dette. Jeg har en gutt født i desember, og jeg synes ikke fokusen på hva det gjør å være født sent på året er stigmatiserende på noe som helst vis. Om man har høstbarn som det går utmerket med, så må det da være enda mindre grunn til å tenke sånn - da kan man vel bare glede seg ordentlig over å ha unger som opplever mestring og har en god hverdag? For min del er det supert at dette fokuset har kommet, og det kan forklare mye for mange og være godt å vite for foreldre og supernyttig å være bevisst som pedagog.
Frankrike forholder seg ikke til samme diagnose manualer som resten. De har og er et systemperspektiv på vanskene til barne. Rammene er og en del mer klare fra foreldre om hva som er greit enn hos oss og i USA f.eks.
Dette med forskjeller mellom både tid på året og fylker er ikke helt nytt for oss i fagmiljøet. Men det er jo så utrolig mye annet som spiller inn også.
Det er også gjort forskning i forhold til hvilken adferd samiske foreldre godtar i forhold til norske. Der samiske foreldre godtar mye mer uro og derfor ikke ønsker utredning.
Man kan nok også se forskjellige kulturer mellom de fylkene som har høyt antall barn med adhd mot de som har få. Er det for eksempel greit å henge i taklampe i bibelbelte områdene? Eller forventes det en annen adferd der.
Jeg har et barn født midt i året med Adhd og et født i desember som nok ikke har det.
USA har en ok måte å håndtere det med alder og gjøre. Og takk for det, da deres skoleteori er utrolig målfokusert. Desverre så henter Norge mer og mer sin pedagogikk fra den anglo-amerikanske tedisjonen og forlater mer og mer den tradisjonelle pädagogikk tradisjonen som gir mer rom for forskjeller. Det er ikke uten grunn mange pedagoger er veldig kritisk til denne konstante målingen av barn som skjer i den norske skolen i dag.
Jeg ser merkbar forskjell på evnen hans til å sitte stille over lengre tid og konsentrere seg nå, enn for bare et halvt år siden. Og sånn har det vært siden han begynte på skolen. Dvs. jeg ser at han blir stadig bedre til å "overstyre" uroen og behovet for å reise seg opp underveis i timen, og regner med at det henger sammen med at han blir mer og mer moden. Impulsstyring handler jo også om modenhet.
Nå er ikke uroen hans noe som hittil har påvirket evnen hans til å lære. Han er en oppegående fyr, som tilegner seg informasjon i farta. Og han er flink til å sette seg ned og gjøre lekser på sine premisser. Dessuten har han stort sett hele veien hatt lærere som har vært gode til å håndtere en gjeng med aktive "høstgutter". En av lærerne pleide å sende dem ut for å løpe rundt bygget et par ganger, hvis de ble for urolige. :knegg: Nå går han i en klasse som er veldig bra for en fyr som han, den er rolig og det er lite distraksjoner i timen.
Men slik er det faktisk. Ny genforskning viser at gener som ligger latente kan "skrus på eller av". Det betyr at et barn som pga gener er i risiko for å utvikle atferdsvansker ikke behøver å få det dersom utviklingsmiljøet er optimalt. Barnets sårbarhetsgener blir da ikke skrudd på. I et negativt miljø der barnets behov ikke blir forstått og møtt vil derimot genene kunne bli aktivert og bidra til at atferdsvanskene faktisk utvikler seg.
Som førsteklasselærer så kan jeg berolige med at vi i alle fall lar de ha sin uro. Vi er også veldig bevisst at ungene har stort spenn i modning, vi legger opp undervisningen etter det.
Det som i alle fall er helt sikkert er at man kunne løst mange av disse barnas utfordringer på annet vis enn med medisiner. Man vet også at det som funker er tilrettelegging rundt barnet, bedre enn behandling. Anbefaler alle å se innom barneombudets rapport "uten mål og mening" (2017) og lese sammendraget der om spes ped jobbing i skolen/bhg.
Nå har jeg ikke forskning foran meg å vise til, emn jeg vil tro at det er mange som får ADHD diagnose først i skolen. I barnehagen har man en helt annen voksentetthet, en åpen dag og ikke den stramme strukturen som man har i skolen. Det er helt klart at vi har en skole som ikke passer alle, eller veldig mange faktisk. Læringstrykket er stort, allerede fra 1. skoledag.
Men for å gå tilbake til grafen: den viser andelen av barna som får medisiner mot adhd. Samsvarer det nødvendigvis med hvor mange som får diagnosen? Kan det være at de som er født tidligere på året av en eller annen grunn ikke medisineres like "raskt" som høstbarna?
Minstemann er oktoberbarn og bestekompisen fra barnehageb er tre måneder yngre. De to var høyt og lavt i barnehagen og ble kalt dynamittgutta fordi det alltid skjedde så mye rundt dem. Da minstemann begynte på skolen fikk den andre dynamittgutten et år til i barnehagen. Jeg er rimelig sikker på at han fikk en lettere overgang til all stillesittingen enn minstemann hos oss. Det er mye som skiller eldste og yngste i en klasse og nå som de yngste er bare fem og et halvt er drt klart det gir utslag!
Da vi var på foreldresamtale i tredje klasse kunne læreren gledesstrålende fortelle at "nå detter han nesten ikke av stolen i timen lenger!". Men det har aldri vært diskutert noen diagnose på ham selv om han er en hoppeloppegutt. Jeg tror det er mye ukultur rundt det der med diagnoser, A4-forma har krympa og alle som ikke passer inn vil man helst slenge en bokstavkombinasjon etter virker det som. Det er ille for dem som virkelig ikke feiler noe og det er ille for dem som feiler noe også, for de får kanskje ikke den oppmerksomheten de burde ha.
Jeg synes det er kjempeviktig å ikke fokusere på at det "feiler" de noe, at barnet ikke blir diagnosen, det er ofte tilfelle og så veldig stigmatiserende.
Professor Ingrid Lund sier det så fint: Vanskene er ikke i barnet, men blir til når den møter krav og forventninger som barnet ikke klarer å imøtegå.
Vi MÅ ha fokus på hva som er opprettholdende faktorer, risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer.
Søren Hertz har skrevet om nye perspektiver og uante muligheter, det er viktig å huske i møte med disse ungene.
Det er jo ikke slik at nesten ingen franske barn har ADHD. I denne artikkelen (riktignok fra 2011) står det at det forekommer hos mellom 3,5 og 5,6% av barn og unge. Dette er akkurat de samme tallene som i Norge (3-5% i følge FHI).
Klart det har noe for seg på bittesmå skoler også. Skolen krever noe helt annet enn barnehagen, og hvor modent barnet er før det må leve opp til de kravene, vil jo ha mye å si. På sånne små skoler er det uansett aldersblandede klasser, og de kan jo i praksis ha løpende skolestart uten at det ville vært noen ulempe (gitt at det ikke kommer nytt barn hver uke, men da vil jo naturlig nok ikke skolen vært så liten).
Jeg tror at skolestart i seg selv ikke er en faktor her, men at barn veldig lett finner sin rolle i klassen og opprettholder den rollen. Så en elev som har blitt klassens klovn i løpet av 1. klasse (fordi han var umoden ved skolestart) vil antagelig holde på den rollen gjennom hele skoleløpet, om man ikke aktivt arbeider for å endre det.
Evt er det først ved skolestart at de åpenbare utfordringene blir uhåndterlig for de ungene som ikke klarer å kontrollere impulser, og samtidig opplever man plutselig et krav til konsentrasjon som måles.
Det tror jeg, vi startet undringen da vår var 3 år, men utredning ble ikke satt i gang før siste året i bhg. Allikevel gikk hun altså i 5. klasse før diagnosen ble satt. Da hadde hun rukket å henge mer og mer etter de andre, for å si det sånn.
Kan være noe i det, hvis man som forelder opplever at barnet ikke er milevis fra de andre i klassen er det kanskje enklere å velge vekk medisin?
Vi har jo forresten 2 barn som passer brillefint inn i grafene, et julibarn med adhd, og et januarbarn som ikke viser noen tegn overhodet. Og så har vi i tillegg et urolig og ukonsentrert og umodent januarbarn som nå i 1. klasse opplever skolens krav til å sitte stille svært utfordrende.
Og jeg kan godt se for meg at vi kunne ha tenkt "adhd!" om ikke vi allerede har et barn med det fra før, for når man ser hvordan adhd ofte blir fremstilt kan "gutt med lopper" fort bli utsatt for spekulasjoner rundt omkring.
Men vi skal nok være glad for at han er januarbarn, hadde han vært født i siste halvdel av året ville jeg ha prøvd å få utsatt skolestart.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.