Snuppa sminker seg på daglig basis, i relativt rikt monn. :sukk: Råd og veiledning fra mor "er altså bare så teit". Hun bruker YouTube for opplæring, men de videoene hun ser på er av damer som ikke akkurat begrenser seg de heller. Jeg ser forøvrig at det hun gjør er i tråd med eldre tenåringer (og jeg synes ikke det er pent på dem heller).
Er det noen som kjenner til sminkekurs for preteens som lærer bort sminking på en ordentlig måte uten å legge på fullt lag med sparkel?
12-åringer trenger ikke sparkel. Huden deres er jo perfekt helt av seg selv. Kan de ikke bare innse det?
Sminkekurs for å lære 12-åringer å legge en "ordentlig" makeup? :skeptisk: Unnskyld, men det syns jeg bare høres helt utrolig teit ut.
Utprøvende fase, råd fra mor er teite, tilgang på all verdens råd og ideer på nett. La henne holde på selv om du syns hun ser rar ut, eller sett grenser for mengden sminke i hverdagen, ville jeg tenkt.
Jeg vet om en søt og hyggelig teatersminkestudent med makeup og frisørbakgrunn som holder kurs i både makeup og teatersminke. Husker hun fortalte at hun har noen mye yngre søstre, eller var det nieser mon tro, som hun hadde veiledet i moderasjon i sminkefatet. :knegg: Kan sende telefonnummer til henne hvis du vil?
Signerer Filifjonka. Snart 13-åringen her eksperimenterer også (YouTube ja), men heldigvis bruker både hun og venninnene lite sminke ute enda. De ser pene og naturlige ut hele gjengen. Hadde det ikke vært sånn hadde jeg stoppet kjøp av sminke.
Jeg er i full gang med å prioritere kamper allerede, og jeg tenker at lillefrøkna (og/eller junior, hva vet vel jeg om tiden som kommer) ikke skal få lov til å se ut som en Kardashian når hun er 12 og skal på skolen. :nemlig:
Jeg er mamma til en gutt, men jeg vil likevel bare skyte inn at det å akseptere en 12-åring med sminke ville vært en veldig liten kamel å svelge for meg. Det er ikke permanent, det skader ingen, det kommer til å skje før eller siden uansett og det går faktisk helt greit at ungen min velger å kle seg eller sminke seg stygt.
Tjorven har tidligere fortalt/forklart hvorfor dette er en kamp de ikke tar, så jeg tenker at den diskusjonen kan tas som en generell diskusjon i en annen tråd. Bare sånn til info.
Mitt råd er å la henne prøve og feile, også finner hun sminkemåten som funker for henne.
Kanskje ender hun som en supersminkedukke, eller kanskje lander hun på noe mildere, men det er jo i såfall hennes uttrykk.
Jeg husker farfar forsøkte å fortelle meg noe om sminken min da jeg var i tidlig tenår. :grineler:
Jeg fniste og sa at når jeg skulle begynne å sjekke opp 80-åringer skulle jeg ha rådene hans i bakhodet. :nemlig:
De bryr seg ikke om vi synes de ser fine ut. De vil se ut som YouTube forbildene sine eller Jenner søstrene med contouring, crazy øyenbryn og lag på lag med concealer.
Hadde mora mi ville gitt meg råd når jeg syntes jeg var nydelig med knæsjblå øyenskygge, blå mascara og blå eyeliner hadde jeg også himlet med øynene. Fordi mora mi, og alle som var i hennes aldersgruppe, var de siste jeg ville tatt råd fra.
Det går over, det skader ingen og det er morsomt å se tilbake på. Og du skal ikke se bort fra at de hun ønsker å imponere med sminkingen faktisk synes hun ser smashing ut. Og der er alt som betyr noe når man er tolv.
Min har lært seg via YouTube og er veldig mye flinkere enn meg til å legge makeup. Hvis hun følger Jeffree Star og Nikki Tutorials så legges det på mange lag, men den største feilen er valg av fargene man legger på :har jeg hørt:, når Frøkna først sminker seg har hun på MYE sminke, men det vises ikke så godt (hun blir straks 18). De må få prøve/feilen, de blir gode til slutt. Begynn med å finne riktige farger til huden hennes.
Eg hadde rett og slett sendt ho til ein flink hudpleier som kunne gitt råd og vink om korleis ein gjer slike ting utan at bryna kjem inn i rommet ti minutt før resten av deg. Min hudpleier sa at ho av og til fekk inn preteens som var sendt av mødrene på diskret vis.
Jeg har gutter så jeg synes ikke at jeg kan komme med noen mening. :p
Men jeg ser jo jentene i klassen til minsten. Det har vært mye surr med modne jenter og læreren har i "årevis" kommentert at jentene i klassen oppfører seg som tenåringer. Det var allerede når de var 9 år.
De har så sorte øyebryn og leppene glinser av lipgloss. Selv gutten min sier at de har på alt for mye sminke. Det er ikke alle altså. Jeg tror det er en sånn kuul gjeng, og der er det nok konkurranse på å være fin. Og det går over.
Det var akkurat det samme for eldstejenta her. Hun sminket seg veldig og brukte sparkel. Hun stod opp 05.30 for å rekke å dusje og sminke seg før de dro 07.15 for å rekke skolen hennes. Sminke er viktig når de er tenåringer.
Og dette er lenge siden for jenta er nå snart 28.
Men jeg må innrømme at hun er nydelig sminket nå. Alle disse unge er så flinke med øyebryn og sånn sotet sminke. Jeg, som snart er olding, har ikke peiling på sånt. :o
Om du har meldt henne på sminkekurs, har hun da takket ja til kurset? - eller føler hun at hun ikke trenger kurs for hun har kontroll?
All erfaring med snuppa di er vel at hun kommer frem til mye selv? Jegctenker vel egentlig at jo mere oppmerksomhet du gir henne på for mye sminke, jo mer sminke vil hun bruke? Plutselig er det jo noen hun synes har rett til å uttale seg som uttaler seg om for mye sminke og da vil hun sikkert ta det innover seg?
Jeg tenker at hun hadde funnet YouTube-tutorials med mer naturlig sminke hvis det var det hun ville. Jeg tror neppe det hadde hjulpet å sende henne på noe kurs, før hun evt. finner ut at det er den type look hun vil ha. Hun må nok bare få prøve og feile, og så kommer hun til å forstå om noen år hvorfor vi ikke synes hun traff helt i 12-årsalderen.
Og selv om jeg også blir litt :skeptisk: av en 12-åring med mye sminke på daglig basis, så er det nok heller ikke en kamp jeg hadde lagt sjela i. Det kan tross alt vaskes bort på under 30 sekund.
Mine jenter på 11 og 16 sminker seg ikke i det hele tatt, så jeg har ingen råd.
Dersom du har avgjort at du ikke tar kampen om sminke, tenker jeg at du bare må la henne styre skuta til hun finner sin stil.
Spørs om et kurs bare preller av. Jeg var innom et sminkerom hos en av våre større tv-kanaler her forleden, og ved siden av meg satt noen tenåringer som også skulle på. De nektet å la den erfarne sminkøren slippe til, for det var jo angivelig helt håpløst! :knegg:
Jeg tenker som Input at det er en ufarlig greie, og en helt uskyldig og midlertidig "prøve og feile"-fase som noen må gjennom. Det er ikke tatoveringer, tross alt.
Helt ærlig så har jeg av og til tenkt, når jeg ser disse perfekt sminkede unge tenåringene, at "det er da som pokker, skal de liksom SLIPPE den greia med at de driter seg ut med tykk brunkrem og svart, tett eyeliner, de, da? Det måtte jo vi gjennom før vi fant ut av ting!!!"
:knegg:
Min 12-åring har så vidt begynt å snuse på sminke, veeeeldig forsiktig, og jeg lurte på om jeg skulle vise henne noen tutorials på pen, diskret, sminke? Noen som har tips til det?
Tenker det samme som de fleste andre at det er ufarlig og at hva som er pent er aldersspesifikt. Kan jo kanskje være en ide å gi noe opplæring/kurs i forhold til hudpleie/rens? Som jeg synes det er litt mindre interesse for enn for sminke generelt i den aldersklassen :humre:
Det viktigste jeg bidrar med her, tror jeg, er å minne om at når man bruker SÅ mye sminke, må hun passe på å vaske skikkelig. Lurt å få gode vaner på dette FØR hormonene setter inn og uren hud og T-sona er på plass. Dobbelrens om kvelden (første gang fjerner mesteparten av sminken, neste runde tar resten og vasker/ også renser huden). Viktig med riktig variant sminkefjerner også. Olje til vannfast!
Jeg tenker det å eksperimentere med sminke og se ut som et malerskrin er en fase som hører med til fjortisalderen (og hun er jo fjortis i eget hode). La henne holde på, det går over.
Takk. Dette var et godt tips som jeg skal ta med henne. Nå er hun i puberteten allerede, for det er både pupper og kviser. Og skikkelig rens er spesielt viktig.
Vel, hun har masse sminke på på bildene fra begge disse dagene. Men da har hun ikke smurt på aller tykkest. Hun er ganske god på no makeup makeup. Det er bare ganske ofte at no makeup makeup ikke er målet.
Og hadde jeg ikke vært moren hennes så hadde jeg også syntes at dette er en helt surrealistisk problemstilling. Men noen ganger må man velge kamper med litt større omhu enn man noen gang hadde forestilt seg før man fikk barn. Vi har kommet frem til at sminke verken er permanent eller til noen skade, så vi har gitt beskjed om at vi ikke legger oss for mye oppi dette.
Greia hennes er at hun tar imot rettledning og instruksjoner fra alle andre enn oss foreldrene (snodig nok fungerer pappa som helt grei instruktør når han er i rollen som fotballtrener), så hvis vi ga henne et sminkekurs som en positiv presang, så ville hun trolig tatt til seg infoen. Men da er det et poeng at det er noe skikkelig. Vi vil jo bare at hun skal se ålreit ut.
Jeg kjenner ikke til sminkekurs, men har god erfaring med gode sminkebutikker som gir veiledning mot at man kjøper produkter for en viss sum. Storesøster gjorde det etter eget ønske på Kicks og sminker seg ihvertfall veldig fint. Jeg har gitt tilsvarende fra Body Shop til en annen tenåring og hun var også begeistret.
Sist gang jeg sa det ble jeg anklaget for å være en jåledukke som bare så mine døtre som mine personlige pynteprosjekter. Men det får jeg heller stå i. Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor veiledning på nettet er greit, men veiledning fra et levende menneske er en uting.
Når du sier at dere vil at hun skal se ålreit ut, er det fordi hun bruker for mye sminke og har en stil dere ikke liker, eller fordi hun ikke får til å sminke seg slik?
Er det sistnevnte så tenker jeg et sminkekurs har noe for seg, men er det førstnevnte er det jo et stilvalg.
De som jobber i sminkesjappa på Arkaden er råflinke. Du kan jo f.eks. stikke hodet innom dem og forklare utfordringen, og høre om de kan hjelpe? Slik at de er forberedt på hva som egentlig er utfordringen.
Eh. Jeg frykter at det er den første problemstillingen. Hun får det til, men jeg synes det er for mye. Jeg ser at det er mange på 16-ish som sminker seg helt likt, og jeg synes ikke det er pent på dem heller.
Bestilte det som en time. De brukte god tid på å velge produkter som passet til huden og det tenåringen likte og gikk gjennom en del tips for å legge det riktig. Da jeg gjorde det selv var det definert som en veiledning som kostet 500kr og så fikk jeg altså produkter tilsvarende det.
En annen ting med sminkekurs er jo at hun da kan veilede sine venninner etterhvert, og det er ganske stas å være den som sitter med masse info og kunnskap hentet fra fagfolk. Just sayin'.
Jeg syns fortsatt sminkekurs for at en tolvåring skal lære å sminke seg "pent" er helt absurdulum. Og det forbeholder jeg meg retten til å mene, selv uten egne døtre.
Jeg synes det er litt lettere å la det gå hvis det er bare "stygt" eller klovnete etter min smak, enn hvis det er veldig seksualisert voksent oversminking. Det samme med klær. Jeg ville gått ganske langt for å hindre at 10-11-åringen så ut som Jodie Foster i Taxi Driver.
Det går over. Trust me. Kanskje om et år allerede. :erfaren:
Dessuten endrer trendene seg.
Men dette:
Heldigvis har min tenåring vært nøye med rens hele veien. Det startet med noe uren hud så gikk jeg "all in" og har kjøpt den dyre Clear Start-serien som faktisk har hjulpet. Jeg er imponert over hvor seriøs hun har vært med dette.
Hvis valget er tatt og hun får lov til å bruke sminke, synes jeg at det bare er lurt at hun lærer hvordan det gjøres penest mulig :) Kanskje hun også får med seg noen tips om forskjell på hverdag og fest, og at det som ser bra ut i baderomslys ikke alltid funker i dagslys.
Øyenbryn er blitt big business, og jeg undres litt over moten med store, mørkebrune mordersnegler over øynene. DER synes jeg veldig mange unge og voksne har en del å gå på.
Jeg landet på at jeg skulle hjelpe vår med å kjøpe produkter som kler henne, og så ommøblere rommet slik at hun har fin sminkeplass ved vinduet. Det hjelper en god del å få morgensol på ansiktet her, hun ser i alle fall lite sminket ut i motsetning til tidligere.
Og ja, kameltygging, men vi har også nok av kamper ellers, så denne biten gidder jeg ikke. Heldigvis hjalp det med riktige farger, og etter at hun begynte på ungdomsskolen har hun blitt riktig flink syns jeg. Vesentlig bedre enn sin mor som aldri har kunnet dette.
Hva med å høre med henne om hun ønsker se sminket ut.. eller naturlig pen? Hun er jo en kjempesøt jente, er liksom ikke noe behov for å spjåke seg så innmari. :knegg:
Jeg tror jeg ville prøvd snakke med henne, samt vist henne bilder av folk som er sminket naturlig og ikke. Litt sånn ekstreme-eksponering. :jupp:
Ellers: Skriv det på tenåringskontoen. Og husk å dokumentere til hun blir voksen. :jupp:
:haha: Mørkebrune mordersnegler :rofl: Ja, det er akkurat det det tidvis ser ut som, men det er altså jeg som "ikke skjønner noen ting om hva som faktisk er kult" :dramaqueen"
Jeg får huske å ta bilde av det en dag det er ekstra ille og vise henne det om en 5-10 års tid. :værsågod:
Variasjonen er sikkert stor. Snuppa var den første i klassen som sminket seg på daglig basis, men nå vet jeg at det er flere. Men fremdeles er det ganske få.
Min 12-åring går riktignok bare i 6. klasse, men siden hun er født i januar så har hun vært 12 år en god stund.
Hvis hun er født i 2005, har hun enda ett år igjen på barneskolen. Jeg synes det er tidlig (og jeg ville i alle fall ikke arrangert kurs for at jenta skulle lære å sminke seg "pent", det skurrer i meg på alle mulige måter) -men- det finnes garantert verre ting man kan utsette barna sine for.
Nei, dette var heller ikke noe jeg i min villeste fantasi hadde trodd at jeg skulle synes var greit for 12 år siden. Men noen ganger får man unger hvor man må velge kampene sine med litt større omhu enn andre. I vinter har vi jobba masse med å spise fornuftig og sunt. Det synes jeg er MYE viktigere enn hvorvidt hun sminker seg eller ikke.
Variasjonen er jo stor - men jeg står på mitt om at jeg tror at jo mer oppmerksomhet sminken får - jo lengre tid kan det ta før hun roer seg ned litt.
På storebror sitt trinn er det lite tydelig sminke - men ganske lolitaaktig påkledning, synes jeg. (magetopper etc). Jeg er tante til to jenter i samme alder. Den ene har brukt ganske heftig sminke lenge - Hun har tre mye eldre søstre som hun ser opp til, så hun roet seg mye ned når storesøster kom med innspill. Den andre bruker ikke sminke i det hele tatt - hun har en sminkedukke av en mor, så jeg ser for meg at det er en motreakjson :knegg:
(Jeg er nok preget av min lillebror som begynte med eyeliner på ungdomskolen (goth-light) - Hans mor (han er halvbror) friket helt ut - og det utartet seg ganske ekstremt før han roet seg ned. Rekorden er "tur i marka med skininfrakk, flosshatt, sort eyeliner og sort leppestift :Knegg: NÅ er han snart 30 og kler seg særs nøytralt. Han har dog ironi på bildene av han da.
Kanskje strategien bør være: "Snuppa, du er så flink ti å sminke deg - jeg vil lære meg å sminke meg helt likt som deg" - og da gå for brunsneglebryn og sparkel herfra til evigheten? - VIl det gi sminkeavesjon - siden du "Ikke forstår det grann"?
Jeg forsøker å kommentere så lite som mulig nå (selv om det tidvis er vanskelig). Men jeg kunne vinkle det sånn: "Jeg ser at sminke tydeligvis er viktig for deg. Kanskje du kunne tenke deg å lære litt mer om hvordan det gjøres av noen som er skikkelig flinke?" Da ville det trolig oppfattes som en premie og tips og råd fra en profesjonell vil hun høre mer på enn meg.
Hvilke argumenter bruker man egentlig for å nekte barn å sminke seg? Når barnet smeller til med "men DU sminker deg jo!",og "jo, men jeg er voksen, du er barn" aldri i livet vil fungere? Jeg ser i krystallkulen min at dette vil bli en reell problemstilling om ikke så alt for lang tid her i huset, og jeg har allerede tatt frøkna, som blir 8 i juli, i å snike med seg avlagte leppestifter fra meg ut av huset. :sukk:
Mine barn kan aldri argumentere med at jeg sminker meg. :knegg:
Barn er forskjellige, det er ulike ting som virker. Jeg synes en positiv vinkling på kurs høres smart ut, selv om jeg i prinsippet er enig i at 12-åringer burde vente litt. Det er bare ikke alltid prinsipper funker i praksis.
Det finnes mange gode argumenter, for det er vitterlig forskjell på voksne og barn. Men som du skjønner, så er dette en kamp jeg ikke har valgt å ta. Min har tøysesminka seg siden førsteklasse. Da fikk hun ikke gå ut med sminke på, men etterhvert mistet vi noe av den kontrollen. Og så ble jeg stående der og lure på hvor viktig dette var for meg? Min konklusjon ble altså at jeg heller ville fokusere på skikkelig oppførsel, kosthold og lekser.
Noen unger tester veldig mange flere grenser enn andre. Jeg har to unger, og minstemann har ikke skjønt hva det vil si å opponere.
Jeg mistenker at jeg også kommer til å ende der. Snuppa er så tøff hjemme (og til tider temmelig frekk i kjeften, spesielt mot meg), men ute er hun stille og litt utrygg, så egentlig burde jeg kanskje heller fokusere på de viktige tingene. Vi har allerede latt henne gå i kostymer på skolen (typ sirkusakrobatkjole og sånt), så vi har vel firt på en del ting allerede, men der har vi sett på det som at hun begynner å bli litt tryggere og tør å være seg selv også offentlig. Hun har også allerede hatt rosa hår i nederste halvdel av håret, og det hadde nok også mange nektet en 7-åring, men for meg går det på "ting som ikke er viktig"-kontoen.
Man kan jo si noe om at man ikke vil at hun skal bli tatt for å være mye eldre enn hun er for da kan hun komme opp i vanskelige situasjoner?
Vet ikke jeg altså. Har lite erfaring men tenåringer bortsett fra å ha vært en selv. :knegg:
Jeg husker at det var en del som sminket seg regelmessig siste året på barneskolen og nå har også lillesøster (snart 14) mange venninner som ikke viser seg utenfor huset uten sminke, inkludert om de skal på slalåm eller annen sport. Ingen av mine er der. Storesøster sminker seg en sjelden gang til selskaps og lillesøster bruker ingenting. Akkurat der er jeg faktisk litt overrasket. Hun var opptatt av sminke som liten og har alltid vært glad i neglelakk, men sminke har aldri blitt en greie. I motsetning til storesøster så har hun faktisk noen venninner som er opptatt av sminke, så nå er det blitt sånn at de samler seg hos en før skolefester og så er det en som sminker alle. Og det er overraskende hvor mye voksnere hun ser ut.
Jeg innrømmer at jeg synes at det er deilig at de ikke har kommet inn i den avhengigheten av sminke som mange har. Og som jeg selv hadde i den alderen, ungdomsskolen er den eneste perioden i livet er jeg sminket meg fast. Samtidig så er jeg enig med Tjorven at det er en ganske liten kamel å svelge.
Det er IKKE et argument jeg ville ha brukt. At hun vil kunne bli tatt for å være mye eldre er i hennes verden utelukkende et kompliment av dimensjoner.
Jeg sluttet å forstå meg på øyenbryn på nittitallet, da folk fjernet hele øyenbrynet og tegnet på en syltynn strek litt over der øyenbrynet engang hadde vært. :skremt: Nå har jeg bare gitt opp, ler og rister på hodet, og lurer på hva neste fase blir. Jeg har vært med lenge nok til å innse at alt går i faser, og alt går over - i noe annet. Nå venter jeg tålmodig til den "interessante" rysje- og blomsterperioden på klær skal gå over. :hehehe: Øynebryn slipper jeg heldigvis å forholde meg til, for de er jo der, og jeg gjør hva jeg vil med dem. Men klær må jeg ha.
Jeg synes ikke det er så absurd at en bråmoden 12-åring har lyst til å sminke seg på daglig basis, og heller ikke at de kliner på for mye en periode, og nekter å ta imot råd fra foreldre. Jeg synes heller ikke det er rart at foreldrene gir opp kampen til fordel for andre kamper. Det som skurrer litt mer i mine ører er å ta med ungen til en profesjonell sminkør, fordi hun, i foreldrenes øyne, ikke sminker seg pent nok. Men hvis det er noe som står på ønskelista hennes er det jo noe helt annet, da er jo et sånt kurs en kjekk gave å gi i en eller annen anledning.
Men altså, eg trur det er det som faktisk er kult, uansett kor stygt det er. På min lokale Kicks-butikk går dei førti år gamle damene som jobber der rundt med slike øyenbryn. Og det ser verre ut enn trendy tenåringer. Sjølv har eg gjort nokre forsøk på å ha ein alvorleg samtale med ein 23-år gammal sjukepleiaratudent med "fjær"-bryn (www.marieclaire.com/beauty/news/a26473/feather-brows/)
men eg sleit seriøst med å ta henne på alvor.
Nå er dette i ferd med å bli eit slik "ungdommen nutildags"-innlegg, men viss jenta vil ha trendy øyenbryn, trur eg ikkje det hjelp å sende henne på sminkekurs. Det er nemlig det som er kult nå, uansett korleis det ser ut.
"Jeg er voksen, du er barn" fungerer da? :undrer: Det er ganske mange ting voksne gjør som barn ikke kan/bør gjøre, og det trenger barn å lære. Selv om de blir sure og livet er mer behagelig hvis de får gjøre som de vil.
Det er ikke et egentlig argument. Jeg vil gjerne presentere noe som har en logisk forankring, men noen ganger er det veldig vanskelig, som når man får spørsmål om hvorfor voksne (jeg) kan drikke Pepsi Max på en hverdag.
Input: Jeg sa da ikke at voksne bør sminke seg, hvor leste du det? Jeg er ikke så opptatt av at grunnen til at barn ikke får lov til enkelte ting må være svært tyngende. Høye hæler, tatoveringer, sminke? For meg ville det holdt at "jeg er din mor og jeg synes at slike ting skal man vente med til man er tenåringer", hud og kviser, se eldre ut enn man er, ryggplager, infeksjoner etc, ville jeg nok tatt med, men i vårt hjem må barna noen ganger akseptere at noen "morsomme" ting tilhørerer voksenlivet eller ungdomstiden. Jeg sier ikke at barna mine uten videre aksepterer (som at de ikke diskuterer) "fordi jeg sier det", men det må de jo bare. Vanskeligere nå som de er tenåringer, selvsagt, men barneskolebarn bør og skal det faktisk gå an å bestemme ganske mye over.
Jeg er jo klar over at mange av dagens foreldre lar barna overkjøre seg totalt, med mindre det handler om lovbestemte ting som bilkjøring og alkohol, men jeg vil slå et slag for å sette ned foten i enkelte andre sammenhenger også.
Jeg er helt enig med deg rine i at det kan nektes. Spørsmålet er om det er en viktig sak som skal nektes eller ikke. Det er noe jeg aldri har trengt å ta stilling til, men jeg tror faktisk at det er en av de kampene jeg ikke ville tatt dersom det hadde vært en utfordring. Mest fordi det at man ikke skal sminke seg før ungdomsskolen er en sosial konvensjon og at det ikke har noen stor betydning den ene eller den andre veien. Sminke er ikke skadelig på unge fjes. Bare stygt, og om de vil se mindre pene ut enn de ellers gjør så er ikke det et veldig stort problem.
Jeg har tenkt tilbake og husker at det var forbud mot sminke på min barneskole. Og det at jeg husker det godt betyr jo at dette var et spørsmål som ble diskutert også på 70-tallet.
Heldigvis er det mye mellom å la seg overkjøre totalt og en totalitær foreldreutøvelse. Jeg er neppe i kategorien som lar seg overkjøre totalt, men jeg tror også at en "sånn er det bare fordi jeg bestemme"-tilnærming vil føre til, for eksempel, at ungene går hjemmefra usminket, sminker seg på vei til skolen, vasker det av igjen etter skolen og kommer hjem igjen usminket. Jeg ønsker virkelig ikke en sånn type relasjon til barnet mitt.
Dessuten anerkjenner jeg behovet for å uttrykke seg. Jeg kan nekte høye hæler fordi jeg oppriktig mener det er skadelig for kroppen, og i hvert fall for en kropp i vekst, men det finnes ingen rasjonelle grunner for å nekte sminke, stygg hårfarge eller klær jeg ikke hadde valgt selv.
Jeg er ikke tilhenger av en totalitær foreldreutøvelse. At man tør å ta, og vinne, diskusjonen med elleveåringen om at hun ikke får sminke seg før hun begynner på ungdomsskolen (for å ta et eksempel) er ikke det samme som at man er en superautoritær brøleforelder Foreldre må selv kjenne på hva som er rett å gjøre, jeg reagerer bare på argumentet "men hva skal jeg si når jeg faktisk sminker meg selv?", og tror man er på tynn is hvis det skal være rettesnoren for hva barna skal få lov til å gjøre. Sminke og høye hæler ville jeg vært streng på. Smågodt og pepsi på en onsdag? Der ville jeg ikke dratt "fordi jeg er voksen og har lov"- argumentet, men ville delt med ungene eller latt være selv. Som oftest lar jeg være selv. :nemlig:
I vårt hjem må de også vente med en del voksengreier. Det er heller ikke alltid jeg ser noen grunn til å dra en haug med "korrekte" og velfunderte begrunnelser for hvorfor de ikke får lov. Så ukorrekt er jeg.
Men det gjør de jo ikke. Mørkebrune mordersnegler var mye nærmere sannheten. Eller er det noe jeg ikke har skjønt? Er det bare at sædceller er veldig "pinlig"?
Jeg synes ikke det er så ille at 12-åringer sminker seg, jeg gjorde det ihvertfall til fest selv, og daglig på ungdomsskolen (med knallrød lebestift og det hele, uten at jeg skjemmes i dag). Min datter på knapt 7 skulle gjerne sminket seg daglig, men bruker kun lippgloss og litt øyeskygge hvis jeg får ta på, til enher anledning hun er invitert bort. Greit nok.
Synes tilnærmingen om "kanskje du vil lære det av noen proffe" + gave høres bra ut. Også kan man jo ha fokus på at det ER forskjell på dagsminke og aftensminke, selv om det ikke ser ut aom at alle på Paradise Hotel har skjønt forskjellen.
Jeg oppdaget at fok hadde spermbrows i fjor via Instagram ihvertfall.
Da jeg var fjortis gjorde jeg ingenting med brynene. Men da jeg var någet eldre begynte en del med en tynn strek. Siste halvdel av nittitallet, kanskje? Jeg ble ikke opptatt av sminke før jeg var nesten 40, og da fordi jeg mener jeg trenger det. :knegg: Nå sminker jeg faktisk brynene mine jeg også, ikke full brunsnegl altså. :sjokk:
Brunsneglebryn er en ren smakspreferanse og en greie som er moderne nå, tydeligvis. Som hockeysveis med rottehaler da vi var unge, herregud, det så da ikke ut i måneskinn, det heller! Jeg ville latt det ligge. Jeg er i prinsippet enig med rine i at voksne bestemmer, men vi har alle en prioritert liste av hva vi syns er viktig, og vi har alle begrenset kapasitet til hvor mange ting vi kan følge opp konsekvent på, og da vet jeg at dette definitivt hadde kommet langt under "topp 5", kanskje under topp 10, og jeg har ikke kapasitet til mer enn maks et par ting om gangen, så dermed hadde det utgått å slåss om dette.
Men jeg hadde ikke giddet noe kurs heller, tror jeg. La dem kline til og prøve og feile og ta bilder du kan vise dem senere for en god latter. :knegg: Jeg hadde reagert hvis det bikker mot en veldig seksualisert look, generelt, kanskje, mest fordi det hadde kunnet generere ubehagelige situasjoner som hun er for ung til å skulle håndtere, kanskje?
Jeg synes også jeg ser mange underlig store øyenbryn, men sett tilbake så synes jeg ikke de ultranappede strek-øyenbrynene på tidlig 2000-tall heller ser så bra ut. Moten forandrer seg.
Ja, her er jeg også tror jeg. Jeg kunne jo godt gitt bort et sminkekurs i gave om det var noe hun var veldig interessert i, men ikke da for at hun skulle sminke seg i en stil jeg likte.
Enig med Polyanna, bortsett fra at jeg tror det hadde kommet på topp 5 lista hos oss. Rett og slett fordi jeg ofte synes sminke på 11-14 ish åringer ofte blir seksualisert. Selvfølgelig ikke hvis det bare en et enkelt strøk med mascara eller en rosa lipgloss, men full sminke med med foundation, øyesminke etc blir for voksent. Og med det seksualisert. Dette er min oppfattelse, og jeg sier ikke at det gjelder alle, men nettopp derfor hadde denne kampen blitt løftet opp av meg.
Tjorven, kan du tipse om at den nyeste motetrenden går motsatt vei? Siden hun er på no makeup makeup er hun sikkert klar over det, men det kan være greit å se litt nærmere på noen eldre jenter rundt dere. Blant vennene til min eldste (10. klasse) har det ført til at de fleste dropper sminken fullstendig.
Ja, jeg visste ikke at det var et begrep før jeg leste det i tråden her. Hos oss har det bare blitt til no makeup. Jeg er ikke sikker på om hun vet at det er en trend, men at mange av klassevennene vet det er jeg sikker på. Noen har rett og slett interesse av sminke, andre ikke.
Denne tråden fikk meg til å få lyst til å sminke egne øyenbryn. :latter: Jeg har alltid hatt mørke, relativt velformede øyenbryn, men nå begynner jeg tydeligvis på uglefasen av livet. Jeg har fått noen ekstremtlange øyenbryn i den tykkeste delen av brynet, og det har blitt tynt med hår i den tynneste. :what:
Også har jeg skiftet hårfarge ganske kraftig de siste fem årene.
Jeg har aldri sminket øyenbrynene mine, så dette er helt nytt for meg. Snuppa har arvet sin fars relativt sparsomme øyenbryn, men jeg synes ikke at man trenger å gjøre dem til brunsnegler av den grunn. :knegg:
Jeg var i helt motsatt ende av skalaen. Jeg er vokst opp i en kombinert sminke- og veskebutikk, og eieren (bestefaren min) var relativt oppgitt over dette pikebarnet som hadde fri tilgang på sminke og som ikke viste noen som helst interesse for temaet. Jeg ble veldig god på lærervarer, da.
Vi begynte å eksperimentere med sminke som 12-åringer, husker jeg - ikke til hverdags, men for å ta bussen til Strømmen og ta bilder i fotoboksen. :knegg: En av naboene hadde påtruffet meg og ei venninne på vei til bussholdeplassen, og hun sladret til mamma: "Jeg så X og Y på vei til bussen i går. De hadde SMINKET seg! De så ut som små horer!" :snill: Mulig datidas prostituerte også hadde mellomblå maskara, perlemorsskimrende leppestift som smakte Hubba Bubba og pastellfarget øyenskygge fra Dolly.
Jeg tror jeg brukte maskara daglig fra jeg starta på ungdomsskolen, og jeg må innrømme at jeg ikke føler meg kledt uten - vippene mine er lyse og forholdsvis korte. Begge ungene har arvet farens lange, svarte vipper, så de klarer seg strengt tatt fint uten. Regner med at dette er et argument som kommer til å holde fram til myndighetsalder. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
