Om dere finner større beløp, risikerer dere virkelig å levere de inn til kiosker og slike ting? Hva tilsier at dere skal stole mer på personen i kassa enn en som tilfeldigvis finner de på gata?
Ikke pokker om jeg hadde levert inn store summer noe annet sted enn til meg selv, evt. politiet og banken om jeg fant de i minibanken. Hadde selvsagt lagt igjen informasjon om hvor pengene kan fås igjen på lokale stedene som kiosker o.l.
Politiet er en fin oppfinnelse. Har ikke levert inn til kiosken, nei.
Pappaen min var en distrè fyr. En gang han hadde hentet oppgjøret for en jobb, ca 20 år før nettbankene kom, la han hele pengebunken på taket av bilen da han fyllte bensin. Deretter satt han fast bendinlokket, betalte bensinen og kjørte. Etter en kilometer eller så gikk det opp for ham hva han hadde gjort. Han tok turen til politiet, ikke fordi han trodde han kom til å se pengene igjen, men for å ha gjort det riktige. :(
På vei ut fra politiet møter han en oppkavet dame på vei inn. "Vet dere hva?" ropte hun "Jeg har gått og plukket tusenlapper hele veien hit!". Det var bare èn lapp som var blitt borte. Det kaller jeg ufortjent flaks. Heldig for oss i familien som fikk middag den måneden likevel. :lykkelig:
Jeg fant 800,- kr. på et senter en gang. Jeg meldte fra til senterkontoret at jeg hadde funnet et beløp med penger, og oppga telefonnummeret mitt. Jeg sa også ifra på de butikkene som lå i nærheten av funnstedet.Sa at hvis noen savnet beløpet kunne de ringe meg. (Jeg sa ikke hva beløpet var).
Jeg gikk tilbake en uke senere og ingen hadde meldt fra at de hadde mistet penger.
Jeg hadde pengene liggende ganske lenge, rundt et halvtårs tid.
Planen var å gi de til veldedighet, men jeg skal ikke lyge på meg noe jeg ikke gjorde.:o
De gikk nok med i "dragsuget" en eller annen gang jeg manglet kontanter.
Det kommer vel helt an på hvor jeg finner dem.
Finner jeg dem på gaten skal jeg være ærlig å innrømme at jeg nok hadde tatt dem ja.
Finner jeg dem f.eks i en garderobe hadde jeg nok meldt i fra i resepsjonen og lagt igjen tlf nr uten å oppgi str på beløpet.
Jeg synes det er greit å ta penger som man ikke tror man vil finne eieren til. For min del ville jeg alltid ha levert tilbake penger funnet i en pengebok med noe som kunne identifisere den som hadde mistet pengene. 5000,- i nærområdet her hadde jeg sikkert hengt opp en lapp om på butikken, penger funnet oppgi summen så får du dem tilbake. Men 5000,- på Karl Johan hadde jeg sikkert puttet i lommen.
Det kommer helt an på både beløp og konteksten pengene blir funnet i. Jeg fant masse penger som var glemt igjen i en minibank i fjor, de som hadde glemt igjen pengene hadde også glemt kviteringen, så da leverte jeg begge deler inn til banken som eide minibanken. Regnet med at de kunne ordne opp.
Hadde jeg funnet en pengebok med penger, hadde jeg forsøkt å kontakte eieren for å levere den tilbake. Hadde jeg funnet en enslig hundrelapp på gata hadde jeg vel mest sannsynlig beholdt den. Og dersom jeg hadde funnet flere hundre tusen, hadde jeg levert de til politiet (og kanskje håpet at det var "ærlige" penger, så jeg fikk mine tilmålte 10% i finnerlønn...).
Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å ikke levere det til på politistasjonen om jeg hadde funnet penger. En 200 lapp eller mindre funnet på gaten hadde jeg vel kanskje stappa i lomma da. :knegg:
Jeg hadde prøvd å finne eier om jeg trodde det var en mulighet i det område jeg fant dem. Men f.eks på Karl Johan eller i marka hadde jeg nok tatt dem selv ja. Nei forresten, i marka hadde jeg nok prøvd å henge opp lapper først.
Nei, jeg tror jeg hadde levert en større pengesum til politiet eller i banken hvis det var gjenglemt i minibanken. Hadde ikke levert de til en kiosk e.l.
Hva som er et større beløp har jeg ikke helt bestemt meg for ennå.
Tror jeg hadde hatt vanskeligheter med å kjøpe noe for pengene hvis jeg f.eks fant 2000,-.
Men hvor stor er sjansen for at man finner tusenlapper liggende på bakken.
Har funnet en veske med lommebok og mobil. Da leverte jeg den selvfølgelig til eieren. Politiet var egentlig ikke så interessert i at jeg leverte den til de. Jeg kunne selvfølgelig hvis jeg overhodet ikke fikk tak i personen selv, men de ville helst at jeg skulle ordne opp i det selv.