Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Bidrar du ikke, er du gjerrig, smålig, sær, usolidarisk eller alt på en gang. Det blir ikke sagt, men det ligger i kortene, hevder forfatteren. Er det slik det er? Hva mener FP om klassekasse, frivillighet og gave til lærer?
(Tommelen i overskriften mer enn antyder vel at jeg personlig synes dette var et rimelig surmaget innspill. :knegg: )
Vel, jeg prøver å organisere nettopp dette i forbindelse med Storesøsters avslutning av ungdomskolen, og jeg synes ikke det er noe skrekkelig å oppfordre til en frivillig oppmerksomhet til klassens kontaktlærere. Mitt forslag var 50 kroner (25 per lærer) og det er selvfølgelig ingen andre enn jeg som ser hvem som har vippset hva. Noen kan bidra mer, og da gjør det det. Det at jeg ser hvem som gir hva, er nødvendigvis sånn det må bli siden ingen andre ønsket å ta på seg ansvaret for klassekassa. Eller være FAU-kontakt. Eller fikse leirskole eller ta på seg noe som helst ansvar for hverken juleavslutning eller dugnad sånn at alle kunne være med.
Flere av oss finansierer for flere barn gjennom barne- og ungdomsskolen, men sånn må det nesten bare være når alt baserer seg på frivillighet. Det viktigste er vel at alle elevene er med på leir og at alle elevene er med på kort og gave. Så får det heller være at noen ikke føler de har råd til en 50-lapp, det er uansett flere som har bidratt med mer (fordi de kan og det er dessuten helt anonymt for andre enn meg). Ingen ekskluderes i dette fellesskapet heller.
Deal with it, tenker jeg. Lurer litt på om hvordan kronikken hadde sett ut hvis man IKKE oppfordret til en felles innsamling, men bare gikk sammen 10 godt sammensveisede foreldrepar og fikset en snasen gave. UTEN å spørre de andre....
Tenker faktisk nøyaktig det samme som deg, Billa. Det er frivillig å bidra, og om noen snurte folk der ute tror at de "leser mellom linjene" at de blir oppfattet som sure/sære/gjerrige om de ikke bidrar, kunne jeg ikke brydd meg mindre. Var klassekontakt i fjor, og kom med en vennlig oppfordring om å bidra til klassekassen om man hadde lyst. Mener å huske at ca. 70 % gjorde det, og har virkelig verken tid eller overskudd til å spekulere i om det er økonomi, latskap, glemsomhet, særhet, "prinsippfasthet", eller noe annet som er grunnen. Hvis jeg hadde nok penger til gaver, var det greit nok for meg.
Cuyahoga: Jeg sier ikke noe om at lærere nødvendigvis skal gave, jeg skriver om klassekasser generelt. Pengene kan like godt gå til mat på en felles klasseavslutning. Bortsett fra det; Mine unger ser tannlegen sin maks. en gang i året, de har ny busssjåfør hver dag, og jeg tror ikke de omgås vaskedama på skolen i særlig grad heller. Uten å ha forsket på det, vil jeg tippe at det, som i de fleste andre tilfeller der det er snakk om gaveutveksling, handler om relasjoner mer enn noe annet.
Skal ikke ha. Like lite som jeg _ska_l ha blomster fra personalet mitt til jul. Jepp, vi gjør bare jobben vår. It's nice to be nice.
Det er en hyggelig gest til mennesker som har vært en viktig del av våre og barnas liv - og hvis denne pappaen absolutt ikke vil være med, så har han vel baller nok til å la være, tipper jeg.
Jeg tror faktisk, at hvis jeg IKKE hadde oppfordret i fellesrommet på FB, men heller gått sammen med 8 andre mammaer og fikset en gave fra utelukkende våre familier og barn, så hadde det også være feil. ALLE må jo bli spurt :rolleyes:
Vel, har du hatt samme lærer i tre år er det en viss mulighet for at du som elev (eller foreldre) har et noe nærere forhold til hen enn til tannlegen eller trikkesjåføren. Mange av "mine" elever med foreldre har jeg mer intime og fortrolige samtaler med enn med venner, kanskje det er en pekepinn. Når det er sagt; det er ikke nødvendig med en gave, et hyggelig kort og en klem holder for meg.
Som lærer i vg. er man ikke bortskjemt med gaver, men lønnen min holder greit for meg, altså. :jupp: Foreldrene er stort sett ute av bildet på dette tidspunktet og den jevne syttenåring er vel ikke kjent for å være verken spesielt omtenksom eller spesielt rik. :knegg: Ofte får jeg gave og/eller blomst av avgangsklassene, noe som er veldig hyggelig, men langt fra noe jeg tenker er obligatorisk. Som Teflona setter jeg like mye pris på gode ord, et kort eller en klem.
Klassekassa her fylles ved dugnnadsinnsats. Den vanligvis svært så beskjedne (og ikke minst fortjente) oppmerksomheten læreren får en gang i året (den kommunalt ansatte sådanne, som det ikke akkurat regner kanapeer og frynsegoder over) dekkes av klassekassa, ikke spleising av kontanter. Big deal. Lærerne verken trenger eller forventer gaver, de gjør jo tross alt bare jobben sin, men det er nå en gang slik skikken og kulturen vår er, og det skader ikke om vi tar vare på akkurat den biten tenker jeg. Det er ikke så mye vi har av gester og ritualer og pomp og prakt sånn ellers. Vi er et ganske møkternt folkeferd, og en blomsterkvast eller en twistpose en gang i året, finansiert av kiosksalg eller utlodning gjennom året, er ikke all verden.
At ikke alle kan bidra like mye på grunn av ymse utfordringer og situasjoner er helt naturlig. Men vil man ikke bidra kun fordi man ikke liker at det forventes, så er man faktisk ganske smålig og sær, i mine øyne, i tillegg til både trassig og barnslig.
Eg er einig i at dette er ein litt unødvendig tradisjon. Det med gruppepress er reelt, sjølv om det er frivillig å vere med. Og eg synest forfattaren her har eit poeng når han framhever dugnadsarbeid og gratisprinsippet. Eg har ofte lurt på korfor eg skal få ein blomsterbukett til same pris som fortjenesten av fire kakebokser.
Eg har faktisk sakna yrkesetiske retningslinjer for dette, slike in del andre yrker har. Spleisegave, ein symbolsk blomsterbukett, ok. Men kva med større gaver frå foreldre? Gaver med høg utsalgspris, som foreldre har fått tak i rimelig gjennom jobb? Kva er det greit å ta i mot og ikkje?
Eg har for øvrig gitt blomster eller konfekteske til fastlege, personale på sjukehusavdeling og master-veiledar, som takk for godt samarbeid. Det er ikkje noko i vehen for å takke folk for å ha strekt seg langt i jobben sin. Men då har det vore ei personleg talk. Ikkje koko eg har krevd at andre skal bidra til.
Vel, mine barns lærere får ganske romslige gaver både til jul og sommer hvert eneste år, og da snakker vi mer enn jeg får til jul fra min arbeidsgiver. Jeg synes det er for mye, først og fremst fordi jeg har vært klassekontakt og dermed fått jobben med å fikse det, så klart. Det handler ikke om hvorvidt jeg mener de fortjener en oppmerksomhet (jeg er tilfeldigvis nokså fornøyd med lærerne, stort sett), men nettopp fordi de får det uavhengig av hva de fortjener. Alle får.
Ja, når foreldre styrer skuta blir det gjerne "alle skal få", noe annet er vel vanskelig å unngå også. Jeg synes dyre gaver, og spesielt dyre gaver både til jul og sommer, er unødvendig, og jeg er redd for at det er med på at flere tenker som kronikkforfatteren. Gaver til lærer er jo også, som allerede nevnt, unødvendig, men heller en blomsterkvast enn en dyr klokke, liksom. Jeg ville ikke følt meg komfortabel med veldig dyre gaver fra elever og foreldre heller.
nokon: Hos oss er prisen 100 kroner pr. elver i året, men pengene er slett ikke øremerket lærergaver. :niks: Mesteparten går til fellesaktiviteter for elevene, typisk stash (evt. noe av maten) til jule-og/eller sommeravslutning. Her bruker vi ikke mer enn maks 200 kroner pr. lærer (typisk gave er blomsterbukett), og de får også bare gave en gang i året. Har vi penger igjen, overføres de til neste skoleår. Jeg har aldri vært med på å få gaver til over et par hundre kroner, og heller aldri vært med på å gi det.
Dyre gaver er unødvendig ja, og kan skape motvilje hos foreldre og etiske dilemma hos lærerne, så det bør unngås. En liten oppmerksomhet og noen fine ord, det skal ikke så mye til.
De er to lærere på 25 elever. Alle kan gi det de vil, og hvis noen vippser mer eller mindre bryr det ikke meg. Klassekassa er dessuten ikke alle verdens, så noe går bort til selve avslutningen. Vi kommer til å finne noe som er hyggelig og normalt og innafor, og selvsagt blir det en felles oppmerksomhet fra alle uansett.
Vi hadde nettopp innsamling til blomster til lærerne på 1. trinn. Litt over 2/3 betalte 50 kr hver etter oppfordring på trinnets Facebookgruppe. Ingen kommentarer på at noen lar være, og det er jo uansett bare den som samlet inn som vet hvem det er. Det er ikke noe vi gjør hvert skoleår, men på første trinn lager lærerne fest og forestilling med elevene på kveldstid som sommeravslutning. Da passer det fint med en blomsteroverrekkelse.
Det går jo an å være nice uten å dele ut gaver. :jupp:
Alle steder jeg har jobbet er det klare (og strenge) regler for hva man som ansatt kan ta i mot av gaver/ytelser fra kunder/oppdragsgivere. Sånn er det vel de fleste steder i arbeidslivet, og jeg skjønner ikke helt at det skal være så mye verre at lærer Dahl ikke kan ta i mot gaver fra elevene/foreldrene enn at jeg ikke kan ta mot konjakk fra gravemaskinentreprenør Fjeld.
Det er en vesentlig forskjell der, som jeg håper du ser. Kunder gir gaver for å oppnå fordeler, og forbudet for offentlig ansatte mot å ta imot gaver fra disse er for å unngå konkurransevridning og i verste fall korrupsjon. Det kan sammenlignes kun hvis en enkelt forelder ga en større gave for at læreren skulle gi deres barn særbehandling, eller gode karakterer. Så lenge gaven er fra alle elevene/foreldrene blir det en helt annen sak og kan rett og slett ikke sammenlignes. Lærere i offentlig skole kan selvsagt ikke ta imot gaver eller ytelser fra en leverandør av skolemateriell, et turbusselskap eller en leirskole.
De fineste gavene jeg har fått når 10. klassinger har sluttet er en håndlaget bok der alle elevene hadde skrevet en hilsen og et krus der elever hadde skrevet ting jeg sier ofte, og litt sånt pent om meg.
Lærerne på trinnet vårt får gave på sommerfesten hvert år og det er ikke noen overdådige gaver. Pengene tas fra klassekontoen som bl.a. kommer fra loddsalg på jule- og sommeravslutningene (og det er jo helt frivillig om man vil ta lodd og hvor mye man vil betale). Det samles ikke inn penger spesifikt til gaver. Jeg synes ikke gave til lærer/barnehageansatt kan sammenlignes med vaskedame eller bussjåfør all den tid jeg vil tro de fleste barn (og foreldre) har et nærere forhold til førstnevnte.
Det er jo ganske mange yrkesgrupper som jobber tett med "brukerne" uten at det er greit å ta i mot store gaver likevel, jeg skjønner ikke hvorfor det skal være annerledes for lærere.
Men det er strengt tatt ikke greit å ta i mot store gaver. Men en liten oppmerksomhet er greit.
Jeg ser forøvrig for meg at dersom foreldrene mine havner på sykehjem så kan jeg godt finne på,å kjøpe en blomst eller sjokolade til pauserommet for å vise at jeg setter pris på jobben de gjør.
Jeg er med på fellesgave til lærer/barnehageansatt med glede. Men for barna mine er det den personlige gaven fra dem som er viktig. De vil gi læreren sin noe til jul og lager det ofte selv. Eller kjøper en sjokolade og skriver et koselig kort. Det er fordi læreren er et av de viktigste menneskene i livet deres i den perioden de har dem.
Jeg er helt enig med kronikkforfatter i at gratisprinsippet brytes både titt og ofte og at det på ingen måte er greit, men når det er sagt så synes jeg det er mye verre at foreldre skal behøve eller "behøve" å samle inn til klasseturer, leirskoler og evt. annet som skolen burde betale for enn at de kjøper en blomst til læreren på slutten av et skoleår. Klassekasser til hyggelige aktiviteter som påskefrokost og risgrøt før jul og sånn, hvis det baseres på frivillige gaver og ingen purrer på dem som ikke har bidratt, synes jeg må være innenfor, men foreldrebetalt leirskole til mange penger er helt, helt feil.
Jeg syns det er greit så lenge det ikke blir voldsomme summer og det ikke er synlig hvem som bidrar eller ikke. Det er vel kanskje det som kan gjøre det vanskelig, at det er mange ulike mennesker som er klassekontakt og det er ikke sikkert at de tenker over hvordan de går frem for å samle inn pengene.
Det er ikke annerledes for lærerne. De kan ikke ta imot en stor gave fra foreldrene til en enkelt elev, eller fra f.eks et firma som leverer skolebøker. Men her er det ikke akkurat snakk om å kjøpe seg fordeler. Det er snakk om at gaven er fra alle, og vanligvis er det bare snakk om en liten oppmerksomhet, ikke en stor gave. Hvis man ikke ser forskjellen har man rett og slett misforstått grunnen til at offentlig ansatte ikke får ta imot gaver.
Her er det som hos Myria, pengene tas fra klassekontoen, og pengene der kommer fra loddsalg på skolearrangement o.l., ikke innbetaling av penger. Pengene på klassekontoen går først og fremst til skoletur i 7.klasse (ikke leirskole, den betaler kommunen) og diverse andre hyggelige ting for elevene, og den delen som går til gaver til lærerne er veldig liten. Da ser jeg overhodet ikke problemet.
Jeg har imidlertid ikke problemer med å se det uheldige i at det samles inn en 50-lapp her og en 50-lapp der, med purring til de som ikke har betalt, og en antakelse om at "det har alle råd til".
Det er forskjell på å gi en avskjedsgave fra ALLE, og en personlig oppmerksomhet rett før karakterer skal settes. Synes jeg. Jeg har aldri tenkt over at oppmerksomhet jeg har fått i min karriere er for at noen skal oppnå noe - jeg blir bare veldig, veldig rørt og glad.
Tsk, tsk, du har jo vært her på fp lenge. Har du ikke fått med deg at alle disse, pluss postbudet og negledamen får en oppmerksomhet til jul? :skeptisk:
Joda, det er helt sikkert det. Noen bidrar mer, andre mindre. Sånn har det jo vært hele veien, både når det gjelder innsats, dugnad og økonomi - og det er en del av det å ønske å gjennomføre noe utenom ren undervisning. Bidra etter evne, men alle får.
Da jeg gikk med avisen i min ungdom fikk jeg faktisk en liten oppmerksomhet fra mange til jul. Jeg har tenkt å videreføre det.
Når det er sagt, både Hiawata og jeg har et nærere forhold til læreren hans enn postbudet og jeg syns det er helt greit å gi en felles oppmerksomhet. Det er da mindre press på det enn hvis hver enkelt skal gi noe fra bare seg? Det er mange som bare gjør jobben sin jeg syns fortjener litt ekstra. Sykepleierne på spedbarnsintensiven som tok seg av Hiawata da han var alvorlig syk, for eksempel.
Jeg synes egentlig ikke at artikkelen var surmaget jeg da. Uansett er det selvsagt for meg at man gir hvis man både kan og vil samtidig. Ingen skal da holde oversikt over det.
Kronikkforfatteren er lærer selv, jeg opplevde vel at han sa det mer i betydningen "jeg er lærer, dere trenger ikke gi meg gaver". Men det kan sikkert oppleves forskjellig. Det jeg savnet i kronikken var korrupsjonsspørsmålet (beklager å bruke k-ordet :sparke: ).
Lærere er offentlige ansatte, og de samme reglene gjelder for dem som for enhver annen offentlig ansatt. Ut over gaver av såkalt ubetydelig verdi, er det vanlig at det ikke er anledning til å ta imot gaver i rollen som offentlig ansatt. Det spiller i den sammenhengen ikke stor rolle hvor takknemlig giveren eller eller hvor glad mottakeren blir. Er ikke sikker på at jeg synes det er stor forskjell på om det er klassegave eller individuell gave. Det sosiale presset er stort, og lærere kan da ha flere klasser, andre plikter.
For min egen del, joda det er hyggelig å gi en blomst. Men det er en lønnet yrkesutøver. Synes det er kleint, det må jeg si (og jeg har undervist selv, så det er ikke det). Disse fellesgavene er etterhvert en klasseplikt, og ikke nødvendigvis noe symbol på personlige følelser.
Han blander inn dugnadsinnsats for reise til Polen i samme innlegget der han sier at man ikke trenger betale 50,- for blomster til læreren. Jeg kan forstå at det kan bli mye dugnad og pes hvis det stadig er dugnad og innsamling for å lage mange dyre sammenkomster for elevene. Hvis det i tillegg er synlig på sosiale medier hvem som betaler og ikke for gave til lærer og det purres til de som ikk ebetaler så kan ejg forstå at det kan bli mye. Jeg synes likevel at han er surmaget når han henger totalen på en blomst til læreren. Er han egentlig bare lei dugnad for å arrangere nok en grøtfest og Polentur lurer jeg på.
Jeg tenker at gaven nok kan få litt bismak dersom man som lærer vet at familier med dårlig råd føler seg presset til å gi penger de egentlig ikke kan unnvære. Jeg vil tro at det gjerne er mer synlig for lærer hvem disse er enn for foreldrerepresentantene.
jJeg kjenner meg heller ikke igjen. Jeg bor et sted der ingen reiser på turer som krever betydelig foreldrebetaling og det samles inn svært lite til klassekasse. Det er mulig foreldre hos oss ser det på en anne måte. Jeg sitter i FAU og er av de som oppfordrer til å gi noen tiere en gang i året.
På vår skole er det FAU som ordner med gave til kontaktlærere. Tidligere år har også faglærere fått "en liten ting". Det er veldig mange faglærere, og jeg har tatt til orde for å kutte ut dette. Å kjøpe noe "ræl" som blir liggende i et skap for penger vi jobber utrolig hardt for å drive inn er lite motiverende. Det blir bestemt at de nå får en rose (samme som elevene får når de går ut)
VI holder på å arrangere dugnad nå, for å få til klassetur i 10. klasse. Den aller aller største utgiftsposten her er overtidsbetaling for lærerne. Og det er greit nok det, men kjenner at jeg ikke orker enda mer dugnad for å kjøpe en random upersonlig ting som ingen vet om noen blir glad for. Det er ikke lett å få folk til å stille opp på noe som helst. Selv ikke FAU-møtene stiller folk opp på .
(Jeg trekker meg fra FAU nå. Lederen går av i år, og det har jeg virkelig ikke tid til å være, "vi" er oppmann, leder i en klubb, 2 x FAU, kasserer i et kor + to andre fritidsaktiviteter som krever kjøring og dugnader. Kjenner at et lederverv i FAU rett og slett ikke går opp. )
Man MÅ ingenting, men kan KAN. Noen ganger bare fordi. Jeg har faktisk tenkt lenge på å kjøpe en pose twist og legge på søppeldunken før henting, fordi det synes jeg renovasjonsarbeiderne fortjener. Denne tråden var sparket bak for meg, fredag blir det twist til kaffien for gutta på bilen.
Vi har akkurat hatt avslutning for 6. trinn. Fikk akkurat mail om at de som ønsker kan vippse 30 kr, helt OK slik jeg ser det å gjøre det slik. Det var samme sum som ble opplyst om på foreldremøtet til 3. trinn forleden. Det var snakk om liten gave type blomst eller god kaffe og sjokolade. Noen vil betale, noen gjør det ikke. Vi har ikke klassekasse.
Vi har hatt noen kleine diskusjoner omkring klassekasse både på ungdoms- og barnetrinnet. Det er en realitet at noen familier ikke klarer å avse en 50-lapp (pr barn, mange har jo flere unger i skolen). At det håndteres anonymt og det ikke legges vekt på hvem som ikke gir forandrer jo ikke følelsen til disse. Jeg personlig synes en blomsterkvast er hyggelig, noe mer blir litt over the top. Da er det bedre med kort fra elevene.
På vgs er det gjerne elevene selv som orger og jeg har fått noen innmari søte bilder/artikler/youtube-snutter som avskjedsgave. Det er veldig hyggelig med oppmerksomhet selvsagt og særlig når de tar interessene mine på kornet. :knegg:
Har ikke lest alt, men der jeg jobber (statlig) er det retningslinjer for hva vi kan ta imot. Veiledere (feks mannen min) får innimellom gaver fra studenter, og jeg har gitt til egen veileder, men strengt tatt tror jeg ikke det er helt uproblematisk å ta imot slikt, i alle fall ikke dersom det er snakk om litt verdi på gaven?
Når det gjelder gaver til bhg/lærere etc, så spiller min opplevelse av læreren naturligvis inn på om jeg vil delta eller ikke. På den forrige skolen til Vesla deltok jeg ikke, og har null dårlig samvittighet for det. På denne ville jeg gladelig deltatt. Samtidig tenker jeg at dette er ett typisk tilfelle hvor man som del av ett miljø må akseptere og respektere at ikke alles opplevelse av situasjonen er lik, slik at det bør være stort rom for at enkelte ikke ønsker å delta. Og, etter min mening, bør gjerne kortet (hvis så foreligger) reflektere det - mitt navn skal ikke inkluderes dersom jeg ikke deltar etc. Men som regel er det vel fra klassen som sådan.
Jeg synes i bunn og grunn det kan bli litt mange pengeinnsamlinger fra klassekontaktene - litt varierende etter hvem det er. Jeg har tre unger, og det har vært store forskjeller mellom klassene. Når det blir snakk om Polenturer og slikt, så setter jeg meg alltid på bakbeina. Vi har råd til det, men det er det ikke alle som har. Disse utenlandsturene har ingenting med skolen å gjøre og det er ofte snakk om store summer. Da er det lett for meg å reise meg på foreldremøtet og protestere. Ungene vet at jeg gjør det og er inneforstått med hvorfor. Jeg har også protestert på at klassekassa skal dekke noe av leirskolen, og det ble det heldigvis slutt på.
Ellers har jeg ingen problemer med å betale inn en hundrings eller to sånn at det er penger til nissefest, påskefrokost, sommeravslutning, en blomsterkvast til læreren og ellers hva det nå skulle være behov for å bruke klassekassen på.
Og gaver man får, vel, gaver er fint å få, men det er greit å tenke på at gaven til læreren ikke skal være for stor. Det er lett for meg å ta i mot rimelige gaver, men litt vanskeligere å ta i mot større gaver. Og så er det de gangene man får fullstendig politisk ukorrekte gaver. (F.eks. en kasse øl med 24 forskjellige sorter fra alle verdens hjørner fra en voksenopplæringsklasse på kveldskurs. :knegg: )
Vi pleier få elevene til å lage kort til lærerne. Jeg tror de ordene som står der er det som betyr mest. Jeg vet jo at alle sikkert ikke er enige, det vet helt sikkert læreren også. Såpass tror jeg de kjenner foreldregruppa.
Her har ungene mulighet til å tjene penger til klassekassen gjennom diverse aktiviteter og pengene tas fra denne. Jeg synes det er hyggelig å gi noe til læreren etter så mange år, så jeg hadde nok også gitt penger om det ble spurt om det.
Vi får ofte gaver gjennom jobb og jeg er ikke snauere en at jeg synes det er koselig. Vi er dog mest glad i sjokolade, for da kan vi alle dele.
I den forrige barnehagen var "tradisjonen" at det skulle være gave til personalet til jul og sommer. På noen avdelinger samlet de inn 100 per barn, på en storbarnsavdeling utgjorde dette altså 1800 kr, fordelt på 3 ansatte - gave til 600 per ansatt!:eek:
Nå har det ikke vært snakk om gaver i barnehagen, og på skolen er det en julestjerne e.l. til læreren til jul, noe som er helt passelig.
Jeg setter stor pris på jobben læreren og førskolelæreren gjør i løpet av året, men tenker at dette like godt kan formidles gjennom det jeg uttaler på foreldresamtalene og når jeg ønsker dem god ferie ved avsluttet semester.
I min kommune har ikke ansatte lov til å ta i mot gaver, men blomster, konfekt o.l. er ok.
Er beskrevet under retningslinjer som "Bekjempelse og forebygging av korrupsjon" :o
Tror ikke dette er veldig godt kommunisert, men på min enhet praktiserer vi det. Er flere kunder som ønsker å gi oss noe, som vi må avslå.
Jeg er offentlig ansatt og følger opp mange brukere veldig tett. For noen er jeg dessverre kanskje en av de få de møter fast.Jeg synes det er problematisk å ta i mot gaver selv om verdien er liten i kroner og øre og har pent takket nei et par ganger. Har også tatt i mot et par ganger, men går alltid til sjefen og aldri før jeg er ferdig med oppfølgingen av brukeren. Jeg synes det er noe annet med gaver fra en hel klasse, men synes egentlig at det ikke er en tradisjon som MÅ holdes i live heller.
Jeg underviste på høyskolen når jeg var høygravid for 16 år siden, og det var SÅ koselig når vernepleierklassen min hadde samlet inn til et par bodyer og en sparkebukse. Veldig overraskende og rørende (lett hormonell som jeg var).
Vi har forsøkt å kamuflere bidrag til klassekassa etter beste evne, og lodd og kafé har vært noen av virkemidlene - i tillegg til frivillige bidrag i lukkede konvolutter. Det er ikke gratis med leirskole i nærmiljøet, heller. Blir godt på slippe å balansere på denne knivseggen fremover...
For min del kan gaver kuttes ut, men egentlig mest fordi antall gaver og størrelsen på blomsten oftest avhenger av innsatsen til klassekontaktene med det resultat at noen lærere får null og nix og andre får svære blomsterbuketter. Bare tull. Jeg har fått alt fra vin, blomst, sjokolade, kurv med ost og slikt, rosebusk (er i live fortsatt) og bøker. Koselig, men altså ikke nødvendig. De årene jeg fikk hjemmelagde, brente mandler hver jul var jeg veldig fornøyd, men det er virkelig ikke eventuelle gaver som forteller deg hvor godt forhold du har til elevene. Jeg kjøper is til elevene et par ganger i året, så noen økonomisk fordel av en gave blir det uansett ikke. :humre:
Har egentlig ikke sånn stor formening egentlig, annet enn at det alltid har vært sånn at læreren har fått blomst til jul og sommer. :p Hvertfall sommer. :p
Men var en jul for halvannet år siden, jeg kjøpte julegave til lærerene til jentene, kun fra mine døttre.
Ikke store greiene, en kopp hver hvor det sto "Verdens beste lærer" og ett brev med en takk for den fantastiske omsorgen de hadde vist for barna etter skolebytte og et tøfft året tidligere på den andre skolen. Jeg var virkelig takknemlig, og det var jentene også, det var de selv som ønsket å kjøpe gave og jeg syns det var en god ide. De gikk i 3 og 5. klasse da. Husker sms eg fikk av lærerene på julaften, og jentene var veldig stolt. :D Men det har liksom ikke vært en vane, hehe. :) Men akkurat da var det litt spesielt. :)
Og jeg synes det er rart med forventning om at det skal gis gave to ganger i året som automatikk. Dette er blitt en tradisjon og ikke av takknemlighet eller som en ekstra påskjønnelse. Ja til sporadiske gaver, evnt ved avslutningen når lærer går videre til en annen klasse.
En ting er å kjøpe gave til lærer som har fulgt en klasse over flere år, men her kjøpes det gave til 4 lærere 2 ganger i året, og da jeg forsøkte meg før jul med at "det holder med et koselig kort og en twist-pose på deling" ble jeg ikke hørt, kan jeg love dere. Som lærer blir jeg gladest for teksten på kortet, og akkurat gaven spiller liten rolle. Ikke det at jeg har fått så mange, der jeg jobber er det et bedre nivå, synes jeg. :jupp:
Jeg har ikke fått mange gaver opp gjennom. Når jeg giftet meg lagde klassen min verdens søteste gave til oss. Og så har det vært de gangene jeg har avsluttet med 10. klasser. En håndfull ganger totalt. Som nevnt har det vært de hjemmelagede tingene elevene har ordnet som jeg har satt stor pris på.
Jeg er ikke vant med å kjøpe ting til guttas lærere annet enn når et par av de har sluttet, fått barn og litt sånt.
Jeg er litt delt. Jeg synes disse gave-til-lærer-greiene er litt tvangsmessig. Ikke nødvendigvis veldig ektefølt, det er en tradisjon man som foreldrekontakt må opprettholde.
Og så har jeg vært med på å gi gave til lærer ved avslutning der det virkelig betød mye å få gi den gaven.
Jeg tenker at det er viktig at det er greit å ikke gi. Og greit å gi.
Når minsten sin lærer sluttet etter 3 år ordnet jeg et album der alle elevene hadde tegnet en tegning til henne/og eller skrevet noen ord. Jeg ordnet med bilder av ungene, og satte alt i et album. Dette satte hun utrolig stor pris på. Hun fikk noe blomstergreier i tillegg, men den glemmer man fort.
Lærerene er en stor del av mine barns hverdag. Det er ikke vaskedama eller postmannen.
Vi har gitt både personlige og felles gaver til lærere. Enkelte av dem betyr mye for meg, fordi de betyr så mye for ungene og gjør mye bra for dem.
Frøkna går på VGS og hun fortalte at en av lærerene hadde mistet en i veldig nær familie og da hadde klassen selv, uten innblanding av foreldre, gått sammen og kjøpt en blomst til læreren av sine egne penger. Jeg syntes det var utrolig hyggelig. Jeg velger å tro at faktisk ingen av de elevene gjorde dette for å styrke karakteren sin.
Jeg håper virkelig at jeg betyr mer for elevene mine etter tre år enn det vaskedama eller bussjåføren gjør. Ikke fordi jeg skal ha gave, men fordi jeg faktisk legger en stor del av meg selv på elevene mine. De er "barna mine" i tre år, og til tider bruker jeg mer energi på de enn på mine egne unger.
Det er koselig med gaver, for all del, men det er bedre med "jeg har lyst til å gi læreren en gave fordi jeg setter stor pris på det han/hun gjør, osv" enn "vi MÅ samle inn penger, og vi MÅ kjøpe gave til lærerne, både høst og vår og det skal søren meg ikke være noen dårlig gave!".
Jeg synes at han, om enn i en noe grinete innpakning, får fram et poeng. Det er tydelig at han ønsker å bruke dobbelrollen som lærer og far til å snakke for dem som har veldig dårlig råd og føler seg økonomisk presset til å bidra mer enn de har penger til.
Jeg har aldri fått dyre gaver som lærer, og jeg kan tenke at en julestjerne til noen tiere blir nesten ingenting på hver forelder. Samtidig er dette ulikt praktisert, og litt ekstra ivrige klassekontakter som skal samle inn til mye forskjellig i løpet av et år, og legger seg på en gave til både jul og sommer til alle lærerne på trinnet, det kan bli mye. Og mange har barn på flere trinn. Verken som lærer eller forelder blir jeg irritert på det han sier.
Kanskje kunne man like gjerne sluttet med den rituelle oppmerksomheten, så kunne foreldre på eget initiativ gi oppmerksomhet i form av noen ord eller annet når de selv føler for det.
Vi har stort sett vært veldig heldig med pedagogisk personale, og de har jo åpenbart en helt annen rolle i guttenes liv enn tannlegen, liksom. Da de gikk i barnehagen kjøpte jeg alltid noe til personalet på avdelingen til sommeren - jeg var rett og slett overveldet av takknemlighet til menneskene som tok vare på de små guttene mine hver dag. Lærere har i større grad fått positive tilbakemeldinger i form av ord, skriftlig og muntlig. Det er det jeg som lærer blir aller mest glad for selv også.
Jeg synes det var mer mas om å samle inn og å mase om penger når gutta gikk i barnehagen. Kunstutstillinger og alt mulig.
På barneskolen betaler vi inn kr. 100 etter hvert foreldremøte på høsten og det var aldri noe mas om penger for eldstemann. Pengene ble brukt til å kjøpe inn noe til felles lek i fysak timer, evt is når det nærmer seg skoleslutt. Og gave til læreren til jul og sommer.
Da det var 7.klasseavslutning så hadde klassen råd til å leie et helt hus for kvelden, som kostet 4000,- som ble tatt av de pengene.
Det samme gjøres for minsten.
Men det blir jo store summer for når flesteparten betaler inn en 100lapp og de er 26 i klassen.
I utgangspunktet synes jeg det er hyggelig å både gi og få gave, men innenfor rimelighetens (og regelverkets) grenser. Her er det et driftig menneske som har starta innsamling til ansattgaver på skolestarteravdelinga, og det synes jeg gjennomføres på en problematisk måte. Det presenteres ikke som et alternativ å ikke bidra, det skjer på kort varsel uka før mange har lønningsdag, det er allerede bestemt at det skal ordnes blomst og smykke til hver ansatt, og det er snakk om 150 kr pr barn. Det er for mye, synes jeg, men mange har betalt inn allerede, så det er vel bare kjipt å si fra nå.
Jeg hadde syntes det var langt bedre om summen var mindre, det var frivillig å bidra og gaven blei bestemt ut fra hvor mye man fikk inn - helst bare en liten blomst med kort til hver ansatt, og så heller en felles gave til avdelinga.
Jeg er lærer sjøl, og synes som flere andre at kortet er viktigst. Jeg trenger ikke gaver, jeg vil mye heller få ros dersom folk er fornøyd med jobben jeg gjør!
150,- fra hvert barn er jo helt vilt. Jeg forstår at man ikke vil være den kipe som ikke betaler. Noen burde si fra her. De har ikke lov til å kreve at alle betaler inn, det skal være frivillig.
18 barn, fem ansatte (en ped.leder og fire assistenter).
Jeg har sagt fra, FAU har foreslått et mindre beløp, (OK, jeg satte dem på blindkopi) - det blei det drama av, gitt. Jeg skal spare dere for detaljene, men innsamlinga blei avslutta i protest, og så tatt opp igjen (for "jeg MØTER IKKE uten gave"). Men nå har de i alle fall på et eller annet vis kommunisert at det er en slags frivillig (hvis man ikke har råd kan man betale mindre :nemlig:) og at det var å betrakte som en makssum (men da blei det jo ikke mye igjen å handle gave for). Så i grunnen oppnådde jeg vel bare at de gjorde alt verre.
Jeg forslo en blomst til hver av de fem ansatte og eventuelt et gavekort til avdelinga hvis det kom inn mer - så nå skal de kjøpe gaver og "kanskje blomst hvis det blir noe til overs, blunkefjes".
Jeg dåner. Avslutning etterpå - det blir gøy! :hyper: :sukk: Har heldigvis fått én støtteerklæring også, og ikke bare stikk tilbake. Resten av folket holder (klokelig) kjeft.
Jeg har ennå tilgode å se en innsamlingsaksjon til lærergaver som ikke har vært klein eller kræsjet kraftig med mine prinsipper om gratis skolegang, (eller "prinsipper" da, åpenbart), og foretrekker å sende e-poster til lærerne de gangene jeg er ekstra fornøyd med innsatsen de har gjort og gjør for mine barn.
Jeg trodde det var mest vanlig at alle betalte inn 100kr til klassekassa i begynnelsen av året, og så bruker man av det til en liten sommergave? Vi har aldri hatt egen innsamling til bare gave.
Ikke vi heller, i eldstemanns klasse går det fra klassekassa. :jupp:
(Må ellers legge til at FAU i barnehagen over gir alle ansatte en oppmerksomhet hver jul og sommer - så det er jo ikke som om de ikke får noe fra før...)
Vi har aldri hatt innsamling verken på begynnelsen, slutten, eller noe annet tidspunkt på året, pengene som har kommet inn har vi tjent på dugnad, som salg av kaffe, kake og lodd, samt inngangspenger på ymse arrangement (som elevkvelder, eller "åpen skole", sommer- og juleavslutninger etc), "hatten går" på forestillinger m.m.
Jeg visste ikke at det var vanlig å samle inn en viss sum på starten av skoleåret heller.
Vi har heller aldri hatt innsamling til gaver. Vi har en klassekasse, og i begynnelsen av første klasse ble vi oppfordret til å sette inn 50-100 kr hvis vi ville og kunne for å ha et startbeløp. Etter det har vi ikke satt inn noe som helst, pengene i klassekassen kommer nå fra loddsalg ved jule- og sommeravslutningene og det er jo høyst frivillig både om man vil ta lodd og evt hvor mange. Sommergaver til lærerne (og gave til den ene læreren da han fikk barn) blir betalt fra klassekassen og etter det jeg kan se er det på ingen måte dyre gaver de får heller. Jeg synes det er en grei ordning og det gjør det ikke synlig hvem som betaler mye, litt eller ingenting.
Jeg har aldri betalt mer enn 100 kroner til klassekassen i løpet av året, noen ganger 50, og jeg synes vi får mye igjen for de pengene.Jeg har heller aldri opplevd en innsamling som "klein" eller rar på noen måte. Lærergavene utgjør som sagt bare en liten del. Hvordan tenker dere at klassekontakter skal orge. avslutninger og slikt uten en eneste krone i potten? Så lenge det er frivillig å betale inn, og ingen andre enn klassekontakt vet hvem som har betalt (og grunnen til at noen ikke har betalt- vel så viktig!) er det vel ikke fordømt farlig?
Har faktisk tenkt litt på noen av innleggene i denne tråden siden jeg lagde den. Noen spurte hvorfor lærer skulle få gave når ikke fastlegen eller bussjåføren fikk. Vel, bortsett fra at de færreste lærere jeg kjenner forventer gaver, lurer jeg egentlig på hvor mange av bussjåførene dere kjenner som:
a) baker kaker til elevene minst en gang i året- fra eget kjøkken og lomme
b) kjøper premier til konkurranser o.l i timene- av egen lomme
c) betaler bussen for Per som har glemt busskortet når klassen skal på tur- av egen lomme
c) svarer på telefoner og e-post fra foreldre og elever nærmest døgnet rundt, selv om man strengt tatt burde ventet til 8.00 neste morgen
...and the list goes on...
Nei, dette er ikke ment som et martyrlærer-innlegg, og jeg er heller ikke interessert i å høre om hvor dum man er som betaler for bussbillett eller premie av egen lomme, jeg prøver bare å få fram at i motsetning til bussjåføren og fastlegen, er det rimelig stor sjanse for at læreren yter "det lille ekstra" for barnet ditt. Ikke at det betyr = gave, takk!, jeg prøver bare å få vise dem som ikke skjønner forskjellen på en lærer og en bussjåfør noe. :nemlig:
Men- ingenting er vel verre enn å motta en gave som halvparten av avgiverene snurter over å gi, eller enda verre- som de ikke synes du fortjener, så jeg foretrekker faktisk å ikke få en.
Jeg vet faktisk nesten ikke av noen lærere heller som gjør det. Uten at det betyr at man ikke skal vise det når man er fornøyd. Men at det skal være obligatorisk med gaver synes jeg blir feil, det ER ofte en litt klein setting og penger til gave betales ikke bare med glede, det kan være en litt kjip foreldrekontaktfunksjon. Man aner ikke hva man skal gi, det er dyrt og det er pliktløp og ofte er lærere bare sånn middels interessert i å komme på den avslutninga der gaven skal overrekkes også. Av og til, kanskje mest til en klasseforstander som har fulgt ungene gjennom mange år, er det fint å kunne gi en oppmerksomhet. 150 kr per unge er helt villt. Jeg synes egentlig alt over 20 kr per unge er helt villt.
Er ingen av lærerne vi har hatt eller har som har holdt på sånn, rine. De gjør andre bra ting, da. Så da takker jeg for det. :jupp:
Forrige skole ble det sendt ut purringer på fellesmail til de som ikke hadde betalt inn til klassekasse, fordi det manglet for lærergave. Det var skikkelig stilig.
Jeg tror faktisk at mange yrkesutøvere FÅR gaver jeg, sånn med ujevne mellomrom. Kanskje får buss-sjåføren et eller annet fra en fast fornøyd kunde? Mange får også gaver fra arbeidsgiver i forbindelse med jul eller sommeravslutning kanskje?
Selv jeg i min kontor-byråkrat-stilling opplevde nylig å få en gave (en ost, en kraftkar!) når jeg holdt et foredrag på et seminar, selv om det overhode ikke var forventet (jeg får jo lønn), likevel så var det veldig kjekt og man føler jo at man blir satt ekstra pris på.
Jeg tror ikke jeg kjenner en eneste lærer som ikke gjør en eller flere av de tingene rine ramser opp. Hvert eneste år. Men det betyr ikke at vi ønsker oss gave. Jeg setter mer pris på en hyggelig mail fra fornøyde foreldre og/eller elever.
Jeg kan rapportere om avslutning med utdeling av 18(!) ansattgaver, tre til hver utdelt en av gangen - en seanse som tok lenger tid en ungenes avslutningsseremoni, der de ansatte delte ut ei rose og en perm med bilder til hvert barn. Fml. :dåne:
Jeg synes det er forskjell på lærere og bussjåfører, og har ingenting imot gaver - forutsatt at standarden settes slik at alle kan leve med den. Dette opplegget tok litt av.
Jeg kjenner heller nesten ingen fastleger som ikke gjør endel sånne ekstragreier flere ganger hvert bidige år. Men på samme måte som for lærere er det noen som får merke det der, de fleste ikke. Det er uansett ikke grunn til at man skal kjenne på at man bør gi gave hvis man er den som har hatt behov for litt ekstra.
Gutta mine sine lærere har ikke fått spesielt mye gaver opp gjennom. Bare hvis de har sluttet eller fått barn. Men klassekassa til 5. klassingen er ganske heftig. Vi betaler inn litt penger hvert år, men bruker det sjeldent.
Så rart at dere ikke har fått det med dere. For alle lærere legger det selvsagt ut på ukeplanen når de har betalt bussbillett for en elev som ikke har penger, eller når de har brukt en tier på en premie fra Clas Olson. :nemlig:
Det at dere ikke vet om det, betyr selvsagt ikke at det ikke skjer. Jeg har heller ikke hørt om fastleger som har gjort ekstragreier for folk, men det betyr da absolutt ikke at jeg ikke tror på det hvis dere sier at det skjer. Jeg ville synes det var kjemperart, og et ikke så rent lite brudd på taushetplikten, om fastlegen skulle fortalt meg om hvilken ekstraservice han nettopp utførte for pasienten før meg. :skeptisk:
Men- poenget mitt var ikke at lærere må få gave fordi de er så schempesnille og godhjerta hele tiden, poenget var utelukkende å vise den/de som skrev at det ikke var forskjell på en lærer og en bussjåfør at det er det- ofte, i alle fall.
Jeg har jobbet som lærer 20 år, og har til nå ikke hørt noen kolleger som har hatt forventinger til gaver eller snurtet over gaver som har uteblitt. :hånden på hjertet: Jeg vet om en episode der en lærer ble beklemt (ikke foran foreldre og elever, selvsagt) over en veldig dyr gave, thats it. Konklusjonen min blir vel at dersom man skal gi gave til lærer, må det være fordi at man har lyst til det selv, og har man ikke det- synes jeg så absolutt at man skal la være. Jeg tror ikke lærere skiller seg så mye fra andre mennesker i det at det er tanken som teller. Hvis tanken er "jeg vil ikke betale 50 kroner for en gave til deg din ubrukelige latsabb, men jeg blir tvunget til det", tror jeg nok de fleste ville betakket seg.
Jeg har aldri opplevd egen innsamling til lærergave. På barneskolen hadde vi klassekasse basert på frivillig innbetaling med jevne mellomrom og med inntekter fra 17. mai arrangement. Det var snakk om konvolutt i sekken eller frivillig innbetaling til et kontonummer og jeg har aldri opplevd purring.
På ungdomsskolen har vi anledning til noe dugnad i regi av FAU og det er til en viss grad opp til klassen og foreldrene hvor mye man vil prøve å tjene. I niendeklasse hadde elevene ungdomsbedrift og inntektene derfra er gått inn i klassekassen.
Jeg har hatt ansvar for denne i alle år og læreren har fått en ganske liten gave (blomst et år og sjokolade det andre) på sommeravslutningen. Nå er de ferdig med ungdomsskolen, vi har penger på konto og tre kontaktlærere kommer til å få en ganske fin gave. Dette er tre personer som har vært veldig tilstedeværende i ungdommenes liv i tre viktige år og som jeg synes fortjener å bli sett og satt pris på. Og, det koster ikke foreldene ett øre, selv om det har kostet de få som er innstilt på å gjøre en innsats litt arbeid.
Også enig med rine. Og jeg tviler heller ikke på at det er mange lærere som gjør lignende ting som eksemplene hun nevner. Jeg kjenner mange svært dedikerte lærere, som gjør mye mer enn det som kreves av dem ut fra stillingsbeskrivelsen.
Interessant tråd. Jeg er en av de som ikke betaler til klassekassa. Rett og slett en blanding av prinsipp, økonomi og solidaritet.
Men jeg setter umåtelig pris på lærerens til barna mine og uttrykker det ganske klart til dem i hverdagen. Vi forsvarer dem når de omtales som dumme av ungene, vi dekker over glemte lekseplaner og prøver å sende med ungene det de skal, når de skal det, for å gjøre jobben til lærerene lettere. Vi har en nesegrus beundring for disse fantastiske folka som sammen med oss er en så stor del av formen som lager skapelige mennesker av barna våre og utrykker det. I mitt hode er det viktigere enn en blomst (tror ikke vi driver med gaver på våre skoler). At barna mine sendes på skolen med en varm respekt for voksenpersoner der, hver eneste dag er min "gave". Jeg opplever at den settes pris på.
Jeg syns det er helt i orden med innsamling og syns lærere bør få en symbolsk takk.
Samtidig går det an å gjøre dette på en grei måte og på en klein måte.
Krav om innbetaling blir aldri greit, tenker jeg.
Foreldregruppa i kullet til yngstemann skal gi gave nå som ungene slutter i barnehagen. Da kjøper vi inn gave som vi har sjekket med styrer at er ønsket, budsjettert etter hvor mye penger som frivillig kommer inn på vipps innen en gitt frist. Det er frivillig å betale inn, frivillig sum, og hemmelig hvem som har bidratt. Alle ungene skrives på kortet, uansett om foreldrene har gitt eller ikke. Det syns jeg er veldig fint å få lov til å gi, og samtidig veldig greit å budsjettere ut fra hva folk har lyst til å gi, ikke omvendt.
Så flott at dere er bevisste på å fremsnakke voksne og skolen.
I min verden er det en selvfølge.
Jeg forsto ikke helt den med å IKKE betale inn til klassekassa i solidaritet? Til hvem?
Økonomiske og prinsippielle grunner, Ok. Men likevel; hvis Klassekassa brukes til f.eks. desembergrøt til klassen, slik det gjøres hos oss, papptallerkner, saft, sukker og kanel. Av prinsipielle grunner synes jeg det er fair at alle bidrar, om så bare med 20kr.
Hvis man alltid har opplevd oppegående innsamlinger og det bare har vært positive opplevelser over hele blokka er det jo ikke så rart at man ikke synes det er noe problem med disse obligatoriske lærergavene. :knegg:
Tror forresten ikke jeg skrev noe om at jeg ikke trodde på at lærere noen ganger går den ekstra mila for elevene sine, jeg skrev vel kun at den type, tja, ekstraservice ikke er noe jeg har opplevd. Og jeg hadde nok fått det med meg om lærerne betalte bussbilletter for ungene mine selv om det ikke sto på ukeplanen. :) Derimot får jeg som sagt definitivt med meg når den faktiske lærerjobben blir gjort ekstra godt, og takker da for det. Uten gave, men med ord.
(Og ja, jeg vippset til denne obligatoriske "nå må vi jo kjøpe gaaaaave dere! Tenk at de orker å være sammen med ungene våre hver dag!"-innsamlingen som nettopp kom på mail også. Fordi det er vanskelig å være den som ikke gjør det, og denne gangen orket jeg ikke ta diskusjonen.)
Jeg har vært ansvarlig for pengeinnsamlingen de siste årene, og det har vært ca. 200-250 kr per barn. Jeg synes det er altfor mye, og vi har også en del igjen, men det går inn i avslutningsfesten og en del andre aktiviteter i tillegg til lærergaver både jul og sommer.
Jeg har gjort det helt klart både skriftlig og muntlig at jeg ikke har hverken tid, lyst eller energi til å sjekke hvem som har betalt og ikke. Det eneste er at vi antagelig har penger igjen fra 7. trinns kasse, og de må jo fordeles tilbake på en måte, og da kan jeg nesten bare gi til dem som har betalt.
Kanskje jeg kan foreslå et veldedig formål. :gruble:
Fordi det er ganske kjipt å være den ene som ikke kan betale inn. Jeg er ressurssterk og tørr både å ta ordet og svare for meg. Det er det slett ikke for alle. Det høres kanskje søkt ut, men det får stå sin prøve.
Jeg tror også ungene kan ha hyggelig juleavslutning uten grøt. Dog gjør vi andre ting. Som å ta imot hele trinnet på besøk. Det koster mer enn syv år med 200 kr i året til klassekassa.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.