Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Hvordan skal vi ha råd til velferdsstaten?

#1

gajamor sa for siden:

Det snakkes mye om at vi ikke har råd til å opprettholde velferdsstaten, vi har ikke råd til å ha så mange uføre, vi må spare, vi må ha karensdager, vi har ikke råd til pleiepenger til alle som har alvorlig syke barn, etc. Jeg mener denne måten å tenke på er fullstendig feil, og at vi har stort potensiale for å både ta inn mer penger og å redusere andre typer utgifter uten at det går ut over folk flest. Her er noen forslag:

  1. Innføre følgende (årlige) miljøavgifter for tungtransport, som må betales før man kan kjøre inn i Norge (autopassbrikke er allerede påbudt, så innkrevingen kan kobles til den):
    Euro 0 – 50 000 (unntak for veteran)
    Euro 1 – 40 000
    Euro 2 – 30 000
    Euro 3 – 20 000
    Euro 4 – 10 000
    Euro 5 – 5 000
    Euro 6, eller gasskjøretøy – 1000
    Elektrisk eller hydrogen – 0

Vi bør også øke takstene på bompenger rundt omkring på veinettet, og på ferjene, tilsvarende. I tillegg til å gi direkte inntekter til statskassa, vil dette bidra til å redusere luftforurensingen, redusere antall trafikkfarlige kjøretøy på veiene, og bidra til litt mer rettferdige konkurransevilkår for norske lastebileiere som allerede må oppfylle strenge miljøkrav. Kanskje vil man til og med endelig klare å få noe mer gods over på sjø og bane?

  1. Innføre smilefjesordning for håndverksbedrifter, der man enkelt kan se om de har orden i sysakene; gode hms-rutiner, betaler skatt og moms som de skal, har ansatte med fagbrev, tar inn lærlinger, etc. Jeg er overbevist om at en viktig grunn til at det er så mye svart arbeid er at det er vanskelig å orientere seg i markedet. Det kan da ikke være meningen at jeg, som vanlig forbruker, skal gjøre kredittvurderinger av folk og sjekke om de er riktig registrert i Brønnøysund, før jeg kjøper en tjeneste fra dem? Gjør det enkelt å velge rett, istedenfor å sløse bort penger på reklamefilmer som skal gi meg dårlig samvittighet.

  2. Reversere skattelettelsene til sånne som meg. Jeg betaler stadig mindre skatt, og det er overhodet ikke riktig. I tillegg bør man øke formueskatten igjen (med høyt innslagspunkt og en eller annen bedriftsvennlig fradragsordning), og gjeninnføre arveavgiften. Økningen av utbytteskatten er et bra skritt i riktig retning, denne bør fortsette. Hvis man vil øke norsk eierskap, så bør man gi vanlige folk mer info om hvor enkelt det er å kjøpe aksjer og fond.

  3. Kraftig redusere skattefradragene på lån, i første omgang kan man skjerme en rimelig del av lån til egen bolig (eks 4 mill, tilsvarende med bunnfradraget til Oslo kommunes eiendomsskatt). Men andre typer lån, som forbrukslån og lån til hytte/utleieboliger, skjønner jeg ikke hvorfor vi får skattefradrag for.

  4. Overføre noen av ressursene som NAV bruker til å finne trygdemisbrukere (=småpenger) til skatteetaten slik at de kan finne skatteunndragere (>2 mrd tapte skattekroner årlig). Danskene har kjøpt lister fra Swissleaks og Panamaleaks, det kan vi også gjøre.

  5. Tvinge Enova til å bruke mer av pengene sine, heller enn å la dem ligge og råtne på bok, og ikke minst: tvinge Enova til å dele ut penger til annet enn gigaprosjekter hos store selskaper med god likviditet (eks Hydro og Statoil). Innføre mange flere rettighetsbaserte tiltak, som fører til minimal saksbehandling. Vi fjernet parafintanken og satte inn en rentbrennende vedovn, sendte inn kvitteringene, og hadde 1700 kr på bok noen få uker etterpå (faktisk før fakturaen fra de som fjernet tanken forfalt). Det samme skjer når man installerer solceller på private hus. Dette gjør at man får i gang disse markedene. Men hvis offentlige eller næringsdrivende setter opp solceller får de ingenting. Og hvis du gjør vanlige enøk-tiltak hjemme, så er støttesystemet så uoversiktlig at det er nesten umulig å komme gjennom. Det burde være flate takster på mye av dette; x kr hvis du bytter til veldig energieffektive vinduer, y kr hvis du etterisolerer så og så bra, etc. Det ville fått penger i omløp, skapt arbeid, og sikret bruk av de smilefjessertifiserte bedriftene nevnt over.

  6. Fjerne byråkrati knyttet til innkreving av småpenger, f.eks. utstyr ved operasjoner av barn. Egentlig bør all egenandel på helsetjenester fjernes og legges på skatten. Det går i samme potten uansett; hvorfor skal vi bruke penger på et ekstra ledd med pengeinnkreving? Friske skatteytere vil få en større del av regninga enn syke minstepensjonister, men den regninga tar jeg gjerne.

  7. Legge turistskatt på de verste masseturistområdene, som Oslo, Bergen, Geiranger, Flåm, Trolltunga, Preikestolen, Lofoten, etc. I Brussel er skatten lagt på hotellovernattingen, og er vel på noen få Euro. Det betyr lite eller ingenting for den totale kostnaden for turisten, men vil gi store inntekter totalt sett. Dette bør selvsagt også legges på AirBnB o.l. I tillegg til inntekter, kan dette bidra til å spre turismen til større deler av landet; fra de områdene der belastningen og slitasjen er i ferd med å bli for stor, til områder som kunne hatt godt av inntektene. Deler av inntektene bør gå til Røde Kors og Norsk Folkehjelp for å dekke opp utgifter de har til redningsarbeid.

  8. Fjerne kontantstøtta. Nå.


#2

Pepper Lemon sa for siden:

Jeg tror mer på å tilrettelegge for verdiskapning. Et næringsliv som tjener penger må til.


#3

gajamor sa for siden:

Flere av disse punktene vil gi økt verdiskaping blant de foretakene som driver lovlig. Særlig innenfor transportbransjen er det i dag nesten umulig å konkurrere med folk som kommer over grensa med utdatert matriell og ellers driver på kanten av loven.


#4

Palmen sa for siden:

Jepp. Tiltakene du nevner er jo mye basert på omfordelingspolitikk og avgifter. Hva med reell verdiskapning? Jeg tror vi må investere i innovasjon og tiltak for å bygge næringsliv- og ikke bare det å gründe men også kommersialisering og sunn operasjonell drift av startups.

Jeg tror på miljøavgifter som et ledd i å operasjonalisere en miljøpolitikk, men ikke som et virkemiddel for å finansiere velferdsstaten.


#5

Adrienne sa for siden:

Jeg er helt enig i det siste du sier, og man kan gjerne diskutere det som en egen sak, men særlig verdiskapende vil det ikke være. At det er et tiltak vi må vurdere for å fortsatt ha et bærekraftig samfunn er en helt annen diskusjon.

Norge må finne en måte å tjene penger på fremover som vi kan leve av når vi ikke lenger har en pengemaskin utenfor kysten som pumper milliarder inn i statskassen hvert eneste år. Flere avgifter og høyere skatter vil dessverre være kontraproduktivt her. Økt formueskatt vil for eksempel gjøre det vanskeligere å få til kommersialisering og sunn drift av nye selskaper og tjenester.

Økte inntekter i samfunnet vil gi økte skatteinntekter, og et av virkemidlene for å få til det kan faktisk være lavere skattebelastning på enkelte områder.


#6

gajamor sa for siden:

Jeg syns dette ble en litt underlig debatt. Vi kan godt være blodig uenige om skattenivå, men uansett om man mener skatten skal være 10 % eller 40 %, så må vi ha inn noen inntekter til å drifte velferdsstaten. Og da bør man ha noen meninger om HVA man skal skattelegge, hvilke andre måter staten skal ta inn penger, og gjerne også hva man ikke bør bruke penger på. Vi kan alle ha en drøm om at det skapes 100 000 klimajobber som fører til enorme skatteinntekter, men selv da må man ha tenkt over om det meste av skatten skal hentes inn på forbruk (mva, bompenger, andre avgifter), eller inntektsskatt.


#7

Input sa for siden:

Jeg er enig i alle forslagene dine, gajamor, og er alt for oppbrukt i hodet av eksamen til å komme med noe fornuftig selv. :flau:


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.