Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Hun er en fiktiv forumbruker som har holdt på i flere år i diverse forum. I april ble det meldt at hun ble påkjørt i England, og har kjempet for livet frem til ett par uker siden da hun angivelig døde. Hun fikk gaver og kondolanseprotokoller, minnesider og jeg vet ikke hva. Hun var angivelig LSK-fan, og de laget hyllest til henne under siste hjemmekamp. Nå er det avslørt at det er løgn, og det er en del sinna forumbrukere rundt om kring.
Selv synes jeg det er ufattelig lavmål. En ting er at det alltid vil finnes fiktive brukere som sitter hjemme og dikter, og får masse svar og ektefølt støtte av virkelige personer. Dette er forkastelig, i all den tid man utnytter andre mennesker. Men når man trekker den så langt at man iscenesetter sin egen sykdom og død, så blir det makabert og sykt synes jeg.
Det har versert troll i alle tider, på alle forum. Den ene historien mer tragisk enn den andre, men dette er vel første gang det har fått sånn medieoppmerksomhet, tror jeg.
Det er dessverre ikke noe nytt at det er mennesker som sitter og drømmer opp fantasiliv og fantasifigurer på nettet. Noe lignende skjedde på et annet nettsted jeg var på for endel år tilbake. Selvsagt stor oppstandelse da det ble oppdaget.
Jeg synes det er helt greit med en generell diskusjon på basis av et nyhetsoppslag, men det hadde vært fint om man kunne unngå å legge ut om diverse andre brukere på diverse andre fora som man har mer eller mindre velbegrunnede mistanker til. Synes jeg. :)
Høh. Er det mange mennesker som oppfører seg sånn eller kan dette være samme person som tidligere har funnet på historier på andre fora? Jeg blir alltid veldig skeptisk når historiene blir litt vel ville...
Må det alltid være ett gjennomtenkt poeng for å legge inn ett innlegg? Legger man ikke ofte inn innlegg bare for å gjøre andre mennesker oppmerksom på ting?
Må man alltid starte debatt?
Når du først kommenterer det, jeg ble litt avbrutt da jeg skrev førsteinnlegget, så jeg supplerte med mine egne meninger i innlegg nummer to.
Jeg syns dette er interessant i aller høyeste grad, og en solid vekker syns jeg også det er. Heldigvis røper jeg aldri mer på åpent nett enn hva jeg er komfortabel med. Men jeg har fått venner på nett som jeg ikke ville truffet ellers, og som jeg har blitt glad i og stoler på. Jeg ville følt meg uendelig sviktet og lurt om jeg fant ut at en av disse nettvennene var bygget på en falsk personlighet. Man får sympati og gode følelser for en god del brukere man aldri har møtt også, og den brukeren som artikkelen handlet om hadde tydeligvis mange nettvenner og god kontakt med mange. Klart det er ekkelt om man plutselig oppdager at alt var løgn og lureri.
Jeg husker veldig godt en sånn fiktiv forumist på kvinneguiden. Selv skjønte jeg svært tidlig at hun ikke var ekte. Jeg mener at man må beskytte seg selv på internett... man kan ikke ta for gitt at noen er ekte om man ikke har truffet dem RL. Sånn er den digitale verden... dessverre.
Jeg er enig med Kasia. Det er litt "risikosport" man driver med når man blir kjent med og får sympati og følelser for andre brukere. I de aller fleste tilfeller så er det jo ekte brukere man blir kjent med, men en og annen gang så finner man denne type brukere, som lever et veldig spennende liv på nettet, og som opp til et visst punkt virker veldig troverdig. Før eller senere så ringer det bjeller hos de fleste, men problemet er da at de har rukket å få mange "venner" først, og de vil jo selvsagt føle seg lurt.
Jeg har også opplevd flere fiktive brukere i diverse fora oppigjennom, der jeg i noen tilfeller har gått rett på og andre ganger kjent lusa på gangen relativt raskt. Med tiden har jeg likevel blitt forsiktig med å dømme, særlig etter at jeg selv har opplevd å bli mistenkeliggjort for historien med mine "spesielle" tvillinger og alt rundt hjertebarnet mitt. Noen ganger kan en litt "voldsom" historie faktisk være sann også. Man skal være skeptisk på nett, men samtidig være åpen for at det som fortelles faktisk er sant også.
Jeg syns vel ikke det er de enkelte tøffe historiene som er mistenkelige. Det er mer ekstremt når "alt" går galt, samtidig som man er både vakker, rik og vellykket... (Som er den varianten jeg kjenner til av forumtroll).
Nettopp slike ting gjør folk skeptiske til "vår" historie, så dette er ødeleggende..
Jeg synes det er kjempe tragisk at folk kan få se til å gjøre slik. Så noen på Dr phil også engang tror jeg, om å adopterer bort barn.
Utrolig skuffende, men det må være et enormt oppmerksomhetssug denne personen har.. Synes synd på hele henne, om det er en dame.
Dette er jo i høyeste grad interessant å diskutere. Jeg ser ikke problemet med å drodle litt over ting man selv har opplevd som man har stusset over - det er da takhøyde her inne, er det ikke? (Navn og nick behøver man jo ikke ta med).
Som Morella sier er det godt med en påminnelse om at man ikke skal være naiv på nettforum. Ingen er like, ikke alle snakker sant - av forskjellige grunner. Men det er synd på de som går så langt som her, eller truer med selvmord, dikter opp fæle livshistorier osv. Og kanskje enda verre er det for dem som egentlig burde hatt ordentlig hjelp, men i stedet baserer seg på en løgn og lever videre utfra det andre forumister svarer dem.
Jeg syns det er vår plikt å informere om forummisbrukere. Det er da for pokker ingen som legger ut ubegrunnede påstander om enkelte av disse brukerne. Som f.eks. Forrestlady m/flere nick, Milla osv.
:eek: Når jeg lurer på om jeg skal le eller gråte, så velger jeg å le. :rofl:
Men egentelig er hele greia tragisk. Personer som gjør sånn må enten ha et kjedelig liv, være syke i hodet eller ekstremt oppmerksomhetshungrige.
Jeg velger å tro at folk er ærlige om seg selv, såsant det ikke er tydelig at de lyver (motstridende historier o.l). Skal nok unngå å bli såå lurt som gjengen det skrives om her ble. Morsomt at de vet navnet på personen. Håper det blir riktig så pinlig for henne. :slem:
Jeg synes på ingen måte vi har noen plikt til å diskutere spesifikke (antatte) forummisbrukere på andre fora. Det er da ganske vanlig at det går spekulasjoner også om brukere som ikke misbruker fora, og kan du garantere at ingen av disse spekulasjonene vil dukke opp i denne diskusjonen?
Hva er det som er spekulativt med de jeg nevner? Hva er det å spekulere i når man sitter på fakta? Til og med fakta direkte fra moderatorer? Det er mye jeg kunne sagt om de to nevnte navn, men det er jaggu meg ikke mye spekulativt over det. At DU gjerne ikke kjenner detaljene er da ikke mitt problem. Fatter ikke hvorfor dere skal beskytte disse.
Jeg vet ingenting om dem, men jeg mener at så snart man begynner å nevne spesifikke nick og nettsteder, vil man antagelig ganske snart komme til å nevne noen som ikke har fortjent sitt rykte som såkalt forummisbruker. Ingen vil komme til å sjekke opplysningene og kunne skille likt fra ulikt. Vi har en ganske tydelig politikk på å ikke ta skittentøyvask fra andre fora her inne, og jeg skjønner ikke hvorfor det ikke skulle gjelde i denne saken også. Dessuten kan jeg ikke fordra spekulative slarvetråder.
Det er helt i orden for meg om du synes jeg er prippen.
Skal ærlig innrømme at jeg fniste littegrann ved første øyekast, men så leste jeg grundigere og så hvilke dimensjoner dette hadde fått, og da blir det helt bak mål å gjøre noe sånt.
Allikevel, er det ikke litt vel drøyt å "ta sånn av", jeg tenker på banner under kampen, et minutts stillhet, signert trøye og greier for en som ingen av de faktisk hadde møtt? Var det INGEN som tenkte forumtrolltanken i det hele tatt?
Det må utvilsomt være kjedelig å være denne personen i dag, når supporterklubben, og sikkert mange andre, vet hvem vedkommende er.... Tipper hennes/hans telefon får mye fred in these days...
Enkelte ble skikkelig paranoide, og som en fembarnsmor med tid til internett og som (hold dere fast) var hjemme få timer etter å ha født et barn var det ganske kjedelig å få anklager om at man var fake slengt etter seg når man stolt fortalte at man hadde født.
Selv vil jeg heller bli lurt en gang for mye enn mistro folk som er ærlige. Det er et bevisst valg som jeg synes jeg kan ta, siden jeg tross alt ikke legger sjela mi i min nettilværelse.
Du sier at du "sitter på fakta", og det er ikke det at jeg mistror det, men siden ikke alle vi andre gjør det (jeg, f.eks., aner ikke hvem disse personene er eller hva disse sakene gjelder), så er det umulig å unngå at det blir spekulasjoner så snart man begynner å komme med konkrete tilfeller. Jeg har ingen mulighet til å vurdere om de enkeltbrukerne noen nevner her er noen som er "bevist avslørt" eller bare noen som enkelte mistenker for å drive bløff, så fra mitt ståsted er det antagelser og spekulasjoner alt sammen. Jeg vet ikke hva som er spader og hva som er påståtte spader, så da vil jeg heller ikke ta sjansen på å kalle noen av dem for ekte spader.
Jeg synes det begynner å bli litt utidig når moderatorer leker privatdetektiver og begynner å grafse i folks privatliv i sin "trolljakt". På et amerikansk forum gikk det virkelig over stokk og stein da man sanket info fra intetanende familiemedlemmer, kollegaer og prøvde å fiske til seg informasjon fra legesenter/sykehus. Og selvsagt rapporterte tilbake til forumets medlemmer. Folk som reagerte eller påpekte åpenbart forhastede konklusjoner ble som regel utestengt og anklaget for å være forumtroll i ledtog med "den mistenkte".
Jeg synes det er skummelt hvordan folk som sitter på et filleforum på nett kan føle seg berettiget til sånt. For ikke å snakke om hvor selvhøytidelig det kan virke.
Jeg syns faktisk det er viktig at man åpner for å diskutere fenomenet forumtroll, og at man også skal kunne navngi nicket til forumtroll, i de tilfeller hvor det er helt klart at det har vært snakk om en ”fiktiv” person som kun dikter opp det personen skriver om. (Sitron nevner Milla, som jeg også husker fra KG – at hun var et forumtroll ble jo faktisk bevist.)
Jeg har faktisk reagert på at man sier at ”nei, dette snakker vi ikke om, dere” uten at jeg helt skjønner hvorfor man ikke snakker om det. En ting er helt ubegrunnede beskyldninger, noe helt annet er tilfeller hvor det etter hvert bevises at det personen forteller er oppspinn fra ende til annen.
Nå er jeg såpass dreven i forumverdenen at jeg vet at mange av de man treffer på nett helt eller delvis kan ha diktet opp historiene sine. Dem om det. Jeg kan ha medfølelse for mennesker som opplever vanskelige situasjoner og gi uttrykk for dette. Men jeg er samtidig så nøktern at jeg ikke engasjerer meg 100 % følelsesmessig i historien til et menneske jeg (eller personer jeg kjenner) aldri har truffet i det virkelige liv. Men dette gjelder ikke nødvendigvis for alle, spesielt ikke personer som er ”nye” i forumverdenen. Og nettopp derfor så syns jeg det er viktig at diskusjoner/tråder som denne kommer opp med jevne mellomrom – for at man skal være seg bevisst at det som skjer på nettet ikke alltid er det som skjer i det virkelige liv.
Det kan godt hende at det finnes forumtroll på FP. Jeg har i alle fall ikke mistanke til noen. Og skulle det så være at Superiors historie (for å bruke et søkt eksempel) bare er oppspinn, så har den i alle fall ført til at jeg nå står i benmargsdonorregisteret. Hvilket er bra! Og gråter jeg en liten tåre for noen som har det vondt, ja så kunne det skje hvis jeg leste samme fortellingen i en bok. Jeg fortsetter å lese og skrive, vel vitende om at mye som skjer i forumverdnen kan være ren fantasi.
Jeg har vel gått på slikt en gang i min nettkarrirere jeg også. Mener å huske at jeg var med på å gi penger til blomster som mamman til en syk baby skulle få. Men så fantes verken babyen eller mamman... De fleste er vel klar over at folk kan juge på nett, men man er kanskje ikke forberedt på at noen er villige til å gå så langt at de bruker sykdom, ulykker og død for å sette folks medlidenhet og andre sterke følelser i sving.
Jeg synes det er greit at man nevner nict til dem man VET har trollet seg på nettet. Men dersom man bare ANTAR eller MISTENKER, kan man godt holde kjeft, informere moderatorer om mistanken, og så la dem vurdere det derfra.
Le eller gråte ja..Desverre er det jo tragisk for denne personen, men nesten litt komisk at folk faktisk lar seg rive til dei grader med...For min eigen del blir det litt vel drøyt å engasjere seg så masse i en person eg aldri har møtt. Men eg forstår at det er fullt mulig å gjere det likevel. Tydeligvis har ho jo gjort inntrykk, og det er jo flott at folk engasjere seg.( Men her burde en ikkje engasjert seg tydeligvis)
Men kva er dealen med denne orginale skjorta, gå til sak for ei skjorte????
Hadde no drete i heile skjorta så lenge eg forsikra meg om at denne personen her hadde fått den hjelpa ho/han antageligvis ser ut til å trenge.
Men så er jo ikkje eg fotball fan:nemlig:
Det er da ingen som sier at vi ikke skal snakke om det. Jeg bare påpeker det problematiske i å trekke fram veldig spesifikke saker som eksempler, og i å ta andre foras skittentøyvask for åpen scene på dette forumet.
Det er jo helt åpenbart at det er en del forumister som seiler under mer eller mindre falskt flagg. Noen ganger har de vakt mye sympati, og da går det naturligvis inn på folk når alt viser seg å være oppspinn. Klart man skal være oppmerksom på at slikt forekommer, men det er neppe noe behov for "Constant vigilance!" (som Moody ville sagt det). Jeg synes personligheten til folk vanligvis skinner ganske tydelig gjennom uansett, jeg, og det er som regel det som interesserer meg.
Det er mulig jeg formulerte meg noe uklart, Tinetoff. Jeg så at du skrev at vi ikke burde diskutere andre brukere på andre fora. Og jeg opplever da også på FP at det faktisk er mulig å diskutere dette fenomenet uten at innlegg slettes eller tråden lukkes. Det er jo også en av grunnene til at jeg trives godt her inne. Det jeg vel mente var at det må være mulig å nevne konkrete brukere (og historier) hvor det faktisk er blitt bevist at man har å gjøre med et forumtroll, kanskje til og med fordi personen innrømmer det selv. For meg så blir det et poeng å kunne trekke frem konkrete eksempler på hva forumtroll kan finne på, ikke bare drøfte fenomenet på et metaplan. Selv om metadiskusjoner er fine de, altså. :knegg:
Jeg tror også det er lettere å gjennomskue forumtroll etter hvert som man blir mer dreven i nettverdenen. Men at personlighet alltid skinner igjennom, nei det er jeg faktisk ikke enig i (uten at jeg her og nå har helt konkrete eksempler å komme med). Jeg tror det er lett å sette personer i bås ut fra hva de skriver om og hvordan de skriver det. Og det er jo det som er så besnærende med nettet for mange – man har muligheten til å være en helt annen enn det man er i det virkelige liv. Og så lenge det ikke går ut over andre, så er det helt greit. Men det er ikke greit i de tilfellene der fortellingene faktisk får (negative) konsekvenser for andres handlinger. Og nettopp derfor syns jeg det er viktig med denne typen tråder innimellom, for at man skal minne seg selv på at det man leser på nett ikke nødvendigvis er sant.
Når det er sagt så vil jeg legge til at jeg faktisk tar det aller meste jeg leser her inne for god fisk. Jeg kan faktisk ikke komme på noe jeg har tvilt på. Men så er jeg kanskje litt over middels naive. Og jeg ville aldri handlet kun på bakgrunn av informasjon jeg finner på et forum.
Men hvis man uttrykker en personlighet på nettet, så er jo denne på mange måter like "ekte" som en personlighet man uttrykker i RL. Altså, de faktaopplysningene og påstandene folk kommer med, har man sjelden noen mulighet til å sjekke (og derfor kan det være lurt å ikke engasjere seg voldsomt i alt folk påstår). Men hvis noen man møter på nettet fremstår som sjarmerende, eller morsom, eller klok, eller interessant, eller original, så kan man jo verdsette denne nettpersonen for dette, og ha glede av å snakke med vedkommende, uten å (trenge å) ta stilling til om dette er "ekte" eller ikke.
Det er jeg uenig med deg i. Jeg ville følt meg lurt om jeg hadde brukt masse tid og krefter på å svare og diskutere med en som utgir seg for å være en helt annen. Uansett om man diskuterer politikk, barneoppdragelse eller andre uskyldige ting. Da vil jeg heller bruke tiden min på noen "ekte".
Tjo. Det kommer litt an på. (Men det gjør jo det meste.) Hvis personen bare hadde diktet opp synspunkter og brukt masse energi på å diskutere/forsvare dem, så ville jeg kanskje blitt irritert om jeg hadde oppdaget det.
Men det jeg egentlig tenkte på, var at dersom noen er overbevisende morsom (for eksempel), så lar jeg meg underholde, og da spiller det ikke så stor rolle om de tingene vedkommende er morsom om er sanne eller ikke (altså om anekdotene som fortelles er sanne), og heller ikke om h*n faktisk er morsom og vittig i RL. Og mye det samme gjelder om vedkommende skriver kloke eller tankevekkende ting. (Jeg tror ikke man greier å "fake" klokhet om man ikke faktisk er klok, liksom.)
Her er vi nok forskjellige ettersom hvor mye bakgrunn og bekjente vi har i forumverdenen, men for meg krasjer ordene forum og ekte. Et forum er for meg et tidsfordriv, en inspirasjonskilde og et kunnskapsverk, men ikke noe jeg annser for en byggesten i livet mitt.
Jeg har ikke erfaring med så mange forumtroll - i hvert fall ikke som jeg har vært bevisst. Mitt eneste troll var historien på KG. Det var jo en ganske festlig historie og høyst underholdende. Ut fra det jeg leser i nettavisene så virker det som om denne TurboJenta/Maya var av et litt annet kaliber ettersom hun (i tillegg til et dramatisk liv med kjærlighet, utroskap og til slutt død) knyttet kontakter som hun (i følge nettavisene) hadde msn- og telefonkontakt med i tillegg til kontakt med på nettet. Nevnte trolling på KG begrenset seg til en glamorøs skjønnlitterær opplevelse ispedd kosmetikk-, mote- og interiørråd.
Signerer denne jeg, hadde nok vært uvitende om at det fantes sengetøy i egyptisk bomull om det ikke hadde vært for et visst troll ja. Underholdende, og lesing om en verden ganske fjern fra min.
Jeg er naiv og lettlurt, og går på det meste RL, men jeg har ikke helt evnen til å leve meg inn i skjebner jeg møter på nett, så jeg tror ikke jeg har møtt på noen troll og blitt lurt nei. Tror jeg...
Jeg tror jeg er en skeptiker av natur, og har flere ganger tenkt at "her er det ugler i mosen" på nett. Av samme grunn er jeg egentlig relativt restriktiv mht hva jeg legger ut av info om meg selv. Når det er sagt er jeg enig med dem som sier at en viss forumerfaring antakelig gjør det lettere å avsløre trollene, men man vet jo aldri.
Jeg synes dette er en grei påminner om at man ikke skal ta alt for god fisk. Heldigvis er det få troll og flest ærlige sjeler rundt omkring.
Helt enig med deg Superior. Har følt litt på det selv når jeg har fortalt min historie på forum. Har aldri blitt beskyldt for løgn, men vært redd for at noen skulle tro at det var det.
Slike forumtroll ødelegger veldig for mennesker som trenger masse støtte. Flere ganger har jeg selv følt hvor godt det har vært å fått ut gruff på forum når livet har gått meg hardt i mot.
Superior: Jeg tror alle her inne tror på deg og føler med deg og din familie. :klem:
Forumlivet er definitivt ikke noen byggesten i livet mitt heller :p Hvor fikk du det fra?
Jeg har vært aktiv på en del forum de siste 5 årene. Men jeg har alltid hatt begrenset med tid, særlig etter at jeg fikk barn har antallet ukentlige timer foran internett gått betraktelig ned. Da ønsker ikke jeg å bruke dyrebare minutter på å kverulere med nettroll, eller andre som bare sitter og dikter i all den tid det finnes seriøse debattanter.
Jeg har møtt ganske mange forumister på treff etterhvert og de er nå ihvertfall "ekte" nok.
Jo da, jeg er enig i at det er mulig å engasjere seg i en nettperson fordi dette er et menneske man syns er morsomt, klokt eller interessant. Men jeg opplever også innimellom å treffe mennesker på nett som jeg genuint ønsker å treffe i det virkelige liv også. Og hvis denne nettpersonen da hadde vist seg å være "falsk" så hadde jeg nok følt meg temmelig snytt, gitt. Nå skal det sies at de menneskene jeg har truffet IRL etter først å ha blitt kjent med dem på nett har vært minst like interessant, som oftest mer interessante, som de har virket på nett.
Og det er forskjell på å syns at en brukers innlegg er morsomme å lese, og å ønske å treffe en person fordi det oppleves som man har mange felles referansepunkter.
