Er hun usikker så kan hun jo dekke det til. Rens med pyrisept eller klorheksidin og smør med litt reseptfri bakteriedrepende salve(brulidine eller bacimycin feks). Sprer det seg eller hun føler seg dårlig/får feber er det lurt med ny legesjekk. Jeg tenker hun ikke er smittsom på noen som helst måte pga det, spesielt ikke om hun dekker til såret. :)
Ei sykepleiervenninne sier at om hun har fått en infeksjon, må noen pille av rur og slikke i såret for å bli smittet, selv da er det ikke sikkert de blir smittet.
Høres litt hysterisk ut i mitt hode også. Vokst opp med hund, og omgåes hunder ofte, og har garantert blitt slikket både på åpne sår og sår med rur, uten at det er noe problem.
Ja, hunder har en helt annen bakterieflora enn hva vi mennesker har, men tviler sterkt på at det er noe som normalt sett er farlig for oss mennesker, all den tid vi omgås hunder i stor grad, vi blir slikket og bitt, og vi blir ikke syke.
Hehe, tanken slo meg også...damen har egentlig ikke så veldig lyst til å reise, og leter etter en grunn til å la være. (for all del...kan like gjerne være alderen som personlige årsaker altså, noe jeg i såfall forstår i hennes alder)
Våre hunder slikket alltid på sårene til ungene, da de elsket og gikk etter blod. Det ble aldri betent, heller motsatt. Det blir jo rødt når skorpa detter av? Helt vanlig på våre sår i hvertfall.
Nyretransplantert vet jeg ingenting om. Med en ellers frisk ettåring ville jeg ikke brydd meg særlig. Når de har passert 6 måneder begynner de å bli ganske robuste.
Ok, fortsatt temmelig søkt tenker jeg. Dersom hun helst ikke vil reise så får hun heller bare si det. Eventuelt får det være opp til de som skal ta i mot besøket.
Jeg ville aldri ha latt en hund slikke såret mitt, og synes det er rart at skrekken for smitte oppstår i etterkant av dette.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.