Datteren min fyller to år, og skal få en ny dukke. Hun er veldig opptatt av dukker, og jeg vil gjerne gi henne en dukke som hun vil like over tid, og som det går an å få tak i ekstrautstyr til (sko og klær og sånt noe). Jeg har ikke peiling på hva som fungerer også om et år og to og tre. Bør det være en med hår? Hard eller myk kropp? Baby eller eldre type dukke?
Lillesøster har flere dukker, både med hard og myk kropp. De første hun fikk var med myk kropp, men favoritten er helt klart en babydukke med hard kropp som hun fikk til toårsdagen. Den falt hun for med en gang og har lekt mye med den siden. Alle dukkene er i bruk med ujevne mellomrom da.
Mini har lekt mye (og da mener jeg MYE) med dukker. Favoritten har alltid vært de med hard kropp, null hår og størst garderober. :knegg: Både Baby Born og Baby Anabell har vært poppis. Jeg anbefaler å kjøpe dukkevogn i samme slengen, når dere først skal på dukkekjøret. Da en med løs bag, som kan gjøres om til sportsvogn. Altså, kombitypen, ikke bare bagvogn.
Alle mine tre har new born baby (som da eldste fikk den kostet vesentlig mindre enn babyborn, den til yngste var vel mer likt priset..)
Tilfeldig, men eldstemann var med og kjøpte gave da han var halvannet og ikke skjønte det likevel, og da vi så på duplo så han over skulderen min og rote DUKKE!!!! Så da kjøpt vi den dukka da. Og de andre har fått lik. Så vi har trillinger....
Disse har altså hard kropp da. Mellomste fikk jo sånn ca et tonn dukker da hun var et par år, og disse leker de med begge to for tiden. Kan ikke si at hun favoriserer de med myk kropp egentlig, lillemor på halvannet altså.
Hard kropp, null hår. Garderobe var ikke vesentlig for mellomste da hun var lita, hun kledde av dem, og ferdig med det, men nå som yngstemor er kommet til har mellomste (altså 6 år gammel) begynt å kle PÅ dukkene også, så endelig har vi ikke bare nakne dukker i hus. (Guttungen elsket sin fra den dagen han fikk den og sover enda med den. Iført den bodyen den kom i, og ferdig med det.)
Vesla vår fikk dukke med myk kropp da hun var to år. Hun fikk senere dukker med hard kropp, men favoriserer fortsatt den myke i en alder av straks 8 år. Vi har nå arvet vekk de harde med tilhørende klær. Den myke skal få være med på flyttefot til nytt hus.
Våre har begge deler, men ingen av dem har lekt med dem mer enn fem minutter. Så jeg ville muligens lobbet interessen litt først. Minner meg om at vi sikkert kan gi bort noen dukker. :humre:
Vi er rimelig sikre på interessen. Hun har alltid en dukke i hånden, og hun kan se i evigheter på dukkereklamer på YouTube. Og sover med hekledukke og en liten corolle-dukke i sengen. :knegg: Det jeg tror hun vil like nå er en som kan ha litt utstyr, slik at hun kan leke litt mer avansert. Men jeg har ikke lyst til å legge penger i ny dukke som hun er vokst fra til neste år. Det hadde vært fint med en dukke som var gøy helt til hun vokser fra dukkelek. Så går det an å bygge littpå ved å strikke litt klær og snekre en seng.
Det ble en med hår. Corolle med myk kropp, samme size som babydukkene. Satser på at den er gøy. Den fikk også crocks og oppblåsbare svømmeringer til armene, sånne oransje. :knegg:
Ser veldig fin ut! Og Crocs og baderinger må jo være stas da.
Yngstejenta mi har Rubens Baby som favorittdukke. Hun fikk den i gave på ett eller annet tidspunkt, og elsket den umiddelbart. Etter en stund ønsket hun seg, og fikk, tvillingbroren også ("Emma" og "Erik"). Disse er av tøy over det hele, men er veldig hardt stappet så de er faste. Jeg vet ikke helt hvorfor hun likte dem så godt, jeg tror det har med å gjøre hvordan det føles å holde dem, de er litt tunge, og faller godt inn mot kroppen som en ordentlig baby. Hun har i grunnen ikke vært interessert i andre dukker enn disse. Men jeg vet ikke hvor representativ hun er akkurat, det er mange som synes de er helt uinteressante.
Eldstejenta har aldri lekt med dukker i noe format. Verken i baby- eller barbie-kategorien. Ikke guttungen heller egentlig, bortsett fra en liten periode i barnehagen, og da var det en med myk kropp og hardt hode og armer/ben han likte best.
Storesøster lekte masse med dukke - både myk og hard kropp. Hun er muligens en smule preget av å ha hengt mye i stall OG ha en utearbeidende mor med mye ansvar og greier også utover normalarbeidstiden, for hennes lek besto etterhvert av å leke alenemor med ViktigTM jobb, hvor babyen var i barnehage (med alle de andre dukkene og kosedyrene). Når jeg spurte hvor pappaen var, fikk jeg beskjed om at hun ikke trengte noen mann og at Rita (som dukken het) var et resultat av INSEMINASJON, faktisk.
Jeg vet ikke helt hva man skal konkludere av familiesituasjon basert på barnas lek - jeg husker at barbiedukkene mine jobbet på bordell, noe min mor syntes var helt forskrekkelig. :knegg:
;) Vi har gått noen runder her hjemme, på at alle andre mammaer tar alt mulig MYE mer på alvor og er MYE mer omsorgsfulle. Typ småskader og knall og fall. Jeg har prøvd å si noe om at det er lurt å avpasse reaksjon, behandling og plasterstørrelse i forhold til alvorlighetsgrad, men får ikke helt gehør :p
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.