Mange (de fleste?) FP-ere er sikkert langt unna ennå, men når/om den tid kommer: Hva vil du bli kalt? Og hvorfor? Og ikke minst: Hvem bestemmer?
Vår eldste er 23, mellomste et 18, ingen har ikke fast kjæreste, og er (heldigvis :sparke:) ikke der at barn er aktuelt enda. Men vi har likevel snakket om dette med "tittel", og jeg har ytret ønske om å bli kalt farmor/mormor den dagen det evt. kommer barnebarn.
Ungene er helt fortørnet, de har vokst opp med bestemor og bestefar x 2, så farmor/mormor er helt fremmed for dem. For meg også, egentlig, jeg har også kun hatt bestemødre.
Det er derfor jeg vil være farmor/mormor. Slik vi har det i dag har vi 4 bestemødre i familien: mannens bestemor #1 (døde da mellomste var liten, men snakkes om fremdeles), mannens bestemor #2 (kalles bestemor av meg og mannen, barna sier oldemor), mamma (bestemor 007) og svigermor (bestemor 007-mannen). For meg er bestemortittelen oppbrukt og opptatt, det har ingenting med jeg ikke vil være gammel eller ikke vil innrømme at jeg er der i livet. Jeg har klare tanker og meninger om hvilken bestemor/farmor/mormor jeg ønsker å være når den tid kommer, men jeg er også klar på hvilken tittel jeg ønsker å ha. Noe ungene mine er uenig i.
Så: Hva vil du være? Eller spiller det ingen rolle hva "tittelen" blir?
Mamma og pappa er mormor og bestefar for mine og farmor og farfar for brødrene mine sine. Ganske tungvindt egentlig. De klarer ikke å holde styr på det selv.
Jeg tror jeg vil være farmor. Og så mannen farfar. Men det er fordi det jeg er vant med selv. Dette er ikke noe jeg og mannen har snakket om. Det er nok minst et ti-år til håper jeg. Det er nok ikke veldig viktig for meg tror jeg, men jeg vil være det samme for begge gutta mine sine barn.
Jeg synes det er litt tungvindt at både min pappa og mannens pappa er bestefar. Ikke for det, vi ser aldri svigerfar så det er ikke et kjempeproblem.
Det vil forundre meg om jeg, når den tid kommer, blir annet enn mormor/farmor. Lillebror på straks 6 er forøvrig veldig opptatt av dette med å få egne barn når han blir voksen for tiden. Morsomt å høre på han. Og morsomt hvordan han haukflira da je sa at tenk om han får mange barn som er slik som han selv. Gutten har selvinnsikt. :knegg:
Jeg er trønder og er vokst opp med at "bestemor" og "bestefar" var noe man bare sa på TV. Jeg har bare sønner, så om de får barn, vil jeg kalles "farmor". Alt annet vil ikke føles naturlig for meg.
Jeg er mormor. :hjerter:
Vet ikke helt hvorfor det ble akkurat det jeg ble kalt og ikke bestemor, men mulig pga at barnebarnas farmor/farfar kalles bestemor og bestefar.
Jeg vil ikke bli kalt Besta :skeptisk: , for meg er det noe folk på over 80 kalles. :knegg:
Jeg vil være mormor. Og jeg tror mannen min blir bestefar. Eller kanskje Abo, urdu for far. Men akkurat nå er det litt langt unna... (har to fireåringer)
Det er unektelig enklere når alle barnebarna kan si f.eks mormor, men det er jo en smule vanskelig hvis man har barn av begge kjønn. Så jeg er litt usikker. Selv hadde jeg mormor (mamma har bare søster og det gikk derfor bra for alle barnebarna), og bestemor. To sett bestefar.
Det spiller ingen rolle. Jeg har jo både gutter og jente, så jeg får sannsynligvis mer enn én tittel uansett. Våre barn sier farfar/farmor og morfar/mormor. Mine egne besteforeldre ble kalt bestefar/bestemor (Pappas foreldre) og Papy/Mamie (Mammas foreldre, som er franske).
Jeg ser også den at det kan gå i ball for oss alle, i og med at jeg har barn av begge kjønn. :knegg:
Er jeg heldig blir jeg både farmor og mormor, eller bare bestemor for alle. (Jeg er selvsagt like heldig, barnebarn er en gave jeg håper jeg engang får.)
Ingen i min eller mannens familie bruker annet enn far-/mor-/-far/-far, så om det noen gang blir aktuelt, antar jeg at jeg blir farmor. Men jeg tenker ikke på det som noe jeg bestemmer.
Tja. Jeg kalte mine for farmor/farfar og mormor/morfar. I starten var det bare besteforeldre helt til jeg begynte å spørre hvilke.
Mine sier mormor/morfar og bestemor. De eldre kusinene sa nemlig bestemor og hadde andre navn på det andre settet med besteforeldre. Hvis jeg er enslig når jeg får barnebarn så ser jeg ikke bort fra at de fortsetter den trenden.
Jeg vil tro at jeg blir hhv. farmor og bestemor. Verken jeg eller ungene har noe forhold til ordet mormor; de har vokst opp med å si farmor og bestemor, og det gjorde jeg også. Når det er sagt tar jeg det selvsagt som det kommer hvis det blir annerledes.
Jeg vil bli mormor. Har ingen mulighet til å bli farmor. Hvis jeg hadde hatt barn av ulike kjønn ville jeg heller blitt kalt bestemor, kanskje.
Ungene her har to stk bestefar, han ene har fått et tilnavn for å holde styr på hvem vi snakker om. Svigermor ville ikke bli kalt farmor, så hun er bestemor, de fikk jo igrunn bare velge det selv alle sammen.
Jeg har ikke noen veldig sterke meninger, men jeg er vant med at det er personen selv som eneveldig bestemmer hva de selv vil kalles. Jeg er vokst opp med farmor, farfar, besta og bestefar. Mine barn har mommo, moffa, farmor og farfar.
Hvis jeg skulle bestemt meg nå, hadde det blitt mormor/farmor.
Jeg har hatt mange morsomme liksomkrangler med kusinene mine gjennom oppveksten om farmor var farmor eller mormor. :knegg: Mannen er morfar og kalles morfar. Barnebarna hans kaller oss morfar og [navnet mitt].
Jeg har praktisert at besteforeldrene til barna mine har fått bestemme selv hva de heter, så mine barn har mormor og morfar og bestemor og bestefar og farmor og bestefar. De har ikke samme far og dermed heller ikke samme besteforeldre.
Selv vil jeg helst være mormor fordi jeg er mest vant til det, men hvis det er andre ønsker, er det ikke viktig for meg.
I min familie er mormor mormor, mens farmor er bestemor. (Aner ikke hvorfor.)
Mormortittelen er veldig spesiell for meg, min mormor var et helt fantastisk menneske, og min mor er en strålende kvinne og et varmt og godt omsorgsmenneske for mine barn, så jeg kjenner at "mormor" er en hederstittel. Har ikke like sterke følelser for farmor vs bestemor, egentlig.
Jeg har ikke noe forhold til "mormor"-benevnelsen, jeg kalte mammas foreldre bestemor og bestefar, og pappas foreldre farmor og farfar. Våre unger har to sett bestemor og bestefar å forholde seg til, for besteforeldrene bestemte sjøl hva de ville kalles, og det innebærer ekstra referanser med fornavn eller stedsnavn eller husfarge. Det er egentlig litt styrete. For å toppe det hele er mannen min vant til det motsatte av meg, han hadde mormor og bestemor/bestefar. Svigerforeldrene mine er derfor bestemor/bestefar til mine unger, og mormor/bestefar for min svigerinnes. Og så glemmer svigermor seg og kaller seg mormor overfor mine unger, og gisper når hun oppdager hva hun gjør, men det gjør meg virkelig ingenting. Hun kan godt være mormor til dem og... :knegg:
Jeg tenker for enkelhetsskyld det er like greit å gå for farmor og farfar når turen forhåpentligvis kommer til oss om mange år, siden vi uansett bare har gutter. Hvis noen av dem finner seg en mannlig partner og får barn, så finner vi vel alltids en løsning likevel. Hver gang ungene bringer temaet generasjoners gang og egne barn på bane, sier jeg at "da blir jeg farmor til de barna", men det er i grunnen ett fett for meg. Trur ikke det betyr så mye for mannen min heller, annet enn at han også synes det er litt pes med forvirring og ekstra referanser. A rose by any other name would smell as sweet...
Eldste er 22, og allerede eldre enn hva jeg var da hun kom til verden. Nyforlovet er hun også. Antar barnebarn er noe som skjer om man er klar for det eller ikke, men jeg håper inderlig det er noen år til ennå.
På morsida av vår familie har besteforeldre i generasjoner blitt kalt Mor og Far. Nordnorsk tradisjon vil jeg tro.
Jeg er vant til mormor/farmor og satser på det. Jeg har skilte foreldre og en far som har giftet seg igjen. Det er noen av barnene der som har valgt at steforelderen er bestemor/bestefar og noen som har valgt at vedkommende blir kalt for navnet sitt.
Jeg er kun vant til bestemor og bestefar. Farmoren min var en snobb og døde da jeg var 7 men vi kjente henne ikke noe særlig. Husker at vi kalte henne for Ninni. Senere fikk jeg høre at det ofte var navnet på den som passet barn. Hun passet aldri.
Mannen har barnebarn på snart 4 år. Hun har 4 sett med besteforeldre så behovet blir dekket . :D
Min mamma er mormor og mannens foreldre er farmor og farfar.
Jeg blir farmor. Vet ikke helt om jeg liker det men får se når den tid kommer. Gutta får velge.
Mulig, men det er veldig vanlig her jeg bor også, på grensa mellom Akershus og Hedmark. Jeg husker jeg syntes det var forvirrende når nabogutten kalte sin mormor og morfar det, så er det ikke det ene, er det det andre. Og ingen i familien vår nordpå bruker det, bare bestemor/bestefar om alle.
I min familie har vi alltid sagt bestemor, så det var veldig naturlig for meg å være det. (Jeg HAR et barnebarn). :) Om jeg hadde insistert så kunne jeg sikkert fått hete farmor, men det er et helt fremmed navn for meg, og sønnen min tok det som en selvfølge at jeg skulle være bestemor.
Jeg hadde ikke insistert på å velge et annet navn enn det han ville jeg skulle ha, forresten. Jeg syns det var fint at han ønsket at jeg skulle ha bestemor-navnet som var det han selv hadde et forhold til.
Også trønder opprinnelig, og vi sa bestemor og bestefar til trønderbesteforeldre - det var det min mor også kalte sine. Så for meg er det litt motsatt. "Mormor og de åtte ungene ..."
Det jeg IKKE hadde ønsket var sånne babyspråknavn som blir værende. Syns det høres helt merkelig ut når store barn eller voksne folk snakker om mommmo og beppe og moffa og sånn. Barnebarnet mitt kalte meg for BOR da han var ett år, og senere bestebohr, men nå som han er to kan han si bestemor.
😅 Mamma fikk ny mann da jeg var 17 og da han ble bestefar ble det til at barna til den ene sønnen kalte mamma for Jaja. :p
De gjør det fortsatt og det stod på konfirmasjonsinnbydelsen, på bordkort og på takkekortet. Barna er må 16 og 19. Det er helt naturlig for oss.
Jeg har en sønn og håper jeg blir farmor, men jeg synes ikke på noen måte det er opp til meg å bestemme. Mine foreldre er døde, og for meg er det unaturlig å snakke om dem som mormor/morfar til ham, så når vi snakker om dem kaller han dem "mammaen/pappaen din". Foreldrene til faren hans er farmor og farfar. De ble ikke spurt, bare informert, men jeg tror det er det de hadde valgt om de kunne velge også.
Jeg hadde mor og for med stedsnavn bak for å skille. Da broren min fikk barn så ville mamma være bestemor, men det endte med mor og far der også. Så da jeg fikk min første var vel tanken at de skulle være mor og far for mine også, og vi brukte det. Men så bestemte eldste seg for å si bestemor og bestefar. Så i vår familie sier mine unger bestemor og bestefar, mens niesa mi sier mor og far,
Selv har jeg ikke tenkt så mye på det, tror kanskje heller bestemor enn farmor.
Noe annet enn bestemor føles unaturlig. Selv om det er besteforeldre over alt så er de jo ikke brukt opp. For de blir jo oldeforeldre når jeg blir bestemor. Her har ungene hver sine måter å skille de fra hverandre på. Letteste er jo at "bestemor og bestefar" er de som er gift. De andre to er bare bestemor og bare bestefar.
Da finner man jo måter å skille det på. Jeg hadde 3 mor og 2 far, det var aldri noe problem å vite hvem jeg snakka om siden jeg heiv på stedsnavn etter helt automatisk. Det gjør niesa mi også.
Tenker at det ikke er opp til meg å bestemme. Har ikke noe forhold til farmorbegrepet og må tenke meg om angående forskjell på farmor og morfar. Hvem er hvilket kjønn lizm.:humre: Selv er jeg vokst opp med bæssfar/ bæssmor på den ene siden og bestemor/bestefar på andre siden. Våre barn sier bestefar/ bestemor til mine foreldre og farfar/ besta på mannens side.
Ja, selvsagt, men det var snakk om hva som er enklest, og det kommer jo an på perspektivet. Det er enklere for meg at alle kaller meg bestemor, sånn sett; både de jeg er farmor til og de jeg er mormor til, men for meg som barn var det enklere at alle hadde sitt eget begrep.
Mine foreldre er mormor/morfar og farmor/farfar. Ingen problem i hele tatt. I verste fall sier de selv feil en sjelden gang, og ingen skade skjedd. Når søskenbarna er sammen og vi snakker om besteforeldrene brukes gjerne mormorfarmor og morfarfarfar, så er det ingen tvil hvem det er snakk om.
Jeg håper at jeg blir mormor/farmor. Mannen blir i så fall sannsynligvis bestefar/farfar.
Vi har begge to vokst opp med "mormor og bestefar", jeg har dessuten vokst opp med "bestemor og farfar", sånn for å gjøre forvirringen komplett. Besteforeldrene våre fikk bestemme selv hva de ville kalles, og det har også besteforeldrene til barna våre, så mine barn har bestefar og mormor, farmor, og farfar og bestemor (navn). For meg er det fint at inngifte besteforeldre, som har kjent barnet hele livet, får en besteforeldertittel, dersom de ønsker det og det føles naturlig.
Barnas farmor syns det er veldig fint å være både mormor og farmor, og når alle barnebarna er samlet er hun innimellom farmormor. :knegg: Min bror har ikke barn (enda), men moren min vil heller være mormor og farmor, enn bestemor. Selv om det nok er en viss mulighet for at hun ender opp som granny eller grandma til barn(a) på den siden.
Jeg har fire døtre og vil jo dermed aldri kunne bli farmor. Jeg er mormor og barnebarnet mitt kaller meg mommo. :hjerter: Jeg synes det er koselig, jeg da.
Jeg skulle veldig gjerne ha vært mormor, men jeg ønsker virkelig ikke å være farmor. Siden jeg har barn av begge kjønn, så ønsker jeg helst å være bestemor, ev. besta (det synes ungene mine er ultrasært, så det blir jeg nok aldri :knegg: ). Mannen vil helst være morfar/farfar - og jeg håper vi blir enige om at vi to kan ha samme type tittel før det faktisk blir aktuelt. Kanskje jeg må bite i det sure gresset og være mormor/farmor - eller han må finne seg i å bli bestefar. Fremtiden vil vise. Jeg vil helst ha samme tittel hos alle barnebarna mine, mens det er uviktig for mannen min.
Min yngste har farmor og bestefar. Jeg vet om flere som har ulike titler selv om de er et par, så det er vel ikke så viktig å bli enig om det, egentlig? Ungene vil jo vite hvem dere er selv om du er bestemor og han er morfar og farfar?
Det er helt fjernt for meg at det er noen andre enn kommende foreldre som bestemmer dette. Regner med at det blir en salig blanding, uten at det har noen betydning. Håper det blir smått etterhvert, bare.
I hodet mitt er det enklere for en gjeng barn at de har det samme navnet på den samme personen. Jeg husker jeg syntes det var veldig merkelig da jeg var lita at andre i slekta kalte bestemor for oldemor. Jeg skjønte ikke alltid hvem de refererte til.
Min mor har ti barnebarn og alle de ulike bolkene kaller henne forskjellig. Farmor, mormor, bestemor etc. Det har aldri vært problematisk, ungene lærer seg jo det etter fylte 2 år. :knegg:
Gutta mine er vant med mormor og bestefar og bestemor og bestefar. Det kan nok hende det er sistnevnte vi ender opp som. De har ikke noe forhold til farmor og farfar som jeg har. Mannen har knapt sett sine besteforeldre så han har ikke noe forhold til dette. Til syvende og sist er det vel gutta som får bestemme.
Nei, det er jo egentlig ikke viktig. Mannen synes ikke det er viktig, og jeg spiser kameler i raskt tempo fordi jeg har så mange kjepphester, så det ordner seg nok. :knegg:
Men det er jo ikke nødvendigvis sånn at besteforeldrene kan bestemme dette selv. Min mor ønsket som sagt at niesa mi skulle kalle henne bestemor, men det endte med mor. Da jeg fikk unger var tanken at de også skulle kalle henne mor, men da begynte sønnen min med bestemor etter en stund og sånn har det blitt.
Hos oss blir det ungene, altså de som blir foreldre, som bestemmer tittelen vår når alt kommer til alt. Det er derfor jeg engasjerer meg litt nå i forkant, for å bearbeide og påvirke før valget skal taes.
Neida. Joda.
Vi bestemte dette for våre unger. De er rikt utstyrt med besteforeldre - 7 stykk. To av dem omtales bare ved navn (kjærester av biologiske besteforeldre). Mine foreldre heter bestemor og bestefar, svigermor er farmor og svigerfar er far (som visstnok er vanlig der han bor). Min stemor omtales Ellenmor for å skille henne fra tante Ellen.
Jeg håper at jeg kan få bli bestemor. For meg er det begrepet jeg forbinder med mest hygge. Men det er langt frem i tid ettersom ungene er 9 og 12 år.
Jeg har latt besteforeldrene til mine barn bestemme hva de ville bli kalt. Men hvis noen av barna mine har sterke meninger om dette, gjør jeg som de vil. For meg er mormor det jeg regner med å bli kalt.
Det synes egentlig jeg også. Jeg ville at svigers skulle være farmor og farfar, men da fikk de dånedippen: de ville være bestemor og bestefar. Mannen min var enig, så da ble det sånn. Mamma fikk fnatt da jeg spurte om hun ville kalles mormor, i vår familie var det bestemor, dermed basta. :humre:
Våre kaller sine besteforeldre mommo og moffa fremdeles (store barn/tenåringer) og kommer sikkert alltid til å gjøre det. De kjenner nok selv på at andre kan oppleve det sånn som du gjør det og sier "mormor og morfar" når de omtaler besteforeldrene til andre. Jeg synes det er personlig og koselig og selv om jeg ikke er noen stor fan av såkalte "babynavn" generelt, er det vanskelig for meg å skulle se noe negativt i at de har holdt på disse navnene selv. Mormor og morfar selv setter stor pris på det.
Jeg er oppvokst med at mine besteforeldre het mormor/morfar, farmor/farfar, men mannens foreldre er bestemor/bestefar for alle barnabarna - så for meg ville alle betegnelsene være naturlig. Jeg ser ikke for meg at jeg vil inistere på å kalles det ene framfor det andre - det handler like mye om hva barna mine og deres partnere ønsker.
Jeg bryr meg jo selvfølgelig ikke med hva andre gjør, jeg ville bare aldri fortsatt med babyspråknavnene selv - nettopp fordi jeg synes det høres litt kårni ut når voksne sier moffa osv. :humre:
Og på ett eller annet tidspunkt er det jo opp til de voksne om barna fortsetter å si det. Hvis vi hadde begynt å kalle meg for Bor da det var det barnebarnet mitt klarte å si, så hadde han jo sikkert fortsatt å si det til han ble voksen. :)
En jeg kjenner ble kalt Nuss av sitt første barnebarn og det ble navnet hennes omtrent. Jeg tenkte ikke over at det faktisk ikke var et ordentlig navn før jeg ble voksen. :humre: Ingen kalte henne noe annet.
Det har aldri vært noe problem hos oss, selv om alle besteforeldrene har hatt flere ulike benevnelser både for søskenbarna mine og meg og for ungene mine og søskenbarna deres.
Jeg kjente noen som kalte besteforeldrene på morsida for mumma og puppa. Det var jo litt festlig, da - særlig siden puppa er flertalsformen pupper på dialekten her. :knegg:
Jeg er oppvokst med to sett bestemor og bestefar. Vi pleide også å sette stedsnavn bak for å skille hvem det gjaldt ved behov. Samme med oldeforeldre. Nå er det lenge til min datter får barn, men jeg får håpe jeg blir kalt bestemor når den tid kommer.
Si det. For meg er det mest vanlige bestemor, fordi det er noe jeg har brukt selv. :nikker: Og mormor er mer uvant. Så jeg håper på å bli kalt det :jupp: På en måte føles mormor mer gammelt enn bestemor :sparke: Jeg hadde jo en farmor boende på gården der jeg vokste opp da. Men mine unger kaller mine foreldre bestemor/far. Det samme gjør bonusbarna med min sambo sine foreldre.
Skjønner jeg må begynne å påvirke kidsa tidlig på det der :knegg:
Enig! Bestemødre på tv er også alltid hauggamle, minst en generasjon eldre enn de burde. Forundrer meg alltid at små barn på tv alltid har bestemødre som ser ut som de er 90, mens de i virkeligheten er de 60 og kler seg som tenåringer. :knegg:
Jeg er vant med mormor/morfar og farmor/farfar noe mine unger også er. Derfor tror jeg at jeg vil bli kalt mormor eller farmor når den tid kommer (håper det er leeenge til).
Jepp. Fordi man per def er nærmere en datter og ergo også barna. Jeg har fått slengt i trynet av en som bare har døtre, at det ALDRI vil være det samme å være farmor. Og da ble jeg rasende og sa tydelig fra om hva jeg mente om slike uttalelser.
Jeg er vokst opp med mormor/morfar, farmor/farfar, så jeg er vant med dette. Ernie er vokst opp med bestemor og bestefar og skjønner ikke bæret av de andre begrepene, så jeg antar at dersom Guttungen noensinne blir pappa, så blir vi bestemor og bestefar. :knegg:
Guttungen kalte min far for morfar, Ernie sine foreldre er bestemor og bestefar - kompromiss på sitt beste.
(Som en kuriositet - broren min og samboeren er bestefar og bestemor til sine barnebarn, ellers ville de vært morfar og farmor, noe som virkelig ville vært forvirrende. De har ikke felles barn, men de har felles barnebarn. :humre: )
Mener du virkelig at du har blitt spart for den så langt? :eek: Jeg har allerede hørt noen ganger at jeg burde ønsket/skaffet meg en jente, fordi "det er noe eget ved å være mormor". :himle:
Nei, jeg er ikke spart for den, nei. Mener da også at jeg har lest slike uttalelser her inne. Eller kanskje det var på NM. Håper det var NM; liker å tenke at FP-folka ikke lirer av seg slikt vas.
Nei, jeg er ikke spart for den, nei. Mener da også at jeg har lest slike uttalelser her inne. Eller kanskje det var på NM. Håper det var NM; liker å tenke at FP-folka ikke lirer av seg slikt vas.
Jeg har hørt den altså. Av mormoren til barnebarnet mitt til og med. :knegg:
Og jeg har lest sånt på FP tror jeg, evt. var det NM.
For oss er det bare bestemor og bestefar som er naturlig. Vi har begge vokst opp med to sett besteforeldre hver, og har aldri sagt noe annet. Her i huset bruker vi nå bestemor og bestefar med fornavnene etter, og det går knirkefritt. Foreldrene til mannen prøvde seg med at de ville farmor og farfar, men for oss ble det helt feil og vi har aldri kalt dem for det. Nå er de bestemor og bestefar til alle sine barnebarn.
Når det blir vår tur får vi se hva det ender med, men jeg blir nok forundret hvis jeg blir noe annet enn bestemor:).
Jeg har vokst opp med mormor (eller Dætte, som jeg kalte henne til jeg var 10) og bestefar + farmor og farfar. Ungene har mormor (som også er farmor til mine brødres barn) og bestefar navn (min stefar, også kalt Bæ), bestefar navn (min far) og bestemor navn (min stemor) og bestemor (mannens mor).
Jeg regner med at jeg blir mormor/farmor og at mannen blir bestefar, men det er noe jeg tenker foreldrene får styre når den tid kommer. Det er vel et sett besteforeldre til i den ligningen, forhåpentligvis.
Well done! :applaus: Jeg gjorde en for dårlig jobb der. Eller mannen, det er vel han som bestemmer sånt. Åh. Jeg burde åpenbart bytta mann før jeg gikk løs på treeren! Dumme meg! :duh:
Svigermor har lira av seg det der med at det er så spesielt å bli mormor. Jeg sa bare ha og ja og tok det ikke så tungt. Jeg skjønner at det er spesielt å se dattera si gå gravid, men jeg skjønner ikke at det skal være så stor forskjell når ungen først har kommi ut. Håhå, jaja.
.jpg)
.jpg)
