Jeg reagerte mest på sammenligningen mellom fødsler før og nå. Det virket som hun mente fødsler i gamle dager var naturlige og flotte, mens nå var alle pyser som ikke tålte smerte og synes fødsel var å "være syk". Å føde i gamle dager var ikke bare kos og naturlig. Det var kjempefarlig, både for mor og barn. En svært vanlig dødsårsak.
Jeg fikk ikke lystgass før etterpå, da jeg ble sydd. Fikk puste inn oksygen under pressriene da, og det hjalp VELDIG! Jeg vil heller ha oksygen enn lystgass, det klarnet hele hodet mitt og var helt fantastisk. Skulle nesten hatt en sånn hjemme, hehe.
De har sikkert hatt for mange pasienter som undertegnede, som har tydd til vold mot den sakesløse lystgassmaska og kastet den i veggen. Den virket jo ikke og var bare til bry! Etterpå lurer jeg om det kanskje var tilfelle at den ikke fungerte, da det viste seg at lite av det andre utstyret ved senga gjorde det - blodtrykksmåleren og sånne bagateller.
Nå er jo programmet klippet og redigert, det er litt greit å ha det i bakhodet. Jeg er faktisk litt enig i det hun sa om at et svangerskap av enkelte blir betraktet som noe unormalt og nesten som en sykdom. Noen gravide tør jo nesten ikke bevege seg ut av huset etter at de får to streker. Det har vel en del med personlighet å gjøre, mitt inntrykk er at de som er litt hypokondere i utgangspunktet gjerne blir mye verre under en graviditet.
Jeg leste noe om dette et sted. At siden veldig mange kvinner i dag var vant til å ha full kontroll på livet sitt - jobb, utdannelse, økonomi - så kunne et svangerskap, hvor man faktisk bare må henge med på det som skjer, oppleves som litt traumatisk. Googler litt
Det synes jeg og. Hun snakket jo om fødsler og bruk av epidural generelt. Og inkluderte seg selv. Etter som vi har bedre og bedre smertelindring tilgjengelig, blir jo forventningene til at smerter kan fjernes større og større (og angsten for smerten muligens større). Og ikke bare i forhold til fødsler, men ellers også. Og det kan man godt kalle pysete uten vi skal ta det som en fornærmelse på vegne av alle kvinner som har brukt smertelindring, synes jeg. Jeg tolket henne ikke som å si at man var en pyse hvis man ønsket epidural.
Akkurat. Man kan da ikke på alvor mene at fordi man er jordmor og forholder seg til folk som har smerter, så har man ikke lov til å klage over et kink i nakken på pauserommet til sine kolleger?
Nei sikkert gerit det, men jeg synes hun mildt sagt uttalte seg klønete angående epidural. Tror de fleste tar poenget, men jeg forventer en noe mer reflektert uttalelse fra en person som faktisk har fødsler som fagfelt:snill:
Når hun toppet det med å mildt oppgitt måtte fly ut å hente en annen for å få hjelp til å skru opp en epidural fordi "jeg er så klønete på sånn teknisk jeg", så synes jeg hun kom litt uheldig ut sånn alt i alt.
Men folk er forskjellige, så dette er bare mine tanker ,hun er sikker drømmejordmoren for enkelte.
Nei, helt enig. I veldig mange yrker er det helt naturlig å oppføre seg annerledes foran "kunder" enn man gjør på pauserommet eller i fritiden. Faktisk er det opptil flere ansatte i barnehagen til datteren min som fester i helgene. :eek:
Det reagerte jeg også på. Det skal være allmen kunnskap blant sykepleiere og ergo jordmødre, hvordan man skrur opp og ned på slike saker. Så der syns jeg hun dreit seg ut.
Nei, jeg er enig med deg. Og henne. At man nødvendigvis ikke er pyse fordi man ber om epidural og jeg ikke regner meg som det heller. Hadde jeg derimot bedt om epidural under min siste, enkle, greie fødsel, da hadde jeg vært uberpyse.
Søren, her har du jo en genial oppfølger "Barnehagen":riktig:
Det hadde jo vært en fornøyelig serie, der vi kunne hørt hva de ansatte sa om ungene og ikke minst oss klønete foreldre på bakrommet.
Æsj, jeg glemte å se på i går. Jeg finner bare webtvlinken til det første programmet. Gjør jeg noe feil eller er det bare det første programmet som er lagt ut enda?
Jeg fikk guttene mine i Drammen, og jeg opplevde det ikke som noe problem at barna sov på vaktrommet. Begge guttene sov på vaktrommet første natta, slik at jeg skulle få hvile ut etter fødselen. :jupp:
Jeg fikk sette fra meg gutten emine noen timer om nettene jeg også slik at jeg kunne få sove litt. ... men jeg hadde jo ks, så det kan hende det stiller seg litt annerledes.
Ikke lystgass på Sykehuset Buskerud pga dårlig ventilasjon ja. :nikker: Jeg mener å huske at det dessuten ble påvist lekkasje i systemet. Uansett stengte de hele lystgassanlegget.
Jeg ble tilbudt lystgass da jeg fødte i Drammen. Jeg husker ikke om det var i 2001, da jeg fikk Vår, eller om det var i 2003 da jeg fikk Storebror.
Jeg fikk ikke tilbud om dette i 2005 da Lillemann kom til verden, så det må ha vært en gang etter 2003 de sluttet med det.
Like greit for min del - for den lystgassen ble jeg bare kvalm av lell. :knegg:
Begge mine sov på vaktrommet første natta.
I info-skrivet til barselavdelinga på KK i Bergen står det noko om at dersom barnet er kvalm og utilpass, skal det sove på vaktrommet pga. faren for å sette fostervatn-oppgulp i halsen. Begge mine kasta opp ein heil del dei to første døgna.
Jeg trodde ikke jeg skulle overleve uten lystgass, siden jeg hadde den som siamesisk tvilling under første fødsel, men det gikk jo fantastisk bra uten.
Lystgass er oppskrytt. Jeg ble nesten påtvunget lystgass ved første fødsel, men jeg hatet det, så etter mye mas slo de den heldigvis av. Jeg fødte nr. 2 på Bærum akkurat i ombyggingsperioden, og det var mange som var fortvilte over at de i denne perioden ikke tilbød lystgass. Jeg var derimot overlykkelig, for da slapp jeg maset. Ikke det at det ble noe tema, jeg rakk ikke å komme meg på fødestue en gang og fødte på det såkalte badet (hva heter egentlig de rommene da?)
I Skien har de en fødestue med lystgass. Da jeg fødte sist hadde jeg først en fødestue uten lystgass, men med en gang lystgasstua ble ledig fikk jeg flytte over dit. - Ikke at det hjalp noe, for man måtte bruke en skrekkelig, bråkete og ubehagelig maske/maskin, som bare forstyrret og fikk i hvert fall meg helt ut av fødselsfokus. Lystgass var gøyere før.
Jeg liker henne jeg. Har ikke reagert på snakkingen hennes, men jeg skjønner jo at noen gjør det. Jeg husker jo selv da jeg lå på sengen og ble trillet ned på fødestua, og jordmora ved siden av meg snakket og lo og fjolset med min mann og min venninne. Jeg hadde mest lyst å be henne dra til helvete. Der lå jeg og hadde mitt livs største smerter, mens hun stod der og fjollet?! :knegg:
Jeg irriterte meg under begge mine fødsler over hvor mange dustete kommentarer jordmødrene lirte av seg. Jeg skjønner ikke at jordmødre som har jobbet i et halvt yrkesliv ikke har slipt av seg alt dette uprofesjonelle.
For eksempel proklamere med en høyt gjesp at hun er så fryyyktelig sliten, fikk ikke sove i natt og kan ikke vente til det blir leggetid. Det er slik som jordmor kan tenke eller klage over på bakrommet, ikke fortelle til en fødende som selvsagt ønsker en skjerpet jordmor i siste fase av fødselen.
Ja de burde absolutt være litt mer profesjonelle enn som så. Jeg har heldigvis ikke sluppet å høre noe dumt under mine to fødsler, og jeg har født på kveld-/nattestid begge gangene. De to jordmødrene jeg har hatt har begge vært fantastiske og på bølgelengde med meg, ikke noe kosemoseoverdose, men heller ikke fraværende. De har vært ærlige, omsorgsfulle og dyktige.
Hun svarer en der med at overtid ikke regnes før 14 dager etter termindato, men det er jo ikke sant. Flere steder, bl.a. Haukeland, regner den gravide nå som overtidig fra 12 dager etter termindato.
Liv Unni Solberg: Jeg ser an situasjonen og hver enkelt kvinne, og er stille når jeg skjønner at de ønsker det.Husk at du ser bare små snutter av hele forløpet.
Eg har ikkje hatt sjans til å stå på føtene i sluttfasen nokon av gongane. Men første og siste blei født på fødekrakk med mannen bak, absolutt å anbefale.
Personlig syns jeg fødekrakk er helt jævlig. Jeg har født to stk i fødeseng. En pga komplikasjoner og en fordi jeg var immobil med ledninger, epi og drit. Men jeg lå ikke med beina i bøyler da. Sistemann ble født mens jeg satt på sengekanten i en dobbeltseng.
Fødeseng - hva er det ? Sånn vanlig seng? Fødte sånn, jeg, mens mannen og barnepleieren gjorde sitt beste for å rive av meg beina.
Og så må jeg bare dra den gode, gamle historien en gang til. Den gamle sjefen min spurte en av kollegaene mine hvor hun skulle føde. "Nå, skal du føde på SiA*, eller?" "Vetta faen, jeg," glefset den gravide, "jeg skal vel føde på ryggen, tenker jeg". :humre:
Førstemann fødte jeg i fødeseng med beina i sidene på to jordmødre, ble sånn fordi jeg måtte ligge til sengs med elektrode på hodet til småen, fosterlyden var ujevn. Andremann fødte jeg stående i badekar på storken på Haukeland, anbefales på det varmeste. Kommer aldri til å føde liggende på rygg igjen, med mindre jeg må pga komplikasjoner som første gang.
Jeg regner med at det er noe de har snakket om. Jeg snakket med mine jordmødre om det underveis i alle fall, og fikk ikke lov til å ligge/sitte i noen annen stilling fordi det gikk utover hjerterytmen til barnet. Jeg syns det var helt greit å føde sånn jeg, og har ikke noe enormt behov for å utforske andre stillinger tror jeg.
Må bare supplere denne med diskusjonen omkring eventuelt nytt navn til det nyutvidede AHUS (Akershus Universitetssykehus, tidligere SiA). Det skulle da muligens hete Akershus Nye Universitetssykehus, men den reddet de seg heldigvis unna. ANUS lissom.
Det er hun sikkert. Jeg fikk bare sparke i trynet vibber fra henne i første episoden. Og så litt til, og litt til, og litt til. Gjenta det samme 30 ganger til. :gaah:
Nå har jeg endelig fått sett begge episodene, og ble veldig rørt. Minnene strømmet på. Nå var jeg temmelig ruset under fødsel (Paralgin Forte og Petidin hjalp lite på fødselssmerter, men jeg ble temmelig:rairai:, epidural derimot var himmelen)
Så jeg husker egentlig fint lite, så jeg er veldig glad for at jeg ikke ble filmet. Jeg husker at jeg snøvlet og sa sikkert mye rart i min opiatrus:o Samboer påstår at jeg oppførte meg sivilisert og var tøff og klagde lite, så da stoler jeg på det.
Jeg likte jordmor Liv veldig godt, og ville gjerne hatt en slik. Damen med nakken ville jeg antatt hatt lite kjemi med. Jeg tror jeg ville gjennomskuet den hyklerske holdningen. (Den fødende er pyse på bakrommet og helt i fødestua)
Dersom jeg noensinne får føde igjen, håper jeg å få være litt mer mentalt tilstede)
Og jeg fatter ikke hvorfor du ikke takler henne? Jeg oppfattet henne som rutinert og trygg på seg selv. Og det tror jeg er det absolutt viktigste kriteriet mitt.
En som er så lite teknisk anlagt at hun ikke kan stille inn epiduralpumpen, ville ikke vekket tillit hos meg, for å si det sånn;)
I tillegg virket hun hyggelig og ærlig. Ikke å forakte det heller. Tror helt klart at hun kunne motivert meg godt. Hun minnet meg om jordmoren jeg hadde under størstedelen av min fødsel.
Mange jordmødre foretrekker å forløse når den fødene ligger i fødeseng. Jeg tror det er vist at det statistisk gir færre revningsskader på den fødene, fordi jordmoren har bedre oversikt over situasjonen.
Jeg har født alle 3 barna mine i fødeseng, men på forskjellige måter. Nr 1 - da ble jeg kommandert til å legge beina i bøylene. Syns det hemmet meg, men turte jo ikke nekte, ung og uerfaren som jeg var. Nr 2- den fødselen gikk unna i rekordfart, rakk nesten ikke fødestua, så jeg kom meg oppi, og halveis satt, mens jeg holdt meg rundt knærne og presset. Det funket bra syns jeg.
3., og siste fødsel gikk også unna i rekordfart, og pressveene kom etter 45 minutter med varierende rier, så jordmor ble stresset. Men hun rakk å montere på "fotplater" på senga, som jeg kunne sette bena på og presse mot. Det var veldig greit egentlig, og den måten jeg syns var mest komfortabel.
Hmf, det blir kræsj med Idol jo. :sur:
For dere som har prøvd - var det krøllete å se episodene på nett-tv (mener jeg husker noen skrev noe om det)? Legges episoden ut umiddelbart etter sending?
Jeg glemte forrige episode og så den på webtv, synes det var helt greit jeg. Puttet øreplugger i ørene, noe som stengte ute barneskrålet, og koste meg med episoden i fred og ro. Super serie, er jo bare knappe 3 uker siden jeg fødte så jeg feller noen tårer ja...:rolleyes:
Uff kjenner fødselsangsten fra forrige gang kommer snikende tilbake...forrige gang var det vakumet, nå dette....Neste gang ser jeg det er sånn katastrofefødsel...Tror egentlig ikke dette er noe for meg å se på, men jeg må!!!
Det er som å trykke på en knapp når jeg ser fødsler på tv, jeg klarer ikke la være å gråte og le hysterisk, himmel og hav så mange følelser det setter igang. Tenk at jeg har opplevd noe så sterkt fire ganger.
I dag ble det kraftig kost for meg. Jeg hadde en helt fryktelig fødselsangst med nobalille så dette var sterkt å se, jeg kjente meg veldig godt igjen :nemlig:
Som en som har hatt fødselsangst, så kjente jeg meg veldig igjen i henne som fødte sist. Redselen for å ta i og kicket når man klarte det. Da ble jeg rørt.
Jeg har herved, fra og med i dag, begynt å grue meg til fødselen. Forrige episode klarte jeg ikke å ta innover meg, men denne gang kom det som kastet på meg. Fødselen for to år siden var ikke en flott opplevelse med massevis av gode minner.
Og jeg har bare 6 dager igjen til termin. Takk og pris betyr det at det snart er over.
Jeg skal prøve meg uten i april, skal på Fødeloftet. :skremt:
Men jeg overlevde jo sist, og da ble epiduralen satt så sent at den omtrent ikke virket før hun var ute. Det skal nok gå så bra så.
Det har du rett i. Det så strengt tatt veldig uproblematisk ut, og går det såpass greit med meg skal jeg ikke klage. Neste episode satser jeg på å få med meg fra barselavdelingen, skikkelig ovenpå fordi jobben er gjort. :knegg:
Det er den ikke, den er Guds gave til oss som ikke takler fødselen. Jeg kjente meg veldig igjen i den siste fødekvinnen. Det var vondt og rart å se på, jeg gråt med henne i hennes frykt, og jeg gråt med henne da hun endelig kunne juble ut; Jeg greide det!!