Fruktflua sa for 17år siden:

Jeg får nesten lyst til å føde en gang til av å se på den serien.

Hasselnøtt sa for 17år siden:

Må gjøre hjemmeleksa, må vite! ;)

Jeg hadde for øvrig ingen bieffekter annet enn at det nok forlenget fødselen.

Mei sa for 17år siden:

Epidural kan ikke være verre enn sist fødsel. Det er uansett sannsynligvis ikke et alternativ for meg. Trenger en lang samtale med en anestesilege kjenner jeg.

Jeg ble forøvrig godt informert om bivirkninger. Både før og etter han prøvde å sette den sist.

Sitron sa for 17år siden:

Hjemmelekse? Er det ikke opp til den som tilbyr å informere om slikt?

Hasselnøtt sa for 17år siden:

Nært forestående fødsel selges høystbydende!
:p

Sitron sa for 17år siden:

Tar den gjerne for deg, jeg. ;)

Fruktflua sa for 17år siden:

:knegg:

Lykke til med forestående fødsel. :klemme:

Pastill sa for 17år siden:

Åh.. i dag så det vondt ut. :skremt:

Sitron sa for 17år siden:

Vondt? Neeei, de hadde jo perfekte fødsler, om man ser bort fra at angsten skygget for at de klarte å slappe av.

Storm sa for 17år siden:

Jeg kjente meg veldig igjen i hun siste. :sukk:

Dixie Diner sa for 17år siden:

Jeg synes fødslene i dag så helt perfekte ut. Det er sånn jeg vil ha. Blir nok verre med nestemann ut, på onsdag.

Tangina sa for 17år siden:

Synes heller ikke det så vondt ut - tror min (siste) fødsel hadde sett mye vondere ut. :knegg:

Miromurr sa for 17år siden:

Jeg blir skikkelig bansjuk av å se på det programmet... :sparke:

Noba sa for 17år siden:

jannski sa for 17år siden:

Denne serien er så fantastisk at jeg kunne sett 100 episoder! Griner og presser om hverandre! Og her i huset blir det Jordmødre foran fotball:tøff:

Olympia sa for 17år siden:

Jeg kjenner meg igjen i dette. Tanken på at man kan få epidural etter hvert tror jeg får mange til å holde ut lengre, og være mer avslappet. Nå viste det seg at jeg ikke kunne få epidural likevel pga. helsa, og det endte i keisersnitt. Men tanken på å kunne få epidural hjalp veldig i begynnelsen.

Fibi sa for 17år siden:

Ja, det så skummelt ut...

Marge sa for 17år siden:

:rofl: Det går nok kjempebra skal du se :klemmer:

Olympia sa for 17år siden:

Lykke til! Men den trenger slett ikke være så nært forestående som du tror. :erfart:

Hasselnøtt sa for 17år siden:

Med nært forestående mener jeg innen noen uker, og det skal vi nok få til. ;)

Blondie sa for 17år siden:

Jeg heier på deg, Hasselnøtt. ;)

Olympia sa for 17år siden:

Ja, det høres realistisk ut! (Jeg begynte nedtellingen i uke 38, og måtte vente nesten 5 uker til, nemlig. :knegg: )

Obelix sa for 17år siden:

Så ut som det kommer til å bli litt action da ja.
Jeg fikk ikke sett hele idag, måtte kjøre venninne til eldste hjem.

Koma sa for 17år siden:

Jeg også! Heier og håper at du får en drømmefødsel (hva nå det er:o)

Lykke til :klemme:

Hasselnøtt sa for 17år siden:

Fint at dere heier fra sidelinja, Koma og Blondie! :rørt: (

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg takler ikke helt å se dette, jeg. :sukk: Jeg kjenner redselen og følelsen av maktesløshet og følelsen av å ikke bli hørt når jeg ser og hører sykehuspersonell, fødende, fødeavdeling osv. Jeg sliter skikkelig med dette, merker jeg, og tårene som presser på er ikke fordi jeg er rørt.

Sitron sa for 17år siden:

Du trenger deg en god fødsel, da blir alt så mye bedre etterpå. Bare se på sistfødende i dagens episode.

Katinka sa for 17år siden:

Her er det tårer og snørr i (u)skjønn forening.
Ser serien på nett og stakkars snuppa, som ikke fikk sove og kom opp til sin tårevåte mamma. Heldigvis var det ganske mørkt i stua. :)

Jeg fikk ikke lyst til å føde flere ganger (og ikke skal jeg det heller). Det er mer et ras av følelser om hvordan det var. Og det var jammen ikke så verst. :rørt:

Marge sa for 17år siden:

Slik hadde jeg det også etter min første fødsel som var alt annet enn rosenrød, men fødsel nr.2 ble en drømmefødsel som jeg mestret over all forventning, og no har jeg virkelig fått ro i meg og fått lagt den første fødselen bak meg.

MokkMokk sa for 17år siden:

Jeg skal ihvertfall ALDRI se på den pokkers nett-tv'n deres igjen. Makan til ræl skal en lete lenge etter. :sur: Hakket og stoppet hele tiden, helt håpløst å se på. Og vi har BRA linje, altså. Valgte å se Idol i kveld slik at jeg kune kose meg med Jordmødrene etterpå. Den feilen gjør jeg ikke igjen. :skuffet: Skjønner ikke at de kan reklamere for en sånn søpletjeneste en gang jeg, når det fungerer SÅ dårlig. :furiesint:

Isolde sa for 17år siden:

Jeg hadde en drømmefødsel men føler meg like vel litt snytt. Synes alle får så god kontakt med jordmor mens jeg så vit så min innimellom og husker ikke navnet engang.. og hun sa ikke hade engang bare gikk fordi jeg fødte i vaktskiftet.. og ikke fikk jeg vite når vannet gikk..

Men jeg får lyst å føde igjen når jeg ser dette.. og det er ikke 3 måneder siden jeg fødte engang

Olympia sa for 17år siden:

Funker som en drøm hos meg. :inviterer deg over hit:

Katinka sa for 17år siden:

Mokkmokk: Kan det variere fra gang til gang?
I kveld var det knakende forhold, men sist var det hakk og hakk. (Har surfet på samme nett begge gangene.)

MokkMokk sa for 17år siden:

:mumle:

...men det jeg så, var veldig rørende altså. Sånn innimellom all tilbakespolinga og pausinga og sånn. Måtte grine litt i dag og, gitt. :flau:

maggypop sa for 17år siden:

Kanskje det er mange som gjør som deg, slik at antallet brukere som belaster serveren rett etter Idol gjør at det går tregt?
Jeg har sett den første episoden på nett-TV. Så den på dagtid dagen etter ordinær sending. Det gikk som en drøm. :riktig:

MokkMokk sa for 17år siden:

Aner ikke, jeg. Men jeg kan ikke skjønne at problemet ligger hos oss, ihvertfall. Jeg koblet til og med læppisen på kabel i forkant slik at ikke det trådløse nettverket skulle forsinke, men det hjalp ikke det spor. :niks:

cora sa for 17år siden:

Det var hakkete hos meg også. Utrolig irriterende!

Jeg har tre keisersnitt bak meg, og har i meg en slags sorg over at kroppen min ikke er i stand til å føde normalt. Den blir sterkere når jeg ser på programmene nå, selv om jeg ser at fødsler er ganske tøffe påkjenninger i forhold til keisersnitt. Snufs.

Enhjørning sa for 17år siden:

Jeg også... :o

Irma sa for 17år siden:

Jeg kjenner meg så godt igjen i dette Mim, selv om et par av tårene også er rørttårer. :klemme: Jeg sitter og funderer på om det er positiv bearbeiding, selvpining eller videre-traume-og-angst-skaping jeg driver med når jeg ser på programmet. Jeg håper det er bearbeiding. Det er med magevondt jeg benker meg foran tv på onsdager. Og ja, jeg gjør det jo (motvillig)frivillig.

kie sa for 17år siden:

:dulte:

Noba sa for 17år siden:

Minerva sa for 17år siden:

Åh, dette var en sterk episode. Jeg måtte se den to ganger. (Nett-tv fungerer veldig bra her, MokkMokk...)

Tårer og snørr rant for å si det sånn. Man kunne kjenne redselen dirre i skjermen fra de begge to...

Jeg syns særlig den episoden hvor den første fødende nesten ikke tørr å ta i sitt eget barn når det blir lagt på brystet hennes er så trist og rørende, tenk hvor redd hun har vært.

Jeg syns jeg lærer litt om hvor viktig det er å være tydelig i kommunikasjonen med jordmor. Selv er jeg sånn en type som nok ikke klarer å være helt ærlig i en sånn situasjon. Forrige gang kunne jeg høre meg selv si ting som jeg trodde de ville høre i forhold til hva jeg egentlig burde si. Skulle være veldig tøff, og turde ikke gi meg over. Det skal jeg lære av å ta med meg i neste fødsel. Ikke være så fordømt veloppdratt...

Mandarin sa for 17år siden:

Jeg vet ikke om jeg tør å se den siste episoden. Må se den på pc for glemte programmet. Men jeg sliter jo litt med angst denne gang (fortrengt sådan), og skal få litt ekstra oppfølging pga dette (som igjen kommer av sist fødsel).

Er det å anbefale en 6 mnd gravid dame å se denne episoden tro?:confused:

Minerva sa for 17år siden:

Det er nok vanskelig for andre enn deg selv å sette seg inn i din redsel så jeg tør ikke annbefale noe så lenge jeg ikke kjenner deg...

Men jeg kan si såpass som at man ser redselen deres utenfra, og man ser også hvor utrolig kontroll jordmor har. Man får sett at alt er som det skal være og begge fødslene går virkerlig fint. Man ser at de begge overvinner seg selv, fordi klarer superfint noe som de har gruet seg veldig til. Det er så rørende å se den ene jenta rope, "jeg kan ikke tro det, det er over, jeg klarte det!" Derfor er jeg veldig fristet til å si at du burde se episoden. Jeg har ingen fødselsangst, men er veldig spent, og jeg blir roligere av å se på denne serien, fordi jeg ser hvor bra kontroll jordmødrene har, og hvor flinke de er til å støtte.

Lykke til i hvertfall, Mandarin!

tinkadott sa for 17år siden:

jeg klarer ikke å finne serien på nett tv... noen som har link?

Minerva sa for 17år siden:

www1.nrk.no/nett-tv/klipp/289635

Gå inn på nrk.no, velg nett-tv øverst, og trykk på logoen til Jordmødre til venstre.

Adrienne sa for 17år siden:

Jeg synes denne episoden var nydelig, den var en fin beskrivelse av hvor bra det kan være når man har riktige støttespillere rundt seg når fødselen står for en som et sant mareritt. Å se hvor flinke jordmødrene var til å møte de to kvinnene, og hvor godt de var ivaretatt var veldig flott. Hun ene fikk epidural før de i det hele tatt satte på dryppet, og jordmoren var så flink til å skryte og støtte og hjelpe, og jeg gråt skikkelig da ungen var ute og moren gråt og var overstadig lykkelig og stolt. Jeg synes denne episoden satte det med fødselsangt i et viktig søkelys.

Men jeg gruer meg til neste episode, den ser skummel ut.

Agent Scully sa for 17år siden:

Jeg har sett på nett - uten et eneste hakk. Og vi har verdens dårligste nett - langt unna NRK ...

• Hvis mange skal se samtidig, så kan det bli kluss på linjene - velg et passende tidspunkt (jeg så på kl 1230) Om kvelden kan det være verre.
• Ta på pause litt og la programmet laste ned i bakgrunnen. Man kan se på stripen som går fra hvitt til grått hvor mye av programmet som er lastet ned lokalt fra PCen.
• Steng evt. ned andre program på PCen.

Manitoba sa for 17år siden:

Samme her, men trøster meg med at de ville vel ikke vist det om det ikke gikk bra.

Synes forresten det var sterkt å se Turbomammas samtale med jordmor i denne episoden. Synes denne jordmoren var mer empatisk enn de andre jeg har sett.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Nå har ikke jeg angst, men etter denne episoden gleder meg jeg ENDA mer til å føde. Jeg kan tenke meg at dersom jeg HADDE hatt angst, hadde angsten blitt mindre av å se dette, siden man fikk se hvor bra det gikk og hvor flotte fødslene egentlig var. :)

Noba sa for 17år siden:

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg hører på Sånn er livet nå, der de har en oppfølging av TV-programmet: www.nrk.no/programmer/sider/saann_er_livet/

Det som er så kjipt, synes jeg, er at de bare fokuserer på at angsten, som om det er noe de fødende har ansvar for selv, noe de gjerne har aset seg opp til sammen med andre gale damer. Det er ingen som snakker om slike som meg, som ikke hadde fnugg av fødselsangst i forkant av min første fødsel. Jeg gledet meg, var kjempemotivert, hadde flott støtte i mannen, er sterk og psykisk sterk. Min angst kommer jo ikke av at jeg grudde meg litt for å ha det vondt, liksom. Min angst kommer av at jeg opplevde å bli fullstendig ignorert, ikke sett, ikke hørt i fht at jeg var i såpass synk med egen kropp at jeg skjønte at noe var veldig galt. Uten at jeg nådde frem med det, før det hadde gått flere timer og det endelig kom en lege som skjønte at her var det krise. Jeg fryktet, og med rette, viste det seg, for mitt barns liv og mitt eget liv. Det kunne ha gått skikkelig galt, og med alle komplikasjoner i ettertid, uten en unnskyldning, uten noe debriefing, uten noe forståelse og omsorg? Hvordan i alle verdens dager skulle jeg ikke være redd for å føde/forsøke å føde igjen? :vetikke:

Så det aspektet, med personalpåført angst, det har de tydeligvis valgt å unngå i stillhet....

nolo sa for 17år siden:

Dette tror jeg er svært viktig, Mim! Det er mange som føler seg umyndiggjort, oversett og dårlig behandlet av helsepersonell, og det er det viktig å ta tak i.

MsM sa for 17år siden:

Kjenner meg igjen, ja. Når det sto på som værst sist spurte JM "er det veldig vondt nå?" i en trøstende tone, og jeg hørte meg selv pipe frem "Ja, litt" 2-3 minutter senere var Hannah født. Seriøst...LITT:snill: Jeg gikk fra 10 min. mellom riene og 4 cm åpning til fødsel på 20 minutter. Drømmefødsel - absolutt, men på en skala fra en til ti GJØR det mer enn "litt" vondt de siste minuttene, altså.
Jeg opplevde faktisk en virkelig dødsangst i de minuttene. Jeg hadde jo lest at førstegangsfødsler varte 12-16 timer, og tittet på klokken og lagde en slags nedtelling for meg selv...15 timer og 50 minutter igjen...hang meg helt opp i det, for det var jo så vondt at jeg måtte ha et slags mentalt bilde av hvor lang tid jeg skulle holde ut, og tanken på at jeg kanskje ikke overlevde dette var påtrengende noen ganger. Lettelsen og sjokket var stor når JM sa at hodet sto i åpningen, så jeg kunne bare trykke (enda jeg jo hadde innstilt meg på 15 timer og 40 minutter til:snill:).

Men for all del - jeg hadde en fantastisk fødsel og kunne godt gjort det igjen.

banana sa for 17år siden:

Jeg ser at jeg har vært utrolig heldig med begge mine fødsler, selv om jordmoren som tok i mot eldstemann ikke var min favoritt.

Jeg gråter hver gang jeg ser programmet, ler og gråter om hverandre. Puster med under riene og forundrer meg over mirakelet. Hver gang. Hadde noen fortalt meg dette for 6 år siden hadde jeg fnyst høylytt.

Mandarin sa for 17år siden:

Som om jeg skulle sagt det selv!!

:klem:

Det er akkurat det jeg forklarte til min jordmor forrige uke!
Jeg hadde ikke angst sist, og jeg er ikke redd smerter. :cool:

Men det at det var så mye som gikk galt sist: totalt underbemannet sykehus og jeg ble liggenede alene ALT FOR LENGE- og var totalt utmattet så jeg så syner til slutt- det er det som gjør at jeg denne gangen faktisk har dødsangst. Jeg er rett og slett redd for å dø. Jeg tar gjerne en fødsel til uten epidural osv. Men jeg er redd jeg dør dersom jeg får en like langvarig som sist... Uff jeg kjenner det er ubehaglig å snakke om.

Kate sa for 17år siden:

Når jeg så klippet fra fødselen som kommer neste gang, fikk jeg skikkelig flashback fra min fødsel. Det var akkurat sånn det var.
De ropte og skrek "Vi må ta han, og vi må ta han nå".
Det ble katastrofekeisersnitt.
Vi var på rett sted til rett tid.

:trist:

Noba sa for 17år siden:

Fruktflua sa for 17år siden:

Jeg har hatt to drømmefødsler. Første gang brukte jeg 6 timer fra jeg ble satt i gang til hun var ute, og andre gang brukte jeg fem timer fra jeg ble satt i gang til poden var ute. Begge ganger skulle jeg liksom få epidural, men rakk ikke noen av gangene.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg tror det er MANGE som har det som deg. Kvinne nr to i den episoden så ut til å være en, der fødsel nr en hadde satt dype spor og gjorde henne redd for å føde. Jeg var heller ikke redd i forkant av min første fødsel og en total overkjøring fra personalets side lot meg ligge igjen med en følelse av å være voldtatt. Den ødela svangerskap nr 2 for meg, mens fødselen derimot gjorde at fødselsangsten forsvant. Jeg er SÅ takknemlig for at jeg er reddere for keisersnitt enn for en fødsel, selv med fødselsangst, selv om jeg fikk KS i backup fra høyeste hold på min kommando. Det kan være utrolig forløsende å føde, selv med angst, som vi så i denne episoden. Jeg syns fokuset var der; at angsten ikke trenger være noe som står i veien for en fin fødsel.

Min kommentar etter fødsel nr 2; Jeg kunne jo født TI unger på rappen!

Minerva sa for 17år siden:

En god klem til alle dere med en dårlig fødselsopplevelse.

:klem:

MokkMokk sa for 17år siden:

Javel? Du er sikker på dette? Har testet, men det skjer ikke noe her, ihvertfall.. :undrer:

Mandarin sa for 17år siden:

:klem:

Nabbe sa for 17år siden:

Sånn var det for meg også, etter at Sofiane var født. Det kunne jeg gjort flere ganger, ja.

Irma sa for 17år siden:

Dette er et svært viktig tema. Det må bli slutt på å gjøre fødselsangst til noe som gjelder nervøse og psykisk sarte kvinner. Eller pyser som skriker etter epidural. :rolleyes: Jeg har lest en del om psykolog Lisbeth Brudal etter at jeg ved Rikshospitalet ble anbefalt å gå til behandling hos henne for å bearbeide traumer etter sist fødsel. (Traumene er skapt av menneskene jeg møtte, ikke av selve fødselen - selv om den var grusom nok.) Dette fant jeg her:

Agent Scully sa for 17år siden:

Selvfølgelig er jeg sikker! :snurt: Det funker her, det er alt jeg kan si :knegg:

Men fra spøk til alvor: Det er mye som kan gå galt på veien. Jeg bruker firefox. Hvis jeg skrur opp hastigheten på "innstillinger" på NRK-siden så hakker det her og. Siden jeg er i utlandet kjører jeg i utgangspunktet på en relativ lav hastighet. Jeg så programmet i 720kb/s, det gikk greitt.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Det å bli omtalt som sart og hysterisk, (de som kjenner meg vet vel at lengre kan man vel neppe komme fra sannheten :knegg:) er så utrolig nedlatende. I programmet jeg hørte snakket de også om at kvinner sannsynligvis var blitt mer redde, mindre "naturlige" og mer fjerne fra "livet" enn tidligere. Det tror jeg, med respekt å melde er bare tull. Men jeg tror at vår mødregenerasjon, som var første generasjon hvor nær 100% fødte på sykehus, fant seg i mye mer. De har autoritetsangst/stor respekt for autoriteter, (denne generasjonen har jo også lavere utdannelse i snitt enn vår) og aksepterte i større grad at de kjipe tingene de gikk gjennom var akseptable. Er jeg redd. (Derfor er det også en lei opphopning av martyrer blant våre mødre).

Dixie Diner sa for 17år siden:

Du har et viktig poeng der, Mim! Dagens kvinner står mer på krava sine, vi vet hvordan vi vil ha det og er ikke redde for å si fra. Av noen kan vi nok virke sære og vanskelige, men jeg synes det et en positiv utvikling!

Harriet Vane sa for 17år siden:

Ja, definitivt. Selv om det da fører til sånt at slike som meg, som ikke er vant til å bli behandlet som dritt, blir temmelig månebedotten når jeg opplever sånt. RESPECT, liksom. Det er Mim'en, det. :latter:

(Men på den alvorlige siden, tenk å bli behandlet slik hele tiden? Å være nederst på rangstigen? :grøsser: )

Sitron sa for 17år siden:

Jeg tror så absolutt man er mer fjernet fra den naturlige fødsel nå enn tidligere.

Harriet Vane sa for 17år siden:

For min del er jeg veldig nær naturen. :knegg: eller rettere sagt, i god kontakt med kroppen min, og det var overhodet ikke problemet. Jeg tror ikke jeg er så annerledes enn andre.

Polyanna sa for 17år siden:

Jeg tror det finnes begge deler, Mim. En stor gruppe som har fått fødselsangst etter horrible opplevelser. Og en annen gruppe som rett og slett friker ut ved tanken på det ukontrollerbare i en fødsel.

Les litt på "fødselsangstdebatten" på Bim så finner du DE gærningene... De finnes de også.

Sitron sa for 17år siden:

At det ikke var problemet for deg, betyr jo ikke at problemet ikke eksisterer. Jeg tror, med trykk på tror, at iom at det er så vanlig med smertelindring, som det forøvrig ikke er noe generelt i veien med, så ønsker man å ha det mest mulig behagelig.

Jeg tror forøvrig at dette er trender som går opp og ned i samfunnet som med alt annet. Sammen med økologisk pasta, bæresjal og samsoving, så tror jeg også at den naturlige fødselen har kommet mer i fokus de senere år enn den var f.eks. på -80 tallet. Samtidig ser man at det finnes en motsatt trend, der KS er på vei inn som et fullgodt alternativ til fødsel når man egentlig ikke trenger det. (ikke misforstå nå, KS ER et fullgodt alternativ og vel så det i de tilfeller der man trenger det)

Jeg syns det er positivt at også fødestedene fokuserer mer på den naturlige fødsel. Det er mykenheter, jordmødre lærer akupunktur, man får tilbud om å føde i vann og ikke minst så kan man om man er så heldig å bo i nærheten av et slikt tilbud, ha mulighet til å bearbeide fødselsangst med profesjonelle og sette fokus på å få en fin fødsel. Jeg syns det er langt bedre enn å møte idioter av leger og jordmødre som får deg til å ønske KS mer enn noe annet.

For å bli kvitt fødselsangst så er jeg overbevist om at man trenger å føde igjen, en god fødsel. Jeg mener derimot ikke at det skal gå på bekostning av ALT, at noen trenger KS for angsten sin. Men kvinneklinikkene kan gjøre langt mer for den gravide med angst enn de gjør pr i dag. Jeg har selv møtt til jordmorsamtale før fødsel og blitt møtt med ei kjerring uten empati og et snev av forståelse for min situasjon, siden i HENNES hode, så hadde jeg ingenting å være redd for. Hadde jeg ikke blitt "reddet" av en jordmor som fant meg sippende i gangen, så hadde jeg muligens hoppet fra nærmeste bro.

Hasselnøtt sa for 17år siden:

Jeg tror også det henger sammen med at de fødende nå er både eldre og antakelig mer velinformerte enn for 20-30 år siden.

nolo sa for 17år siden:

Jeg er nok en av de gærningene.

Bergensis sa for 17år siden:

Min fødselsangst denne gongen var eit direkte resultat av ein uhorveleg slitsom og lang fødsel forrige gang. Eg har høyrt at tidlegare dårlege erfaringar er den vanlegaste årsaka til fødselsangst blant andregongsfødande.

Lite visste eg om at fødsel nummer to skulle bli så kort og intens at eg knapt hugsar noko som helst.

Kva er btw kriteria for styrtfødsel?
Eg fødte ein time og 20 minuttar.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg søkte på styrtfødsel nå og det ser ut til at folk sier at det er fødsler under 3 timer.

I så fall har jeg hatt en også.

Pelikan sa for 17år siden:

Jeg blir rent misnnelig når jeg ser på dem som hadde drømmefødsler. Og jada jeg griner fordi jeg er så rørt når jeg ser på Jordmødre at det er nesten pinlig. Selv hadde jeg først et døgn med maserier. Så hadde jeg et døgn på sykehuset. Jeg var oppe i 8 cm åpning og hadde en vannvittig trykketrang i mange,mange timer. Tenk å holde igjen under de riene og drypp og samtidig ha vannvittig trykketrang=JÆVLIG!Fikk epidural, men den var ikke rett innstilt, så det var ikke noe særlig var funksjon i den. Og jeg tenkte at dette var helt håpløst. Tulla kom ikke ut. Mest sannsynlig var ansiktet "vridd". det endte tilslutt opp med keisersnitt. Men etter et døgn på føden, 8 cm åpning og så keisersnitt. Og på toppen av det hele hadde vi slitt med x antall prøverør før jeg ble gravid. Så er det 100% sikkert at hun er og blir enebarn;)

kie sa for 17år siden:

Man skal virkelig ikke undervurdere Doula-effekten.

Noen jordmødre evner å gi fødekvinner noe av dette selv om de primært er mest opptatt av å ta imot barnet. Andre opptrer på en måte som gir motsatt effekt.

Zip sa for 17år siden:

Samme her, 1 time og 20 min fra eg vakna og kjente noko.
Det regnast som styrtfødsel, har lese under 3 timar men syns no det er lenge eigentleg. Nr 2 kom på 2 timar og 20 min og følte absolutt ikkje det var noko styrtfødsel.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg har heller ikke følt at jeg har hatt en styrtfødsel. Dro på sykehuset før jeg var sikker på at ting var i gang og fødte et par timer senere.

Zip sa for 17år siden:

Men det går meir og meir opp for meg at eg har hatt enkle fødslar. Vondt så klart, men absolutt overkommeleg :ja:

Men det var greit det ikkje gikk fortare siste gongen. Då hadde ikkje jordmora rekt å komme på fødestua.

Miromurr sa for 17år siden:

Jeg må gi masse cred til jordmødrene på UNN som tok hånd om meg under fødsel skjønner jeg, så mange negative erfaringer som finnes. De behandlet meg nærmest som om jeg burde ha negative følelser i forbindelse med fødselen, selv om jeg selv følte at det gikk helt fint alt i alt. Antagelig fordi jeg følte at de hørte på meg, jeg fikk tildels bestemme selv (selv om jeg fulgte anbefalingene de kom med), og jeg generelt følte meg godt ivaretatt, selv om det ikke kan betegnes som en drømmefødsel. Jeg var faktisk også positivt overrasket over at jeg fikk tilsendt epikrisen for fødselen i posten etterpå, helt uoppfordret. Min mor fortalte at hun i forbindelse med søsteren min, som døde kort tid etter fødsel, hadde bedt om å få tilsendt en epikrise, men det fikk hun ikke. Jeg er veldig glad for at tidene har forandret seg i så måte.

Jeg hadde en helt grei fødsel, tross de 34 timene med rier, den literen med blod jeg mistet, og at det ble sugekoppforløsning på grunn av dårlig EKG(?) på babyen. Men kanskje det viktigste av alt, jeg gleder meg faktisk veldig til neste gang jeg skal få føde!

Propella sa for 17år siden:

Når minstemor ble født tok fødselen 2 timer og 25 min fra den første, ytterst svake rie som jeg knapt nok kjente. Jeg opplevde det som en styrtfødsel. Nå tok det bare 4 min fra 5 cm åpning til hun var født så det har vel absolutt noe med den følelsen å gjøre. Jeg syns ikke at 3 timer er lenge.

Polyanna sa for 17år siden:

Jeg ser at det innlegget mitt var MEGET åpent for å bli misforstått.

Altså: Jeg mener IKKE at de som har fødselsangst pga. av det ukontrollerbare er gærninger!!

Men på BIM finner man noen skikkelige gærninger ("DE gærningene!"). Sånne "det er livsfarlig å føde - noen dør av det - alle som ikke velger keisersnitt er gale og uansvarlige!!" Eller "Det virker så utrolig EKKELT å føde, jeg syns kvinner som har ødeagt underlivet sitt på den måten rett og slett er dumme og motbydelige!". Sånne gærninger mente jeg.

nolo sa for 17år siden:

OK. Jeg er nok ekstra lett å trigge på akkurat dette. For det er jo gærninger på andre kanten og, som mener at hvis en ikke finner tilbake til urkvinnen i seg, og går ut for å føde i bushen, så kunne man like gjerne valgt vekk å få barn.

banana sa for 17år siden:

Lenam sa for 17år siden:

Trekk ifra prøverør,legg på et til barn, legg på 2 cm åpning til, legg til 3 døgn på sykehus med intense helvetes rier og du har meg.

Jeg griner av serien, litt fordi det er vemodig at jeg aldri mer skal få en liten baby, litt fordi jeg er misunnelig på dem som får oppleve en vaginal fødsel og litt fordi jeg får litt flasher fra mine egne fødsler.

Storm sa for 17år siden:

Ja, heldigvis. Mange færre dør i fødsel nå.

Sitron sa for 17år siden:

Et gærningutsagn. peker opp

Java sa for 17år siden:

I alle dager, Sitron, bestrider du at flere døde under fødsel og barsel før enn nå?

Storm sa for 17år siden:

Javel? Grunnen til at mange færre dør i fødsel i Norge i dag, er jo nettopp fordi de fleste fødsler skjer på sykehus, der man står parat med saks, tang, vakum og keisersnittberedskap - og dermed ikke har "naturlige" fødsler for enhver pris.

Her står det:
"I mange afrikanske land dør det en mor for hver 100 velykkede fødsel."

Jeg ville tippe at tallene i Norge for 100-200 år siden ikke var så langt unna det.

Sitron sa for 17år siden:

Selvsagt ikke, det er likefullt et utsagn som er helt på trynet.

banana sa for 17år siden:

At flere og flere velger å føde "smertefritt" er derimot ikke en grunn. Smertelindring øker faren for komplikasjoner fremfor å redusere den.

Den naturlige fødselen har mange fordeler. Sykeliggjøring av fødsel er ingen fordel. I forskning har man vist at med like grupper kvinner (lik alderssammensetning, forventet ukomplisert fødsel, like forhold ellers), hvor noen føder hjemme og noen på sykehus så er det færre komplikasjoner blant de som føder hjemme. Selve det å føde på sykehus gjør altså noe med risikoen for komplikasjoner. Man tror at dette bl.a. kan ha sammenheng med at man på sykehus ikke alltid lar ting ta den tiden det tar, og at man er raskere til å gripe inn, bruke medikamenter osv. der dette egentlig ikke er nødvendig.

Jeg mener ikke å angripe de som har brukt smertelindring eller har andre ting som faller utenfor "naturlig fødsel". Jeg mener å poengtere at sykehusfødsler er en fordel for noen ganske få som ellers ikke ville fått barnet de ønsket seg, men for majoriteten hadde en naturlig fødsel uten smertelindring vært en medisinsk fordel.

Tangina sa for 17år siden:

Jeg er helt enig i det meste du sier, banana, men sykehusfødsler er vel en fordel for litt fler - for eksempel barna som ikke hadde overlevd andre steder enn på sykehus.

banana sa for 17år siden:

Selvsagt. Ikke så lett å uttrykke seg politisk korrekt her ;). Er litt redd for å tråkke noen på tærne.

Polyanna sa for 17år siden:

:knegg:

Ja, jeg tror det er hevet over enhver tvil at det finnes gærninger i absolutt alle leire!

Polyanna sa for 17år siden:

Ellers er jeg helt for "ja takk begge deler" når det gjelder fødsel. ABC med Ullevåls vanlige barsel rett over gangen. Å bli behandlet som fødekvinne og ikke pasient helt til noe eventuelt skjer, og man faktisk trenger medisinsk ekspertise.

banana sa for 17år siden:

Godt sagt.

kie sa for 17år siden:

Jeg synes ikke at man skal undervurdere betydningen av at mor ikke er traumatisert, utslitt og utilgjengelig i dagene da mor og barn skal knytte viktige bånd heller. I den majoriteten din finnes det nok også en del der både mor og barn nyter godt av en eller annen form for bistand.

Som ansatt på barsel syntes jeg ofte at man noen ganger kunne bli litt vel svart/hvit i synet på det "naturlige" som positivt og medisinsk bistand som negativt. Og jeg syntes ofte at det psykiske aspektet og tilknytningen mellom mor og barn ble for lite vektlagt i jaget etter det rent fysisk optimale. Muligens fordi man i helsevesenet lett kan se seg blind på fysiologi.

Når det er sagt; jeg mener at doula-effekten er et av de beste smertelindrende og angstdempende midler en jordmor kan gi en fødekvinne.