Albertine skriver om ting hun ikke kan, og da hender det at hun må ty til de allvitende menneskene på FP. Håper at noen kan litt om det jeg spør om, ellers må jeg ty til litt kunstnerisk frihet. :knegg:
Aller først: Sykepleiere som er på nattevakt og skal gi medisiner; har de målt opp dosen selv? Jeg har nemlig tenkt at min sykepleier skal bli tatt i å være beruset på jobb, noe som ble oppdaget etter at feil dose ble gitt til en pasient. I tilfelle det går an, hva vil reaksjonen være fra sykehusets side? Og hvor fort vil den komme?
Så: Morderen skal forgifte noen, og det skal foregå over lang tid. Altså, noe blir tilsatt maten/drikken til offeret, og jeg tenker at det skal være i teen (løs vekt). Jeg klarer ikke å tenke på annet enn arsenikk (lest for mye Agatha Christie?) som virker langsomt, er det noen andre ting som er litt mer "moderne"?
Til slutt (for denne gang): Hvilken folkegruppe var den første til å åpne det vi gjerne kaller "innvandrersjapper"? Og når kom de butikkene til Norge (Trondheim)?
Sykepleiere måler opp medisiner selv ja, men på sykehus skal de alltid være to. Altså en som sjekker. De skal regne uavhengig av hverandre og sjekke at rett dose trekkes opp.
Hvis feil dose gis og dette oppdages vil det bli meldt avvik og så vil man se på hva som skjedde. Sånt skjer, det er mennesker som jobber. Fokus er ikke på å ta enkeltmennesker, men å hindre at sånt skjer igjen. Dette er ikke den mest sannsynlige situasjonen å bli tatt for rusbruk i jobbsammenheng for helsepersonell.
Ang forgiftning, hva med rottegift? Kan ikke noe om det eller virkning over tid men husker at det stod noe om det for et par år siden. Huff, så groteskt da. :eek:
Lykke til med krimmen din.
Hva med å la sykepleieren gi dosen til feil pasient? Det kan skje at det ligger to med samme navn på samme rom, feks Olga Marie Etternavn og Olga Petrine Etternavn. Der kan du lett gå i fella med litt promille.
Ellers er avvik i narkotikaregnskapet en mulighet hvis en sykepleier spiser av lasset. Sobril og Vival er populært.
Jeg må bare avspore litt. Sønnen min som går på videregående skole var på Blindern. Der ble han "overfalt" av ei jente fra jehovas vitner og samtalen gikk omtrent sånn:
Jenta: Vet du hva meningen med livet er?
Sønnen: Selvsagt. 42!
Jenta: ???
:knegg:
Kanskje jeg like greit bare skal fortelle hva jeg er ute etter? Scenarioet jeg prøver å snekre sammen er noe ala dette: Voksen kvinne jobber som sykepleier. Hun mistet sin mann og sin sønn i bilulykke og ble alene med sin datter. Giftet seg på nytt med en mann som viste seg å misbruke stedatteren, og kvinnen kastet ham ut. Selvmedisinerer heftig med alkohol, og gjør to tabber på en kveld; hun glemmer å bekrefte at datteren skal overnatte hos besteforeldrene og hun gir feil dose/feil medisin/et eller annet farlig til en pasient, noe som gjør at det oppdages at hun er beruset og hun blir sendt hjem. Våkner av telefonen og oppdager at datteren er savnet.
Det er bakteppet jeg ønsker å veve, og så må jeg gjøre det så troverdig som mulig.
Det er vel lite sannsynlig at to kvinner med såpass like navn deler rom?
Her i Bergen var det ein episode for eit par år sidan der to kvinner låg på same rom og fekk forveksla medisin UTEN å ha sammet etternavn eller fornavn.
Den eine var LAR-pasient og skulle ha metadon, men andre var ei dame som var over 80 år gammal: www.ba.no/nyheter/pasient-fikk-dodelig-dose-metadon/s/1-41-6797740
Sjukepleieren var såvidt eg veit heilt edru også.
Så forveksling at medisinar kan tydeligvis skje sjølv om pasientane ikkje har navn som lignar!
[quote=Simone;4600639]Det er vel lite sannsynlig at to kvinner med såpass like navn deler rom?
Selvopplevd. En student gav insulin til feil pasient. De hadde nesten samme navn, og var født samme år. Det ble oppdaget kjapt, og gikk bra, men ble litt av et oppstyr.
(Men bare opplevd en gang på tjue år- så ikke fryktelig stor risiko for at det skal skje altså)
Svigerfar ligger faktisk på kirkegården ved siden av en som har nesten identisk navn; samme fornavn, ulikt mellomnavn og samme etternavn med ulik stavemåte. Så statistiske opphopninger skjer jo. :knegg:
Kjenner også til et eksempel på to pasienter med samme navn på samme avdeling (litt usikker på om det var samme rom) som hadde identisk navn og ble forvekslet.
Ang spl på nattevakt. Hvoedan er scenariet rundt den medisinen? Er det noe akutt som skjer? Hva slags type medisin? Er det erfarne folk på jobb? Når på natta er det? Hjernen går absolutt ganske mye tregere kl.05 enn kl.01. Kan begge sykepleierne regnet feil? Er det en medisin de bruker å gi? Morfin f.eks er vel en medisin som har blitt gitt i gigadoser mest sannsynøig fordi man ikke er vandt med å gi det.
Kalium iv er også en måte å ta livet av folk på.
Feil pas får feil medisin. Btdt. Ga Fragmin til feil pasient når to menn med omtrent lik diagnose og like av både utseende og væremåte og med likt etternavn lå på tomannsrom. Det kan skje.
Og hva med boksen med returmedisiner? Spl som er desperate kan fint sile ut av dennog finne mye festmedisiner til eget bruk.
Det er ikke alle som gjelder legemidler, mener det er 6 stykker som omhandler legemidler (og blod).
Det blir gitt mye feil, desverre. Lurer på om det er rundt 20% av alt som blir meldt inn av feil som er knyttet til legemidler. :gruble:
Muligens ikke en tilbakemelding du er ute etter, så for all del velg å overse den om du vil. Men "kvinne mister sønn og mann i bilulykke, gifter seg med mann som misbruker datter, får alkoholproblem, feilmedisinerer pasient, og datter er savnet" høres ut som veldig drøy kiosklitteratur. :sparke:
Ok, dere skal få slippe å svare på flere giftspørsmål - internett viser seg å være en utømmelig kilde. Tingen er at personen som blir forsøkt forgiftet merker symptomer etterhvert og dør derfor ikke.
Når det gjelder dette utsagnet fra Niobe, så har jeg tenkt på det i ettermiddag.
Først av alt så er jeg ingen forfatter. Jeg skriver bok, ja, men det gjør meg ikke til en forfatter - ennå. Det er mulig at denne boka aldri blir skrevet ferdig, og hvis den skulle bli det, er det minimal sjanse for at et forlag vil gi den ut. Og skulle et forlag mot formodning velge å gi ut boka, vil det alltid være en redaktør der som har mye den skulle ha sagt med tanke på innhold. Derfor vil innslag preget av "kiosklitteratur" sannsynligvis aldri få bli med i det ferdige manuset, såpass regner jeg med.
Men, enn så lenge er det høyt opp og langt frem, dette.
Likevel føler jeg for å fortelle litt om det jeg skriver om, og hvorfor jeg gjør det. Jeg er veldig interessert i den menneskelige psyke, hva vi har arvet av våre forfedre, oppvekstmiljø og ikke minst hendelser som påvirker oss. Jeg vil se på hva vi gjør og hvorfor vi gjør det, og jeg har valgt å skildre ytterpunkter innenfor menneskelige handlingsmønstre. På den ene siden, den som opplever noe ekstremt traumatisk, og hvordan en mestringsstrategi fort kan forårsake en "følgefeil". En som mister mann og barn flykter fra virkeligheten med alkohol og gifter seg med en ny mann i håp om å få gjenoppleve fortiden. Alkoholen gjør henne sløvere og mindre kritisk, og blir utnyttet av en som også utnytter datteren. Dette eskalerer alkoholforbruket, og det går utover både datter og jobb. Dette er langt fra et virkelighetsfjernt scenario, så jeg forstår ikke helt hvorfor du følte å si dette til meg, Niobe. På den andre side, skurken i boka er av et helt annet kaliber og mye mer aparte psykologisk sett, så der er det sikkert mye mer å sette fingeren på.
Jeg sier ikke at det er helt virkelighetsfjernt scenario, men det er en grunn til at man gjerne sier at enkelte livshistorier høres ut som en "dårligroman". Jeg tror i grunn min egen gjør det, så jeg tror ikke det hadde vært et godt bakteppe for en lesbar bok. Jeg vet jo virkelig ingenting om hvorfor du skriver bok, men de fleste jeg kjenner som gjør det skriver i håp om å leses. Når du valgte å dele bakgrunnen for spørsmålene var jeg som sagt usikker på om du ønsket tilbakemeldinger på akkurat det, derfor skrev jeg at du kunne overse det. Det står du selvsagt fremdeles fritt til å gjøre.
Det blir vel ingen bok om det ikke er noen handling.
Siste boka jeg leste handler om en kynisk bankansatt som spiste familiebedrifter til middag. Arvet en gammel bokhandel av grandtanten. Søsteren dør, arver søsterens nyfødte baby, viser seg at hovedpersonen er grandtantens egentlige, bortadoptert datter. Bitt Gates bidrar til å redde bokhandel og megakynisk banksjef redder tilslutt hele greia.
Tror ikke du finne så mange av dem i det virkelige liv. Men god bok lell.
Jeg leste nettopp en bok der en gutt ble kidnappet, bare at han ikke ble kidnappet da likevel, han ble kidnappet året før og døde, men faren gjenopplevde det året etter. Og faren hans var visst bare stefaren (for han var tidligere gift med guttens adoptivfar), men hadde et helt spesielt bånd til gutten, og det var fordi han egentlig var faren, men visste det ikke. For moren hadde aldri sagt hun var gravid, adopterte bort barnet etter fødselen, og det var helt tilfeldig at adoptivfaren endte med å gifte seg med den biologiske faren etter at adoptivmoren døde. Og adoptivmoren døde fordi den biologiske moren stalket dem og forårsaket bilulykken. Og fikk hun (adoptivmoren) hjelp av en mann til å kidnappe gutten til slutt. Bare at denne mannen ikke fantes, for det var egentlig den alternative personligheten til den biologiske moren. Det var ikke en veldig god bok... :knegg:
Det er ganske mange glimrende bøker som høres ut som kiosklitteratur når man oppsummerer handlingen altså. :knegg:
Greven av Monte Cristo
In the ultimate revenge fantasy, Edmond Dantes gets tossed in prison for life on the eve of his wedding after being falsely accused of being a Bonapartist (dudes were jealous of his success and his babe of a fiance), but he manages to escape by slipping into a sack containing a dead prisoner, which is tossed into the ocean — whereupon Dantes escapes and is rescued by some smugglers who take him to the island of Monte Cristo, where he finds buried treasure, which he uses to psychologically, financially and physically destroy the three men who got him in the can in the first place, then ride off into the sunset with his new main chick, Haydee.
Forbrytelse og straff
A super broke college dropout becomes convinced that the universe is telling him to kill a pawnbroker because that’s what great men do — which he does, but eventually confesses to at the urging of an extremely Christian prostitute.
Gullivers reiser
Just your typical story about an erstwhile surgeon who takes to the sea and is either attacked by pirates or shipwrecked on every excursion, stumbling upon islands of miniature people, islands of giants and flying islands, an island that pretty much only houses magicians and also Japan (because why not?) before finally settling down on an island governed by highly intelligent horses.
Når det er sagt: hvis man velger å innvolvere internett i planleggingen og utformingen av boken sin, må man enten lukke ørene for kritikken og synspunktene som er dømt til å komme, ellers må man ta både de positive og de kritisk innspillene med godt humør. Å bruke krefter på å prøve å overbevise kritikere til sitt syn, eller bruke energi på å ta seg nær av innspill, har neppe noe for seg og vil gjøre prosessen unødig smertefull, tenker jeg.
Dette blir jo spin-off av dimensjoner ... Jeg synes sjeldent det er handlingen som egentlig gjør litteratur bra eller dårlig.
Jeg leser selv Åsne Seierstad sin "To søstre" nå, og mye som skjer i boken er så ekstremt at dette burde vært en page-turner, men den er ikke det for meg. Handlingen er så lang fra kiosklitteratur som det kan komme. Brageprisen har boken også vunnet. Flust med 5 og 6 på terningen, men dette er alikevel ikke god litteratur. Mulig det er sjangeren i seg selv som står som et hinder? Hamsun sin "Viktoria" er jo i sterk kontrast med selve "oppskriften" på kiosklitteratur (fattig gutt elsker rik jente, vil kjærligheten overvinne alt?), men er til gjengjeld et nydelig litterært verk.
Enig i nyansering av kiosklitteratur. Mye handler om språk. Jeg husker to psykologer definerte forskjellen på kiosk- litteratur og annet, som grad og handling på prosessnivå. Altså i lettere litteratur er det handlingen som er hovedpoenget. I mer "dyp" litteratur er det prosessene, språket osv som er det bærende.
"Life After Life" som jeg fikk anbefalt her inne der hovedpersonen dør og fødes om og om igjen, dreper Hitler osv høres jo også kiosk- litteratur- aktig ut når man beskriver handlingen.
Ellers er det jo mange som liker kiosk- litteratur også.
Eg må seie meg einig i at det sjeldan er plottet som avgjer kvaliteten på ei bok. Det er ein faktor, men bare ein blant mange. Det er likevel den tekstlige kvaliteten, kompleksiteten og det estetiske som utgjer størstedelen av lesaropplevinga for min del. Det er derfor forlag sjeldan antar prosjekt frå debutanter, men ønsker ferdige manus. Ei bok om livet som alkoholikar eller livet som innvandrer eller what not kan vere alt frå platt til veldig sterk. Sjå for eksempel på Ut og stjæle hester av Per Petterson. Den handler nesten ikkje om noko, likevel de den ein stor internasjonal suksess. Linnea Myhre er eit anna eksempel. Alle forlag får inn bøtter og spann med manus frå folk som skriv om eiga psykisk helse - ein redaktør eg kjenner sa at nesten alle som sender inn manus uoppfordra til forlag skriv krim eller Historien om livet mitt-bøker. Men i Myhre sine bøker er det ein bitter undertone og ein ironisk distanse som gjer at bøkene engasjerer. Ho skriv om psykisk helse med eit unikt skråblikk, dermed er ikkje hennar tekst ein av dei det går fjorten av på dusinet. Til tross for at ho eigentleg bare skriv om korleis heile livet hennar dreier seg om mat, skil ho seg frå dei utallige bloggarane som skriv om det same. Mi meining er at det skal rimelig mykje meir enn bare eit godt eller dårleg plott som skal til for å gjere ein god tekst.
Når det gjeld det du spør om: Eg kjenner kun sjukehus frå pasientperspektiv, men der eg er vand til å vere, er det nattevakta som legg dosettane når det er rolig på natta. Dei andre sjukepleiarane kontrollerer dei i etterkant. Kan hende er det ein meir realistisk vri at nattevakta har rota det til med dosettane?
Grøss, eg las ei eller anna krimbok om Belladonna og var livredd kvar gong ungen gjekk nær ein busk med blåsvarte bær. Ha med advarsel til småbarnsforeldre viss du skal bruke det.
Ved å spørre avisa? Går ut fra at de har utgavene sine innbundet i store bøker. Det pleide alle aviser å ha, og det var helt vanlig at folk kom for å bla og lete etter gamle artikler der.
Ihvertfall bør Nasjonalbiblioteket ha dem, men der er de kanskje mer utilgjengelig.
Og så er det en tjeneste som heter Atekst, men der må du betale for tilgang.
En etterforsker skal lete i gamle aviser, det er derfor jeg spør. Jeg ser for meg at han kan stikke over elva og gå direkte inn i Adressa sine lokaler og lese, kanskje det er enklere enn å søke? Regner med at politiet har slike tjenester tilgjengelige?
Nå har du funnet giften din, men da jeg begynte å lese tråden tenkte jeg at en eller annen sopp i tørket form kan sikkert forgifte langsomt tilsatt som små doser pulver i en te. Da kunne man ta kontakt med Sopp- og nyttevekstforeningen for info. Det finnes utrolig mye spennende i soppverdenen.
Får ikke lest den nei, men jeg skal se om jeg får det til ad omveier. Takk for tips!
Ellers er det helt andre ting jeg lurer på nå. F.eks. hvordan hierarkiet er innen politiet, om hundepatruljer sorterer under etterforskningleder eller innsatsleder og om en etterforskninggruppe kan ta inn andre mennesker enn det som er naturlig. Jeg skriver inn en bihistorie fra virkeligheten (takk, A :hjerter: ), og nå når jeg har fått det meste av handling på plass er det på tide å fylle inn med tanker, teorier, følelser, reaksjoner, grubling og refleksjon rundt drap og drapsmann og mange andre situasjoner.
Foreløpig har jeg bare 28 000 ord, men jeg ender nok opp med det tredobbelte, minst. Regner med at jeg må over 100 000 ord, for så å kutte ned til omtrent 80 000.
Jeg har jo begynt på det webbaserte krimkurset jeg meldte meg på, og det er vanvittig morsomt. Lærer så veldig mye, og blir veldig inspirert. Akkurat nå sitter jeg med to andre elevtekster som jeg skal gi tilbakemelding på, så vi lærer å gi tilbakemelding til andre. Målet mitt med kurset er ikke å bli utgitt, men å bli ferdig. Jeg vil være En som har Skrevet en Bok.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
