(ta det med ro, jeg reagerte bare inne i meg). Traff to ungdommer som jeg reagerte på - de hadde helt vanlige, enkle klær (sneakers, t-sjorte, shorts, caps + solbriller, headset og mobil), men alt av klær var merket. Hollister, la coste etc
Og jeg merket at jeg reagerte negativt, men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva jeg reagerer på? Jeg har penger nok til å kjøpe meg merkeklær hvis jeg vil. Det er ikke alle merkeklær jeg kan bruke pga alder, figur, vekt (ta det med ro: Det er ikke fordi jeg er flau over lårene mine, men jeg får de ikke på meg :humre: ) Men en t-sjorte tror jeg nok jeg hadde greit å presset på.
Ungdommene var ellers hyggelig, greie og hjelpsomme (vi reiste 4 timer sammen på kollektivtransport), så jeg er litt flau over at jeg reagerer så "allergisk" mot dette.
Reagerer du på folk med en spesiell klesstil? (trenger ikke å begrense deg til bare merkeklær, altså) og vet du hvorfor?
Jeg hadde nok ikke lagt merke til akkurat merkene, men jeg kan reagere med litt 'jøss' på enkelte plagg. Kanskje spesielt på type Canada Goose eller annet jeg vet koster skjorta. Det er nok i stor grad uavhengig av alder.
Mine egne ungdommer (16 og 18) vil ikke under noen omstendighet iføre seg en rekke merker fordi de anser det som snobbete. Jeg synes dog det er like ført å snobbe nedover. :knegg: Det er dog kjekt at de kun godtar klær fra HM og Cubus.
Helt ærlig, så tror jeg aldri jeg hadde lagt merke til hvilket merke klærne deres var. Hollister har jeg aldri hørt om en gang, så for alt jeg vet kunne det vært noe kjempebillig. :knegg: Egentlig synes jeg begrepet "merkeklær" er nokså rart. Alle klær har jo et merke, om det så er H&M. Når bikker det over til "merkeklær", er det i så fall bare basert på pris?
Å legge merke til at folk bare har "merkeklær" og i tillegg reagere "allergisk" er begge deler litt merkelig for meg.
Jeg reagerer sjelden på andres klær, med mindre de utpreget shabby og lukter. Jeg er veldig var for lukt.
Jeg har liten peiling på hva ulike merker koster, og er lite opptatt av merker generelt så hadde ikke reagert på det.
Jeg syns det er litt morsomt med ungomsgjenger der alle ser helt like ut, men det fniser jeg bare litt av innvendig.
Jeg legger nok mest merke til de som ser helt malplasserte ut, som det unge paret jeg så på vei til Trolltunga for noen uker siden. Hun hadde på seg sneakers, jeans, knelang rød kåpe og en liten lyseblå skinnsekk med en diger blomsterbukett oppi. Han hadde også sneakers og jeans og en jakke av noe slag. Definitivt ikke turklær! Jeg var mest imponert over at fremdeles var rene. :knegg:
Mja, jeg sier ikke at du hadde reagert, men så sant du kunne lese hadde du fått med deg hvilket merke klærne hadde (på skoene måtte du ha kjent logoen).
Hadde neppe lagt merke til det. Har to tenåringer selv, og spesielt den ene er for tiden i en fase der merket betyr noe. Som f.eks Hollister. Hun har ikke allverdens med klær i disse merkene, men sikkert nok til å gå ut i kun sånne klær, hvis det var et poeng.
Ville nok ikke gjenkjent alle de merkene der, men ja - jeg er helt vaksinert mot merkehysteri og ville notert meg det om jeg evnet det. Canada Goose særlig - det er noe av det mest idiotiske jeg veit på så mange plan.
Jeg kunne sikkert lagt merke til noe av det, men jeg er ikke helt oppdatert på merkeforonten da kanskje :vetikke: Men merker på Snuppa (snart 12) at det er mer fokus på blant annet Levis, Adidas og Fila. :nikker: Men stort sett går hun i "billigbutikk-klær", som ikke nødvendigvis er bedre. Men hittil har hun vokst såpass fort at det har vært uaktuelt å kjøpe klær til flere tusen som hun vokser ut av på 6 mnd. Men legger vel mest penger i sko, da gode joggesko som hun "bor" i. Hun har stabilisert seg på str 39 nå, og med hennes kneplager velger jeg sko som ser ut til å bidra positivt. Selv om de er dyre.
Snuppa har ønsket seg Fila hettegenser til bursdag. Og det har jeg kjøpt. Ellers er avtalen at hun nå sparer litt selv om det er noe spesielt. Husker selv hvor overlykkelig jeg var da jeg fikk min første BALL-genser :elsker:
Siden jeg har to CG er jeg glad for at jeg kan representere noe av det mest idiotiske som finnes i en ellers friksjonsfri verden :lol:
Jeg kjenner lett igjen merker, men reagerer ikke negativt, eller positivt, på det. Kanskje særlig ikke på at ungdommer har det da det gjerne er viktigere for noen i akkurat den perioden i livet. Jeg synes egentlig at det er ganske kleint å ha fordommer mot folk fordi de velger å bruke pengene sine på merkeklær. Som om det er en umoralsk handling verre enn alt annet folk sløser penger på, lzm.
Reargerer ikke, men synes det er litt uvant at 15-åringen nå nekter å gå med noe annet enn merker. Jaja, så får de plaggene han har heller vaskes ofte, da, tenker jeg. Klærene han brukte i vinter røres ikke, utenom på trening. Han gikk kun i treningsklær tidligere.
Håper den ekstremmerkegreien og merker som må SYNES går over etter en stund. Eller så må han få seg jobb. :humre:
Store logoer er jo tilbake i motebildet nå, det er derfor de plutselig skriker til deg igjen :knegg:. Det er ikke mange år siden merkene skulle være understated, men nå er 90-tallstrendene med digre logoer og merkeflashing supertrendy igjen. Går over sjø :humre:.
Datteren min kunne nok fort vært en av de du reagerte på....Så nei, dette er ikke noe jeg hadde lagt merke til.
Jeg har foresten også en CG jakke og når det er kaldt (og gjerne vått, som det ofte er på Vestlandet er det ingen som slår den).
Jeg reagerer ikke nødvendigvis på at noen ifører seg dyre plagg av kjente designere, men jeg reagerer negativt (ikke utad) på klær som sier noe om at de som har dem på seg enten er lite miljøbevisst, lite dyrevennlig, eller at klærne sender et politisk eller sosialt budskap. Typiske eksempler er pels og hud/skinn fra dyr som ikke også er mat (slange, mink, rev), klær med trykk eller klær med religiøse eller politiske symboler.
Jeg har en datter som er i et miljø (hest) hvor penger er viktig, og merker er viktigere. Både på hest og rytter. Jeg pleier si, og gjentar ofte - at det egentlig er litt slitsomt når folk absolutt føler de til enhver må KLE på seg pengene sine.
Jeg kan vel kanskje reagere om jeg ser unge jenter i 13-17 års alder i disse fallskjermjakkene. For de vet jeg at koster flesk! I verste fall vil da kanskje tenke at jeg ville aldri funnet på å bruke så mye penger på en jakke til en ungdom i vekst.
Unge "pappagutter" kan jeg vel og flire litt inni meg av. Ellers henger jeg meg gjerne ikke opp i slike ting. Jeg har nyss kjøpt en svindyr Adidasgenser til pompen selv. :rødme:
Jeg merker at det har blitt viktigere for han med noe sånt. Men stort sett går han i klær fra nameit, Cubus, Lindex og HM enda.
Hollister er forresten ikke noe dyrt merke. Ikke i USA og England i hvert fall. Men veldig poppis har jeg skjønt.
Kom på nå, at Lillebrors to favorittjakker for øyeblikket, er fra hhv Burton (kult snowboardmerke) og Sparkjøp (99 kroner). Merket er altså ikke avgjørende her i huset ;)
Nei, det reagerer jeg ikke på. Mange merker har jeg ikke hørt om, til tross for at jeg bor i merkeland. Og nettopp fordi jeg bor i merkeland, vet jeg at ungdom er ungdom uansett klær: de fleste er skikkelig greie.
Det skal mye til før jeg ser at det folk har på seg er merkevarer, så nei, jeg regaerer ikke på slikt. Og skulle jeg lagt merke til det, så hadde jeg bare tenkt at sånn er det for noen.
Hehe, jeg kan også legge merke til slike ting. Jeg tenkte aldri over slike ting før jeg begynte å henge på forum og sosiale medier gjorde sitt inntog. :knegg:
Om jeg tenker på det så tenker jeg at får håpe ikke foreldrene lever på kreditt. Jeg bare tenker altså. :knegg:
Lillesøs har litt merkeklær selv, så jeg lar meg jo rive litt med da. Snakk om å sette meg selv på den høye hest. :p
Det er få merker jeg egentlig kjenner igjen, så det spørs om jeg ville lagt merke til det. Og jeg tenker vel ikke så mye over det. Jeg syns alltid det er litt, hmm, snedig?, når jeg ser folk som har lagt så mye i at klærne skal passe akkurat inn i en bestemt gruppe at det nesten blir utkledning mer enn klær, for meg, da. (De ser det naturlig nok helt sikkert ikke sånn selv). Om det nå er vaffeljakke + beige slacks + blonde vestkantlokker eller helsvart emo eller hipsteruniform. Men, da jeg kommenterte dette til en venninne, kommenterte hun tørt: "ja, som her på Oslo vest, damer med tight svart bukse med semskede støvletter og boblevest med pelskrage, tenker du?".... og beskrev meg, der jeg satt ved siden av henne. :knegg:
Jeg legger ikke merke til det selv. Merkeklær er vel viktig for enkelte ungdommer i perioder av livet, og jeg klarer ikke fatte hvorfor egentlig. Min eldste sønn driver og stresser med å få tak i en falsk Gucci-jakke som ikke ser falsk ut, så det er vel ettellerannet superkult med det.
På den annen side er Hollister virkelig ikke noe dyrt merke i det hele tatt, en t-skjorte ligger på mellom 250 og 300 kroner, hettegensere rundt 500, så det skiller seg lite fra kjedebutikkene.
Merkeklær er jo viktig for en del ungdom (og voksne selvsagt). I min tid var det Ballgenser, Levis 501/ 510 og Isba. Toppet med en Nevicajakke eller Henry Lloyd.
Jeg legger merke til unge og vokse ikledd merkeklær, men jeg reagerer ikke negativ. Guttene som ble omtalt i HI kunne vært sønnen min, der er det merker fra topp til tå. Merker jeg aldri hadde hørt om hvis det ikke hadde vært for han. Jeg har trålt NY for å kjøpe de rette solbrillene til han (som kun selges på en butikk i NY), og har hatt handleliste (og penger) med meg til London for å kjøpe rette genser på rett butikk. For han er merkeklær en hobby, og så lenge han kjøper det meste på salg og av egne penger gir jeg bæng. Det hjelper på at han er en OK fyr. :knegg:
Vi står mye på ski om vinteren, og også der er det høy merkefaktor på både klær og utstyr. Skiferdighetene står ikke alltid i stil med utstyret, det hjelper lite med ski til 15 lapper og klær/hjelm/briller til det dobbelte når man kjører som en kråke. Så det hender jeg fniser litt. :knegg:
Jeg reagerer ikke. Jeg registrerer kanskje, kjenner jo igjen de fleste merkeklær, men inni meg skjer det ikke noe mer enn det. Jeg blir hverken begeistret eller forferdet. Og jeg tenker ikke mitt. Hvis det ikke er noe som er superfint da, da kan jeg våkne litt. Men som oftest er ikke typiske merkeklær særlig fine, synes jeg.
Noen velger merkeklær, noen kjøper dyr sykkel eller dyr bil, noen kjøper dyre ski og noen kjøper designerstoler eller den nyeste iPhonen. Samme for meg.
Jeg hadde nok lagt merke til det Og drodlet litt i mitt eget hode. Kjenner flere flotte ungdommer som kler seg sånn og det skaper tanker hos meg. Både om hvordan det kan føles for dem som ikke har mulighet til å kjøpe dyre klær, og det økonomiske og sosio-økonomiske aspektet. Jeg er veldig opptatt av klær selv og bruker en del tid på det, så jeg er i grunnen glad for at jeg stopper opp og reflekterer litt på veien. Det betyr forhåpentligvis at jeg er i stand til å formidle noe vettugt til barna rundt dettte også. Som noen sa er Logoer i motebildet nå, så det blir nok ekstra synlig på grunn av det. Eldste har flere topper med merke-logoer, så det kan henne noen reagerer på det også.
Men du spør jo også om klesstiler man reagerer litt negativt på. Etter å ha tenkt meg om så kom jeg fram til at jeg får nok litt den reaksjonen på sånn "veganer-øko-look" i full blomst - gjerne dreads, haremsbukser både på menn og damer, lilla, grove stoffer, bæresjal og piercinger ... Jeg har jo overlevd 70-tallet og vil IKKE tilbake. :humre:
Nei, men jeg observerer som venninnen til Polyanna, og setter folk i båser. T-banen til byen en bråkete og svært kjedelig. Tiden kan brukes på å telle, særlig damer og jenter med nesten like klær, merker eller bare dyrt.
Det var en psykolog på jobb som kommenterte i 2008. " Jasså damer, dere har Odd Molly bluser, diamanter i ørene og stort armbåndsur. " Det er jo påfallende. Og vi har ikke blitt bedre. Marc Jacobs vesker, Acne skjerf, sorte ullkåper og Pistol boots. Vi kan i det mnste le av det når vi klemmer oss inn i heisen med like klær.
Ja, det er fort gjort å havne i en sånn felle også som førtis. Det er mange rundt meg som går i Doc Martins, har Fjellräven jakke og veske (med bærbar Mac i). Det er sånn jeg ser hvem jeg hører til, :knegg:
Jeg hadde ikke gjenkjent Acne skjerf eller pistol boots om det smalt. Ikke andre merkeklær heller med mindre de er påtrykt med store bokstaver. Unntaket er Canada Goose, der både ser og reagerer jeg negativt pga pelsen.
Jeg hadde nok kjent igjen deler av det.
Her hjemme er ingen av ungene opptatt av det, mellomste er glad i Adidas, det er det eneste.
Men jeg synes det er veldig trist når det enkelte steder blir sånn at man "må" ha den og den jakka, telefonen eller hva det nå enn er. Ser også at enkelte små barn er veldig opptatt av det.
Nei, hvorfor skal jeg det? Jeg aner jo ikke hvorfor de har på seg nettopp de klærne, om de har skapet fulle av merkeklær eller om de er av typen som bruker de få merkeklærne de har igjen og igjen, fordi de liker dem. I ditt tilfelle hadde jeg vel heller bitt meg merke i at det var en gjeng med hyggelig og veloppdragen ungdom, og tenkt at det var fint.
Det er for øvrig ikke alltid så lett å vite hvilke gruppemarkører man har. Og det er alt for lett å sette folk i bås bare på bakgrunn av hvordan de ser ut.
Jeg kan reagere. Men ikke på merker tror jeg, de ser jeg ikke. Dvs jeg vet mer om såkalte skatemerker enn sånne som nevnt i hi. Det jeg kan reagere negativt på er en stil jeg forbinder med å flashe rikdom når jeg ser den på unge folk. Det virker så malplassert synes jeg.
Jeg hadde nok i liten grad evnet og se hva slags merke det var og ei heller visst om det var dyrt eller billig.
Det er ikke så mange "merkeklær" jeg kjenner igjen. Adidas, Nike, converce, DocM og OddMolly (sistnevnte lært her inne). :knegg:
Folk må gå i det de vil og har råd til. Det jeg derimot ønsker at vi alle gjør mer av er å tenke over forbruksvanene våre sett opp mot et miljøperspektiv.
Jeg hadde nok lagt merke til det. Mest fordi min personlige preferanse er veldig ulik den stilen. Jeg er opptatt av moter og trender uten å nødvendigvis følge dem selv, og syns det er interessant å observere hvordan trender oppfører seg i ulike miljøer og samfunnslag. Hvordan moter blir "oversatt" og gjort til noe eget, eller hvordan man følger en slags uavhengig trend innen ditt miljø.
Jeg hadde en ganske morsomt øyeblikk på en båt her i sommer. Paret bak meg oppfylte fortløpende hver eneste fordom jeg hadde, fra det øyeblikket de satte seg og sparket i ryggen på setet mitt, så på høylytte youtubeopptak av stand up som ikke var morsom, til å snakke om plumbo-konserten de hadde vært på. Da vi ankom Nesodden gikk to familier av og dette paret hadde gjort seg samme type reaksjoner om disse som jeg hadde gjort om dem: "selvsagt skal de av på Nesodden. Typisk kunstnermiljø vettu. Hørte du musikken de snakket om? Ungene gikk sikkert på Steinerskolen" etc. :knegg:
Jeg tror faktisk FP har gjort meg noe mildere innstilt til ungdom som velger en bred stiltilhørighet. Hjelper jo å få eldre barn også, med hyggelige venner som går med logobonanza. :knegg:
Det går i mye merkevarer i sognet her. Det er mange barn som har hele outfiten i merkeklær.
Minsten bryr seg ikke og arver det meste.
Eldstemann begynte å spørre etter merkeklær når han startet på ungdomsskolen. De snakket om hvor mange Ralph Laureen-antrekk de hadde.... Det er det Polomerket det går i.
Han hadde en piketskjorte, en hvit tskjorte og en v-genser med Polomerket på.
I sommer fikk han en hvit dresskjorte, en myk bomullsshorts + en cap med det merket. Ellers bruker han shorts og bukser fra Carlings og Jack&Jones.
Han er svært glad i klærne sine og bruker det samme hele tiden så han har ikke skapet fullt.
Jeg skjønner jo at de vil ha det som er pop. Husker selv at jeg var kjempestolt av min hvite Ballgenser, en rød trang bukse og en topp fra BikBok og jeg hadde det på hver helg når vi hang rundt.
Jeg husker at på et foreldremøte jeg kom på i minsten sin klasse så var det en mamma som kommenterte vesken jeg hadde før vi fikk hilst. I den klasen har vi hatt tema hvor lærer har forbudt barna, jentene mest da, å kommentere merkene de har på for de som ikke hadde på det rette ble utestengt. Det er sikkert etpar år siden og venter på at det kommer til å bli skikkelig merkepress når de starter på Uskolen neste år.
Nå er det veldig mye fake ute og går og ikke bestandig lett å se om det er ekte eller ikke på noe. Kjenner ei som trykker selv også, så jeg tenker bare hele tiden at den er sikkert fake eller noe. Men vet jo at mange kjøper dyre merket og klær. De får gjøre som de vil. 13-åringen her sparer til en Adidas tights nå, men er ikke en som må ha merket ennå.
Jeg hadde ikke reagert på det hos en tenåring, men på en voksen person så tenker jeg nok litt mer på det. Har litt med at jeg ikke identifiserer meg med en tenåring som er i en "må passe inn"-fase og som er usikker på seg selv. En voksen person derimot, bør klare kjøpe klær fordi man syntes de er fine, ikke fordi de er fulle av fancy merkelapper.
Poden er forresten veldig bitt av merkebasillen (skal være Superdry, Volcom, Santacruz og slike merker), men jeg har sagt at jeg ikke bruker mer penger på klær enn før, så da får han bare færre plagg. Han har løst dette ved å ønske seg til bursdager, bruke egne penger og kjøper på salg ol, så nå har han likevel mye "merkeklær". Men altså, jeg kunne fortsatt ikke brydd meg mindre så lenge ikke mine penger flyr ut av vinduet. Bukser ol kjøpes fortsatt på HM feks og det syntes han er helt fint.
Tvilsomt, det er så sjeldent jeg reagerer negativt på andres klesstil at jeg ikke husker sist gang. Skjønt jeg er sikker på at jeg ville reagert negativt om noen troppet opp i en formell anledning (bryllup, navnefest, konfirmasjon, begravelse) i skitne, hullete eller revnede klær.
I ungdommen jobbet jeg bevisst med å fjerne meg fra Mutter'n sine negative kommentarer om andres klær (hun som er så tjukk burde velge noe annet og lignende hyggelige ting), at det kan hende jeg har gått til andre ytterlighet. Jeg legger merke til hva andre har på seg altså, men jeg reagerer i retning "Å så fint, den kombinasjonen hadde jeg aldri tenkt på".
Jeg vasser i ungdom i jobben og reagerer ikke på noe av det jeg ser, så sannsynligvis ikke.
Men jeg skjønner hva du mener likevel. Da min eldste var baby arvet vi noen babyklær av dyrt merke (genser til 800,- str 68, liksom) og de klærne skal jeg innrømme at vi bare brukte hjemme. Aldri om jeg ville sende ut signaler om å kjøpe sykt dyre klær til en baby som vokser ut av klærne på noen uker.
Akkurat sånn hadde jeg også tenkt. Det å ikle babyer
og småbarn dyre designerplagg, sender liksom signaler om en fryktelig dårlig dømmekraft, synes jeg.
Jeg var litt preget av omgivelser og andre med mye penger (eller hvertfall høyt forbruk) en periode når Storesøster var liten. Jeg jobbet mye (mer enn andre jeg sammenliknet meg med og som snobbet opp ungene) og fant ut at jeg skulle bruke noe av inntekten på ny kjole til Storesøster. Fra Harrods' avdeling for designerklær for barn. Jeg surret sikkert rundt der en time, i jakten på den perfekte kjolen fra DKNY eller tilsvarende, og endte opp med ingenting. Fornuften slo inn hver gang jeg tenkte på ketchup og grønske. Storesøster var en skikkelig tomboy som holdt seg striglet i max 10 minutter i ethvert selskap ;), og jeg klarte ikke være så ufornuftig - rett og slett.
Jeg hadde vel først tenkt over det hvis de oppførte seg som bortskjemte brats, tenker jeg.
Noe av det gøyeste på jobb er å menneskekikke ned i Torggata, (travel gågate), det er helt utrolig hvor like folk egentlig er hverandre, altså sin "gruppe", så vi har utrop av typen "der kom det enda en individualist med grønt hår og leopardtights!" og "pluss en i Mann med khaki og genseren knytt rundt skuldrene!" og lignende. Er jammen ikke ofte folk klarer å skille seg ut helt-helt. (Noen klarer da. På godt og vondt. :knegg: Men det er sjelden merkene på klærne som gjør utslaget.)
Jeg tenker "oi, de foreldrene er jammen villig til å bruke mye mer penger enn meg" når jeg ser ungdom med merkeklær fra topp til tå. Disse rådyre jakkene skjønner jeg heller ikke at noen kjøper til unger som ikke er ferdig utvokst.
Snuppa er 12 år, og ønsker seg tidvis merkeklær. Men hun har ingen klar formening om hva som er rett merke. Så vi har kjøpt noen gensere på superdry og hollister på salg. Så lenge dette kombineres med aller mest klær i helt vanlig prisklasse, så tenker jeg det er greit nok.
Ja, det er akkurat det jeg syns er morsomt også, når folk kler seg helt inn i sin gruppe, noen ganger åpenbart med mye innsats. Og så vet jeg at jeg garantert gjør det selv også, men da er jeg i min egen blind spot. :knegg:
Jeg har en sønn ( og en kjærestedatter) som er utrolig opptatt av merkeklær, så jeg har begynt å kjenne igjen en del merker, og jeg syns jo det er litt kleint når alt må være merker som kan gjenkjennes av the in-crowd, jeg må innrømme det. Selv om begge nevnte ungdommer er veldig kjekke, så syns jeg klesposeringen deres er teit.
Og på Strømmen.
Jeg legger svært lite merke til hva ungdommen har på seg bortsett fra de som utelukkende har Abercrombie and Fitch klær og som lyser Se jeg har vært i USA i ferien(ja, har noen av de på vennelista på fb). Da blir jeg litt fnisete.
Ellers lite merkeklær her i huset. Guttungen har hatt litt skatetypemerkeklær kjøpt på salg, men går nå med palestinaskjerf og buttons og har Cheguevaraplakat på rommet. Alt er en fase tenker jeg og jeg kan forstå at ungdommen gjerne vil ha litt merkeklær fordi det er in. Vi var vel ganske like med Ball-genser, Mephistosko og Monclaire dunjakke. Jeg hadde allikevel ikke sponsa genserer og vesker til flere tusen. Eldste har Parajumper dunjakke, men den sparte hun til og kjøpte brukt på finn.
Abercrombie & Fitch har ikke bare butikker i USA, de har i Paris og London og sikkert flere steder. Så de trenger ikke ha vært på USA-ferie.
Hollister har sønnene mine endel klær fra, kjøpt i USA, men det er ikke dyre klær og ikke det jeg tenker på som så veldig "merkeklær". Siden det nå var ett av de merkene hovedinnlegger reagerte på.
Samme her. Tenker lite over sånt. Har ei 12 år gammel jente som heller ikke har noe forhold til hvilke merker som er ut eller inn (med unntak av de stygge adidas-buksene, om det kan kalles merkeklær, men det gjelder bare akkurat de buksene, hun har ingen interesse av adidas generelt). Abercrombie & Fitch eller Hollister tror jeg knapt hun har hørt om. Hun har noen plagg fra Tommy Hilfiger, fordi faren handlet på en eller annen outlet da han var en tur i USA i fjor. Men jeg tror ikke hun engang tok notis av hva slags merke det var på klærne da hun fikk dem (vi kom heller ikke på å gjøre noe vesen av det), og jeg har heller ikke hørt om at noen av vennene har påpekt det.
Tror heller ikke noen av vennene hennes er særlig opptatt av merker heller. Hører aldri noe snakk om det i alle fall. Jeg har ikke lagt merke til om noen av dem har dyre merkeklær, som sagt jeg følger ikke helt med og ville neppe tenkt over det om de hadde det. De har helt vanlige klær, ikke noe som utmerker seg. :vetikke: Mulig det kommer mer av sånt til neste år, når de begynner på ungdomsskolen.
Mine kunne sikkert funnet på å være tapetsert av merkeklær en dag, og neste dag Cubus-klær- De har en god blanding. Vi har en merkebutikk for barn i nærheten, og mannen har fått det for seg at de klærne har bedre kvalitet, så han hamstrer til ungene når det er salg der. :humre: Så min ti-åring kan fint kle seg fra topp til tå i Polo eller Tommy Hilfiger, men det er altså kjøpt på salg til samme pris som helt vanlige Cubus-klær.
Dette kunne vært niesen min på 16 år. Min bror kjøper alt dette, og sminke, på de store outletene i Polen. Han er ofte der på jobbreise, og Warsawa er favoritt by for outlet med lave priser, Gdansk som nr 2.
Jeg hadde lagt merke til det, og det hadde nok vært litt negativt, ja. Mitt barn har også noen sånne artikler, og det er også kommunisert til barnet, så det er ikke det.
Jeg reagerer særlig negativt på merker som ellers har negative sideeffekter, som f.eks. Abercrombie og Fitch som ansetter bare folk som kunne vært badetøymodeller, Brandy Melville som selger kun klær i en størrelse (jada, de påstår onesize fits all, men realiteten i det er naturligvis at det bare er tynne jenter som kan gå med klærne deres, og dessuten at de får enormt mye større fortjeneste ved bare å lage en str.). Det samme gjelder en del voksenmerker som ikke har klær over str 40/42. Det synes jeg er rimelig sært i Skandinavia, med så mange høye mennesker. Til gjengjeld kred til Desigual og Zara, som har lagt på XL, det hadde de ikke for noen år siden.
Og naturligvis Joe & the Juice, som bare ansetter menn, underbetaler og får folk til å jobbe gratis i håp om lønn, lyver om temperatur i frysedisker og ringer i klokka ved pene eller stygge damer. Du kan tro mine barn ikke får penger til å gå dit. :D
Mer enn jeg reagerer på merker eller andres klesstil reagerer jeg på voksne som må fokusere på det og framheve det til barna, helt fra barna er bitte små, lenge før de har noe begrep om sånt. "Dette er en ekte [sett inn valgfritt populært merke] altså :nemlig:, ikke noe fake!" "Skikkelig stilig genser! Også en ekte [merke] da gitt!". "Jeg har kjøpt ei jakke til deg, dette merket er skikkelig hot i utlandet om dagen altså. Det er mange jakker som bare er bare etterligninger, men dette er den ekte. :nemlig: "
Dette er utsagn som er helt vanlige blant foreldrene i omgangskretsen til mine søstre, og jeg hører tendensen hos den ene av dem også, og barna der er følgelig svært opptatt av merker. Hva er poenget med å lære barn at noen klær er bedre og mer "ekte" enn andre, lenge før de kommer på å tenke over det selv? :undrer:
Det jeg legger mest merke til (på en negativ måte) av andres stil nå i dagens motebilde går mer på trenden med superlange vippeextensions, firkantede øyenbryn, kontursminke og filling i leppene. Jeg trodde liksom jeg i mitt 44 år gamle liv hadde sett så mye av trender og moter som har kommet og gått at ingen ting kunne overraske meg lenger ... og så kom dette. Det ser for meg helt absurd ut, og stilen vekker kanskje like mye undring som andre følelser. Jeg forstår meg rett og slett ikke på det, og lurer på hva enkelte ser, når de kikker i speilet. Om de ser det samme som jeg ser. Hvis noen har den stilen her inne håper jeg de ikke tar seg nær av det (og at de har vett på å holde det på et moderat nivå). Moten er slik den er, og hva jeg synes har liten betydning. Og alt går over. Men klesstil skal det mye til før jeg reagerer på.
Snuppa ønsket seg veldig hvite adidassko med svarte striper, og fikk det. Jeg tror hun er relativt utvokst i føttene nå, og skoene kostet 100 kroner mer enn de andre joggeskoene hun vurderte. Og da tenkte jeg at det ikke var så farlig selv om dette var "rett merke".
På den annen side ser jeg jo at jeg da er med på å bygge opp dette som et merkeplagg for 12-åringer.
Jeg tar det som et tegn på at jeg begynner å bli godt voksen og ikke lenger henger med i svingene. Det har jo til alle tider vært deler av motebildet som de litt eldre ikke helt har skjønt seg på. Jeg synes sånne struttelepper er helt forferdelig stygt, men jeg eier jo ikke definisjonen på hva som er pent.
Jo, men klær og sminke er jo forgjengelig - det er så mye verre når de begynner å manipulere kroppen rent fysisk. (Det er jo så opplagt at det føles teit å skrive det, men lell.)
Ja, samme her. Jeg tenker bare at dette forstår jeg meg rett og slett ikke på. Jeg har ramlet av lasset. Men enkelte av de mest ekstreme får jeg nesten problemer med å føre en normal samtale med. Jeg blir så opptatt av øyenvippene og brynene at jeg nesten ikke får med meg hva de sier. :knegg: Det var et tilfelle i en narvesenkiosk jeg nettopp handlet i. Vippene og brynene hadde liksom tatt over hele ansiktet.
.jpg)
.jpg)
