Dusje, gå på do, tørke støv, skifte sengetøy. Jeg kunne skrevet hagearbeid jeg også, men det er så kjedelig at jeg faktisk ikke gidder gjøre det. :knegg:
Alt som har med klesvask å gjøre
Rydde ut av oppvaskmaskin
Vaske hus
Skifte sengetøy
Førstnevnte forsøkes tidvis overlatt til andre, men uten veldig stor suksess hverken på utførelse eller timing. Nr. to skal gjøres av de håpefulle på omgang, liten suksess på timing. De to siste gjøres for tiden av vaskehjelpen, vi vurderer om de håpefulle skal overta oppdraget,men pga manglende overenstemmelse angående timing på de to første punktene, er jeg veldig i tvil.
Det meste av husarbeid, men jeg liker faktisk å rydde. Får liksom ro i sjelen av det. :zen:
Egenpleie er og ganske kjedelig. Det blir stort sett bare wash and go. Man skulle kanskje ikke tro det med tanke på hvor mye jeg dusjer. :knegg:
Lage mat og å spise kan være kjedelig. Jeg spiser nesten bare rå grønnsaker fordi jeg vil bruke minst mulig tid på matlaging.
Det innbefatter matpakkelaging (å smøre smør på brødskiver er altså så forferdelig kjedelig), dusjing, kle på seg, husarbeid, hverdagsmatlaging, og dessverre ikke rent få jobbplikter. Der kan jeg dog delegere bort det meste til regnskapsførere og kollegaer. :knegg:
Hvis jeg skal se på fjellet av reint tøy nede, så tyder det vel på at å legge sammen klær ikke er det morsomste jeg gjør. Egentlig husvask i det hele tatt. Det aller, aller, aller kjipeste jeg gjør er nok å plukke brunsnegler. Krek. :sur:
Henge opp og legge sammen klær, generell rydding, dette er i kategorien "måke snø i snøstorm" for meg. Jeg ser at klær er det som skaper mest rot i huset her, enten det er på bad, vaskerom eller gang. Eller soverom. :flau: Rydde på kjøkkenbenken er og gørr. Det holder aldri mer enn et par timer. 😩
Sortere postbunken, fylle diesel, betale regninger som ikke er E- faktura, tiden på flyplass før man er gjennom sikkerhetskontrollen, hente parkeringslapp (på en ærendsrunde her kan det bli 3-4 stykker, bære inn matvarer (derfor begynt med kolonial)lage hverdagsmiddag og matpakker, pakke ned og ut etter reiser.
Husarbeid kan jeg godt like, men ikke stryking (liker ikke krøllete klær og duker så det må til) og å ta ut av oppvaskmaskina. Heldigvis er tenåringen super til dette:)
Det kjedeligste jeg gjør er å henge opp tøy, å sette i geng en vaskemaskin er finfint, det gjør jeg gjerne, men å henge opp tøyet er gruuuusomt kjedelig. Eldste plukker ned, legger sammen og noen andre dritkjedelige oppgaver, så akkurat denne oppgaven, som hun hater mer enn meg, den syns jeg ikke jeg kan overlate til henne. Når hun flytter ut må jeg begynne å tørke støv og støvsuge selv igjen. Gruer meg allerede.
Synes absolutt alt av husarbeid er kjedelig. Å lage middag kan være ok av og til, men da må det jo ryddes opp etterpå. Å drifte AS Familie er ikke så veldig artig det heller i lengden. Burde vist vært eneboer med hushjelp.
Måltider og mat er det desidert kjedeligste, kjenner jeg. Ikke hvis jeg mot formodning bare er meg, men det å finne på noe å servere mange ganger hver dag og lage i stand og få de til å spise og den evinnelige oppryddingen etterpå som gjerne involverer både gulv og stoler. Sukk!
Ja! Nå går jeg riktig nok bare til frisøren og klipper håret en gang annethvert år, og det er det jo grunner til. :knegg: Men hver måned går jeg og får fikset bryna. Det tar 10-15 minutter når jeg først sitter der, men likevel er det noe jeg virkelig må manne meg opp for å få gjort. :sparke: Kjedelig, og så er det noe så trykkende med dialogen med frisøren.
Kunne ellers stille meg bak det meste på lista her, ser jeg. Støvsuge. Vaske. Dusje. Spise, med mindre det er noe godt (les: søtt). Høre på radioprat!
Ellers er jeg kanskje sånn anlagt at mye irriterer meg mer enn det egentlig kjeder meg. :sparke: Eller så gruer jeg meg til det, i tillegg til at det er kjedelig, sånn som når jeg skal fylle diesel, kjøre bil til nye steder, parkere etc. Er flink til å kjede meg også, men da er det fordi jeg ikke gjør noe som helst.
Ja, der har vi det dessverre. :flau: Jeg tror vri åtter og Uno tar prisen her. Det er få ting som er kjedeligere enn evighetsrunder med dette, der man må stokke bunken om og om igjen og aldri kommer til mål. :gal: Men igjen - kjedsomheten har veldig lett for å bikke over i irritasjon. Jeg har til og med slengt en halv Uno-kortstokk i veggen ved en anledning (les: de korta jeg sjøl hadde på hånda) foran min da 7 år gamle nevø. :o
rydde (ikke at det er så kjedelig, men jeg er så dårlig til å få gjennomført det effektivt)
lage pølse/farsemat til middag
brette sammen klær
legge sammenbrettede klær på plass. (ja, det er to oppgaver, nemlig - akkurat nå står to dunker med sammenbrettede klær på stua vår - der har de stått i noen dager)
å være på hytta uten å ha besøk.
Alle deler ved klesvask bortsett fra å stappe det i maskin og slå på
Betale regninger
Lage mat
Spise lunsj
rydde etter matlaging og spising
Jeg liker ikke særlig godt husarbeid og maler heller veggen enn å vaske dem.
Jeg liker å ha det ryddig hjemme, men det overvinner dessverre ikke kjedsomheten ved å faktisk rydde.
-Kortspill
-Vasking, rydding og det meste annet av hus- og hagearbeid (tror jeg må ha vært nomade i tidligere liv)
-Føne/glatte håret
-Hårfjerning
-Handle dagligvarer
-Pakke/pakke ut
-Leke
-Vente på bussen
-Vente på at PC-en starter opp
Jeg syns absolutt alt av husarbeid er gørr kjedelig. Jeg syns der er kjedelig å finne på og i tillegg måtte lage middag. Jeg hater hagearbeid. Jeg syns å dusje er kjedelig.
Jeg er ikke millact, men har like gamle unger, og man må selvsagt ikke, men jeg gjør det likevel. Rett og slett fordi jeg ikke gidder å mase om det også om morran.
Her gjør ungene det på autopilot, mens de spiser frokost, uten å tenke over muligheten å la det være. Hvis ikke får de jo ikke mat på skolen. :knegg: Det har vært rutine i flere år allerede, og ikke noe det må mases om. Før, derimot, måtte jeg mase utrolig mye for å få ut av dem hva de ville ha på maten. Og hvis jeg bare smurte på ett eller annet uten å spørre ble det ofte ikke spist, for det var ikke det pålegget de hadde lyst på den dagen. :rolleyes: Så fra de begynte å smøre selv ble det faktisk mye mindre mas.
Hender riktignok jeg må minne dem på å putte matpakken i sekken da. Særlig 12-åringen, som er utrolig vimsete og distre.
Jeg begynte bare på ett eller annet tidspunkt med å sette en matboks ved hver tallerken til frokosten, og slengte brød, pålegg og frukt på bordet, og sa at nå var de store nok til å ordne selv. Tror det var mens de to yngste gikk i første- eller andreklasse, så nå som de skal begynne i femteklasse, og eldste i sjuendeklasse, faller det dem ikke inn at jeg skal gjøre det. Jeg trodde det kom til å ta alt for mye tid hvis de skulle gjøre det selv, men det viste seg at de gjorde det veldig kjapt (spise derimot, kan ta evigheter for den trøtteste av de tre ... ).
Nå er det ofte ungene som setter fram frokosten, mens jeg fortsatt er på badet, men de gjør det fortsatt slik. En tallerken og en matboks på hver plass. Hver tar på bordet det pålegget de selv har tenkt til å bruke. Mye mer effektivt enn om jeg skal stå og lage alle matpakkene i tillegg til det andre jeg har å gjøre (som å føne håret for eksempel :knegg: ).
De bruker stort sett bare silikonmatboksene til Kaluza, vi har flere slike. Der går det akkurat et eple i det største av de to siderommene, og det ser ut til å være standard valg hos alle tre. Det hender noen av dem også fyller noe i det minste siderommet i tillegg, men det kommer an på hva vi har. 07-jenta er vill etter agurk, og kutter seg ofte noen solide agurkskiver som hun putter oppi.
Jeg tipper at spesielt han som er født i 05 heller hadde gått hele dagen uten mat, og da lager jeg heller matpakke til han. Nå er mine unger sånn at de spiser det samme inveldig lange perioder, så jeg vet hva de skal ha med seg på maten. Han født i 08 lager matpakke selv innimellom.
Pappa lagde forøvrig matpakke til meg hele tiden mens jeg bodde hjemme, og det har nå gått sånn høvelig bra med meg.:knegg:
Ja det er vel ikke fare for at det ikke skal gå bra med ungene, men hvis man synes det er en skrekkelig kjedelig ting å gjøre, så er det jo en god grunn til å la ungene gjøre det selv. Særlig hvis man er den eneste voksne i huset. Desto viktigere at ungene bidrar der de kan, tenker jeg, så blir man ikke nedlesset med unødvendige, gørrkjedelige gjøremål, som strengt tatt burde være ungenes ansvar (i likhet med å rydde rommene sine, legge rene klær inn i skapene sine, ta av bordet etter seg, henge opp jakka og sette på plass skoene når de kommer inn, og en rekke andre ting som store unger greier fint, som i alle fall jeg ikke gidder å gjøre for dem lenger).
Jeg hadde praktisk talt den samme middagen tre dager på rad da resten av familien var bortreist for litt siden. :knegg: Spagetti og kjøttsaus den første dagen, hvorpå jeg snekret sammen en restelasagne som holdt til de to neste dagene. Mat er generelt veldig kjedelig.
Trene styrke. Støvsuge. Rydde ut av oppvaskmaskinen. (De to siste gjør heldigvis mannen.) Mase på surrete sjuåring under kveldsstell. (Nå har vi avtale om at han ordner det selv mot litt ekstra pjusking på ryggen når han er i seng. Det gjør meg altså ingenting at han bruker lang tid på badet, så lenge jeg slipper å være det sammen med ham. Heldigvis ser det ut til at pjuskeønsket er sterke enn selskapssyken, og at nylig innført avtale kan fungere. :knegg:)
Men det blir jo en vurdering, mase og få sure unger på morran, eller bare gjøre det selv. De har allerede ansvar for å legge på plass klær, henge opp jakker, rydde rom osv. I tillegg har den ene ansvar for å rydde ut og inn av oppvaskmaskin, og den andre ansvar for tømming av søppel, så jeg har satt bort noe av det som er kjedelig.
I hear you. Hater å lage matpakker, men gjør det titt og ofte allikevel. De kan fint gjøre det selv, og de lager til hverandre i ny og ne, men det er noe med totalen.
Ja, masing og sure unger er jo selvsagt på toppen av kjedeliglista. Jeg gjør også en del kjedelige ting selv, heller enn å mase for å få andre til å gjøre det, selv om de fint kunne ha gjort det. Her går akkurat matpakkebiten heldigvis av seg selv, uten masing, siden det har vært en selvfølge så lenge. Så for ungene (og meg også, for den saks skyld) er det nesten like utenkelig at jeg skal gjøre det for dem, som om jeg fortsatt skulle knyte skoene deres eller tørke dem bak. :knegg: Også har det vel også med hvordan vi gjør det rent praktisk om morgenen. Ungene sitter ved bordet med matboksene ved siden av seg og maten rett foran nesa, mens jeg ofte er i et annet rom og ordner med ett eller annet, eller står i dusjen (jeg spiser på jobb). Så da er det lettere for dem å smøre matpakke enn å sitte der og rope på meg for at jeg skal komme og gjøre det. Men er usikker på om det hadde gått like lett om jeg skulle fått dem til å begynne med det nå, hvis jeg hadde gjort det hittil. Så sjakktrekket var nok å starte den rutinen tidlig.
Jeg var forresten også veldig tidlig ute med å lære ungene teknikken med å ta i fart i huska selv, siden dytte på unger i huska også er noe av det kjedeligste jeg vet. Deretter sa jeg bare nei, men skrytte selvsagt voldsomt av hvor flinke de var som greide det. Var veldig fornøyd med den husker jeg. :knegg:
Jeg lager også til begge ungene og 15-åringen, spesielt, hadde gått uten mat uten. Glatt. Eller han hadde drukket Cola så lenge ukelønna rakk. Men mulig han skal tvinges til å gjøre det om kvelden. Vi kan ihvertfall prøve om han spiser kveldslaget matpakke.
Jeg og sambo har 5 unger tilsammen, og når de er her blir de jammen satt i arbeid. Masse plikter, noe vi mener de har godt av. De støvsuger, tømmer søpla, rydder, vasker trappene, hjelper til å vaske bilene, rydder av bordet, dekker på bordet osv. Ingen sure miner.
Men matpakkene lager jeg enda, altså. Jeg synes det er kjedelig, men da er jeg sikker på at de får sunn, god mat, og ikke minst NOK mat. Jeg er veldig opptatt av akkurat det, så da står jeg for matpakkene. Det er grusomt kjedelig å stå og lage 5 matpakker på kvelden (kan bare glemme å få tid til det om morgenen samme hvor tidlig jeg står opp) men jeg gjør det. Så det er vel en av de tingene jeg synes er mest kjedelig.
Tømme oppvaskmaskinen og sette inn nytt kommer også høyt på lista! Jeg elsker derimot å vaske og brette klær.
Legge på sengtøy er grusomt, det gjør som regel mannen for han synes det er helt greit.
Her også. Pappa laget matpakke til meg helt til jeg var ferdig med videregående og flyttet hjemmefra. Det var jo ikke sånn at jeg ikke kunne eller ikke ville gjort det selv, han syntes bare det var hyggelig og jeg satte veldig pris på det. :hjerter:
Ja, det blir jo noe annet. Det er forskjell på om man gjør det fordi man synes det er hyggelig, og om man gjør det fordi man føler at man må, selv om det er noe av det kjedeligste man gjør.
Hvis jeg hadde fått vite at mamma laget matpakke til meg gjennom hele oppveksten, til tross for at det var det kjedeligste hun visste, fordi hun trodde at jeg ikke kunne gjøre det selv, så hadde jeg nesten blitt litt fornærmet. :knegg: Hadde hun gjort det fordi hun syntes det var hyggelig, så hadde det jo bare vært ... hyggelig (men jeg smurte også matpakken min selv fra jeg begynte i førsteklasse, det var sett på som en selvfølge).
Enig. Det er rart – jeg kjeder meg ikke, slik jeg kjedet meg da jeg var ung og jeg ikke hadde noe å ta meg til med. Nå har jeg tusen ting å ta meg til med, og det meste er plikter, men det er jo kjedelige plikter. Men jeg kjeder meg jo ikke. Eh ... dere skjønner sikkert hva jeg mener.
Det funderte jeg på også. Jeg kjeder meg jo ikke - jeg skulle tvert imot gjerne hatt mer tid til å gjøre absolutt ingenting. Jeg synes ikke egentlig noe som helst er kjedelig i den forstand; kanskje med unntak av lange møter som jeg ikke føler noen nytte av, men som noen har bestemt at jeg må være på likevel. Ting som er kjipt å gjøre, fordi jeg helst mye heller skulle gjort noe annet, derimot, dem finnes det mange av.
Egentlig hadde ganske mye løst seg om jeg hadde en butler. :gruble:
Det er mye:
Husvask og støvtørk: Gjør jeg så sjelden som mulig og prøver å sette ungene i sving sammen med meg.
Ta ut av oppvaskmaskinen: Ber ofte ungene om å gjøre det.
Lage mat: Prøver å dytte det på kjæresten når vi er sammen. Ungene er så treige at jeg gidder ikke å vente på at det skal bli gjort.
Hagearbeid: Har heldigvis ikke hage lenger, plenen klippes av vaktmester.
Male: Kan man jo heldigvis slippe å gjøre hvis man ikke vil.
Stryke klær: Unngår å kjøpe ting som må strykes.
Det er vel det meste av det man må gjøre i et hjem. Rydding og klesvask/bretting liker jeg.
Jeg er så i feriemodus at jeg glemte jobbting. Å rette dårlige tekster der jeg må vri hodet mitt for å finne noe positivt er dødskjedelig. Har en tendens til å putte de tekstene jeg mistenker er dårlige nederst i bunken (billedlig talt - de er helst på skjerm) ... :sparke: Og så hender det heldigvis at jeg blir positivt overrasket.
Jeg ser at jeg har glemt mye på lista mi etter hvert som jeg leser.
Sokkesortering og paring er drepen, ja. Særlig ankelsokker, som er som små rullepølser.
Retting av prøver og tekster er gørr, særlig å skrive vurderinger og fremovermeldinger.
Feste tråder på ferdigstrikkede prosjekter.
Pante flasker.
Rydde i klesskap.
Jeg synes alt er kjedelig og kan fint sitte en helt dag på internett. Lese litt på nettet, skrive litt på nettet, se en enpisode, spise litt og drikke kaffe. Det går egentlig helt fint. :Burdeværtsingelogbarnløsogboienettroms:
Jeg synes det er gørr kjedelig å:
Sortere/vaske/tromle/henge opp/legge sammen/legge på plass klær. En jævla neverending story hjemme hos oss.
Dusje. Har aldri forstått sånne som mannen som har dusjing høyt oppe på "ting jeg elsker"-listen og kan dusje i evigheter hver dag. Jeg kjemper mot meg selv for å bli raskest mulig ferdig i dusjen.
Ta inn/ut av oppvaskmaskina
Hagearbeid
Snømåking
Egentlig alt av renhold i huset, men nå om dagen har vi renholdere så da slipper jeg. Like greit siden jeg hater det så intenst at jeg gjorde det så sjeldent som mulig :knegg:
Det kjedeligste tror jeg må være å finne på hva vi skal ha til middag. Før elsket jeg å komme på nye ting og være kreativ, men to kresne unger har gjort at det egentlig bare er stress. Så jeg ønsker meg en måltidskoordinator som bestemmer hva vi skal ha til middag, så kan jeg heller lage den. :nemlig:
Ellers har klesbretting blitt mye mindre kjedelig etter at jeg begynte med Netflix og NRK nett-TV. :humre:
Alt med tøy er ekstremt kjedelig. Ekstremt. Hater å vaske tøy, henge opp tøy og brette tøy. Veldig fornøyd med at nummer en har overtatt alt med bretting og legge på plass og holde orden for alle barna.
Støvsuge er kjedelig. Vaske bad er kjedelig. Dusje, tanntråd og napping er kjedelig.