Senna sa for siden:
Var på loftet i dag, for å finne noen bøker til datteren min.
Og da fant jeg igjen en bok som jeg nesten hadde glemt. Men det er alikevel den boken jeg husker best fra da jeg var liten. Med en gang jeg så boka, så stod "bildene" så levende for meg. Boka har jeg forøvrig arvet fra min mor. Den er veldig godt lest, og nå skal datteren min få lese denne:
Boka er "Kjersti" av Babbis Friis-Baastad
Kjersti er syv år og blir påkjørt sommeren før hun skal begynne på skolen. Hun får et stygt arr, som gjør ansiktet hennes skjevt og gir henne en liten talefeil, slik at få skjønner hva Kjersti sier. Kjersti gleder seg veldig til å begynne på skolen, men moren, som venter barn nummer tre, blir kjørt til sykehuset samme dag, så hun kan ikke følge Kjersti. Ikke faren heller, han må på jobb. Derfor blir det tanten, en ung student som steller huset for dem, som må følge Kjersti til skolen med lillebroren på slep. Så den store dagen ble ikke som den skulle. Det blir ikke skoledagene heller, for Kjersti blir mobbet av de store guttene, og ingen av jentene vil være venninne med henne heller. Kjersti forstår ikke hvorfor de er så ekle mot henne, hun har da ikke gjort dem noe vondt. Kjersti vil ikke gå på skolen mer derfor rømmer hun til sykehuset, for å bli "gjort istand" igjen. Hverken tanten eller faren oppdager det som plager Kjersti. Ikke før faren henter Kjersti på sykehuset får han vite det. Skolen, moren og tanten blir innformert. Kjersti får en bandasje for å vise at dette er en ordentlig skade. Resultatet blir medlidenhet fra klassekameratenes side, og så gjør hun kort prosess og river av bandasjen og forlanger at de får godta henne som hun er.
www.grondahl.no/babbis/kjersti.shtml
Tror faktisk jeg må lese den omigjen.
