Ville du for eksempel hatt/fått samarbeidsproblemer med:
Personer som hadde vært (tidligere) fengslet?
Personer fra et annet land?
Personer som ikke bidrar?
Personer som har forskjellige meninger enn deg?
Personer som har veldig forskjellig personlighet enn deg?
Listen er bare ment som eksemplifisering - her er det bare å fylle på! Syretesten må vel nesten være om du kunne ha jobbet i departementene - like glad og villig for AP, som Høyre. Rødt som FrP. :humre:
Kan jo svare selv også. Det er selvfølgelig slik at jeg har opplevd samarbeidsproblemer med enkelte. Feks har jeg en jobb hvor mye handler om kommunikasjon slik at personer som ikke snakker så godt norsk oppleves som tungt (i betydning: mye jobb) å samarbeide med.
Jeg opplever ikke at forskjellige meninger betyr ikke så mye hvis man har systemer som avgjør hvilke meninger som vektes (ala demokrati).
Kommer litt an på hva du definerer som sabotere. Er det vanskelig å jobbe med "solskinnstyver"? Solskinnstyver er mitt personlige ord for sånne som bare hopper frem de siste 2% av arbeidet (men som til gjengjeld er veldig synlig) og tar all æren for alt av arbeidet, men som i praksisk ikke påvirker resultatet.
Nei, sånne har begrenset skadeeffekt og er bare litt stakkarslige. Sabotere er å faktisk sabotere, å spre løgner om andre, å stikke kjepper i hjulene for andre, å undergrave andre.
Jeg har opplevd folk som er så opptatte av å mele sin egen kake at de tyr til løgner, utestengelser og generell sabotasje for å få det som de vil. En av dem var i tillegg ekstremt bøllete i oppførsel, en sånn som ingen orker å ta i med ildtang fordi det rett og slett er for mye styr. Ham skyr jeg som pesten. Folk som er veldig påståelig, da spesielt om ting de ikke har greie på, og som tar ekstremt stor plass uten egentlig å ha noe å bidra med er også veldig slitsomme.
Det kan jo være så vanskelig å samarbeide med folk at man velger å skifte jobb eller prøver å peile seg inn på andre arbeidsoppgaver. Som voksen kan man i alle fall det - vanskeligere å være barn på skolen, hvor det ofte ikke eksisterer noen fluktruter.
Det er svært sjelden jeg opplever å måtte samarbeide med noen jeg ikke får det til med. Heldigvis, i mitt yrke. Men, jeg vet at for folk med et veldig stort kontrollbehov så kan det være vanskelig å samarbeide med meg, som er stikk motsatt. Men vi pleier å finne ut av det.
Jepp, folk med et helt annet menneskesyn enn meg - feks folk som behandler andre dårlig fordi de har "feil"religion eller hudfarge. Og da jeg jobbet i helsevesenet var det ikke bare slik at man skulle akseptere at andre hadde ulike meninger. Sårbare pasienter skal ikke utsettes for slemme folk.
Men intrigemakere og backstabbere er fryktelige og ikke noe jeg bare innfinner meg å måtte jobbe sammen med. Hvis backstabbingen og intrigemakeriet går ut over produktivitet eller kollegers eller mitt eget arbeidsmiljø, så kan det hende jeg velger å ta det opp via rette kanaler, heller enn å selv se meg om etter en ny jobb.
Den gangen det var sjefen min som var backstabberen, måtte jeg selvsagt finne meg en annen jobb. Hun fortsatte å bruke opp flinke folk helt til hun ble pensjonist i fjor.
Det er klart, jeg har heldigvis ikke vært borti noen som er så ille. Hos oss har de verste en tendens til å backstabbe seg såpass langt opp i systemet at de forlater lille Norge til fordel for HQ, så vi trenger sjelden samarbeide så veldig lenge :humre:
Jeg slet med en ansatt på småbarns avdelingen i barnehagen jeg jobbet forid hun favorittserie noen unger fremfor andre. Samt vi hadde en del retningslinjer vi skulle følge. Eks skulle alltid en voksen være i umiddelbar nærhet når barna satt på benken ute fordi de skulle få frukt, hvor vedkommende går vekk og det resulterte i brus i arm på en av ungene.
Jeg er en ganske god diplomat, og kan samarbeide med de aller, aller fleste. Men en introvert sjef som kun praktiserte splitt og hersk og hadde problemer med å gi retning eller beskjeder i plenum, tok det litt tid og noen runder før jeg fikk til et godt smarbeid.
Det er en nøkkelkvalitet i den type jobb jeg har, det at jeg kan samarbeide med de aller fleste.
Mennesker som gjør seg selv til ofre, tafatte folk, slarvete folk, jeg foretrekker å snakke til og ikke om, folk som kun ser problemer og ikke løsninger. Folk som kun meler sin egen kake.
Det er jo ikke alltid sånn at man kan velge da. Det er personer jeg sliter med å samarbeide med, men noen ganger må jeg jo. :nemlig:
Jeg er enig med Mave, samt de konsekvent negative :himle: De som suger ut all energi, kun øser ut negativitet og alltid gir litt mindre enn resten.
Jeg pleier jo å tro om meg selv at jeg kunne jobbet med og sittet til bords med absolutt hvem det skal være, men i forbindelse med at en slektning jobbet for Listhaug noen dager i sommer, så fant jeg ut at der hadde det blitt vanskelig, med Listhaug. Der er avskyen min så sterk at jeg hadde hatt problemer.
Personer som hadde vært (tidligere) fengslet? Det har gått fint før, jeg kunne gjort det igjen. Mitt utgangspunkt er at når straffen er sonet er skylden betalt. Inntil det motsatte er bevist går jeg ut i fra at vedkommende har lært.
Personer fra et annet land? Been there done and doing that. Hvorfor skulle det som et utgangspunkt være vanskelig?
Personer som ikke bidrar? Ah, det har jeg større problemer med. Dersom personen fortsetter å ikke bidra, har jeg hittil insistert på at vedkommende i hvert fall ikke skal få kred for arbeidet jeg og andre har gjort. Jeg unngår de personene inntil de viser at de skjønner at de må være med å dra lasset.
- Personer som har forskjellige meninger enn deg? Øh, nei, det gjør jeg hver dag. Lærer mye av det.
- Personer som har veldig forskjellig personlighet enn deg? Det kommer an på selvsagt, de fleste mennesker går greit å samarbeide med, ofte fordi de har en helt annen personlighet enn meg. Jeg tror det ville gått dårligere å samarbeide med tvillingen min (som jeg heldigvis ikke har).
Mine tillegg:
Jeg jobber nå og har tidligere jobbet i direktoratlignende greier. Jeg kan ikke forstå at å jobbe for den ene regjeringen er særlig anderledes enn å jobbe for den andre regjeringen. Man skal gjøre en jobb så godt man kan uansett.
Folk som skjuler ansiktet sitt har jeg vanskeligheter med, i hvert fall hadde når jeg drev med undervisning. Å skulle lære bort noe og ikke å ha et ansikt å se på om ting oppfattes...
Å jo, jeg ville nok hatt problemer med å jobbe med en som hele tiden prøvde å omvende meg, enten det var politisk, religiøst eller på annen måte.
Jeg har vel ikke noen liste over egenskaper hos folk som gjør at jeg tenker samarbeid er umulig. Det som er en grunnleggende forutsetning uansett egenskaper er at viljen til samarbeid ligger til grunn og at det er en noenlunde felles forståelse av hva samarbeid er.
Akkurat der har jeg opplevd veldig ulike forståelser.
Påtvunget samarbeid mellom mennesker som overhodet ikke ønsker å løse oppgaven ved samarbeid eller ser verdien ved samarbeid er det dårligste utgangspunktet.
Samme her. Jeg blir virkelig frastøtt av alle som hetser politikere på personnivå (og skjuler dem fra FB umiddelbart), men da jeg møtte Listhaugs på butikken MIN (:what: ), ble jeg som sagt helt satt ut. Kombinert med lett fylleangst, så jeg for meg en fremtid der hun har flyttet hit og jeg ville måtte begynne å HILSE på henne.
På grunn av kultur og språk for eksempel. Jeg har for eksempel slitt mye med å kommunisere med personer som kommer fra land hvor det er mer hirarkisk ledelse (dette betyr i prakis de fleste andre land, da ...). Anbefaler, feks boken: "No more brown cheese, please" og "The Social Guidebook to Norway". Bildet under er fra siste bok og gir en guide til nordmenns ansiktsuttrykk - jeg lo godt.
Hun er jo alltid blid, selv finner jeg det ganske skremmende. Ref bildet over - kanskje hun er full?
Det har jeg opplevd og jobber i samme prosjekt med en slik en. Heldigvis har ting blitt organisert litt anderledes så vi forholder oss ikke direkte til hverandre lenger.
Jo, klart det KAN skape problemer, men jeg har ikke det som UTGANGSPUNKT og det var det jeg skrev. Men selvfølgelig kunne jeg ikke samarbeidet med en som ikke kunne norsk, svensk, dansk, engelsk eller tysk, siden det er kun de språkene jeg kan. Eller, det kunne gått ved hjelp av en svært dyktig mellomkvinne.
Jeg har faktisk hatt et Øyeblikk med Listhaug, hvor vi begge gliste og lo av det samme. Hadde blikkontakt og greier. Det var før hun hadde blitt Den Ariske Prinsessen, da.
Jeg har problemer med å jobbe med manipulative personer. Som kanskje er lignende de Mave snakker om, som gjør alt for å fremme seg og sitt, gjerne på bekostning av andre.
Jeg må forresten si at tross et etter hvert ekstremt stort nedslagsfelt på jobb, der jeg har jobbet med riktig, riktig mange mennesker, så er det sjelden jeg har møtt de som dere beskriver: Backstabbers og manipulative og egoistiske og latsabber og hva det er alt sammen. Er alt sammen ting dere har opplevd irl, eller ser dere for dere at det ville vært vanskelig?
Jeg har opptil flere av utgaven jeg er nødt til å forholde meg til, om ikke daglig, så i hvert fall ukentlig. Men det er jo en litt spesiell gjeng, da.
Mja, gitt jeg har forstått alle definisjonene riktig så har jeg vært borti både latsabber og egoister. Har aldri vært borti personer som regelrett er ute etter å skade eller ødelegge for kollegaer (backstabbere). Og de som er "latsabber", ofte er personer som har grunner til å ikke kunne/ville jobbe, så det er en urettferdig benevnelse. Men det oppleves som veldig tungt å jobbe sammen med personer som ikke bidrar - det gjør det.
Jeg vil jo påstå at vi alle (også jeg) har ei reim av manipulasjon, egoisme og latskap i meg. Og jeg vil tro at under de rette forholdene kunne dette ha utartet seg. Spesielt i miljøer hvor lederene har veldig negative personlige egenskaper opplever jeg at det en tendens til at hele avdelinger blir fylt med personer som det ikke finnes morsomt å jobbe med.
Nja, jeg har faktisk vært borti noen få ekte bakcstabbere, men jeg har både vært ansatt mange ulike steder og jobbet på oppdrag ennå flere ulike steder. Jeg er fullt klar over at en del mennesker har gode grunner til å ikke bidra så mye som det utad kan virke som om de burde. Jeg innbiller at jeg er i stand til å fange opp det, jeg har i hvert fall forsvart/hjulpet i slike tilfelle mer enn en gang.
Ledere med dårlige egenskaper er forferdelig å jobbe med, men jeg har vært heldig og det har ordnet seg på et vis. Ofte har det vist seg at vi rett og slett måtte ordne opp i kommunikasjonen, finne ut hva det vi sa og mente betydde i den andres verden. Unntaket er den ene gangen, da sa jeg opp jobben pga det. Herlighet, det var befriende. Og veldig gøy når hen lurte på hvor jeg skulle begynne og jeg sa "Aner ikke, jeg har ikke begynt å se meg om ennå". Da ble hen sur da. :D
[]Personer som hadde vært (tidligere) fengslet?
Ja, i teorien, men jeg har en jobb der man krever politiattest for å til tilsatt, så jeg tviler på at jeg har gjort det. Kommer vel litt an på hva de hadde vært fengslet for også, kjenner jeg.
[]Personer fra et annet land?
Ja, det gjør jeg jo støtt og stadig.
[]Personer som ikke bidrar? J
a, det gjør jeg dessverre også støtt og stadig. Jeg jobber i det offentlige, vi inkluderer, åpenbart, alle. :nemlig:
[]Personer som har forskjellige meninger enn deg?
Ja, det er jeg jo pent nødt til. [*]Personer som har veldig forskjellig personlighet enn deg? Ja, det må jeg også leve med.
Jeg jobber på en arbeidsplass der jeg har liten mulighet til å bestemme hvem jeg vil samarbeide tett med, eller til å nekte å jobbe med noen. Noen funker jeg kjempegodt sammen med, de fleste jobber jeg helt greit med, og så er det noen ytterst få jeg opplever som vanskelige på en eller annen måte. (Handler ofte om personlighet), de unngår jeg der jeg kan og lider i mer eller mindre stillhet når jeg må ha noe med dem å gjøre.
Jeg har vært borti 1 skikkelig manipulativ person, ja, som bevisst har gått utenom alle linjer for å mele sin egen kake. Helt umulig å samarbeide med, ordentlig utrivelig for arbeidsmiljøet.
Det funker en stund, men heldigvis ikke for evig. Men jeg sluttet før det kræsjet for personen. Orker ikke, gidder ikke.
Jeg klarer ikke å jobbe med folk som ikke liker å samarbeide - det er så utrolig slitsomt med sånne som bare melder seg ut og som bare gjør som de vil selv om man er enige om en måte å løse en oppgave på. De setter i gang uten å fortelle og så blir man haltende etter uansett hvor godt forberedt man trodde man var. :gal: Jeg vil også slite med å jobbe med religiøse fundamentalister, rasister og lærerw som har et helt annet elevsyn enn meg.
Jeg har opplevd to sånne. Den ene er heldigvis blitt pensjonist, den andre skyr jeg som nevnt over som pesten og har faktisk ikke sett ham på over to år selv om vi har samme arbeidsgiver.
Ellers er det mye flinke, hyggelige og greie folk i det ganske land. Heldigvis. :)
Den verste sorten er folk som latar som dei bidrar og kan langt meir enn det dei gjer. Og som ikkje korrigerer når sjefen gir dei ros for ein jobb som eigentlig nokon andre har gjort mesteparten av....
Har eit par sånne på min arbeidsplass. Tok litt tid før eg avslørte han eine og dei fleste trur fortsatt at han er kjempeflink og flittig! Men prosjektlederen på prosjektet han jobbar på har heldigvis oppdaga det same som eg, uten at eg måtte sladre.
