nokon sa for 7år siden:

Eg ser dagleg oppslag frå "nye aktørar" innen media som får meg til å tenke på Du må ikke sove" av Arnulf Øverland. Eg blir skikkelig skremt når eg ser den retorikken som har blitt stuerein i løpet av dei siste åra. Og i dag kom eg over denne nettsida: resett.no/2017/08/28/onsketekningens-pris/ Dei presenterer seg som ein realistisk nyheitskanal, fri for akademisk tankepoliti.

Dette er skremmande lesing. Eg veit ikkje heilt kor eg vil med denne tråden. Eg er bare så overvelda over det eg les, at eg må dele det.

Kva kan ein gjere? Eg prøver å delta i debattar på sosiale medier, særlig der det er sterke ekkokammer. Men folk svelgjer denne retorikken. Dei har eit bilete av at alle motargument er "propaganda" eller "tankepoliti", "PK-politi" og liknande. Inni meg surrer "Du må ikke tåle så inderlig vel ..." og "Jeg roper med siste røst av min stemme ..." Men eg skjønner ikkje, konkret, kva ein kan gjere for å motvirke denne utviklinga. Korleis kan vi la vere å tåle så inderlig vel, når svaret aøøtyd bare er "Trur du på den propagandaen, du då?"

Det er ikkje meir enn seks år sidan sittande finansminister la munnkurv på alle som advarte mot dette tankegodset i valkampen. Ein skulle ikkje "slå politisk mynt" på Utøya-tragedien. Men hugser vi, som storsamfunn, eigentleg kva desse 70 menneskene døydde for? Tankegodset til terroristen har blitt meir og meir stuereint, og alle samanlikningar blir avfeid med at han var jo ein enkeltståande galning. Men sanninga er at medan folk har blitt knebla flr å "slå politisk mynt på ei tragedie" - som i aller høgaste grad var politisk motivert - har ideologien som låg bak dette angrepet fått vekse fritt.

Kva kan vi gjere, heilt konkret, for å ikkje tåle denne utviklinga så inderlig vel? Eg vil så gjerne gjere noko.

amo sa for 7år siden:

Eg trur vi må anerkjenne frykta til dei som er redde og svelger propagandaen. Mange er jo faktisk livredde og ser på absolutt alle som ikkje er vikingblonde som ein reell trussel.Einaste plassen de tørr og ytre seg er jo i kommentarfelta.Eg har gitt opp og håpar at ingen svarar og går i mot dei, då hausar de iallefall berre kvarandre opp. Galskap ja, men anar ikkje kva me kan gjer.

Tallulah sa for 7år siden:

Jeg er virkelig helt, helt grunnleggende uenig, amo. Jeg syns det er SUPERVIKTIG at man går i mot dem og svarer. Nei, kanskje man ikke greier å overbevise de mest hardbarka gærningene om at de er hlet på viddene, men man sørger for at andre som er på vippen får med seg at dette faktisk er uakseptabelt og farlig tankegods. Å være unnvikende hjelper ALDRI.

Når det er sagt syns jeg det er vanskelig selv. Mye fordi om man sier i mot får man en storm av skittkastning og trusler mot seg, og det kan det være vanskelig og slitsomt å stå i.

Det viktigste jeg kan gjøre akkurat nå er å stemme på partier som helt og holdent og uttalt finner dette like horribelt som meg, og som ikke vil være med på, støtte eller på annen måte overse slik retorikk.

nokon sa for 7år siden:

Eg tenker og som Tallulah. Det er ikkje dei mest hardbarka meiningsmotstandarane eg henvender meg til, når eg svarer i kommentarfelt. Det er dei som les og tenker "Oi, er det verkeleg slik det er?" Det auker tålegrensa for usaklige svar og. Eg får ikkje "omvendt" ein innbitt nynazist med orda mine. Men eg kan kanskje seie noko som får dei som ikkje veit kva dei skal tru til å sjekke fakta ein gong til.

Input sa for 7år siden:

Problemet med denne taktikken er jo at den som aldri blir motsagt, tror at alle er enige. Så det skaper en falsk opplevelse av at de snakker for alle andre også, iblandet litt "de som er uenige tør ikke si oss i mot". Og begge deler er veldig uheldig.

Jeg tror det eneste som fungerer er å bruke stemmeretten fornuftig og å fortsette å si i fra. Uansett hvor vanskelig og meningsløst det oppleves, så lenge man orker. At de hauser hverandre opp er egentlig en bra ting, for da blir de så innmari usaklige og jeg tror det gjør det vanskelig å få med seg sånne som nokon snakker om, de som leser og tenker at kanskje de har et poeng? Når de når et totalt usaklig nivå, som består av drittkasting, trusler og voldsforherligelse, er det vanskeligere å få med seg de som nøler.

Maverick sa for 7år siden:

Det er skremmende, og vi kan selvfølgelig ikke tie stille. Disse påberoper seg å tale på vegne av folket, vel, de får pokker'n ikke tale på vegne av meg. Det er VIKTIGVIKTIGVIKTIG å ikke bare ignorere fordi det jo tross alt ikke er oss etniske norske dette går utover.

"Du må ikke sove" messer stadig i bakhodet mitt også. Ikke bare fordi det er opptil oss å bruke stemmen vår, men fordi det er opp til oss å lære barna våre, ikke bare med ord, men også handling, at ordentlige mennesker står opp mot ondskap. Selv om det er ubehagelig.

Maverick sa for 7år siden:

www.youtube.com/watch?v=L3xIam0vVWE

Maverick sa for 7år siden:

I tillegg synes jeg det er veldig viktig å peke ut dette for ungdommene våre. Vise dem eksempler på brunskjorteretorikk, snakke om det, lære dem å kjenne det igjen, lære dem å skrelle bort fine ord og stolthetsfølelse så de ser ondskapen som ligger bak.

Jeg har sett mye på Nordfront sine greier, og det er lagd svært godt en del av det, og treffer målgruppen "frustrert ung mann" helt perfekt. Det er småtøft, og det er lekkert formulert, og det står jo ikke noe galt, bare at man skal være stolt av seg selv, og er det så galt da?

Farlig, farlig, farlig.

nokon sa for 7år siden:

Det er nettopp det, Mave. "Et folk som prøver å overbevise seg selv om at de ikke finnes, har ingen identitet". Det er så glætt formulert og det er lett å bli dratt inn i retorikken utan å tenke over det.

Eg får assosiasjonar til første gongen eg såg American History X. Det gjorde utruleg sterkt inntrykk på meg å kjenne korleis eg blei dratt inn i retorikken til han broren som blir spilt av Edvard Norton. Eg satt og nikka til det han sa, og så blei eg litt rive ut av det med eit :what: då det gjekk opp for meg kva han sa.

Altså, det som gjorde inntrykk var nettopp det å sjå kor lett det er å la seg fange av retorikk.

noen sa for 7år siden:

Jeg leste om lanseringen av resett, og da jeg så hvem som sto bak, orket jeg ikke gå inn å lese. :sukk:

Jeg håper så veldig at vi får et regjeringsskifte i høst og at venstresiden tar over. Jeg orker ikke fire år til med slik det er nå.

Tallulah sa for 7år siden:

Hege Ulstein har skrevet om det i Dagsavisen i dag.

Ja, det var humanismen sin. :snill:

Knut Olav Åmås sier nettstedet er spennende. Men har vi ikke allerede Document, Human Rights Service? Hvor mange ytterste høyremedier trengs det for at haterne skal mene seg hørt?

Jeg syns det hun skriver om mytene om den venstrevridde (politiske) pressen er veldig interessant.