007 sa for 7år siden:

Jeg ser på Lindmo, der Lisa Tønne forteller om fantasisøskene sine. Hun var enebarn, og diktet seg opp tre søsken som hun "delte" oppveksten med.
Selv husker jeg flere fra min oppvekst som hadde fantasivenner og fantasisøsken, men jeg har inntrykk av at dette ikke er like vanlig nå? Eller er det det?

Min fantasivenninne fulgte meg i tykt og tynt fra jeg var tre år til rundt åtte års-alder. Hun het Mari Hege, men livet hennes vet jeg ingenting om. Hun var en jeg lekte og snakket med, men siden jeg ikke vet så mye om henne fortalte hun nok lite om seg selv.
Når jeg tenker tilbake ble hun mest sansynlig til fordi jeg hadde få jevnaldrende å leke med der vi bodde, og fordi jeg hadde (og har) et "rikt indre liv". Da jeg var rundt åtte, vel etablert i 1. klasse, erstattet levende venninner fantasivenninnen min.

Flere enn meg som hadde fantasipersoner i barndommen?

Her er forresten et bilde av fantasivenninnen min:
[ATTACH]61962[/ATTACH]

Syrinx sa for 7år siden:

Jeg hadde ikke fantasivenn, men jeg hadde lenge en fantasihund som jeg gikk tur med. Den var litt rampete, dro i båndet og lot seg ikke helt dressere.

Candy Darling sa for 7år siden:

Jeg hadde masse fantasileker og dagdrømmer, og kunne leke i timesvis på badet med et såpestykke, men jeg har aldri hatt en fantasivenn.

Hjertensfryd sa for 7år siden:

Jepp. Hadde ein heil søskenflokk. :knegg: Hadde dei eit stykke inn i barneskolen, då den ikkje kunne by på så mange verkeleg venner.

Karamell sa for 7år siden:

Nei, men jeg tegner en del i tidlig undom eller slutten av barneskolen, tror jeg, og da tegnet jeg fiktive vennegjenger. Disse personene "lekte" jeg at hadde et spennende liv og det var alltid en kul leder jeg identifiserte meg med. Jeg leste masse, masse ungpikebøker også så jeg tror det var rett og slett en del av undeholdningen min. Det var spesielt på ferier hvor jeg ikke hadde andre å leke med enn den irriterende lillebroren min jeg gjorde dette.

Inagh sa for 7år siden:

Jeg kan ikke huske at jeg hadde noen fantasivenn, men det utelukkes ikke, da jeg hadde en særdeles livlig fantasi. Jeg var dog levende overbevist en periode om at jeg var adoptert og at mine ekte foreldre snart ville komme og finne meg - og de ville, selvsagt, være mye kulere og mye rikere enn de jeg hadde fått utlevert. :nemlig:

Favoritthistorien min om fantasivenner kommer fra datteren til ene fetteren min. Fetteren min kjøpte en gang i tiden en gammel gård. Mannen som engang eide gården, og som døde mange år før fetteren min overtok, het Asbjørn - ikke et navn som er vanlig å bruke lenger, ei heller ble han snakket om der på gården, det var jo ingen grunn til det - altså overhodet ikke et navn jentungen hadde et forhold til.

Jentungen til fetteren min hadde en veldig så levende fantasivenn. Hun pratet med denne vennen, lekte med vennen sin, og pappaen måtte til stadighet ta hensyn til denne vennen, for han satt jo der pappa ville sitte, må vite, eller pappa sto i veien for ham og slikt.

Fetteren min tenkte ikke stort over dette, det er jo helt vanlig at barn har fantasivenner, sant, men det var nå veldig så levende denne vennen framsto for datteren, og en dag, etter at pappa nesten hadde satt seg på stolen vennen satt i, fant han ut han fikk snakke med jentungen om denne vennen: "så... hva heter han forresten, denne vennen din?"

Svaret kom kontant: Asbjørn!

Jadda. :knegg:

nokon sa for 7år siden:

Eg hadde ei jente som heite Lucy, som såg ut som Lucy i den gamle Narnia-serien.

Ru sa for 7år siden:

Nei.
Det var ingenting i veien med fantasien og kreativiteten, men fantasivenner hadde jeg ikke.

Anne C sa for 7år siden:

Nei det kan jeg ikke huske at jeg hadde. Jeg lekte endel for meg selv og sånt, men jeg har to yngre brødre og vokste opp i et borettslag på østkanten av Oslo med massevis av unger. Jeg tror ikke jeg hadde noe behov for det.

tink sa for 7år siden:

Ja. To: Ingen og LekeHege. De var usynlige, tror ikke vi gjorde så mye. De bare var der. LekeHege er nok oppkalt etter storesøsters venninne.

Stompa sa for 7år siden:

Jeg hadde to. De het Plompe ( :humre: ) og Kristine, og var med meg overalt en periode. Jeg var nok rundt 3 år. Pappa drar stadig vekk fram en spesifikk episode da jeg ble hysterisk fordi han hadde lukket døra til bilen før Plompe og Kristine hadde fått satt seg inn, så han måtte ut og åpne for dem før vi kunne kjøre. :knegg:

Jeg har en teori om at Plompe fikk navnet sitt fra en sang mamma brukte å synge til meg om en modig kylling som dro ut på eventyr og bl.a. plumpet i en dam.

007 sa for 7år siden:

Min Mari Hege er nok "oppkalt" etter Anita Hegerland (Som bildet viser.) Jeg husker at jeg lekte at vi bodde i, (den for meg ukjente) byen Sandefjord, som så ut som Frogner. (Der min grandonkel bodde.)

Lavender sa for 7år siden:

Ikke jeg, men yngste datter. Ikke person, men et sted eller hendelse kalt "17. Mai min". Vi prøvde å spørre flere ganger om tid og sted, men det visste hun ikke. Hun ble fort fornærmet, dette var alvorlige saker. Så viktig at hun fikk pappaen til å følge henne, som valgte trehjulssykkelen, for å lete etter dette stedet en hel lørdag formiddag. De ende på biblioteket og bakeren, så snakket vi ikke mer om dette stedet eller hva det nå var.

Nenne sa for 7år siden:

Nei, det har jeg aldri hatt.

Stellebord sa for 7år siden:

Nei, jeg hadde ikke det. Men jeg hadde mange søsken, så om jeg endelig var alene, så ville jeg være nettopp alene. ;)

jolie sa for 7år siden:

Ja. Jeg hadde en ørn. Den kom selvfølgelig bare utendørs, i situasjoner hvor jeg var ensom eller utrygg.

Taien sa for 7år siden:

Jeg hadde vel ingen fantasivenn, men jeg levde litt i fantasi verdenen, og når jeg var alene hadde jeg en hel annen verden hvor jeg hadde mange venner, var midtpunktet, men som en annen "perfekt" person. Denne personen het Kristin tror jeg det var... Jeg var i det hele tatt et barn med veldig levende "indre liv". Jeg hadde lange samtaler med bamsene mine, langt opp i skolealder... Jeg fikk utløp for mye følelsesmessig ved å "leve gjennom dem" på en måte.

Billa sa for 7år siden:

Anne fra TelemarkEN. Jeg la skylda på henne for alt som gikk galt. Og det var en del, for å si det sånn ;)

Serafin sa for 7år siden:

Nei, jeg kan ikke huske at jeg hadde det.

Storebror hadde en periode han hadde en fantasi-pakke. Han bar på denne usynlige pakken hele tiden, han sov med den, og lå med hånden slik at det var tydelig at han holdt en pakke. Det var heldigvis en liten pakke. :knegg:

I barnehagen fortalte spes.ped at de hadde vært på tur, og de hadde sagt at han måtte holde Morgan i hånden. Storebror hadde ristet på hodet og sagt "nei, akke akke", så da hadde spes.ped sagt "men ta pakken i andre hånden da?" Hvorpå han hadde flyttet pakken over til andre hånden og holdt Morgan i hånden. :knegg:

Pakken hangt med oss i rundt 6 mnd, og på vei til Spania så bare "forsvant" den for han. Han sendte den gjennom sikkerhetskontrollen, (veldig tydelig, han la liksom den usynlige lille pakken på bånden), men plukket den aldri opp. Jeg kommenterte det ikke, og siden har vi ikke sett pakken. :knegg:

Mamari sa for 7år siden:

Jeg hadde flere men jeg husker best "Controlle" - hun var litt eldre enn de to andre (som forøvrig var en gutt og en jente som hadde de peneste navnene jeg visste om).

Rikt indre liv med mye dagdrømming og veldig distre, noe "lærerinnen" min påpekte ofte.

Einhyrningur sa for 7år siden:

Ja. Tre stykk. Eller, den ene var fantasihovedvennen, mens de to andre var mer omgangsvenner av oss.

zinatara sa for 7år siden:

Nei det kan jeg ikke huske at jeg hadde. Men jeg hadde en far som lagde historier og eventyr med figurer som bodde på eiendommen vår. I muren på baksiden av huset bodde det en liten nisse som het muronkelen. Og vesleheksa bodde lenger oppe ovenfor åkeren. Brukte til og med å få julegaver fra dem. :knegg: Men var vel ganske inneforstått med at det var fantasi.

My sa for 7år siden:

Ingen konkret person, men jeg spant ofte videre på bøker jeg leste, og diktet videre historier om hovedpersonene der. Men det var en annen fantasiverden, de var ikke til stede i min verden, og jeg var ikke selv med i historiene. Men jeg brukte mye tid på disse dagdrømmene.

Jeg hadde (og har) ellers en høyst levende lillesøster som jeg lekte veldig mye sammen med, så det var ikke plass til noen fantasivenn eller fantasisøsken der. Så om jeg fantaserte om noe i den retningen så var det vel heller at jeg ikke hadde søsken. :knegg: Men jeg og min lillesøster levde oss ganske godt inn i leken med babydukkene våre, som het Anna (min, med lyst hår og blå øyne) og Mette (hennes, med mørkt hår og brune øyne), og de hadde hver sin egen personlighet og var nesten levende for oss. Anna var snill og litt engstelig og forsiktig, Mette var litt mer rampete og fant på skøyerstreker .

Tallulah sa for 7år siden:

Herregud for en søt og morsom historie! :hjerter:

Jeg hadde ikke noen fantasivenn, men Hiawata hadde en hel verden som het Lampeland. Der hadde han "sitt lille kontor" som han levende fortalte fra. En da på trikken til barnehagen sa han "Jeg har bilde av en dame på veggen på mitt lille kontor" og jeg lurte på om jeg hadde fostret en bilmekaniker in spe. Men så viste det seg at hans "lille kontor" også hadde en fysisk tilstedeværelse, i form av et bittelite hus, en bod nærmest, som vi kjørte forbi med trikken. Der var det en frisørsalong, ogpå veggen hang en plakat av en dame. Han hadde en periode et fantasiekorn også.
[CENTER]Save[/CENTER]

Strå sa for 7år siden:

Nei, jeg kan ikke huske at jeg hadde en fantasivenn. Heller ikke avkommet har hatt det, så vidt jeg vet. Nå var det barn nok i nabolaget, så jeg hadde mer behov for å være alene innimellom enn å finne opp ekstra venner.

tink sa for 7år siden:

Nå kom jeg på at jeg i en periode også hadde usynlige slanger i sengen min. Det er helt absurd, jeg liker ikke slanger, men de var altså i senga for å passe på meg mot spøkelser og annet som kunne lure under senga eller andre steder. Slanger altså. :grøsser:

Sanne84 sa for 7år siden:

Både ja og nei. Hva skal man kalle det. Flyttet når jeg var 9 år gammel, og savnet beste venninna mi veldig. Fantaserte at hun var hos meg på besøk og vi lekte osv. Men ikke noe uten om det.

Polyanna sa for 7år siden:

Dette.

(Og så mange søte historier her! :hjerter: )

Malama sa for 7år siden:

Nei, ikke en fantasivenn, men meget mange fantasier og dagdømmer og fantasier som jeg sant videre på i laaaaaage tider, men aldri en klassisk fantasivenn.

Miss Norway sa for 7år siden:

Jeg hadde en fantasi-guttevenn var like gammel som meg da jeg var tre-fire.

Mamma måtte dekke på til ham når vi spiste og greier. Han het Tiger (vi bodde i USA), så det var litt morsomt da Tommy og Tigeren ble poppis. :knegg:

Jeg og! :latter: Jeg hadde til og med en sterk mistanke om at jeg egentlig tilhørte kongefamilien - og når adopsjonen kom for en dag så var jeg egentlig prinsesse. For tenk atte.

Serafin sa for 7år siden:

Nå kom jeg på at han i en hel sommer gikk på "ontor".

Han drasset rundt på morfars "stress-koffert" og gikk på "ontor" når morfar hadde "kontor-tid" i Spania. Det endte med at pappa dro og kjøpte egen "stress-koffert" til han, for han ble litt sprø av å lete etter "ontor" til B hele tiden, for hvor "ontor" var, det varierte. Når "ontor" var på kanten av bassenget ble morfar litt bekymret for viktige papirer og kjøpte egen. :knegg:

Og nå kom jeg på den sommeren han var søppelmann. Hjelpes som han jobbet med det usynlige søppelet, og stakkars oss hvis vi gikk i bassenget, for trappen ned til bassenget var søppelplassen. :knegg: Innimellom kommanderte han mormor til å "ømme bil", da skulle hun svømme frem og tilbake i bassenget mens han hang bakpå og ropte "astebiiii, astebiiiii" :knegg: Jeg tror han tok livet av et titalls bikinitopper til mormora den sommeren. :knegg:

Når jeg tenker meg om hadde han veldig mange slike fantasi-verdener som liten, og levde seg helt og holdent inn i det, og det var helt virkelig for han. Og vi måtte bare være med, men brukte mye tid på å forstå, da han nesten ikke snakket. :knegg: Eller - for all del - han snakket - men det var et språk ingen andre kunne. :knegg:

Pebbles sa for 7år siden:

Jeg hadde en et fantasisøsken før lillebroren min kom til verden. Det var en baby jeg hadde med meg overalt og som het "søskenbroren".

Yngste hadde to fantasi-mus. De satt enten på skulderen hans eller holdt til i trappa. De het "Musklene mine" (!) - en gang ble de borte og jeg måtte hjelpe til å lete, så da sto jeg og yngste i trappa og ropte "Muuusklene mine! Hvor eeer dere?" :lol:

Susse sa for 7år siden:

Jeg var enebarn og hadde en fantasivenn som var storebror og het Andreas. Jeg er en temmelig ensom unge og han holdt meg med selskap. Tror han forsvant rundt skolestart.

Røverdatter sa for 7år siden:

Jeg hadde fantasivenner, ja. De var alltid til stede. Lille-Anne og Store-Anne het de. Husker ikke helt når de forsvant, men har følelse av at bøker tok av for behovet de fylte, så da jeg lærte å lese så forsvant fantasivennene.

polarjenta sa for 7år siden:

Nei, det hadde jeg ikke.

Pegasus sa for 7år siden:

Nei. Men som ivrig Donald-leser, hadde jeg min egen lykketiøring. Og trodde oppriktig at den kanskje kunne fixe problemer i heimen.

rine sa for 7år siden:

:knegg: Lykketiøring- det hadde jaggu jeg også! :glemteminner:

:hehehe:

Joika sa for 7år siden:

Nei, men jeg drømte stort om å gifte meg med Krompen.

Acsa sa for 7år siden:

Jeg hadde en fantasivenn, han het Mikkel. Jeg skrev telefonnummeret hans i telefonnummerblokkene (sånne som spratt opp når man trykket på en knapp på riktig bokstav) til alle i slekta.

Storesøster hadde en fantasivenn som het Lillebror da hun var tre år gammel. Hun hadde et skikkelig raserianfall i skobutikken da jeg nektet å kjøpe cherrox til Lillebror også. :himle:

Det beste var fantasivennen til svigerinna mi. Hun fikk foreldrene til å snu og kjøre hjem for å hente ham da de var på vei til hytta, fordi hun hadde glemt ham igjen. :humre: