Tror kanskje jeg har hatt en tråd om dette tidligere, men alltid gøy å sjekke om ting har endret seg.
Jeg hadde tidligere ingen på vennelista som diskuterte, men har nå 2 stykker som bruker FB jevnlig som diskusjonsarena. Har i tillegg noen som kommer med politiske uttalelser, men mer på et personlig nivå som sjeldent oppleves som starten på en diskusjon, men mer som et hjertesukk eller oppfordring.
Er også blitt med i en gruppe på FB hvor det diskuteres en del. Veldig smalt emne da, så jeg har ikke vært særlig aktiv. Ironisk nok er denne gruppen en gruppe jeg kunne ha tenkt meg å bruke på et mer personlig nivå, så det blir jo litt komisk når dette er den gruppen jeg er i hvor det diskuteres mest.
Ikke mye. Men jeg har noen eldre venner som stadig deler vrøvl av typen Hege Storhaug. Det kan jeg ikke la passere. Og ei som mener Trump er innsatt av Gud og at Sylvi Listhaug er en engel. Ikke billedlig, nokså bokstavelig.
Nei, overhodet ikke, må jeg nok si. Jeg bruker Facebook mest til fjas, og til å holde meg oppdatert på hva folk driver med.
Har en håndfull FB-venner som er politisk aktive der inne (for en stor del i det såkalte FB-høyre). Det hender jeg (ofte noe storøyd) leser diskusjoner på deres vegger, men jeg skriver aldri noe. (Må legge til at dette er skriveføre akademikere og balanserte diskusjoner, ikke brungrumsete skittkasting.)
Mja. Kommer litt an på dagsformen. Men jeg kan innimellom hive meg inn i diskusjoner i ulike kommentarfelt, når jeg blir nok provosert. :jupp:
Men jeg bruker sjelden egne poster til å skape diskusjoner, men det skjer nå innimellom at folk hiver seg på.
Nei, det er svært sjelden. Jeg har en FB-venn fra videregående som deler alt mulig Storhaug-vås, og som forgyller Listhaug, men han har en bror, som jeg også er venn med, som stort sett mener det motsatte, og gjør jobben for meg. :knegg: Så jeg nøyer meg med å "like" det sistnevnte svarer, og diskusjonene dem imellom kan være ganske fornøyelige. Jeg hadde forresten mange verbale diskusjoner med vedkommende den tiden da vi gikk på videregående sammen (under krigen i Jugoslavia, ang flyktningestrømmen, særlig fra Bosnia, som kom som følge av denne), så jeg vet jo hva han står for, og han vet hva jeg står for. Vi har ikke forandret oss stort siden den gang. Ellers bruker jeg FB mest til adspredelse, så jeg har fjernet eller skjult mange venner som provoserer meg. Min FB-feed er egentlig et gedigent ekkokammer.
Sist gang jeg havnet i diskusjon på Face var vel for å ta ei venninne i forsvar, som fikk temmelig urettferdige beskyldninger kastet mot seg av en felles studiekamerat av oss (som jeg har fjernet som venn, men kommentaren så jeg under innlegget fra venninna mi). Hadde ikke giddet å diskutere om han bare delte synspunktene sine, uansett hvor uenig jeg er, men beskyldningene mot min venninne gikk litt for langt, og var totalt urimelige og usanne. Men det tror jeg er det eneste tilfellet på flere år. Som regel nøyer jeg meg med å linke til et dementi når jeg ser det presenteres flere år gamle fake news fra HRS o.l., om utenlandske flagg i 17-maitoget og forbud mot kristne julesanger og den slags tøv, som alltid kommer opp på samme tid av året.
Nei, jeg har ingen venner som deler brungrums, og jeg er sjelden inne på kommentarfelt. Jeg har forsøkt, men synes ikke det funker som annet enn ved til bålet.
Jeg irriterer meg stort sett over folk som er veldig bastant politiske på FB, antagelig fordi det for meg er en helt annen arena. Men jeg hadde noen stemmeposter rundt selve valget.
Jeg bruker altså ikke FB som diskusjonsarena men jeg er heller ikke apolitisk.
Nei, jeg bruker ikke FB som diskusjonsforum. Men det hender at jeg lufter mine verdier, så jeg tror det er relativt klart for FB-vennene mine om hvilken side jeg befinner meg på politisk.
Og så hender det at jeg korrigerer faktafeil når de er gitt av folk som jeg tror at takler en korreksjon.
Jeg korrigerer faktafeil også til folk som jeg ikke vet om tåler en korreksjon, men da formulerer jeg meg litt "Åj, nå ble jeg overrasket. Jeg trodde at det var X. Hvor har du det fra at det er Y?" Og så putter jeg gjerne inn en lenke som viser at det er X.
Jeg er ofte fristet, men føler meg litt bundet av andre roller jeg har. Føler meg ikke nødvendigvis som en privatperson på FB. Noen ganger renner det over, når det er åpenbar hetsing og rasisme involvert. I forbindelse med valget har jeg villet diskutere mye mer enn jeg har gjort, mest fordi jeg ikke kan være sinnapolitisk så offentlig.
Svært lite. Men jeg har en mann som diskuterer ALT med alt og alle hele tida. Jeg blir til tider sprø av det...Jeg skjønner ham til en viss grad, fordi han har mange barndomsvenner og -bekjente som er rimelig lite begavede + deler mye brungrumsete oppgulp. Jeg er heldigvis forskåna fra det i min feed.
Relativt mykje. Eg begynte med det, etter å ha sett ein dokumentar om ekkokammer og sosiale medier. Til å begynne med var det skummelt, men terskelen har blitt lågare. Eg tenker at det er eit debattklima nå i sosiale medier som gjer det utruleg viktig å faktisk ikkje la alt stå uimotsagt.
Tror ikke jeg diskuterer så mye selv, men jeg følger med på mange diskusjoner. Masse politisk interesserte folk og mediefolk blant mine fb-venner, så det er mange interessante diskusjoner og metadiskusjoner i feeden min.
Sjelden, men det hender. Har et par på fb vennelista som jeg ikke akkurat er enig med politisk, så det hender jeg havner i politiske diskusjoner med dem. Har heldigvis ingen som deler 'brungrums', da hadde jeg nok latt meg rive med...
Jeg setter stor pris på enhver FB-venn som diskuterer på egen side og i under mine poster. Jeg er veldig glad i lavterskel samfunnsdebatt og har heldigvis mange kolleger som også er glade i samfunnsdebatt på pauserommet.
Jeg har heldigvis ingen FB-venner som poster crazybananas saker.
Himmel! Det var dryge greier!
Hvor er det dere ser dette? Har dere venner som linker til det? Følger dere politikere (og andre mer "offentlige" sider på FB)?
Er dere med i spesielle grupper? (Tenker nå FB, ikke kommentarfelt til aviser - de har jeg fått med meg)
Det hender jeg korrigerer rent sludder, men det er ikke så ofte jeg orker. Tok en nå. Jeg har perifere bekjente som poster, liker og kommmenterer mye rart, og jeg beholder dem for å unngå å leve i et ekkokammer.
Eg følgjer faktisk Sylvi Listhaug og på dagar kor eg har overskudd til det, diskuterer eg der. I tillegg har eg bakgrunn frå eit konservativt-karismatisk kristent miljø, og har ganske mange venner som deler mykje vås. Særlig ting som går på homofili, dei farlige barnehagane og andre saker som heimeverande mødre på Vestlandet engasjerer seg i. Eg deler og ein del sjølv, nettopp fordi eg veit at eg har ei veldig blanda venneliste.
For min del blei eg litt bevisst då eg kommenterte hos ein tidlegare kollega frå ein butikkjobb i studietida. Ho hadde delt - og latterliggjort - det innlegget som sirkulerte for nokre år sidan, der ei mamma reagerte på at dei hadde Spidermann-/Havfrue-motiv på kappene hos frisøren. Eg kommenterte at det irriterer meg og at alt til barn skal vere så kjønna og fekk massiv motbør! Til slutt var det ein ukjend person som argumenterte med at "Alle her er ueinige med deg". Ei stund seinare hadde Tine ein kampanje om å takke mor litt ekstra for maten på kvinnedagen, som la ut 8. mars. Eg tok skjermdump av reklamen og skreiv noko om skivebom. Same tidlegare kollega dukka opp, med dei same argumenta som i havfrue-/Spidermann-debatten og blei sabla ned i mitt kommentarfelt. Dette var første gongen eg tenkte over dette med ekkokammer, men det har blitt tydelegare for meg. Og eg synest det er veldig viktig å unngå at "lik og del"-retorikken og "sjå så mange som liker det eg skriv" blir eit argument for at ein har rett.
Jeg diskuterer sjelden, men av og til. Jeg har en gammel klassekamerat som poster en masse alternativ-vås, jeg pleier å svare henne. Når et familiemedlem postet dokument.no saker, spør jeg omHun har sjekket kildene sine. Og jeg kommenterer noen ganger under nyhetssaker.
Og så er jeg full av beundring for feks Nokons engasjement, det er så bra! :ja:
Jeg gjorde, for noen år siden. Men nå gidder jeg ikke mer. For min del handler det om overskudd tror jeg og de siste årene har jeg rett og slett ikke hatt overskudd til det. Jeg har mistet enn FB-venn av det, men det var ikke akkurat store tapet.
Jeg diskuterer sjeldent offentlig på FB, men har endt opp med å kommentere og korrigere i tilfeller hvor jeg har blitt provosert nok. Enkelte argumenter og kommentarer finner jeg så hårreisende at jeg ikke klarer å la det stå uimotsagt. Jeg har folk med mange ulike bakgrunner på vennelista, og politisk, geografisk og sosial tilhørighet spriker i alle retninger.
I grupper og ulike fora jeg er med i, relatert til interesser og bransjen jeg jobber i, diskuterer jeg oftere. Der føler jeg at jeg er mer på trygg grunn, og at diskusjonene er mer saklige og nyttige for meg personlig.
Ekkokammer-teorien er interessant dog. Man bør kanskje engasjere seg mer offentlig også, for å unngå at diskusjoner blir ensrettet og (til tider hårreisende) argumenter blir stående uimotsagt.
Tja. Jeg slengte med iallefall mitt synspunkt på utviklingen vi har med større avstand mellom fattig og rik i Norge, og privatisering - i statusen min nå. Men diskusjon blir det ikke nødvendigvis.
Tenker alle på å "diskutere på FB" som å krangle med folk som serverer brungrums og fake News? For meg har "diskusjon på FB" en utelukkende positiv klang.
Jeg tenkte ikke på krangling med brungrums da jeg svarte. Jeg gjør det også når jeg kommer over det, men det er like gjerne reelle diskusjoner jeg engasjerer meg i.
Jeg diskuterer innimellom i en hundegruppe og en sjelden gang i politiske spørsmål som dukker opp. Særlig en periode med en rabiat venn av foreldrene mine, men det måtte jeg slutte med. Han har ukontrollerte utbrudd mot alt fra muslimer til Ap og Jens/Støre som tydeligvis er roten til at vondt. Der når man ikke inn med hverken fakta, korrigeringer eller diskusjon på saklig nivå. Prøvde meg på diskusjon med anti vaksine folk, men måtte gi opp der også.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
