Nå tenker jeg ikke så mye på "vi er på vei til et sånt-og-sånt samfunn", selv om tråden sikkert kommer til å utvikle seg i uforutsigbare retninger, som vanlig. :knegg: Men jeg lurer veldig på hvordan det politiske spillet kommer til å forme seg de neste ukene og månedene og årene. Skillelinjene i norsk politikk har endret seg så mye, og jeg, som trodde blokkene var i ferd med å viskes ut, stand corrected. Vi har fått mer polarisering og makt dratt fra sentrum mot vingene.
Jeg har fundert mye på hva jeg mener om regjeringssamarbeid, og har vel landet på at det er bedre for Venstre å søke mest mulig makt, når de nå har landet på å samarbeide mot høyre, i stedet for å bare holde seg for nesen og motvillig holde regjeringen i live. Jeg håper derfor at de går inn i regjering, eller kjører KrF-taktikken og ikke skriver noen samarbeidssamtale.
På den annen side, har jeg vanskelig for å se hva som er alternativene her? Jeg kan virkelig ikke se for meg KrF i regjering med Ap. De er uenig om ekstremt mye verdimessig; alt av kristendomsundervisning og bioteknologi og kontantstøtte har de tross alt mye mer resonans for hos den verdikonservative delen av Høyre. Asylpolitikk, bistand og miljø er jo unektelig ikke Aps fanesaker. KrF og Sp er vel enig om mye, men det holder ikke med bare de to, og heller ikke om de mot formodning skulle få med seg Venstre.
Og er da Ap virkelig klar til å overta med et ustabilt mindretall, der de må fri til både MdG, Rødt og KrF i sak til sak? Eller vil de heller sitte på gjerdet og om se Solbergregjeringen til slutt imploderer, og håpe på et brakvalg om 4 år?
Jeg synes særlig det er interessant å se på forholdet mellom venstre + krf og frp. De stemte svært sjelden likt før samarbeid, og nå er plutselig enigheten oppe rundt 75%.
Dette er ikke ment som en kveruleringstråd, og for min del håper jeg at i hvert fall jeg legger igjen kampviljen i andre tråder - her undrer jeg skikkelig. Men hvorfor tenker du at det er rart? De har jo inngått en samarbeidsavtale, så uenighetene er jo avklart, kompromisser er inngått. Det er jo hele hensikten med den forrige stortingsperioden?
Jeg synes liksom ikke KrF og FrP klinger bra sammen, med tanke på verdier. Med ser jo at de tydeligvis gjør det i den linken. :nikker: Men i den grafen, hvor ligger sakene rundt innvandring og asylpolitikk? :gruble:
Men igjen, poenget er at de har avtalt på forhånd hvilke saker de skal være enige om. Man ser jo også at Ap, SV og Sp har 100 % enighet da de satt i regjering sammen. Langt fra det etterpå.
Jeg har inntatt en holdning om at vi bare får vente å se. Jeg syns nok det vil være litt merkelig om krf går i regjering med frp, og tror vel at de muligens får svi for det ved neste valg. Jeg tror at både venstre og krf ville vært tjent med å ikke gå i regjering og heller ikke inngå noen samarbeidsavtale, men hvem vet.
Og sånn må det jo nesten være. Så det er jo derfor ekstra viktig at venstre og krf tenker seg nøye om det er verd å gå i regjering med frp som jo jeg vil påstå ligger langt unna dem i viktige saker.
Jeg tror ikke KrF vil gå regjering med FrP, da må det store endringer til på landsmøtet. Det vil aller, aller tidligst skje om noen år. De har malt seg selv inn i et hjørne der.
Det som har endret bildet mest siden forrige valg, er selvsagt at de nå trenger både V og KrF i saker der de ikke inngår forlik med f.eks. Ap (noe de uansett kommer til å gå for i de store sakene, hvis det fortsetter som tidligere). Før holdt det jo med en, hvilket gjorde at det andre partiet kunne ta dissens og ha æren halvveis i behold. Det er f.eks. ikke lenger flertall for tvangssammenslåing av kommuner, hvis KrF fortsatt rir den hesten.
Synes ikke det er rart, men interessant. Interessant at de inngår en samarbeidsavtale med et parti de stemmer svært ulikt med i Stortinget. Å si at de da ikke dras i en retning de ellers ikke ville gått i, vil være feil.
Både KrF og Venstre ønsker ministerposter, sitte i regjering. Hvis det er samarbeidsklima nok til at de får uttrettet noe av politisk interesse og løfter. Jeg synes Hareide satser friskt på innvandring- og integererings minister posten. Det er FrP sitt sterkeste kort, for FrP politikk.
I tidligere koalisjoner har Sp fått landbruk eller fisk, SV fått kunnskap, det partiet med flest stemmer har gjort krav på de største departementene. Jeg synes FrP har karret til seg vel mye i dagens regjering. Men så har jeg også stemt på skifte.
Ytterfløyene er vel ikke vinner, fra rødt til blått, men Senterpartiet.
I løpet av dagen har VG skrevet at KrF kan være interessert i utenriksminister posten, og at kilder i FrP sier at partiet gir ikke slipp på Listhaug som integreringsminister. Jeg ser ikke for meg Hareide som leder av UD, og et departement som ofte skal forsvare Listhaugs vurderinger. Bondevik gikk nok for utenriksminister når han kunne.
Nå sa jo Hardeide senest 9 september i år at de ikke går inn i regjering hvis ikke Listhaug går ut. Og FrP sier hun ikke skal røres - eller dvs. Carl I. sier det - han er vel ikke kjent for å avklare meningene sine med partiledelsen før han uttaler seg, så man får kanskje høre mer på de andre som hevder det samme.
Jeg synes det politiske bildet er vanskelig, uoversiktig og jeg tenker at det blir en heftig oppgave å skulle føre en ansvarlig politikk slik stortinget ser ut nå.
