Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg må bare spørre for jeg skjønner det virkelig ikke. Og det må jo sies at Venstre også er med på tankegangen.
Er det sånn at Høyrepolitkere (Vampus skrev om at Høyre hadde fått bed helsekøene feks) ikke vet bedre? Eller er det et oppriktig ønske om å knekke det offentlige helsevesenet slik det har skjedd i Storbritannia?
Synes de virkelig at det er bedre i USA?
For vi som jobber i det offentlige vi ser det jo, det er en helt klar agenda for å rasere det litt år for år. Og jeg blir lei meg ( enda jeg hadde tjent 4-5 mill i USA og hadde hatt perfekt helseforsikring for meg og min familie) fordi det er klart at den skandinaviske modellen er billig og effektiv og bra for ressurssvake.
Er det noen som kan forklare for meg, fordi jeg er usikker på om jeg må argumentere for at et godt offentlig helsevesen er bra eller om de må opplyses om hva de prøver på.
Jeg tror, helt oppriktig, at de må opplyses om hva det er de prøver på. (Hva er det de prøver på?) Og jeg tror veien å gå er via Stortingspolitikerne, ikke de som sitter i regjering. Ikke bruk krigstyper, men nøkternt og forståelig språk.
Jeg tror rett og slett at de ser at pengene tar slutt og så prøver de på alt mulig merkelig (og dumt) for å få ned regningen. Gjerne på slike ting som ser bra ut på papir, feks kutte overføringen fra nattvakt til dagvakt fra 30 til 15 minutter (eksemplet er tatt ut av hukommelsen, men det skal være reellt).
Dette gjelder jo ikke bare helsevesenet. Militæret må jo ha samme følelsen.
Dere er inne på noe der. Og så virker det som at de er helt uforstående til at folk har andre motivasjonsfaktorer enn lønn.
Jeg mener: når man i fullt alvor mener at sykepleiere skal jobbe annenhver helg da må man jo skjønne at det gjør sjansene for å beholde de flinke blir mindre? Og når ratioen mellom lege og støttepersonell er 1:8 så må man jo skjønne at dette er unødvendig byråkrati og bare dytter det utfor stupet?
Altså, det hadde ikke overrasket meg om de slo av strømmen om natta for å spare penger og samtidig komme med krav om at alle pasienter skal undersøkes i løpet av en halvtime.
Høie har to år med servitørutdanning eller noe sånt og er vel omtrent like kvalifisert til å styre helsevesenet som jeg er til å beslutte lagoppsettet til Rosenborg.
Jeg deler din forvirring.
Ta pakkeforløp; hvordan kan man tro at det ikke går ut over noen andre når man sender en gjeng fremst i køen? Det er jo ikke slik at man tvinner tommeltotter på poliklinikkene.
Og fått ned helsekøene? Det har de jo virkelig ikke. Vi bare teller på en litt annen måte og Vips!
Det er jo ikke slik at de som blir tatt for juksing i tallene egentlig jukser med vilje. Eller kanskje litt. Men vi blir jo bedt om å rapportere på mye rart, av en gjeng som aldri har sett helsevesenet bortsett fra ved snorklipping.
Ikke sant? Som da alle brystkreftopererte skulle stå først i køen til å få rekonstruert bryst og køen for hareskårunger stoppet opp fordi ingen av de som bestemte tenkte på at vi har da ikke nok plastikkirurger her i landet.
Esme, hva tenker du om beslutningsforum? Hvor noe av øvelsen er å sette kroner og øre på liv og livslengde, fordi det ikke er ressurser til alt og alle. Rent faktisk.
Vi som jobber i oppvest opplever det slik også, selv om det ikke står om død eller liv (direkte) hos oss. Men på sikt ødelegger bygger vi ned skolene våre og det blir mindre og mindre voksne pr barn i barnehager og skoler.
Jeg tror det er en kombinasjon. Eller - jeg nekter å tro at noen gjør det med vilje? Men så synes jeg det er vannvittig rart at de ikke ser hva de gjør også. Så enten er de dumme, eller så er de "onde"? Jeg aner ikke.
Men jeg har vært mye frustrert over helsevesenet den siste tiden. (presisering - systemet helsevesenet - ikke enkeltpersoner/avdelinger etc etc)
Vi har fantastiske flinke folk i systemene her i Norge. Men de drukner i papirer, og nedskjæringer! "Hastetimer" er 2 mnd frem i tid, de virkelig spissete kompetansen er bygget ned. (Visste dere at hvis sykehuset (2 linjetjenesten) ikke kan hjelpe - så er det ikke noen over der? Noen diagnoser har riksdekkende, men så langt fra alle).
Barnelegene på vårt sykehus løper mellom barneavdeling og hab.tjenesten, og føde/barsel - og jammen meg har jeg møtt de på kirurgisk poliklinkk også. Greit for oss som er "overalt" og møter samme lege, men det må da bli fryktelig slitsomt for de som er leger og skal være alle steder. De får jo ikke mulighet til å bli kjent med pasientene, og pasientene møter gjerne forskjellige leger hver gang. Og det gjelder sikkert resten av legene der også.
Jeg ønsker meg at legene kan få være leger. Og få være i ro. Og at avdelingene har leger som er der, og ikke alle steder. Slik at legene rekker å trekke pusten. :knegg:
Som når vi satt på kirurgisk poliklinikk med Storebror. Vi satt i nesten 2 timer før vi kom inn - og ingen ble tatt inn på den tiden - for legen var på operasjon. Hvis de har en poliklinikk på kveldstid, der de vet at det er trykk (det er alltid folk som kommer inn der, og gjerne setter de opp timer også, for å få unna venteliste), så må de da ha en lege der? Og ikke belage seg på legen som også er på vakt på operasjon? Jeg skjønner ikke hvordan de har tenkt at det der skal gå rundt. :knegg: Men sånn har de holdt på iallefall 10 år - sikkert lenger. Men det ser jo sikkert fint og effektivt ut på papiret?
På legevakta vår, som åpner 15.30 - hadde de ikke lege før 17.45. Fordi legen jobbet overtid på sitt eget legekontor - og måtte hjem og spise middag.
Jeg ble litt sånn "øh, what?"
Men alle de fine folka som jobber i helsevesenet, og jeg er redd vi kommer til å miste flere og flere.
Jeg tror en del av utfordringen er at det er så uendelig langt fra den virkeligheten beslutningstakerne på nasjonalt plan lever i, til den hverdagen som er ute på avdelingene. Da lager de sin egen forenklede versjon mentalt, basert på historier fra de pasientforeningene som roper høyest, bruddstykker av egne erfaringer (som pasient gjerne, men det er jo få som har så mye av det at det gjør noe, eventuelt litt mer erfaring som pårørende) og ellers egne forestillinger. Jeg har sittet sammen med folk med nasjonalt ansvar og laget brukerhistorier som skal danne grunnlag for nye tjenester, og det gjør rett og slett vondt å se hvor lite en del forstår (og jeg er teknolog, så det er ikke sånn at jeg har all detaljkunnskapen jeg heller. Men nok til å skjønne hva jeg ikke vet i alle fall...
Eg blir og heit matt når eg ser ein del av forslaga som kjem, og sjølv om eg ikkje skjønner alt frå same perspektiv som ein som jobber i det, er det ein del av forslaga som kjem som er uforståelige for meg. Pakkeforløp er fint når det gjeld veldig konkrete ting. Men ved komplekse sjukdomsbileter som ikkje passer inn i pakkane, blir det eit hinder. Og samtidig som dei med dei mest konkrete og håndgripelige symptoma skal prioriterast, blir det kutta i støtteordninger for AAP i andre enden. Dermed blir pasienter med komplekse symptomer både ramma fordi dei blir nedprioritert i helsevesenet og ramma økonomisk fordi dei sitt utan konkret nok diagnose og prognose i møte med nav.
Jeg er i hvertfall veldig i undring på hvordan de kan forsvare at de raserer pleiepengeordningen slik at det nå blir enda mer krevende å ha alvorlig-/kronisk syke barn, for nå må man bekymre seg for økonomi i tillegg til å være redd for ungen sin. :mumle:
Jeg lurer litt på hva som endres hos nav, så¨det var en pluss artikkel hos dagbladet eller vg om Slik blir din nye nav hverdag. Jeg er på aap og søkt uføre og den behandlinga fra nav har nesten gjort med psykisk syk i tillegg til de fysiske plagene jeg har.
Var det ikke et enstemmig storting som vedtok endringen? Dvs at akkurat DER er vel alle partiene like gode. For noen foreldre vil nok også den nye ordningen være et løft ift tidligere. Om man synes den raserer eller forbedres, er nok svært individuelt.
Akkurat når det gjelder pleiepengeordningen er vel f.eks. både kreftforeningen og epilepsiforbundet fornøyde med endringene som medfører at flere diagnoser og langtidspleietrengende dekkes. Det jeg forstår det reageres på er at man normalt går ned fra 100% til 66% lønnsdekning etter ett år. Men etter press fra bl.a. de nevnte foreninger er det såvidt jeg kan se mulig å søke om å få omgjort dette i særskilte tilfeller.
Med tanke på hvor vanskelig det er å få til "særskilt tilpasning" i andre tilfeller skjønner jeg likevel godt skepsisen. Er det dette dere tenker på her?
Ja! Og eg skjønner ikkje KrF, som fronter dette med sorteringssamfunn så høgt, og som samtidig går til valg med ein statsministerkandidat som gir enkeltpersonar rekninga for mangfoldet. Det er så drøyt!
Der satte du ord på noe jeg ikke har greid å sette ord på, men på en måte tenkt.
Dette går veldig hardt utover noen - de som har de aller sykeste barna. De trenger ikke dette oppå! Det er hjerteskjærende.
Og de særskilte tilpasningene - jeg er veldig skeptisk. For det funker jo sååååå godt ellers.
Og er ikke bare at det er nedgang i lønn, men må begge foreldrene ha pleiepenger så treller hver dag som 2 dager. Og med grense på 10 år (tror det er 10 år), så får de barna da 5 år. For noen barn er så syke at begge foreldrene må være der. Og hva er alternativet? Barn på sykehus skal ha foreldrene der - det er jo ikke slik at de ansatte kan være "barnevakt", da må de jo gjøre noe drastisk med bemanningen.
Så da må jo foreldrene være hjemme. Og kanskje etterhvert ikke ha inntekt. Og miste hus og bil - med dødssyke barn på sykehus.
Det er maks grensen, nedgang i lønn og at når begge foreldre må være der så blir det halvert makstid som er raseringen.
Endel barn er så tungt pleietrengende at å være bare en voksen med de er uansvarlig. De trenger begge foreldrene. Men det får de bare i 5 år. Så er det slutt.
Akkurat det er jo kjempefint. Men, hvis barnet ditt er sykt ved fødsel eller blir sykt når det er 4år og det trenger pleie resten av livet. Da er det ikke greit at foreldrene kun har pleiepenger i 5år. Det er heller ikke greit at lønnen blir redusert. Jeg er ganske sikker på at det er mye dyrere for samfunnet på sikt å gi økt offentlig hjelp, boliger, hyppigere innleggelser osv.
Vi har også graderte pleiepenger nå, men de vil forhåpentligvis graderes mer og mer ned pga bedring, så for oss har det ikke så stor betydning. Sønnen vår er i tillegg 16år så vi får uansett kun i 1,5år til. Men for alle de andre som tross alt har det veldig mye verre enn oss, så syns jeg desverre pleiepengeordningen fra 1.10 ikke er bra. Det skaper vanvittig mye ekstra påkjenninger oppå alle andre bekymringer.
Men hva er alternativet? Hva med alle de andre som har falt helt utenfor tidligere? Dette er, som Rine sier, en ny fordeling av ressursene. Det er sånn det fungerer når penger skal fordeles. Det kommer ikke nødvendigvis MER i potten, og da må man kanskje av og til legge kortene på nytt for å se om ting kan gjøres riktigere - for alle.
Selvfølgelig kommer det ikke mer i potten når rike skal ha skattelette, så da sier det seg jo selv at det er de svakeste som må tape. Det er jo hele kjernen her. Og at foreldrene som har store pleieoppgaver for syke barn kan slippe økonomiske bekymringer på toppen av det hele, ja det synes jeg faktisk er helt selvfølgelig.
Jeg signerer bare Input. Og selvfølgelig er det fint at ordningen treffee fler nå. Det er bare det at det raammer alle oss som har alvorlige og langvarige syke barn så innmari. Økonomiske bekymringer trenger man ikke på toppen.
Men det er så innmari dårlig gjort at det skal gå utover de aller aller svakteste.
Vi har ikke hatt pleiepenger - og det synes jeg er helt greit. Det er ikke greit at de som står i en tøffere kamp må ta regningen.
For hva er alternativet?
Barnet kan ikke etterlates alene på sykehuset etter 5/10 år. Det er ikke sykehusene lagd for - og forskning støtter også at det ikke er okay.
Så da er foreldrene ute av muligheter - de må gå uten inntekt. Fordi de må ta vare på de alvorlig syke barna sine.
Er det slik vi vil ha det?
Eller vil vi tilbake til at vi måtte levere barna på sykehuset, og dra?
Tidligere var det slikt, men da visste vi ikke bedre. Nå vet vi bedre.
Og det blir nok ikke billigere at sykehusene må ansatte flere, fordi barna plutelig er der alene.
Alternativet er å ikke gi sånne som meg skattelette. Alternativet er å si at man må bruke opp omsorgspengepotten før man får pleiepenger. Alternativet er å slå hardere ned på skattesnytere som skjuler formuer i utlandet eller jobber svart.
Det er mange alternativ til å ta fra de sykeste barna.
Men ser du ikke det prinsipielle? Det vil alltid være sånn, at på et eller annet punkt så MÅ ressursene fordeles, og ikke bare økes ved å gi lønnsmottakere høyere skatt. Vi sitter ikke på en Sereptas krukke som inneholder uendelige kroner.
Denne omleggingen var ENSTEMMIG i Stortinget, alle partiene har enige om å endre. Dette har ingenting med skattelette å gjøre. Det er dessuten ikke nok "rike" i Norge til at en økt skatteinngang ikke vil gjelde de fleste av oss. Greit nok det, men de færreste føler seg nok igjen i betegnelsen RIK og folks forståelse for skattetrykket er ikke uendelig -og hvertfall ikke stort nok til at vi kan finansiere ALT uten å måtte velge.
Jeg tror bare ikke det er mange nok med formue på Cayman Islands, til å kunne dekke opp at endringer i samfunnstrukturer aldri kommet til å kjennes, av noen. DET vil alltid være noen som "er de svakeste", og som politiker kan man ikke styre landet etter enkeltsaker eller magefølelse.
Nei, det er klart man ikke kan styre landet etter magefølelse, men det er det da virkelig ikke noen som har gjort heller, vi har da stort sett hatt ansvarlige folk til å styre oss gjennom årene vi har bygget velferdsstaten. Det blir jo merkelig å fremstille det som om det er alternativet til det borgelige regjeringssamarbeidet.
Å gi skattelette til folk som har til både salt, melk og honning i grøten er ikke viktig på min prioriteringsliste. Jeg blir med på spleiselaget. :raus:
Så lenge regjeringen kaster bort milliarder på å gi sånne som meg skattelettelse, så er jeg ikke med på å diskutere nødvendigheten av innstramminger i pleiepenger for de alvorligst syke barna. Jeg har fått ca 3-5000 i skattelettelser de siste årene. Hurra, da kan jeg sette mer penger på fond, eller fly på enda lengre ferieturer(/s). De pengene kunne mye heller gått til å dekke en uke med pleiepenger for en forelder til et alvorlig sykt barn. Så kunne pøbelsara dekt den neste uken. 50 folk til, og vi har et helt år.
Skjulte formuer i utlandet (altså penger på bok, ikke "arbeidende kapital") utgjør minst 2 mrd i året i følge skattedirektøren. Svart arbeid er enda verre; 150 mrd i året. Vi har råd til både pleiepenger og skattelettelser for småbedrifter hvis vi hadde fått inn de pengene.
Den nye pleiepengeordningen inkluderer flere og er en halv milliard dyrere. Så i tillegg til at flere i fellesskapet får en lettere hverdag, er det også satt av penger til formålet. Endring i system vil som regel også kunne gi endringer på individnivå.
Vi har veldig mange gode velferdsordninger i Norge og det vil nok komme kutt. Mer press på mobilitetskravet til ordinære arbeidssøkere, kutt i aap til de som fra før hadde deltidsstilling og som i dagens ordning får hundre.prosent aap, strengere krav i forhold til overgangsstønad osv synes jeg er tiltak som virker fornuftige. Av alle som trenger hjelp så synes jeg at de med syke barn kommer aller dårligst ut. De har behov for mer hjelp og ikke mindre. Kanskje spes de som har barn med stort oppfølgingsbehov, men som ikke ligger på sykehus.
Ett viktig kutt vi burde fått på plass så snart som mulig, er de gullkantede pensjonene enkelte sitter med. Skal vi klare å ta vare på de svakeste, så må de sterke bidra, ikke gå av med AFP når de er knappe 60, og bruke de neste 30 åra på ferieturer verden rundt. Det er enkelte som har så tunge jobber at de er utslitte ved 62, men de blir enten uføre eller strever videre som best de kan. De AFP-erne jeg kjenner hadde helt fine kontorjobber de kunne fortsatt i til de var 70 uten for store problemer.
Enig. Jeg tror ganske sikkert at ingen av oss her inne vil kunne gå av ved 62 - til det kommer pensjonsordningen vår til å endres for mye. Vi må jobbe lenger, i motsetning til våre foreldre.
De tunge og uførefremkallende jobbene er sjeldent med i ordninger om tidlig pensjon, det er en svakhet ved systemet syns jeg. Det betyr egentlig at ganske mange friske, arbeidsføre mennesker trekker seg tidligere fra arbeidslivet enn strengt tatt nødvendig, mens de som hadde trengt å pensjoneres litt tidligere blir uføre. Jeg har egentlig lyst til å si mer, men jeg tror jeg må jobbe.
Jeg skjønner selvfølgelig at de må fordeles, men jeg mener samtidig at vi har en del ordninger som belønner flaks. F.eks. var det helt horribelt å fjerne arveavgift, og jeg synes vi burde hatt nasjonal eiendomsskatt. I tillegg kommer de helt absurde pensjonsavtalene. Jeg synes også at det å gi overgangsstønad til alle som er alene med barn, selv om det i praksis betyr at de får litt ekstra inntekt en periode før de går tilbake til normalen, er et feilgrep. Overgangsstønad burde vært forbeholdt de som er under utdanning, ufrivillig deltidsarbeid (med krav om å søke andre jobber) o.l.
Klart de har en umulig oppgave, sett opp mot enkeltindivider.
De skal beslutte om gevinsten ved å innføre medisinen er større enn kostnaden, og i tilfellene kreftmedisin er det vel ikke noe kur det er snakk om. Det er livsforlengende, svinedyre medisiner. Og det går jo på bekostning av noe annet, helseforetakene får ikke mer penger over statsbudsjettet selv om medisinutgiftene har gått i taket og forbi.
Og det er jo et kjempestort dilemma, som går an å diskutere til en viss grad på systemnivå men der det aldri går mer enn 5 minutter før noen bruker argumentet om en de kjenner som har 4 barn og bladibladibla og dermed er diskusjonen over.
Beslutningsforum ble startet i 2014, etter initiativ fra rødgrønn regjering (og storting). Det ER en umulig oppgave hvis man ikke klarer å tenke på oppgaven som en ren nytt/kost-oppgave. Medlemmene har bred bakgrunn og mye kompetanse fra flere områder som er relevante.
Helt enig med Input. Vi har veldig mye å gå på før vi trenger å la det gå ut over de svakeste. Jeg kan til og med være med på å diskutere sykelønnsordninga, hvis diskusjonen går på innstramming for de som har mest. Hva med f.eks. et tak på 5G istedenfor 6G?
Beslutningsforum gjør en bra jobb, og jeg syns absolutt det er slik vi skal prioritere helsekronene. Så kan heller politikerne gå inn og si at "vi mener et leveår er verdt 2 millioner", og på den måten sørge for at flere typer medisiner slipper gjennom nåløyet. Men det kan ikke være opp til politikerne å velge hvilke pasientgrupper som skal prioriteres, basert på følelser.
Jeg tror det er derfor jeg reagerer så veldig på innstramming i pleiepenger. Uansett hvordan det går med ungen, så er pleiepenger noe som gis i en periode. Hvis man tar godt vare på foreldrene i den perioden, så vil de trolig være i stand til å gå på jobb igjen når krisen er over. Har man flaks, så blir også ungen frisk(ere), og kan bidra positivt til samfunnet (økonomisk eller med andre verdier). Hvis man skrur til stikka, så kjører man enten foreldrene så på knærne at de ikke klarer å reise seg igjen, eller så må helsevesenet legge inn større ressurser fordi foreldrene ikke klarer jobben selv mer. Og et døgn på institusjon koster rimelig mye mer enn pleiepengesatsen. Så det å ta fra foreldrene til de aller sykeste barna pleiepenger er rett og slett dårlig samfunnsøkonomi.
Og som sagt, jeg er fullstendig klar over at det totalt sett blir delt ut flere pleiepenger framover. Det er likevel en innstramming for de med de sykeste ungene. Hvis man absolutt skal ta fra noen pleiepenger, så burde det vært slike som oss, som fortsatt ikke hadde brukt opp omsorgsdagene for det året da vi fikk pleiepenger.
Det er så mange ting i potten som brukes på mindre viktige saker enn pleiepenger til foreldre til døende barn. Det er bare tullball å sette svake grupper opp mot hverandre på denne måten. Som om den naturlige konsekvensen av at flere får pleiepenger er at andre ikke får pleiepenger så lenge de trenger det.
Pleiepenger til alle som trenger det akkurat så lenge de trenger det finansierer vi ved noen færre meter asfalt og å droppe skattelette til rike og sånn.
Helt klart. Dette er eksempel på at det brukes mye ressurser på få personer. Men, dette er distriktspolitikk, og valget viser jo at folk vil ha slike tilbud. Også.
Jeg antar at det er ingen som syns det er morro å ha alvorlig syke barn så jeg antar det samme som deg, at misbruksfaren er relativt lik 0.
En annen ting med pleiepenger er behandlingstiden:gal: Folk risikerer å måtte betale tilbake flere månedslønner til arbeidsgiver. Det blir en annen diskusjon, men når man flrst skal gjøre noe med ordningen så burde de sett på behandlingstiden samtidig.
Det er jeg enig i. Mitt svar tidligere var basert på at det ikke bare var tatt bort penger fra noen, men at de var fordelt på en annen måte slik at flere fikk. Jeg tenker likevel at kutt i noen velferdsgoder må til, men at pleiepengene bør være rimelig langt nede på lista over ting som skal kuttes i.
Flere får ja, men det på bekostning av de som kanskje har de sykeste barna og trenger pleiepengene aller mest. Jeg har en kusine som har ei jente på 2 med leukemi. Det river i hjertet at de nå må bekymre seg for økonomi og penger oppi alt. De bor langt unna sykehuset de må til og det betyr at en av foreldrene ikke får se barnet sitt dersom de ikke har økonomi til å kunne ta fri.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
