Noen som har reist til USA med barn som har vidt forskjellig [1] navn fra foreldrene i passet? Vi har en attest på norsk, der det står at Lillebror er under vår omsorg, som vi pleier å ha med oss på reise. Den har vi aldri blitt bedt om å vise før vi kom til London i påsken. (Da hadde vi faktisk glemt den hjemme, men etter litt om og men gikk det bra. :o )
USA er en annen kopp te, tenker jeg. Burde vi få barnevernstjenesten til å skrive en attest på engelsk?
[1] Vidt forskjellig som i utenlandsklingende også.
Det høres veldig fornuftig ut å få en attest på engelsk fra barnevernstjenesten. Amerikansk passkontroll kan bli vanskelig hvis de først går inn for det.
Det er nok lurt, ja. Da vi sto i passkontrollen på Heathrow i påsken, og attest ble etterlyst, var jeg så skamfull over å ha glemt den at jeg nevnte at den uansett var på norsk (ikke som et forsvar, altså). Damen i skranken sa da at det ikke hadde noe å si.
Men ja. Man tar jo alle forholdsregler når det gjeller amerikansk passkontroll.
Og så kan vi jo glede oss over at Ullungen, som er adoptert fra Kina, faktisk har fødested oppgitt i passet sitt (selv om det strengt tatt er ukjent). Så slipper vi problemer med dét, i hvert fall. bank-bank
Og hvis ikke barnevernet kan skrive det på engelsk, bruker du en statsautorisert translatør (som meg) til å oversette det. Da får oversettelsen samme juridisk status som originalbrevet.
Britisk passkontroll er kjempestrenge på det der. Søsteren min er adoptert, og da familien min reiste med henne og hennes venninne (som også er mørk) ble det mye trøbbel. De ringte faktisk til foreldrene til venninnen, tror jeg.
Eg har også blitt stoppa to gangar i passkontroll på Heathrow fordi eg ikkje har samme etternavn som mine barn.
Men begge gangane har det faktisk holdt at ungane har svart bekreftande på at eg er mora når dei har fått direkte spørsmål frå han som kontrollerte passet.
Andre gangen hadde eg med fødselsattest, men den gadd han ikkje å sjå på.
Vi har attester på engelsk for våre fosterbarn men har faktisk aldri blitt stoppet - har vært i Frankrike, England og Skottland med dem flere ganger. Er livredd for å glemme attestene da, så de er alltid med.
Be om en på engelsk, du.
Tusen takk for svar, alle sammen! Jeg har bedt bvtj om å få en attest på engelsk, og sendt en epost til visa-avdelingen ved ambassaden, og spurt om dette er tilstrekkelig.
Lillebror har vært i Berlin, Tallinn, Gran Canaria og mange ganger i Danmark (også med fly). Men det er bare i London de har reagert på at han har et annet etternavn enn oss. Etter den fadesen ligger attesten alltid sammen med passene våre, for å si det sånn. :knegg:
Xian-mannen og jeg har forøvrig ikke samme etternavn, men Ullungen har begge navnene (skjønt bare mitt er klassifisert som etternavn). Det får Lillebror også straks adopsjonen er gjennomført.
Danmark ja, der har vi også vært flere ganger. Rart vi aldri har blitt stoppet, ikke i London heller - jeg hadde hørt de var kjempestrenge der så hadde alle papirer klare. Men nei.
Venninnen min og mannen var fosterforeldre for tantebarna sine og husker at de hadde store problemer i London for å komme videre til GC men de fikk dra til slutt. Husker ikke hva det dreide seg om men det er sikkert lurt å sjekke skikkelig hva du trenger av dokumentasjon. De hadde ikke samme etternavn og det var også en greie de kikket på. Begge barna var små, under 10 år.
.jpg)
