Jeg er generelt fascinert av filmene til Aronofsky; de er oftest ubehagelige og stort sett alltid veldig godt laget, og de fleste har en merkelig, ikke-lineær/ikke-logisk måte å fortelle historier på. Den nyeste filmen hans, mother!, har splittet publikum i nesten ekstrem grad; veldig mange virkelig hater den, mens andre synes den er fantastisk.
Jeg var derfor ganske spent da jeg gikk for å se den i går. Og jeg ble litt skuffet over hvor lite engasjert jeg ble av filmen mens jeg så den - også de delene som er visuelt ekstreme og sannsynligvis er ment å engasjere seerne emosjonelt og "viscerally". Men etter at jeg hadde landet litt, fikk jeg veldig mange tanker om hva filmen handler om, og hva ulike personer og episoder kan representere, og egentlig kunne jeg tenke meg å diskutere den mer.
Er det noen andre som har sett den? Jeg vil ikke egentlig anbefale noen å se den. :knegg: Men hvis noen har sett den, hadde det vært spennende å høre hva dere synes.
Jeg kan skrive litt mer om hvordan jeg opplevde filmen, men da må jeg spoilertagge; jeg synes ikke folk som eventuelt vurderer å se den, bør ta med seg noen andres tolkning av den inn i salen. Dessuten er det vanskelig å si noe om tematikken uten å spoile noen av de sentrale scenene i filmen.
Jeg har lyst til å se den. Mannen er ikke interessert. Ingen av vennene mine heller. :leppe: Og siden jeg fortsatt ikke er voksen nok til å gå på kino alene må jeg nok vente til den kommer på iTunes eller noe.
Jeg skal se den og vil veldig gjerne diskutere i etterkant :jupp: Aronofsky er min desidert favorittregissør, for når han lager film så er følelsen av "sky is the limit" der. At publikum er delt forundrer meg ikke. Jeg synes ofte de er det når det kommer til hans filmer, men selvsagt i større og mindre grad. Alle filmene hans er ikke like lett å gripe fatt i, han er liksom ulik mengde sær i filmene sine synes jeg.
Jeg gleder meg i hvert fall, men er absolutt åpen for magaplask selv om jeg er stor fan :knegg:
Veldig god idé, Maverick :jupp: Jeg må i så fall avklare med en venninne først, for jeg er redd jeg har lovet meg bort da vi snakket om den for et par uker siden. Om jeg husker feil (vi snakket nemlig om flere filmer), så er jeg klar for FP-kinodate :hyper:
Hvis dere ikke drar dra, men velger neste uke i stedet, så blir jeg med hvis det blir onsdag eller torsdag. Men ikke tenk på meg, jeg slenger meg med om det passer.
Ja, han legger ikke akkurat skjul på at dette er ment som en allegori.
Jeg har ellers ikke sett traileren, men har hørt at den kanskje muligens gir feil inntrykk av hva slags genre dette egentlig er (det er jo forsåvidt vanlig for trailere. :knegg: ) og at dette gjorde at de selv mente at de syntes filmen ble vanskeligere å se eller engasjere seg i enn den ellers ville vært. Er spent på å høre hva dere synes.
Jeg har sett traileren, og der fremstår den som en litt sånn typisk thriller, med litt mørkere tone enn vanlig. Nesten sånn at man forventer at det braser inn mennesker i svarte vester med gul FBI-logo på slutten for å redde de som har blitt overfalt i huset sitt.
Jeg har skjønt at det neppe er konseptet, og er spent.
Jeg hater jo thrillere og alt videre for den sjangeren som skrekk og sånt :skremt: Så jeg kan ikke si jeg gleder meg... Men det er jo Aronofsky så da går man da.
Da har jeg notert Maverick og Devine. Noen flere som vil være med torsdag kl 21 på Vika?
Bestiller billetter i morgen! Må det være heeelt bak, Devine? Jeg ser litt dårlig langt bak, men overlever nok. Er den veldig scary så kan det jo være relativt greit :knegg:
Har du ordnet billetter? Når møtes vi? Noen som kan tenke seg å møtes litt før til en matbit eller kaffe eller noe? Det er ingen vits for meg å dra hjem etter jobb for så å dra innover igjen, så alternativet er å jobbe ...
Jeg så den i helgen, gleder meg til å høre hva dere synes. :jupp:
Jeg var i London i helgen, og helt alene på dagtid - så når jeg ble lei av shopping kvinnet jeg meg opp til å gå på kino alene. :stolt: Og jeg var virkelig alene på kino, det var ingen andre der heller. :humre:
Jeg kan også være med på noe i forkant, men da må være i umiddelbar nærhet til Vika. Har de fortsatt servering på kinoen? Tror egentlig det, for det er 18 år der. Evt kanskje noe på Vika Terrasse?
Altså, dette ser jeg kun EN tolkning på, og det er at Aronofsky har ønsket å portrettere ganske realistisk hvordan det er å leve med en Kunstner. (Bevisst bruk av stor K der ja.) Gi meg litt tid så skal jeg komme opp med en litt dypere tolkning. :knegg:
Ja, han sugde jo alt til deg og ga lite. Selvsentrert så det holdt :knegg:
Jeg fikk heldigvis snakket litt hull i hodet på mannen da jeg kom hjem - selv om jeg ikke sa noe om filmen (han har ikke sett den ennå). Dette er jo kjent territorie for Aronfsky. Han har mange lag, på samme måte som vi ser i andre av hans filmer. Det indre og ytre i historien. Meta.
Jeg synes han er mer tilbake i sær-sær konseptene hans med mother!, og det er på godt og vondt. Godt i den forstand at det for min del viser hvor sterk han er som filmskaper, og hvor tro han er mot sin historiefortelling. Vondt fordi det gjør filmene hans mindre tilgjengelige. Det er en smal film, og ikke like "bred" som Black Swan og Noah (selv om de definitivt har hans særpreg også).
Jeg ble helt utslitt av å se filmen. Den var for meg litt Rosemary's Baby-aktig. Litt sånn: Er alt egentlig normalt, men det vinkles slik at vi skal tro noe er off, eller ER egentlig alt off?
Jeg tenkte en del i etterkant at Han representerer Gud i gammeldags, vestlig/hvit, patriarkalsk forstand. De bibelske allusjonene er jo veldig tydelige, mange av dem (
), og i tillegg er han Hvit Mann og Kunstner og Patriark; han eier og kontrollerer verden, han er ekstremt selvopptatt og synes genuint at han selv (og Kunsten hans) er det viktigste i verden. Han bruker og utnytter henne i ekstrem grad, og begynnelsen/slutten tyder jo på at han i en viss forstand har «skapt» henne også, eller i alle fall formet henne til det han trenger. Så hun representerer Naturen eller Moder Jord, eller det er i alle fall én ting hun representerer.
Og hvis han er den gammeltestamentlige Gud, så har han skapt naturen. Men hvis han er den gammeltestamentlige Adam, så er naturen skapt for ham, for at han kan gjøre hva han vil med den. Og hvis han «bare» er patriarkatet, i vår faktiske, virkelige verden, så mener og tror han helt genuint at naturen (og kvinnen, og alle de andre menneskene rundt ham) er til for ham, og at han kan gjøre akkurat hva han vil med dem.
Og det er jo ikke vanskelig å være med på historien om at det hvite patriarkatet har utnyttet verden og er i ferd med å ødelegge den.
Jeg skjønner jo ellers at mange synes det er problematisk, og egentlig ganske, hm, «irriterende», at den middelaldrende kunstneren Aronofsky bruker sin egne, personlige, vesentlig yngre muse til å lage en så grotesk film om en middelaldrende kunstner som utnytter og ødelegger sin personlige, vesentlig yngre muse. :knegg:
(Jeg irriterte meg kraftig over henne i den første halvdelen av filmen, men synes hun var veldig bra i den andre halvdelen. Neppe helt tilfeldig i og for seg. :knegg: )
Ellers likte jeg tanken om at Naturen egentlig ikke vil ha mennesker der. At det er Han som finner ut at han vil ha selskap (eller rettere sagt beundring), og derfor slipper inn «Adam og Eva», med alt det som følger som resultat. Og at «hjertet» oppe i arbeidsrommet hans er en parallell til Kunnskapens tre/frukt; at han i utgangspunktet ikke vil at de skal inn dit, og blir veldig sint og urimelig når de bryter regelen, men at han kjapt finner ut at han vil ha dem i huset likevel, selv om de drar inn bare mer og mer folk og flere og flere problemer.
Mens Hun/Naturen egentlig bare ville lage et paradis, og det får man rett og slett ikke med mennesker i.
I bibelen er Eva fristerinnen, hun som lefler med Satan, som vil ha mer enn hun kan få, en utnytter. Fremstillingen i filmen synes jeg matcher Eva veldig greit egentlig?
Jo, men hvorfor alle de spørsmålene til Mother, og skepsisen? Greit at hun utnytter, men hadde hun ikke klart å få til mer med å være smigrende og listig?
Herregud, jeg fikk jo ikke sove i natt - filme kvernet jo noe så innmari! Så ja, jeg skjønner godt at du skylder på Aronofsky for den hodepinen, Maverick :knegg:
Ting falt langt mer på plass gjennom natten :stuart: Dette med Kunstner/Han/Guds-rollen. Han var jo ganske passiv. Han gjorde jo ikke noe aktivt verken overfor Moder Jord/Henne eller Eva/Adam/Gjestene - men han var en lytter mot de NYE, dog relativt uinteressert/overkjørende mot Henne. Hun forvalter uten at han bryr seg så veldig. Da Eva/Gjest konfronterer henne, gjentar hun "You really love him" og Hun svarer på spm om hvorfor hun bygget det opp igjen bl.a. "This is His house". Hun har jo helt klart et kjærlig forhold til Huset/Universet/Jorden, og inget ønske om å gå utenfor. Faktisk det motsatte. Det er aldri snakk om livet utenfor. Hun nevner også Paradis. Hun vil ikke at det skal besudles - det gjennomsyrer hele filmen. Moder Jords kamp mot Fremmedelementene. Og litt tilbake til Gud/Ham/Kunstner. Det har jo vært en evig frustrasjon for troende (og egentlig agnostikere) at Gud ikke er mer aktiv i sin forvaltning av Skaperverket. Men en evig trøst ser vi Kunsteren/Ham/Gud har gjennom filmen - for Adam/Eva/gjestene i sykdom og sorg. Og så kommer Frelserrollen etter han blir Far.
Veldig spennende det du nevner om Syndefloden/Vasken, Maverick! Jeg tenkte på de konstante advarslene Hun/Moder Jord kom med, men Gjestene/Menneskene ignorerer det selv om de tilsynelatende er enig. Jeg tenkte i de baner at det kunne sidestilles med de menneskeskapte klimaødeleggelsene?
Barnet tenkte jeg også var Jesus. Og den offerscenen var virkelig disturbing :gal: Men veldig lik den historien vi er kjent med, dog i fast forward versjon. Han/Kunstner/Gud sa da "They only wanted to meet him"/ "Touch him" nesten som han var himmelfallen over hvordan de behandlet ham, og det stemmer jo med historien vi kjenner og som er tolket opp gjennom.
Den Gule Medisinen tenkte jeg var Moder Jords quick fix. Hun fikk jo vondt hver gang det var en trussel mot Paradiset/Universet. Som fikk balansen intakt igjen.
Jeg så Eva/Gjesten som nysgjerrig, påtrengende, krevende, kynisk - ganske klare trekk på oss menneskene også. Ja, og det Maverick sa.
Ja, det har vel vært en del snakk om akkurat det, har det ikke? Jeg har ikke lest noe om filmen - verken før eller etter å ha sett den, men har sett noen overskrifter.
Jeg mener å ha lest tidligere at Aronofsky egentlig ikke er spesielt religiøs, men jeg ser jo at det opptar han jo veldig. Og dette er den andre filmen på kort tid.
Jeg mener selvsagt ikke at man må være religiøs for å lage filmer om temaet, og synes det var befriende at noen tok reelt tak i Noah historien uten redsel. Han var jo i ganske hardt vær da med religiøse grupper om jeg ikke husker feil.
Men altså - likte dere den? Vi rakk jo ikke engang å snakke om det før jeg måtte haste til bussen :knegg: Rakk den da!
Jeg synes det var fantastisk å se Aronofsky utfolde seg, og med hans filmer så kan det gå begge veier for min del. Noen er såpass ubehagelige at jeg ikke orker. Og selv på tross av det så er han min favoritt regissør :hjerter:
Jeg likte den egentlig ikke, men jeg anerkjenner godt håndverk, om det går an å si. :knegg: Og jeg er glad jeg har sett den, fordi jeg tar meg selv i å fundere på den stadig vekk. Hvem er hun forleggeren et bilde på, for eksempel? :gruble:
Hadde det vært dårligere skuespillere og en litt mindre dyktig regissør tror jeg den hadde vært forferdelig, jeg fniste litt innvendig av noen av de mer teatralske virkemidlene, men samtidig klarte den å balansere (på en hårsbredd) sånn at det ikke tippet over i latterlig. Nå har jeg svært lite tålmodighet med teatralsk kun for å være teatralsk-ting, da.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
