Som mat(kjøtt og melk)produsent utsette jeg for ganske massivt press fra veganske grupper i samfunnet.
Mange av disse ønsker seg et helvegansk samfunn. Der vi mennesker ikke benytter produkter fra dyr overhode.
Jeg er veldig tilhenger av at vi skal begrense bruken vår av dyr og at mye husdyrproduksjon setter enorme klimaspor. Dette er spørsmål som helt klart bør reises og debatteres. Men jeg mener det må gjøres i en annen kontekst enn ønsket om en vegansk verden. Fordi en slik omlegging av hele verdens kosthold vil få mange uttilsiktede effekter. I Norge har vi til eksempel svært mye landbruksareal som kun kan brukes til å dyrke gress. Dette gresset spiser drøvtyggerene og gjør om til kalorier som menneske kan fordøye. Det er ingen annen måte vi mennesker kan nyttiggjøre oss gras på. Fokus bør derfor helt klart ligge på å skape en langt mer balasert kjøtt og melkeproduksjon der graset, dyrket i Norge, på arealer som ikke kan frambringe menneskemat er mesteparten av disse dyras enegikilde.
Slik er det ikke i dag.
Sånn systemet er lagt opp i dag så er vi helt avhengige av kraftfôr ja.
Jeg tror ikke folk vil velge bort kjøtt, om det står mellom masseprodusert kraftfôrkjøtt eller grasbasert, dyrere kjøtt. Men mulig jeg tar feil?
Jeg trodde villsau klarte seg uten fordi den er så hardfør, men det er basert på et leserinnlegg jeg kom over i sommer på vestlandet, så ikke så substansiert, egentlig...
Jeg har en amerikansk venninne som er veganer - hun jobber i en organisasjon og er aktivist og idealist så det holder.
Når jeg har ært på besøk hos henne, har jeg levd vegansk og jeg har mange av de samme betraktningene rundt kjøttkonsumpsjon og dyrehold som jeg vet at Floksa har.
Men det er jo slik at det mange steder i verden ikke er mulig å leve av et plantebasert kosthold alene - i hvert fall ikke uten dyr import av alt man skal spise. Jeg var nylig på færøyene - et samfunn hvor det er lite som vokser, og i hvertfall ikke nok ting som vokser til at befolkningen kan ha et fullverdig kosthold uten bruk av dyreproteiner.
Det samme er jo som floksa sier, tilfelle i store deler av landet vårt- vi kan ikke leve av gresset, men vi kan spise kaloriene som beitedyrene utgjør.
Jeg tenker at vi gjerne må bruke mindre kjøtt, tenke mer bærekraft og miljø, men at vi nok må spise dyreprotein i noe grad for å overleve.
Min amerikanske venninne jobber frivillig på en sanctuary farm - hvor dyr som er reddet fra slakterhuset, blir tatt godt vare på. Men de brukes ikke til noe, de er bare kjæredyr. Og vi kan jo ikke ha alle kyrene, sauene, hønsene og gjessene som kjæledyr, i hvertfall - så da snakker vi om en verden helt uten slike dyr. Det vil jo være galskap å ha en haug med domestiserte dyr som spiser av mark vi trenger for å dyrke plantemat. Venninnen min er ikke helt der - og det synes jeg er greit, for jeg tror neppe vi kan overleve som planteetere, alle sammen.
Tenker jeg.
Alt med måte selvsagt, men det er egentlig litt motsatt. En intensiv rase vil fortsatt lever i en ekstensiv drift. Men en ekstensiv rase vil avleire fett i et intensivt driftsopplegg.
Men villsau er helt i grensen for ekstensivt, neste alternativ er ville dyr, så det er jo et litt annet segment.
Man får eller kjøper dem. De avler ikke på dem. Også kan jeg godt mene en hel del om det. For dyr (og også egentlig mennesker) er det å parre seg og bringe fram et avkom selve livsoppgaven. Å føre arten videre ligger grunnfestet i dyra. En ku som ikke parres ( eller insemineres) vil komme i brunst hver 21 dag i all evighet (nesten) noe som er veldig frustrerende for dem. En seksuellt frustrert ku er ganske heftige greier (og jeg tuller ikke altså, virkelig). Samme med okser. Så de bør kastreres for å slippe. Og en ku som ikke produserer noe som helst trenger veldig lite mat. Så lite mat at det vil være vanskelig å sette sammen et kosthold som holder kua frisk i vomma, uten sultfrustrasjon og uten at hun blir så feit at det påvirker helsen.
De er ikke laget for å gå uvirksomme.
De prøvde jo dette i Norge også, da avlsoksen Braut skulle slaktes i en alder av 15 år. Ble samlet inn 50.000 kr til formålet.
Og ja, jeg legger ved en dåne smily :dåne:
Den er til oppstyret rundt Braut.
:knegg:
Var usikker på om det ble litt mye stammespråk der ja.
En vanlig hvit sau vil produsere fine lam, men mindre enn i de gjør i dag og på lengre tid, om hun ikke får kraftfôr. Men gir du en villsau kraftfôr vil den produsere skikkelig feite lam (og veldig dyr bæsj).
Så man kan putte den ene inn i driften til den andre, men ikke motsatt.
Kan man gi dem prevensjon, eller sterilisere oksene? Som man gjør for mennesker som ikke skal ha avkom, men helst ikke vil være frustrerte heller, lissom? :blond:
(Og hva jeg lærer av deg, altså, det der hadde jeg aldri tenkt på!)
Man kan kastrere ja. Og sterilisere. Begge deler inngrep, dog er en kastrering et mye mindre inngrep enn en sterilisering, som krever narkose og at man åpner buken.
Men jeg tviler veldig på at de steriliserer kuene.
De veganerne jeg kjenner er mye mer «dyr er venner, ikke mat» enn de er miljøforkjempere. Jeg er absolutt for et redusert kjøttforbruk, men har ingen tro på hele verden på vegansk kosthold.
Det tror jeg er vanlig mange steder i verden, men i Norge funker jo ikke det. Kjenner feks et par australske damer som var sjokkert over at vi måtte avlive en syk hest. Den hadde da vært gjennom mange kurer og behandlinger, og vi visste at den aldri ville bli bra. I Australia ville de hatt den på evige beiteganger, sa de, og kunne ikke skjønne hvorfor vi ikke kunne det her. At vi her i landet måtte hatt den på en stall, betalt for dette, samt for, i tillegg til vet og sko, tenkte de ikke på. Heller ikke at hesten slapp smertene.
Det var en liten avsporing, men jeg tror mange idealister ikke tenker helt gjennom alle scenarioer. En verden kun bestående av planteføde er relativt utopisk, tenker jeg, samtidig som man godt kan roe ned på kjøttforbruket.
Det tror jeg du har helt rett i. Jeg er spesielt skeptisk til den enorme bruken av soya for veganere, jeg kan ikke helt se hvordan det er mer miljøvennlig å skulle frakte masse soya hit enn å spise litt ku.I tillegg er jeg skeptisk til produksjon av soya, men det kan jeg veldig lite om og har ikke sett meg inn i det fordi vi ikke spiser soyaprodukter i noen særlig grad selv.
Jeg spiser ikke kjøtt fordi kjøttproduksjon er miljøskadelig, i tillegg til dyrevelferdshensyn. Jeg synes dog det er veldig ok å spise villt kjøtt, og spiser det mer enn gjerne når jeg får det servert, så strengt tatt juger jeg jo når jeg kaller meg vegetarianer. Det er bare at jeg har fått servert villt 2 ganger i mitt liv, så...
Jeg har nettopp begynt å jobbe i en landbruksrelatert bedrift og synes dette er veldig interessant å følge med på. Jeg vet ihvertfall at det utvikles kraftfôr som reduserer klimagassutslipp.
Jeg tror jeg har en del å gå på mtp å spise mer bærekraftig, men tror ikke jeg ville gjort det ved å bli veganer.
Det er stort potensiale her til lands for å gjøre kostholdet mer miljøvennlig uten at det får ut over det ernæringsmessige.
Det handler mye om viljen til å droppe luksusen ved å variere mye, ha stort utvalg og å kunne handle mat på impuls.
Vi har god tilgang på kortreist mat her vi bor og det ville vært helt klart bedre om folk handlet kortreiste poteter og egg framfor å kjøpe vaskede pene nypoteter fra syden og Israel om vinteren.
Å ha fjørti slags pålegg i kjøleskapet til enhver tid og å forvente at butikker har enormt med utvalg (og påfølgende svinn) er ikke bra for miljøet.
Jeg burde nok redusere kjøttinntaket, men da bør jeg erstatte det med noe bedre, ikke med småskalaimporterte erstatningsprodukter.
Mamma sa en periode at hun bare ville spise "dyr som var lykkelige mens de levde", og definerte det til sau og vilt. :humre: Egentlig ikke noe dumt prinsipp!
Vi har begynt å spise vegetar/vegan mat to ganger i uken. For å redusere kjøttforbruket og fordi det er godt. I tillegg har vi fisk to ganger i uken. Å gå helt bort fra kjøtt, er over hodet ikke noe jeg streber etter, og ser jeg på dine argumenter, er det ikke sunt for verden det, heller. Interessant.
Jeg tenke virkelig mye på dette da jeg var på Færøyene. Det er jo mange steder i verden hvor mennesker lever, men hor det ikke er mulig å dyrke mark - arktiske strøk er et godt eksempel. Så jeg gjør som liefje - jeg prøver å redusere kjøttinnntaket, har fokus på hvilken type kjøtt jeg faktisk bruker og at jeg bruker alle stykningsdeler i famiiens kosthold de dagene vi spiser kjøtt. Nå bor jeg i bynære strøk og har ikke lett tilgang på hverken vilt eller selvfisket fisk - så jeg prøver i hvert fall å tenke kortreist og miljøvennlig.
Jeg har ikke tro på, og ønsker ikke, et samfunn der man ikke spiser kjøtt overhodet. Men jeg ønsker meg et samfunn uten et gjennomindustrialisesrt dyrehold slik det er i dag. Jeg vil at dyrevelferd kommer først, sammen med bærekraft mtp foret deres.
Å la dyr leve lykkelig til de dør fungerer ikke i dagens samfunn, og jeg irriterer meg grenseløst over folk som bruker mange tusen på å adoptere én gatehund fra Hellas, og jamrer over at grekerne av og til avliver alle gatehundene de kan finne. Man bør jo heller jobbe politisk med grekernes forhold til husdyra sine, og legge pengene sine i organisajsoner som gjør det lokalt. Å hente en og annen hund hit er bare symbolisme, og hjelper ingen i det lange løp. I tillegg til at man utsetter norsk fauna og flora (og barn) for smitterisiko av sykdommer og slikt vi ikke har her.
Jeg tror vel også at det er litt lite realistisk der der med "lykkelige villdyr og fjellsau". Jeg vil anta at villdyr som er byttedyr nok lever med en god porsjon stress til en hver tid, og sau har ikke på noen måte en kropp som er laget for å gå i fjellet. Det dør jo mange av dem som følge av beinbrudd, fallskader og liknende.
Ingenting irriterer meg mer enn veganere, de er så utrolig uspiselige (sic) i sin selvhøytidelighet og holier than thou-oppførsel. OK, så spiser du ikke kjøtt og drikker ikke melk, men kan du ikke gjøre det i fred og ro?
De fleste veganere jeg har truffet på min vei er temmelig religiøse i sin fremferd, og lite kunnskapsrike hva gjelder kosthold, spesielt hva barn trenger av vitaminer og mineraler. Det er barn i slekta som utsettes for fare for mangelsyke, siden foreldrene ikke har vett på annet enn å ta vekk matvarer, uten å erstatte det med annet soyaprodukter. Og at det skal være så himla miljøvennlig å fly frukt, grønnsaker og ulike erstatningsprodukter på tvers av halve kloden, mer enn å spise sau eller ku som beiter ute halve året eller vilt fra skogen eller fisk fra nærmeste hav eller elv?
At det ikke har noe å si for byttedyrene om de blir jaktet på av kjøttetende dyr eller mennesker. Når man sier "lykkelige dyr" sikter man vel hovedsakelig til dyr som lever så tett opptil sitt naturlige habitat som mulig.
Interessant hvor mange veganere du har truffet på. Selv kjenner jeg meg ikke igjen i din beskrivelse av hvilken person jeg er som veganer (siden du tydelig henviser til alle veganere). Og jeg tror de fleste som kjenner meg også ville sagt seg uenig i beskrivelsen din. Joda, det finnes veganpoliti som rakker ned på alt og alle som ikke lever som dem, og til og med på andre veganere som ikke er "veganere nok". Disse liker ikke jeg heller og jeg tar avstand fra det. Jeg opplever dog ofte det motsatte av deg, at det er kJØTTSPISERE som skal "ta" meg på veganismen uten at jeg har sagt et kløyva ord om at jeg er veganer. De ser på maten min, spør, jeg svarer kort og høflig hva det er og så er krigen igang. Jeg skjønner ikke hvorfor, jeg oppfordrer ALDRI til diskusjon, jeg sier heller at jeg vil spise maten min i fred og er de virkelig interessert i veganisme, kan de heller gi meg mailadressen sin eller gå på google og lete selv. Jeg vil bare spise, jeg.
De veganerne jeg kjenner opplever det samme. Forøvrig har Helsedirektoratet gått ut med at vegansk kost er fullverdig for barn, og jeg har både helsesøster og lege med på laget når det gjelder mine egne. Jordmoren min i forrige svangerskap var imponert over kostholdet mitt og jublet. Nå er ikke mine veganere lenger pga. at faren har droppet det, men de spiser vegetarisk og hos meg lever de vegansk. De velger selv hva de vil spise ute, og jeg har aldri pushet noe på dem. Alle tre er også sjekket for mangler og de har ingen, de er sunne og friske.
Jeg er forøvrig en veganer som ikke liker dyr noe særlig. Dvs jeg misliker dem ikke, men jeg er ikke dyreelsker. Sånn siden mange tror alle veganere er dyreelskende hippier. :)
Det kommer jo an på om vi fortsetter å avle på dem eller ikke?
Jeg har mye samme erfaring som DD, og kjæresten min sier det samme. Jeg diskuterer aldri dette utenfor forum, men jeg opplever likevel at andre nærmest forsvarer sin egen kjøttspising. Jeg synes det er skikkelig kjipt.
Sånn apropos om vegetarianere/veganere må forsvare seg: Så at hun på nye Farmen (som stod på i bakgrunnen her en dag :nemlig: ), fant på en løgn om hvorfor hun ikke spiser kjøtt for å slippe å bli utsatt for fordommer etc.
Ja det er ofte sånn det er, så det overrasker meg stort at endel kjøttspisere sier det motsatte. Med EN gang jeg må (feks i matsituasjoner) si at jeg ikke spiser noe animalsk, er utspørringen igang. Og den er ofte veldig kjip fra begynnelsen av, med svært lite gehør for at jeg ikke ønsker å diskutere. Og folk virker rett og slett snurt over at jeg ikke spiser noe animalsk. Min mann sier også det samme, han unngår også helst diskusjoner fordi det vanligvis kun er "ta veganeren"-opplegg fra starten av, og ikke reelle ønsker om å vite mer.
Jeg er enig både med DD og HV. Veganere er kanskje de sinteste menneskene jeg vet om. Som gruppe. De angriper i flokk og sammenligner det å spise kjøtt med drepe småbarn.
Ikke særlig sjarmerende, men sannheten er jo at de MENER det. På virkelig. Og da blir det jo nesten umulig å diskutere.
Samtidig synes jeg mange er utrolig kjipe mot folk som velger annerledes. Selv om medlidenheten min kjølner ganske mye av å bli kalt voldtektsmann av en person som kun har sett en inseminering på YouTube. Da er det lett å ty til "proteinmangel" argumentet......
Selv ble jeg kastet ut av en vegangruppe (jeg var der for å svare på spørsmål om Bondeting) da noen spurte om jeg selv kunne tenke meg å være ku i eget fjøs. Svaret på det er jo ubetinget JA! Og det var utenfor gruppereglene. Det var nemlig å glorifisere landbruket. Dessuten kunne det umulig være sant. :dåne:
Det hjelper heller ikke på ønsket om å bli tatt seriøst å kalle andres mat "likedeler". Og det er vel fra en debatt som gikk på FP.
Jeg har aldri møtt deg live, DD, og jeg vil anta at de fredlige veganerne går under irritasjonsradaren til de aller fleste, nettopp fordi de ikke lager så himla mye føss om hva de ikke spiser og hvor onde andre er som spiser kjøtt og fisk og drikker melk.
Det er som de som gjør det til et offentlig anliggende at de promper av boller eller skjuler spiseforstyrrelsene sine i en eller annen lavkarbo, 5:2, raw, laktoseredusert, spirulinabasert diett som de vil snakke MYE om, før de finner en ny greie som de kaster seg på.
Mulighetene for et sunt, velsmakende og balansert kosthold som ligger i de nordiske råvarene er fantastisk. Svært gode og velsmakende grønnsaker, mange med god lagringsverdi, som poteter, gulrøtter, sellerirot, pastinakk, persillerot, kålrot, nepe, rødbeter, erter, bønne, skorsonerrot, svartrot, havrerot, jordskokk osv. Grønnkål, mangold, vintersalat og noen urter kan man dyrke nesten hele året, hvis man sår på riktig tidspunkt og disse er proppfulle av vitaminer og B12. Fisken og skalldyrene er fantastisk, spesielt om vinteren, i tillegg har man kjøtt, fugl, egg, gode melkeprodukter, bær og frukt med god lagringsverdi og ulike kornsorter, mange flere enn det som er vanlig i dag, feks enkorn, emmer og spelt.
Det er langt mer bærekraftig å handle det som er i sesong i nærheten og lagre det man kan, fremfor å handle flybåren mat fra den andre kanten av jordkloden. Det kan være så økologisk det vil, men har det blitt fraktet langt er fotavtrykket mye større enn å kjøpe ikkeøkologisk fra naboen eller norskprodusert på butikken.
Jeg har venner som dyrker og selger mye av det du nevner HV, samt masse annet. Jeg er mektig imponert over hva de klarer å få fram.
Forrige uke kjøpte jeg poteter, rødløk, vårløk, gulrøtter, beter av ulik slag, kålrot, grønnkål, mangold, chili, squash, salater, bønner, krydderurter og fennikel.
På en annen gård selges kjøtt og egg.
Det er også lokal produsent av ost, rømme, smør og diverse andre melkeprodukter.
I løpet av få år er det etablert veldig mye og jeg håper det består. Matproduksjon lokalt er viktig. Nei, kålrot kommer ikke vokset og pen, men den litt uformelige skitne kålroten smaker nydelig i motsetning til den bleke varianten fra butikken.
Jeg håper veldig på at lokale råvarer får stor andel av marked i nærområdet. Det virker så totalt meningsløst med poteter fra Frankrike og Israel i butikken når vi kan kjøpe poteter som er dyrket i samme bygd.
Og dette kan man jo gjøre uten å spise kjøtt også. Det virker som om mange setter likhetstrekk mellom å ikke spise kjøtt og å spise importert soya og annen miljøuvennlig mat.
Nja, som jeg skrev så har jeg utallige ganger opplevd gang på gang at folk skal "ta" meg på min livsstil bare ved å sitte i samme rom som meg når vi spiser, helt uten at jeg har åpnet kjeften engang. Det samme opplever min samboer (som hater aggro-veganere og som ikke engang vil kalle seg veganer selv om han er det, pga disse agressive få som er der ute) og som du ser Input over her, samt en haug med venner som lever fredelig plantebasert. Det virker som om veganisme i seg selv provoserer folk, samme hvor fredelig man er. Jeg synes det er synd, for ja - dere vil spise maten deres i fred, men det vil jammen jeg også, uten å bli intervjuet om min levemåte hele tiden.
Jeg spiser forresten kortreist så mye jeg kan, bare så det er sagt. Handler på lokale gårder endel.
Jeg omtaler meg bare som vegetarianer her inne, forresten. For jeg orker ikke å måtte forsvare meg, hele tiden. Og det er virkelig hele tiden, hver gang jeg spiser med noen. Eller hvis det kommer opp utenom måltider også. Det er lettere å fremstå som kresen enn vegetarianer, selv om folk himler med øynene da også. Og alt for ofte er det sånn "hvis du gjør ditt, hvorfor kan du ikke gjøre datt da" - som om det å ha tatt et valg krever at man er perfekt på alle andre områder i livet.
Proteinmangel er omtrent en ikke-eksisterende tilstand, man finner det vel av og til i sultrammede land, men aldri i Vesten. Så og si alt inneholder en dose proteiner. Man finner mye i belgfrukter. Her i huset spiser vi mye bønner, linser og kikerter feks. Proteiner er lett å få i seg. Kjenner mange sportsutøvere (syklister, ultraløpere osv) som lever vegansk uten problemer (og uten proteinpulvere og annet kunstig). En kompis av meg kom på 2. plass i Iron Man, og ei av Norges fremste ultraløpere (Sara Nustad Mauland) har vært veganer i mange år og er personlig trener utenom. Hun skriver endel om kosthold og veganisme på bloggen sin.
I min hverdag er det stort sett femti prosent vegetarianere, og ganske mange veganere, rundt meg hele tiden, og jeg opplever ikke egentlig noe frelsing hverken den ene eller andre veien. Vi tilrettelegger for veggis og kjøttis så langt som mulig, men foreslår at man tar med seg matpakke hvis det er vanskelig å bli mett på et vanlig vegetaralternativ. (Og nei, det er ikke bare sandwicher hvor pølsa er tatt bort altså.) Det er ofte sånn at vegetaralternativet er det enkleste også ifht halal og allergier, så det er topp.
For noen år siden husker jeg litt murring fra noen av muskelgutta på at "spiser'em ikke kjøtt orker'em ikke å jobbe", men nå viser det seg at de sterkeste klatrerne og stålarbeiderne er veggis, så da ble det tyst.
Vet ikke hva Oslo har med saken å gjøre, det produseres vel ikke soya her uansett? Jeg dekker mitt proteinbehov med egg, melk, ost, korn, bønner og nøtter. Alle disse matvarene finnes, så vidt jeg vet, over alt i Norge.
Dette med protein er en ekstremt overdrevet problemstilling.
Det finnes flere som er basert på kokosolje og ikke inneholder soya, men de inneholder ikke mye protein heller. Kokosnøtter dyrkes jo ikke her til lands så det er jo ikke så mye mer miljøvennlig uansett.
Ja det der vet jeg selvsagt. Det var det kortreiste jeg lurte på.
Her i området finnes ikke nøtter og forholdene for linser og kikerter er ikke allverdens. Har man ikke gård selv sliter man med å få tak i de få typene bønner som det er forhold for.
Jeg er ikke bekymret for proteininntak til veganere altså, men jeg har aldri møtt noen som ikke baserer mye på import.
Hasselnøtter vokser nord til Nordland ihvertfall. Men nord for det blir det nok vanskeligere.
Jeg husker første gang jeg kjørte tog gjennom Nederland og så ut på kyr som beitet på flatmark! Det så rett og slett feil ut. Hvordan kunne de bruke dyrebar flat grunn til beite? Tok litt tid før jeg kom på at akkurat flat mark har de nok av. Men jeg tror det er litt den samme greia. Det er fryktelig vanskelig for folk som ikke er oppvokst med hardt klima og bratt terreng å skjønne hvordan livet er når du faktisk utnytter hver eneste lille flekk, inkludert taket og hagen, til å dyrke mat i form av grønnsaker og beitedyr. Denne videoen som viser hva slags terreng færøyingene går i for å få tak i 20 sauer som har vært satt ut på beite sier jo litt: www.youtube.com/watch?v=iIPQAej2Lt8
En annen morsom greie er at flere genetiske studier nå viser at ulike befolkningsgrupper er genetisk tilpasset sitt kosthold. Det er forsket mye på inuiter og hvilke gener de har favorisert for å unngå hjertetrøbbel pga mye fett og rødt kjøtt. På Færøyene er det særlig CTD som har skapt store overskrifter. Veganere sier ofte at "proteinmangel er ikke noe problem". For de fleste så stemmer dette. Men for folk med CTD så fører mangel på karnitin (en aminosyre fra rødt kjøtt) til at de dør. I de fleste vestlige land ligger man på en forekomst på ca 1:300 000. På Færøyene har kanskje så mange som 1:300 CTD i større eller mindre grad. I Japan har også en betraktelig større andel av befolkningen CTD. I tillegg finner man ofte arvelig biotinmangel i denne typen befolkninger, og diverse annen genetisk morro. Innavl har selvsagt stor betydning for utbredelsen av slikt, men det er et kosthold rikt på sau, ku og hval som har gjort at folka der ute i havgapet har overlevd med CTD i så lang tid, og det er endringer i kostholdet (mer hvitt kjøtt og importerte grønnsaker) som gjorde at flere ungdommer døde og at man ble oppmerksom på hvor stort problemet var.
Jeg sier slett ikke at alle må spise kjøtt fordi noen trenger det. Jeg skulle bare ønske man kunne få større aksept for at menneskeheten lever på vidt forskjellige måter i vidt forskjellige klima og kulturer, og at vi har tilpasset oss genetisk slik at det faktisk ikke er slik at "one size fits all".
Klima- og miljømessig tror jeg det aller viktigste vi kan gjøre er å bruke all kunnskapen vi har samlet sammen opp gjennom årene, og gjøre en vesentlig bedre jobb på å tilpasse oss lokale forhold. Et grunnleggende tiltak på den veien er å kvitte oss med importert kraftfor. Da vil det bli produsert noe mindre kjøtt, og kjøttet vil bli dyrere. Men til gjengjeld kan vi igjen begynne å lære oss å tilberede kjøtt som en del av måltidet, ikke som hovedsaken på tallerkenen. Og vi kan bli vesentlig flinkere til å utnytte hele dyret; kraftbein til suppe, blod til pannekaker, og gjerne noe MUK i nye og ne.
Jeg opplever at de dagene jeg lager vegetar/vegansk mat beholder jeg metthetsfølelsen lenger enn når jeg spiser annen mat. Det er noe med nøttene/linsene eller noe som - i alle fall for min familie - funker veldig bra. Dette gjelder såklart bare de rettene jeg lager vegetariansk/vegansk. Spiser man "vanlig mat", men bare fjerner kjøttet, sitter man der og er sulten etter en halvtime.
Mange interessante tanker her. Selv er jeg ikke så opptatt av kjøtt eller ikke kjøtt, men hvordan maten blir produsert.
Jeg støtter Utviklingsfondets (og FNs miljøprogram UNEP) syn i denne saken, godt beskrevet i denne artikkelen. Merk at de skriver om landbruk generelt, og skiller ikke etter det jeg kan se plantebasert og kjøttprodusert.
Liten avsporing, flere nevner at mat transporteres med fly, men det kan vel ikke være veldig vanlig? Vil tro at grønnsaker og frukt kjøres med bil innenfor Europa, og med båt fra andre verdensdeler? Hvis ikke ville vel bananene fra costa rica og eplene fra new zealand vært veldig mye dyrere?
Jeg har lest flere steder at transport av mat er en mindre del av klimaavtrykket enn det mange tror, og at produksjonsmetode er en større del enn det mange tenker. Skal se om jeg får lett opp noen kilder.
De fleste som bor i Norden er etterkommere av Yamnayafolket som kom vandrende fra baksiden av Kaukasus i folkevandringstiden. Disse kunne tåle å drikke ubehandlet melk, og deres gener er videreført og gjør at de aller fleste i Norden tåler melk.
Veldig interessant om gener, gajamor, og noe jeg har tenkt på flere ganger, at man åpenbart vil være skrudd sammen ulikt om man stammer fra inuitter eller nomader eller samlere eller hva det er. Det er vel derfor folk responderer så veldig ulikt på ulike "dietter" også, og kanskje obskuriteter som "blodtypedietten" er et litt feilslått forsøk på å møte dette - at noen har det best på biff, grønne grønnsaker og ost, mens andre er friske og raske på bønner og spirer. Eller hva nå variantene er.
Og så er nok ingen skrudd sammen for frityrsteking, kunstige smaksforsterkere, store mengder salt, og veldig raffinert mat. Så mye er jo felles.
Tenker at det som er så interessant med mennesker er at man kan leve helt fint med veldig ulike typer av mat, og at det er en viktig grunn til at mennesker kan leve over mesteparten av kloden. Det er en tilpasningsevne i det, som i grunnen er viktig. Både ifht geografisk utbredelse og evne til å endre kosthold ut fra det som er tilgjengelig og gjennom århundrer.. og årtusener.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
