frukt sa for siden:
Jeg lurer fortsatt på om jeg har lyst på hund igjen om noen år når jentene er litt eldre. :knegg:
Og i den forbindelse lurer jeg altså på hvordan hverdagen ser ut med hund.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Favner alt som har med fritid og hobby å gjøre. Reiser, sport, kosmetikk, shopping og hobbyaktiviteter.
frukt sa for siden:
Jeg lurer fortsatt på om jeg har lyst på hund igjen om noen år når jentene er litt eldre. :knegg:
Og i den forbindelse lurer jeg altså på hvordan hverdagen ser ut med hund.
løve70 sa for siden:
Hverdagen med hund er helt topp synes jeg. Jeg går tur eller løper med hunden om morgenen. Arvingen slipper ham ut i hagen når hun kommer hjem fra skolen. Vi har det greit på den måten at hagen er inngjerdet, så vi kan slippe ham ut der og trenger ikke lufte ham hver gang han vil ut. Hunden elsker å gå tur/løpe og det gjør jeg også, så det er en fin match. Kjekt med selskap og sikkert kjekt for jentene. Men man blir mindre fleksibel, må alltid sørge for å komme hjem i tide for å lufte hunden.
frukt sa for siden:
Du har wheaten terrier var det ikke så?
Ja, det er jo det da, at man blir bundet så jeg må bruke litt tid på å bestemme meg. Og ikke minst se hvordan hverdagen blir etterhvert med jobb og skolebarn. :ja:
Joika sa for siden:
Alene med barn? Slitsomt.
Vi passer en del hund, og det er bare for mye for min del å vurdere på fulltid, selv om poden er stor nå. Er man syk, vel så må man lufte hunden. En annen ting er at man blir veldig bundet den lille alenetiden man har. Det er enormt med jobb rett og slett, og jeg hadde ikke skaffet med mindre man var to voksne.
frukt sa for siden:
Nei, det er jo det da. Man må virkelig ville ha hund da tror jeg. Det blir uansett ikke noe av før jentene blir eldre. Sånn som.det er nå hadde det blitt for krevende.
Anne C sa for siden:
Jeg hadde ikke fått meg hund hvis jeg var alene nei. Men så er jeg heller ikke vant med hunder fra før. Det kan godt hende jeg hadde tenkt på en annen måte da. Jeg elsker å ha hund, den får meg ut uansett vær, og den er er veldig hyggelig selskap. Gutta elsker hunden sin, og jeg har ikke angret en dag på at vi fikk han.
frukt sa for siden:
Jeg har hatt hund før, border collie/buhund. :knegg:. Men da var jeg selvstendig næringsdrivende, samboer og hadde ikke barn.
frukt sa for siden:
Jeg tenker at hvis jeg skal ha hund må det være fordi jeg, og jentene forsåvidt, har lyst til å bruke mye tid på den. Jeg er jo veldig glad i fjellturer, og det kan jo en hund være med på. Og jeg bor alene nå, men hvem vet hva fremtiden bringer.
Ville nok prøvd å fått låne/passe en hund en periode for å teste det ut.
gnuri sa for siden:
Så lenge du innser at hunden kommer til å bli 100% ditt ansvar. Ungene kan være interessert i å bidra, men jeg ville ikke ha satset på det.
Det er veldig koselig med hund, men som sagt ansvar og man blir bundet.
frukt sa for siden:
Helt klart. :ja:
Blåbær sa for siden:
Hverdagen vår: yngste lufter før skole, eldste lufter etter skolen, mannen (av og til meg) går hovedttur, jeg luftet før leggetid dersom det er behov. Jeg har minst tur, men har hovedansvar for mat og pelsstell. Når Vi har fordelt det på 4 er det helt ok. Mannen har vært aleine en uke nå med hunden. Han syns det er litt mye når han må ta alt aleine + full jobb + annet.
Anne C sa for siden:
Hos oss er det jeg eller mannen som lufter han. Gutta er veldig lite lystne på å gjøre det, spesielt 15 åringen. Vi har en staff og han er veldig sterk så jeg foretrekker at gutta tar han sammen, eller at en av oss voksne gjør det. Hunden vår er veldig klengete, han sitter/ligger på en av oss voksne hele tiden. Jeg tenker at han ikke er en en-persons hund, til det vil han ha alt for mye oppmerksomhet. Men jeg tror det har noe med rasen å gjøre. Uansett så synes jeg ikke det er noe mas å ha hund, tar mye mindre tid enn jeg hadde trodd. Men man er selvsagt veldig bundet med hunden. Det er ikke gitt at man får hundevakt for å si det sånn.
løve70 sa for siden:
Stemmer, jeg har en Wheaten :)
løve70 sa for siden:
Jeg har stort sett vært alene nå (i hverdagene) i et år. Det har gått helt fint, men det hjelper selvsagt på at arvingen er stor og kan trå til de gangene jeg må være lenge på jobb etc. Dessuten så løper jeg de fleste dager og da får jo hunden tur samtidig.
Retz sa for siden:
Bortsett fra at støvsugeren må fram oftere enn før, så synes jeg ikke det er særlig mye arbeid med hund. Tur går jeg uansett, både over flere dager i fjellet og i mer bynære områder. Løper noen ganger i uka, hund er selvsagt ingen hindring. Halvparten av tida er hun med meg på jobb, da løper vi som regel også. Den andre halvparten (da er jeg i andre jobb-lokaler hvor det ikke er tillatt med hund) er hun alene hjemme uten problemer.
Jeg har som regel folk tilgjengelig som kan passe henne hvis jeg reiser bort.
Pelen sa for siden:
Nå har jeg ikke lest hva de andre har svart. Om jeg tenker NEG inn i din livssituasjon og fortsetter at du fortsetter å bo alene med jentene så skulle jeg virkelig vurdere om det var riktig med hund.
Om kan er alene så er msn ikke to som kan dele på oppgavene. Man må alltid direkte hjem for å hå tur, om kan er uheldig så går man en hund som ikke klarer seg lenge alene (f.eks. Pga blæren) og man kan kanskje aldri en gang handle etter jobb uten må hjem direkte. Jeg merker at det er mye mer jobbmesse hund de dagene mannen er på reise. Nå går Herremannen turer med ham, men det er tre dager i uken som han har idrett etter skolen.
Når han var mindreverdig det igså litt styrete med kveldsturen.
Olympia sa for siden:
😂😂😂 mobil?
Neket sa for siden:
Jeg tenker at det kommer veldig an på hunden. Vi passer en regelmessig som bare er kos, hun er rolig inne og ivrig på tur, og gjør som hun får beskjed om. Den andre vi passer er fortsatt valp, og den er virkelig klin gæærn. Passa den en uke engang, var utslitt i en mnd etterpå. :knegg:
Guttemammis sa for siden:
Vi har to store gutter på 13 og 14 år som er flinke til å ta ansvar. Tror det hadde vært vanskelig uten dem. Selv om vi er to voksne. Jeg har en del reisevei til jobb, men mannen jobber turnus og det hjelper mye. Hun er sjelden hjemme en hel arbeidsdag. Som regel bytter jeg vakt på jobb om mannen jobber dagtid, sånn at jeg starter senere. Ellers har vi verdens beste naboer som stiller opp med lufting (flere som jobber turnus!:jupp:) Jeg tenker at filosofien for å få hund må være: hva kan vi tilby hunden, og ikke hva den kan gi oss. Hunden vår gir meg masse, men det krever mye av meg også. Nå har vi en rase som trenger å stimuleres på alle områder. Hun er min hobby og min fritid rett og slett.
Pelen sa for siden:
Jepp, og uten briller. Jeg har +2,5 i lesebriller så jeg er halvblind uten. :sparke:
Lykken sa for siden:
Veldig enig i at man skal tenke hva man kan tilby hunden og ikke omvendt. Og at tur og aktivisering flere ganger om dagen, i all slags vær, uansett andre sosiale planer og reiser, hundevakt må være tilgjengelig, ungene må ha strenge regler for ansvar og du må tenke at hund passer like godt inn i livsituasjonen din 10 år etter du har skaffet den.
Pelen sa for siden:
Og kanskje til og med 15 år fremover.Malama sa for siden:
Vår er 14 og ser ikke ut til å gi opp enda, så... ja
Vi fikk ikke helt planlagt hund da jeg var gravid med nr 2. I permisjon er det jo greit, tur med hund og vogn, ut på tur skulle jeg jo hver dag uansett. I jobb er det mer stress. Vel, ikke stress, men hunden må luftes og hunden må på tur.
I hverdagen får vår en morgenrunde med mannen, ut i hagen med eldste når han kommer hjem fra skolen og en kveldstur med mannen. Og evt i hagen ved behov. Nå for tiden er turene korte, formen er ikke det den engang var. Men når hun var sprekere var det krevende å få lagt inn lange nok og krevende nok turer for henne i en hverdag med små unger. Og det gikk bare fordi vi var to, for den lange turen ble oftest etter at de hadde lagt seg.
I feriene er hun med oss og det legger helt klart store begrensniner på hva vi kan og ikke kan gjøre.
Jeg er ikke noe hundemenneske i det hele tatt da. Glad i henne er jeg men noen ny hund blir det ikke når hun engang går bort
Dixie Diner sa for siden:
Det å skaffe seg en hund er vel på mange måter som å få et nytt barn, et barn som aldri blir helt voksent. Ungene har mast om hund i alle år, men det kommer aldri noen hund inn i huset her. Jeg synes de er fine, men jeg vil ikke ha det ansvaret og det er veldig gjennomtenkt. Vi er en svært reiseglad familie, og en hund ville spolert det på så mange måter. I tillegg er jeg veldig pertentlig og setter for stor pris på egentid og det å ikke måtte gå ut i allslags vær osv, at jeg derfor har valgt bort å ha dyr.
Jeg synes altfor mange skaffer seg et dyr uten å ha tenkt nøye gjennom det først. Man har lyst på og tror det vil gi en stor livsglede, men de glemmer at det krever mye også. Jeg sier ikke at det gjelder deg eller andre i denne tråden, Frukt, det er heldigvis mange som skaffer seg et dyr og elsker det og tar godt vare på det til det dør. Men jeg er enig med de over her i at man bør tenke nøye over det og tenke over hva man kan gi et dyr og ikke omvendt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.