Foreldreportalen.no
Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

En dame - dama

#1

mkj sa for siden:

Hva sier dere? En eller ei dame. Damen eller dama? Kan forskjellige varianter brukes avhengig av kontekst. Hva er riktig(st)?

#2

Input sa for siden:

Du kan bøye alle hunkjønnsord som hankjønn, og også bruke hankjønnsartikkel. Det er fullt lov å skrive en dame, dama. Jeg gjør det, bruker aldri hunkjønnsartikkel muntlig, og stort sett aldri skriftlig heller.

#3

Pøblis sa for siden:

Jeg bruker heller aldri hunnkjønnsartikkel. Jeg snakker ganske riksmålsish og bruker veldig få a-endelser men sier - en jente - jenta - en hytta - hytta. Og en pølse - pølsa. resten er vel hannkjønnsord i mitt vokalbular. (Jeg sier en dame - damen.)

Kommer fra Oslo.

#4

Input sa for siden:

Jeg sier jenta, kona, sola, musa, rotta, høna, pølsa og dama. Resten hankjønnsbøyer jeg. Jobber med å lære norsk til innvandrere og må lære bort hunkjønnsbøyinger. Sliter veldig, så elevene mine retter på meg stadig vekk. :knegg:

#5

Nera sa for siden:

Her i Tromsø går det et skille basert på alder hvorvidt man bruker "ei" som ubestemt artikkel foran hunkjønnsord, jeg vet ikke helt detaljene, men jeg tror man må være godt over 20 år gammel om man fortsatt bruker hunkjønnsformen av artikkelen, men ordene bøyes ellers som hunkjønnsord, så da blir det merkelige kombinasjoner som "en ku-kua" eller "en jente-jenta". Det er nok tegn på en språkendring som er under full utfoldelse, men slikt tar tid, og oppfattes gjerne som "feil" og særegenheter av de som er eldre, inntil de er blitt innarbeidet i språket og endringen er helt gjennomført.

#6

Tallulah sa for siden:

Jeg bruker nesten konsekvent en /a. :Oslo:[CENTER]Save[/CENTER]

#7

Inagh sa for siden:

Jeg sier ei dame, dama, og sier ei hytte/hytta osv, altså stort sett konsekvent ei/a ved hunnkjønn.
Jeg er fra Lier i Buskerud.

#8

liefje sa for siden:

En dame - damen. Aldri ei. Aldri a-endelser.

Hilsen utvandret bergenser

#9

IzziCreo sa for siden:

Ei bruker jeg aldri, men har noen ord med a-ending som hytta. Det har visst blitt helt kosher å blande. Oslo.

#10

frukt sa for siden:

Jeg bruker begge varianter om hverandre avhengig av kontekst. Er fra Stavanger, men snakker bokmål ispedd litt stavangersk og jærsk. :knegg:

#11

Stompa sa for siden:

Jeg blir litt usikker, siden du skriver "sier" og spør hva som er riktig, og mange her svarer med hva de skriver. Det er jo i utgangspunktet ingen regler for hva som er rett og galt i talespråket, siden vi har så stort dialektmangfold i Norge, så du kan si hva du vil men bør holde deg til offisielle rettskrivingsregler skriftlig.

Jeg sier (i den grad jeg ville brukt ordet; jeg ville nok brukt kvinnfolk akkurat her - men dette er jo overførbart til andre hunkjønnsord) ei dame-dama. Jeg veksler mellom å skrive ei dame-dama og en dame-damen, avhengig av stiltone.

#12

Neket sa for siden:

En dame - dama. Jeg bruker aldri ei, men mange a-endelser. Fra bøgda vest for Oslo.

#13

frukt sa for siden:

Når jeg skriver bruker jeg stort sett en dame-damen.

#14

Matilda sa for siden:

Jeg sier og skriver både hunkjønnsartikkel og -a-ending sjøl og registrerer at andre ikke er konsekvente, men synes det gjør vo-ho-ho-hondt. :hylgrine:

#15

Nasse sa for siden:

Jeg bruker selvsagt hunkjønnsformer på hunkjønnsord.

#16

oslo78 sa for siden:

Ei dame - dama.

Bruker mye a-endinger. Er dialektA mi!

#17

Katta sa for siden:

Damen kun nedlatende eller fjas. Muntlig. Skriftlig kan jeg bruke begge avhengig av stil i farta.

#18

Elise sa for siden:

Jeg tror jeg bruker mye hunkjønn, men muntlig blir det nok mer e eller æ i stedet for hele ei uttalt. Bor i Grenland. Her er det også stor forskjell på hvordan man snakker ut fra alder. Tidligere kunne man lære bort endel nynorsk til elever ved å bruke kjennetegn fra egen dialekt, nå er det kun et fåtall ungdommer som snakker like bredt som oss voksne. (Men de fleste av oss er likevel ikke like langt ute som Alexander Walmann.)

#19

Billa sa for siden:

Litt ettersom setting og sammenheng. Kommer fra bokmålland (som Elise), med en veldig typisk lokal vri. Noen ganger -en, andre ganger a. Gjør det samme når jeg snakker engelsk, slår om litt på stilen ettersom det passer.

#20

ingling sa for siden:

En og -en-endinger når jeg skriver, konsekvent. Muntlig har det sneket seg inn a-endinger innimellom etter 19 år på Østlandet og sterk sunnmørspåvirkning, men det er nok sjelden jeg bruker hunkjønnsartikkel.

#21

Guava sa for siden:

Ei dame - dama, bruker jeg.
Damen er en form jeg bruker parodisk.

#22

Floksa sa for siden:

Opprinelig sa jeg en dame, damen, men etter 20 år på bygda sier jeg ei dame, damen....

:knegg:

#23

Maverick sa for siden:

Jeg sier damen, og bruker generelt mange -en-endinger, men så er jeg da også halvt bergenser og skarrer til jeg var ti år.

#24

Candy Darling sa for siden:

For meg er det veldig rart å blande to kjønn på samme ord. :skeptisk: Enten er det en dame - damen, eller ei dame - dama.

Jeg er bergenser, og eier ikke hunkjønn. Damen, hytten, jenten, døren, broen.

#25

Divine sa for siden:

Nemlig. :jupp:

«Damen» blir automatisk litt fjasete, ja. :trønder:

#26

Ru sa for siden:

:nemlig:
Det eneste jeg skriver a-ending på er barna. Jeg øver meg på å bruke barnene i stedet. :filer:

#27

Candy Darling sa for siden:

:knegg: Så du går for benene allerede?

#28

Albertine sa for siden:

Jeg bruker alltid hunkjønnsartikkel og -ending i talemål, og etter å ha lest meg gjennom tråden og sagt "dame" fjorten ganger i hodet mitt så har ordet mistet all betydning. :knegg:

Skriftlig er en annen sak. Jeg prøvde meg på å skrive en tekst med -a-endinger, og måtte bare gi opp.

#29

Divine sa for siden:

Tartlet! Tartlet! Tartlet!

:fnis:

#30

Tallulah sa for siden:

Kan man skrive «barnene»? Sett bort i fra at man er en slik som skriver på dialekt, that is.

#31

Blå sa for siden:

En dame - damen. :bergenser:

Og jeg både skriver og sier barnene. Men, etter langstående avtale med en slektning fra Oslo, så sier jeg Nordmarka (og han sier Vidden). Den eneste a-endingen jeg har.

#32

Einhyrningur sa for siden:

Jeg kommer ikke på en eneste setning der ordet "dame" ville være naturlig å bruke. Skulle jeg brukt det måtte det blitt ei dame - dama.

Jo, "dama til..". Men ikke "ei dame". Da blir det jente, kjerring, kona, ho der..

#33

Divine sa for siden:

Jeg sier "damen" når jeg snakker til barn. "Nå må du høre på hva damen sier".

#34

Katta sa for siden:

Damen bruker jeg vel mye for å signalisere at noen er litt fisefine. litt sånn parodimarkør. Dama er litt sleivete for kjæreste. Og blir konvertert til kjerringa litt oppi alder. :knegg:

#35

Ru sa for siden:

Nei, har du sett! Der har vi en til, gitt. :knegg:
Beina, ja.
Det er sikkert et par til, men de er i fåtall.

Blå; du er min barnene-inspirasjon. :nikker:

#36

Candy Darling sa for siden:

Jeg ville nok sagt «jeg er på bena», men «de bordbenene er sånn i veien». Ikke helt konsekvent, altså.

#37

Blå sa for siden:

Jeg skal jo også innrømme at dame ikke er et ord jeg bruker særlig ofte. Men det hender. Og nei, i min dialekt er ikke det et fjaseord, men en vanlig betegnelse på en kvinne. Jeg bruker nok mer kvinne. Og om jeg bruker dame blir det gjerne i ubestemt flertall - damer.

#38

Tallulah sa for siden:

A-ending på barn og ben har jo ingenting med hunkjønn å gjøre, så da kan dere jo like gjerne omskrive alle ord og navn som slutter på -a til -en. Tipper Anna, Hanna, Gunda m.fl. blir kjempeglade. :knegg:

#39

Katta sa for siden:

Litt som da vi fant ut at man måtte bøye ei olga - flere ølgs på tysk.

#41

Strå sa for siden:

Jeg er vokst opp sør-øst for Oslo i et arbeiderstrøk. Til Mutter'ns store fortvilelse brukte jeg a-endinger og ei ganske raskt. Jeg har aldri brydd meg med å gjøre det anderledes:
ei dame/dama - ei avis/avisa

Når jeg snakker har jeg betydelig flere doble konsonanter enn når jeg skriver: avvis - bannan - pottet. Unga, som er vokst opp i et litt finere strøk i samme kommune, irriterer seg over det. Den morroa vil jeg fortsette å ha. :D

#42

Nera sa for siden:

Nettopp, og ut fra mønsteret man ser i språket nå: "en jente-jenta" kan det se ut som om andre dialekter av norsk sakte men sikkert er på vei i samme retning, der tap av hunkjønnsformen ("ei") av den ubestemte artikkelen er det første steget, mens man foreløpig har beholdt hunkjønnsendelsen, slik at resultatet er et blandet system. :belærende:

#43

Fersken sa for siden:

Jeg sier ei dame - damå, og skriver ei dame - dama. :nordmøring:

#44

Candy Darling sa for siden:

Ja, erru gærn, det er bare bergensernes onde plan om å utrydde alle a-endelser. :knegg: Vi sier jo allerede Anitaen, Hannaen, Gundaen og Ann’n.

#45

Nera sa for siden:

Her skriver de litt om denne utviklingen i språket.

Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.