Jeg har to tenåringer i huset nå. Det er jente på 15 år og gutt på 13 år. De går i 8.klasse og 10.klasse.
Min sønn på 13 år har alltid vært hjelpsom hjemme. Han er lett å be og stort sett gjør han det han får beskjed om. Dersom han sier at det kan jeg ikke så er det greit. Det er fordi han er lett å be vanligvis.
Så har vi frøkna på 15 år. Hun roter noe helt forferdelig på rommet sitt. Det ligger klær, godteripapir, tomme (brukte glass), matrester osv. Rommet er bare helt forferdelig. Hun er totalt annerledes enn hva jeg var da jeg var i den alderen. Men det er ikke poenget.
Jeg mener at når man er blitt såpass stor så må man bidra med å hjelpe til litt hjemme. Vi har hatt en plan. Der har det stått oppgaver som de har kunnet gjøre og vi har blitt enig med dem om at de skal gjøre minst tre ting fra den planene i uka. Rydding av rom går utenom. Det er noe de gjør for egen del. Min sønn på 13 år har vært flink å gjøre det han skal, mens storesøster som nå er 15 år har nesten aldri gjort det hun skal. Dette blir veldig skjevt og jeg syns ikke dette er riktig mot lillebror. Hun legger også fra seg og roter overalt i huset. Jeg kan rydde stuebordet om kvelden og om morgenen etter hun har gått til skolen ligger sure sokker, klær, skolebøker og søppel fra skolesekken på bordet. Dette skjer daglig og jeg blir skikkelig frustrert. Jeg har fortalt henne hvor ting skal ligge, men det er som å prate til døve ører. Jeg kan litt om begrepet "positiv forsterkning" og burde sikkert ha klart for meg hva jeg skulle gjøre. Jeg prøver å skryte masse når hun har gjort noe og vet at jeg må se de små positive skritt, men det er neimen ikke lett...til tider.
Jenta vår er ei flott jente og vi får mye skryt om hvor flott og god ei jente hun er. Hjemme er hun en furie....når vi blander oss inn i hennes liv. Hun mener at vi skal la henne i fred og hun skal gjøre som hun vil. Jeg har sagt at hun bor ikke på noe hotell og her må hun også bidra til fellesskapet. Jeg hatt oppbyggende samtaler med henne om dette og vi har blitt enig om at hun skal hjelpe til. MEN når det kommer til stykket så skjer det ingenting. Hun skal ha skryt for at hun har gjort bittelitt denne uka og jeg har vært flink å skryte av henne.
Er det bare vi som har det sånn? Hva gjør dere for å få tenåringene til å bidra til fellesskapet? Vi må jo kunne forvente det eller? Jeg mener ikke at hun skal være hushjelp her, men hun skal kunne ta LITT ansvar. Samtidig så er jeg så lei av å krangle. Mannen min og jeg er skikkelig frustrerte over dette og føler vi stanger hodet i veggen og det blir så surt hjemme. Sånn vil vi ikke ha det.
Hun kan også være skikkelig slem mot lillesøster på 7 år. Det tror jeg bunner i misunnelse og sjalusi.
Fast oppgaveliste og fast dag for rydding av rom, ellers ingen lommepenger. Er ikke tenåringer i den alderen avhengig av lommepenger?
Høres ut som en typisk tenåring.
Hun tjener bra med penger selv så å holde igjen lønn er ingen vits. Har prøvd det. Vi har nektet henne internett og tatt tvn hennes i kjelleren innimellom. Det er de to sanksjonsmulighetene vi har.
Hun er nok en typisk tenåring. Det vi er redd for er at all masingen vår ender med at vi skyver henne ut av huset, og det vil vi jo ikke.
Vi har hatt oppgaveliste og bestemt fast dag for rydding av rom, men hun gjør det ikke. Det passer aldri, og om hun rydder rommet så tar det mange dager selvom hun hadde ryddet det uka før. Det ser ikke ut der inne. Vi har en hverdag med kjøring av unger til aktiviteter. Vi har ikke klart å ha så faste rutiner som vi burde. Jeg mener at vi burde slippe å måtte passe på at ting blir gjort hele tiden.
Det er klart, man ønsker ikke å skyve tenåringene vekk fra seg. Men jeg tror faste rutiner og sanksjoner er virkemidler som må til. Ok, hun tjener penger selv. Dere kan faktisk si at hun ikke får jobbe dersom hun ikke bidrar hjemme. Hun kan bli nektet å gå ut på enkelte kvelder eller på enkelte arrangement hun ønsker å gå på, dersom hun ikke gjør oppgavene sine. Men jeg skjønner at det er vanskelig og lett å si, i praksis skal man jo forholde seg til et eget, ungt menneske med egen vilje og meninger...
Hørtes ut som min søster i sin tid. Dere skal se hvordan huset hennes er nå. Skinnende rent og aldri rot. Klærne ligger pent og strøket i skapet. Hun hater rot og skitt, og vasker deretter. :lol:
Mas funker jo øyensynlig ikke, hva med å ignorere henne totalt når hun ønsker noe fra dere. Litt betale tilbake med samme mynt.
Det har i alle fall funket for meg på 10.klasser jeg har hatt av samme kaliber. Svar ja og ha, ikke følg opp, få henne til å bli frustrert når hun ønsker noe fra dere. Unger i puberteten mister evnen til empati, så de trenger ganske overtydelige beskjeder.
Hva med å feie alt sammen og dumpe det i sengen hennes?
Ikke så dumt. Hvis hun ikke gjør det dere faktisk har blitt enige om, må jo det bety at hun har for lite tid (hun vil vel aldri innrømme at hun ikke vil gjøre det). Jobbing må bli det første som ofres da.
Ellers må jeg innrømme at jeg tenker tanken om å droppe å lage middag til henne. I den alderen må det kunne forventes at man bidrar. Den som ikke gir, får ikke heller. :slem:
Mange kloke ord her. Hun selger aviser på dørene hver søndag formiddag. Hun har gjort dette i 2,5 år nå. Det var en god idè å true henne med at hun ikke får fortsette med det hvis hun ikke tar mer tak hjemme.
Jeg har gjort som du nevner Allium. Jeg har dumpet det inne på rommet hennes. Men det vises knapt i det kaoset som er på rommet. Hun slenger det videre.
Igår sto jeg og hang opp klesvask der mange av klærne var hennes. Jeg fikk en idè, ikke vaske hennes klær. Nå kan hun få ta dem selv ;) Hun gidder ikke legge det i kleskorgen som vi har plassert utenfor hennes rom. Når hun omsider rydder så er det krise i klesskapet, fordi det er tomt for rene klær. :knegg: så det er jo en metode som vil svi litt :knegg: og da trenger vi egentlig ikke krangle noe særlig. Vi gjør det bare ikke, ferdig med det. :ondskapsfull-mamma:
Godt sagt Pamina. Du traff spikeren på hodet. Det er den manglende empatien som jeg blir mest sjokkert over. Jeg vet jo at den er der for det har vi sett veldig godt da jeg hadde kreft osv. Det er nok hormonene som overstyrer empatien nå, men de roer seg nok etterhvert og da får vi fram den gode fine jenta vi tross alt vet er der....... ;)
Godt å høre at andre som har vært sånn har blitt ryddige av seg. Om enn så angår det med lite om hun roter i sin leilighet. Jeg skal ikke bo der når den tid kommer.
Hvorfor er det så viktig at rommet er ryddig spør annemede. Hun får besøk innimellom av venner. Vi har satt vår gamle sofa der inne for at hun skulle ha det fint og vennene kunne komme på besøk. Vi bor trangt og stua vår er lita. Derfor er det fint om de kan være på rommet hennes. Vi har alltid hatt åpent hus for hennes venner og det vil vi gjerne ha videre. Og jeg syns ærlig talt at hun må lære seg til å ta vare på det hun har. Det er jo mye hyggeligere for henne selv og. Jeg ser jo hvor fornøyd hun er når det er ryddet opp.....
Akkurat det med å stjele av andres tid har jeg brukt i min argumentasjon. Jeg sier at hver gang hun legger fra seg og roter hjemme så stjeler hun av min tid til ting jeg kunne gjort på annet. Konsekvent har jeg alltid ropt på henne og bedt henne komme å ta rotet sitt. Jeg har sagt at det må da være lettere å ta det med en gang så slipper hun stadig å bli mast på.....
Min søster har hatt tenåringer og har det. Hun mener at når de passerer 16 år så blir det bedre...... jeg venter........ får holde ut litt til he he......
Jeg vil bare også si at hun er ei kjempeflott jente på alle måter, men her hjemme er det litt turbulent nå om dagen. Hun må vel finne sin plass igjen på et vis. Hun er ikke barn lenger. På den ene siden vil hun behandles som en voksen, men på den andre siden vil hun være barn. Ikke lett og det har jeg sagt til henne at jeg forstår. Men jeg mener samtidig at vi må kunne forvente at hun bidrar til fellesskapet. Jeg har sett ungdommer som har blitt sydd "puter under armene" på og det har ikke vært helt bra. De lar andre gå foran for å slippe unna selv. De ser ikke at de har et ansvar. Sånn skal det ikke være.
Hun høres ut som mange andre tenåringsjenter til venner av meg. De sier at jentene deres er mye verre enn guttene. Skjønner godt du er frustrert. Men hun blir nok bedre. Jeg kjenner meg igjen fra da jeg selv var ung. Og jeg har det ikke slik i hjemmet mitt nå:niks: Du får bare lære deg å lukke rommet hennes, og heller sette pris på hennes gode sider. Hun virker jo som en flott jente!
Jeg er igrunnen enig med annemede. Pick your fights. Jeg ville satt inn litt anstrengelser for å få henne til å bidra til fellesskapet, og heller lukket døren til rommet hennes.
Hvis vennene ikke synes det er hyggelig der, er det jo henne selv det går ut over, ikke sant? Kanskje hun lærer av det. Men antagelig er de likedan selv, og ser det ikke.
Det med sofaen satte meg på en tanke. Holder broren rommet sitt fint? Da ville jeg rost ham mye for det og jobbet litt for å gjøre det hyggeligere der. Kanskje til og med flyttet sofaen, hvis det er plass. For hvorfor skal dere prøve å gjøre hennes rom fint, når hun selv ikke bidrar?
Å la være å vaske klærne hennes høres lurt ut. I den alderen betyr jo også gjerne "rydde i klærne" at man slenger alt som har vært brukt siden forrige vask i skittentøyet, selv om det godt kunne brukes igjen. Det er nemlig enklere enn å henge det i skapet. Må hun vaske selv, blir det kanskje forandring på det.
Enkelt og effektivt "militærlignende" tiltak; Fjern absolutt alt på rommet hennes av ting og fine klær. Hekt døren av og fjern den. La henne tjene tilbake tingene sine ved å bevise at hun evner å leve etter reglene som familien gir henne.
Hun vil ikke ha med venner på rommet nei, fordi hun skjemmes fordi det er så rotete der. En venninne var med her en gang i vinter. Hun sa at neida hun kunne bli med på rommet. Hun var vant til rot, fordi hun var ikke så flink å holde orden selv. Hun var sjokka da hun hadde sett min datters rom. Sååååå rotetet hadde ikke hun det......
Takk for fine innspill. Mulig jeg må prøve å overse det rommet. Rommet svir mest for henne selv. MEN hun skal nok få lov til å ta klesvasken selv framover.
En kollega av meg hadde en avtale med sine tenåringer at når det var leggetid så skulle alle leverer inn strømkabelen til sin pc. Den ene datter trodde hun var lur og kjøpte seg en ekstra kabel for å kunne sitte å chatte om natten. Det hun ikke tenkte på var at mor så det lyste under døren. Døren gikk av og hun må vise at hun kan ta ansvar og holde avtalen før den kommer på igjen.
Mulig jeg er hard, men jeg synes det er helt greit å gjøre det slik. 14-15 åringer har ingenting med å sitte å chatte på nett om natten.
Nå er min eldte bare 10 men jeg ber til en eller annen makt om at han aldri blir slik jeg var som tenåring :o
Jeg synes det var en god i de og nekteå vakse klrne hennes, i allefall ikke samle de sammen for henne.
Vask kun det som ligger i skittentøyskurven.
Om hun får besøk av vener får hun pent ta de med på rommet, pass på at du selv må være på stua når hun har besøk.
Ikke like kult å sitte på stua med venenr når du er der.
(ha en bok liggende klar)
Jeg var et stooort rotehue i den alderen, dessverre har ikke det forbedret seg så veldig mye.
Nå forstår jeg problemet bedre.
Jeg ville følgt Mams ide om å sitte i stua evt gjøre seg ærend i stua mens hun har besøk. :nemlig: Og definitivt ikke vasket klærne hennes. Det du må være obs på er å følge med når hun vasker sine klær, er at hun henger opp det som evt er i vaskemaskinen, ikke bare hiver det på gulvet, og vasker mer enn en truse om gangen. erfaren søster
Du får for guds skyld ikke nekte henne å jobbe lengre, for da kommer foreldrene mine til å savne det hyggelige avisbudet hver søndag, men jeg kan be pappa ta noen alvorsord med henne, han hører man på:D Neida skal ikke spøke det bort. Jeg var rotete selv, og det er jeg fortsatt. Men forskjellen er at jeg per i dag ikke orker å ha det rotete rundt meg. Hvis rommet plager dere, kan du jo true med å rydde rommet hennes, det liker ingen 15 åring....Men jeg syns rommet er hennes, og at hun kan ha det som hun vil der.
Resten av rotet, tja, hva med å legge alt hun legger i fra seg på hennes rom, rydder hun opp det etterhvert? Ellers hade jeg vel sagt, ingen tv eller internett på ettermiddagen før alt er ryddet... Så kan man heller etterhvert inngå kompromiss når hun skjerper seg.
genialt:D Men hadde foreldrene min gjort noe slikt mot meg, herlighet jeg tør ikke tenke tanken på hva jeg hadde gjort som hevn tilbake....
Husker jeg var ca 17 år, jeg og min kjære mamma var konstant i tottene på hverandre. En dag oppdaget jeg at hun ikke vasket klærne mine lengre, vel det funka ikke på meg. Hun jobbet seint, så hver dag halv seks satte jeg på en maskin med klær, og jeg vasket til alle i familien (bortsett fra mamma sine da...). Og jeg visste jo akkurat når maskinen var ferdig og satte i gang en ny, så mamma fikk ikke vasket klær på lenge, siden hun som regel var bortreist i helgene. Hevnen var søt, og hun begynte og vaske klærne mine igjen...Sånn var jeg som tenåring(det skal være sagt at jeg hver dag hjalp til meg middagslaging,støvsugde og ryddet i huset...så jeg gjorde så absolutt min del)
Det gjorde hun også på et tidspunkt, men det var ikke i den perioden. Men pappa sa stopp, vi var faktisk to om den krangelen. Så jeg ble, og mamma skjønte vel hvor urimelig hun kunne være, og jeg innså at hun faktisk var sliten etter 14 timers arbeidsdager.
Hun høres ut som en typisk 15-åring, og for meg høres det ut som om hun får alt for mye slækk. Rommet er så sin sak, det er det hun som må lide med, men resten er uakseptabelt.
Nå kan jeg være tøff i trynet siden jeg bare har småbarn enda, men jeg tror fastere grenser og heftigere virkemiddel må til. Ta bort internett og tv til det faktisk ER en bedring over tid, si at hun får det igjen hvis hun klarer å hjelpe og holde det ryddig i en måneds tid? Så får man heller være verdens verste mamma. Det er man vel uansett når barna er tenåringer, er man ikke?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
