Etter mye frem og tilbake har vi nå bestemt oss for å kjøpe hest/ponni til arvingen. Hun vil ha ponni, men vi er i tvil om det er det smarteste valget. Hun blir 14 denne måneden, har ridd i noen år og har nå en hest på halvfor (som hun mestrer godt). Grunnen til at hun vil ha ponni, tror jeg mest er at hun ser for seg at det da er lettere å hevde seg i sprangkonkurranser (noe som sikkert er sant). Den umiddelbare ulempen er at ponnien må skiftes ut med hest om to år uansett.
Har sjekket med ridelæreren som også heller mot hest. Hva tenker fp orakelet? Tar også gjerne imot andre gode tips i forbindelse med kjøp av hest.
Det finnes sikkert noe statistikk på dette. :knegg:
Når det er sagt - om ponnykarrieren må avsluttes som sekstenåring kommer jo mye an på høyde og vekt da, jeg kjenner flere lykkelige ponnidressurtanter. (Men hvis hun er en satsningsrytter er det hest som er greia så klart.)
Dyrevelferdsmessig er det ikke like kult å kjøpe ponny om man allerede planlegger å bytte den ut med hest om noen år synes jeg. De har det bedre om de slipper å flytte støtt og stadig.
Jeg har forstått det sånn at man kun kan starte med ponni på sprangstevner ut det året man fyller 16 (i ponniklasse).
Er veldig enig med deg angående dyrevelferd, men har forstått at det (ihvertfall i sprangmiljøet) er ganske vanlig å bytte ut hesten/ponnien etter forholdsvis kort tid etter hvert som man utvikler seg som rytter.
Ville gått for hest om hun ikke er veldig lav for aldreren. 13-åringen (176cm høy) her i huset, har ponni hun passer nå for ei som er i utlandet, og flere av venninnene hennes er for tunge til å kunne ri på den pga. at de har vekt til voksne damer. Jeg er glad for at det er ponni hun passer de få kveldene jeg må ta inn den. :knegg: Men er en hestevant så er det jo ikke noe problem, bare jeg som ikke er det. ;)
Det går vel ann å få litt mindre hester også? En trenger jo ikke velge den største typen?
Joa. Men hva som er vanlig i sprangmiljøet er ikke nødvendigvis den etiske rettesnora man bør strebe etter å følge, og kanskje i hvertfall ikke som fjortenåring. Synes jeg, da. Men jeg skjønner ønsket, så klart.
Om det er hest eller ponni går jo kun på høyden. I utgangspunktet trenger ikke en hest være mer enn 1 cm høyere enn en ponni (som er maks høyde);) Har jeg lært. Hun er ikke veldig høy, men heller ikke veldig liten (165). Mestrer fint hesten hun har på halvfor nå, men den er nok kanskje i største laget.
Hest. :jupp:
Jeg fikk hest da jeg var 13. En ung, livlig kaldblodstraver. :hjerter: Var ikke noe problem det rent størrelsesmessig, hun var jo ikke kjempehøy akkurat. Men favotitthesten på rideskolen, med mankehøyde på minst 170 cm, var utrolig mye mer letthåndterlig og veloppdragen faktisk. Størrelse er ikke alt. :knegg:
Jeg red også kun på hester i ungdommen og hadde ikke problemer med høyden. Nå skal det sies at jeg er en god del høyere enn arvingen og jeg red heller ikke stevner - derfor jeg ikke helt klarer å skjønne hvordan hun tenker. Jeg kunne jo ikke tenkt meg å bare skifte ut hesten/ponnien etter et par år...
Hun blir jo glad i dyret. Med full tårevåt avskjed og tenners gnissel om to år. En hest er mer langsiktig vennskap. Spar dere selv for den biten og kjøp hest først som sist.
Ponni betyr jo at hun må bytte. Det kan nok være langt tøffere enn hun kan forestille seg. Evt så må hun konkurrerer hesteklasser med ponnien eller slutte å konkurrere.
Jeg ville kjøpt en grei hest som er snill, voksen og kan fungere som læremester.
Det er nettopp det jeg også tenker, men jeg mistenker at hun har latt seg påvirke litt vel mye av venninner som allerede har oppgradert en gang eller to.
Hest! Hadde hun vært to år yngre, hadde jeg sagt ponni. Men to år er kort tid, og jeg ville ikke akseptert bytte etter to år av dyrevernmessige hensyn hvis det var jeg som skulle betale.
Hvis min rytter er noe å gå etter, så er det å bytte ut en ponni eter 2 år nærmest umulig. De blir så knyttet til disse dyrene, og det tar jo tid også, å ri seg inn og finne samarbeidsformen. En hest som ikke er så stor må være greit da? Vår frøken er ca 163 i mankehøyde, og selvom jeg synes hun er gigantisk, ser jeg jo at hun ikke er SÅ mye større enn en 1er ponni. Hester er oftere mer stabile i humøret, og ikke så viltre og uregjelige, er mitt inntrykk.
Når det gjelder kjøp av hest/ponni så kan det være lurt å se litt på HorsePro i forhold til resultater. Ikke at det nødvendigvis spiller så stor rolle med riv og plassering, men mange eliminasjoner kan antyde at det er en hest/ponni som stopper før hinder (hvis det er sprang hun vil drive med). Og ikke bare hør på tidligere eier, men sjekk litt rundt. Vi kjøpte en hest som får panikk inne på henger (men er superlydig og går rett inn) og som vi nå må frakte med lastebil..
Det fikk vi ikke vite på forhånd. I tillegg liker hun ikke å bli barbert og er redd for vannslanger- det var også ukjent for oss. Hun har et nydelig lynne da, og har krøpet inn i hjertet til oss alle - selvom hun kom med litt mer bagasje enn vi hadde tenkt og vi har hatt noen runder underveis ;)
Jeg er 164 cm og har trivdes veldig godt med hester på min egen str, ikke så mye høyere.
Og ja, hest. Det er grusomt å bytte hest, det tar lang tid å bli kjent. Og ja, en snill, grei, god lærermester uten store nykker.
Hos oss er dyr en livslang forpliktelse (i utgangspunktet, men jeg solgte faktisk ponnien til barna da tredjemann skrek etter traktoren fra ryggen til ponnien :dåne: ) og jeg hadde ikke betalt for et dyr som skulle byttes ut etter kort tid. Da hadde de måttet være uten til fornuften kom sigende :knegg:
Det er det! Storesøster ønsket en hest hun måtte jobbe med (perfeksjonist som hun er), og dermed har vi nå en hoppe som hun må treffe steget perfekt med. Hvis ikke stopper Esther (hesten) og skjønner ikke hva hun skal. Andre hester hopper til gjengjeld uansett hvilke signaler rytteren gir, og er sånn sett enklere å ri, men gir ikke rytter like mye utfordringer og er heller ikke nødvendigvis en hest man blir god rytter av å ri. Mitt stall(!)tips er å prøve hesten på hjemmebane, hente den ut av sitt vante miljø og få datteren din til å ri den for sin egen trener. På den måten vil dere få en indikasjon på hvordan den er å håndtere, hvordan den er på nytt sted, med ny rytter og prøvd den på henger. I tillegg får dere en proff tilbakemelding fra en som kjenner datteren din godt og kan se om det er en match. Vi har som sagt en hoppe, og de har nok litt mer humørsvingninger en en vallak.
Hvis hun vil satse som konkurranserytter: Ponni!
Hvis hun rir mest for kosens skyld: Hest!
Det er som flere skriver her at det er tøft å skille seg ad med en ponni etter to år. Men dersom man egentlig satser på å bli en god konkurranserytter, så er det mye bedre å starte med ponni og jobbe seg opp. Datteren til en venninne gjorde det, og måtte bytte nå når hun ble 16. Det var klart tungt å selge ponnien, men hun ville ikke vært oppturen med ham foruten. Å hevde seg i hesteklasser som 14åring er relativt tøft. Men så var den jenta jeg snakker om på elitenivå. De færreste er jo det.
Det kommer jo også an på hva hun vil bruke hesten til og hvilken størrelse hun selv er komfortabel med.
Jeg er 167, godt over 16 år og hadde vurdert en stor ponni (fjording, islandshest el) om jeg skulle kjøpt en hest nå. Men jeg konkurrerer ikke i sprang eller dressur (lenger).
Om hun ønsker å satse så hadde jeg kjøpt ponni. To år som ponnirytter gir gode muligheter som er vanskelig å få til med hest på samme nivå. Og om hun virkelig utvikler seg, så er det ikke utenkelig at en hest også må oppgraderes om noen år. Altså, om konkurranser er det som trekker.
Fa jeg red var ponnimiljøet her på vestlandet lite, og mulighetene noe begrenset. Sånn er det ikke lenger. Det er mange gode ponniryttere i området, og to år er godt å ha med seg.
Uff, nå gjør dere det vanskelig her :( Hun vil definitivt satse som sprangrytter. Det er hovedgrunnen til at vi i det hele tatt kjøper hest/ponni, om ikke hadde hun klart seg helt fint med hest på halvfor.
Jeg skjønner ikke helt det at det skal være lettere å satse med ponni? Hvordan da, tenker dere?
Her hos oss er det like mye "jag" og nivå (altså ikke høyde så klart, men kvalitet) på ponniene. Folk reiser til Danmark og Nederland for å kjøpe dyr, og det popper opp gårder og "ponnifamilier" overalt. Jeg blir helt svimmel av tempoet til enkelte, og er glad for at Storesøster landet på en hest som ikke var vill i pris (fordi hun var en utfordring å ri) i tillegg til at hun er godt voksen. Hun fikk Esther rett før hun fylte 15, og kunne ridd ponni i 1,5 år.
Om man konkurrerer på en gitt hinderhøyde, så kan man være på nybegynnernivå med hest og på toppnivå med ponni. Og ja, høyere hinder er jo selvsagt lettere med en større hest, men man konkurrerer jo gjerne også mot langt mer erfarne ekvipasjer. Og med ponni kan man jo også starte hesteklasser (på distriktnivå er jo stort sett alle klasser åpne), men man kan aldri starte ponniklasse med hest.
Ok, skjønner. Jeg har primært opplevd rene ponni og hesteklasser, og skjønte derfor ikke helt. Åpne klaser er det ikke mange av på de stevnene som.vi har deltatt på. Men du har jo også feil og stil, så klart - hvor teknikk også er viktig ;)
Noen rir jo bare for å konkurere og hoppe høyest mulig, mens andre er mer opptatt av å få til samsrbeid i ekvipasjen og finslipe teknikken. Viktig å velge type utifra HVA man ønsker. Helt klart :nikker:
Det er som Niobe sier. Hvis man starter med ponni kan man fort svinge seg opp i klassene og hevde seg bra. Man konkurrerer på sitt eget nivå.
Når man går over på hest, så konkurrerer man med voksne. Kommer man litt opp i klasser da, så møter man eldre, langt mer erfarne ryttere. Man kan jo ri aktivt til man er 70 år, eldre også, om helsa holder. Det medfører mye tøffere konkurranse.
Tenkte bare å nevne at ridning er en av de idrettene man kan konkurrere i svært lenge, så det er ikke nødvendigvis slik at det er ekstremtsuperviktig å hevde seg som fjorten-femtenåring, selv om SELVFØLGELIG fjortenåringen opplever det sånn. Man kan jo diskutere hva som er viktigst av mange sløyfer på stalldøra raskt, vs langsiktig utvikling og dyrevelferdskonseptet.
Akkurat DET er jeg så enig i, og opplever nok at fokus for en del barn (og deres foreldre) er sløyfer og matchende belegg og sjabrakk... selvinnsikten rundt egen evne til å ri og forståelse for hvem som faktisk gjør feil i en ekvipasje, er også nokså fraværende. Jeg ser små barn sage med tøyler, kjefte, piske og rope på foreldrene, og tenker at utgangspunktet for hobbyen nok er ganske ulikt rundt omkring. Det handler jo alltid om hva man gjør det det til selv, og hva man ønsker.å oppnå. Hos oss har velferdsaspektet alltid vært det viktigste (Esther fikk f.eks en periode kun hestegodt i helgene fordi Storesøster var redd for dårlige tenner...;)), mens jeg kjenner til unge ryttere som insisterer å starte helg etter helg, selv mot trener og veterinærs anbefaling.
Deres anbefalinger bør jo veie tungt - de kjenner jo arvingen din. :ja:
SÅ spennende! Jeg bare elsker hester og hadde hest selv en lang periode som voksen. Men yngstebarnet er veldig alllergisk så da stopper det seg selv nu for tiden.
Selvsagt kan man det! Mitt utgangspunkt her var at det bare er kort tid før arvingen til Løve må over på hest og at det derfor ikke er optimalt å satse fullt på en ponni med den tidsbegrensingen det gir - og da med tanke for både ponni og arving.
Jeg hadde hesten min i et dressurmiljø hvor flere fra norgeseliten holdt til, og hos de beste var det dyrevelferd, horsemanship og ambisjoner i skjønne forening. :elsker:
Jeg tenker også at det er viktig å tenke gjennom hva man ønsker på litt sikt også. Hvor viktig er konkurranseridningen kontra hverdagen? Hvor enkelt er det å ha hest når skole og studier begynner å kreve mer? Hvor mye tid har hun selv til å ri, - må hun evnt få seg en forrytter i tillegg?
Det betyr kanskje ikke så mye for valget av hest eller ponni, men hvilken type hest man skal gå for.
Jeg ville ikke valgt islandshest eller fjording til ei som ønsker å satse på sprangridning, nei. Ikke at rase er avgjørende, men noe mer varmblodig og "sportslig" er nok å anbefale. Min siste hest var en liten og edel dansk varmblodshest med mye trakhenerblod. Veldig fin til meg som ikke er så stor. Han var utrolig kjapp i vendingen, så vi vant mange omhoppinger på korte svinger. Han var helt fantastisk. Da jeg fikk ham var han fem år og hadde vært "ridehall-ridd" i Danmark. Han var redd trafikk, fugler, vind, you name it. Han fikk gå på utegang, jeg hadde ham med på horsemanshipkurs, og etterhvert ble han faktisk helt rå i terreng. :elsker:
Det med fjording var nesten en spøk. En skal ikke kjoler av fjordingen. Særlig om hun ønsker å satse mer allsidig og med en hest hun kan beholde hele livet. I ponniklassene har fjordingen ingen problemer med å hevde seg seg. Den går også jevnt og habilt til gode resultater i dressur, feltritt og særlig i kjøring.
Men jeg tipper løvedatteren ikke ønsker seg fjording.
Man får mye hest for pengene om man velger gult.
Fjordinger er flotte hester altså. De har faktisk et par på rideskolen som brukes på sprangtimer. Men nei, det er nok ikke akkurat det hun har sett for seg. Helt klart en lettere og kjappere hest.
Gode ponnier er lette å selge til nye gode hjem så dyrevelferdsmessig skal det nok sikkert gå bra:) Min trettenåring er på ponni nummer fem nå men det neste jeg kjøper til henne blir nok en hest. Utelukkende pga høyde, ponniårene er jo ellers de morsomste å konkurrere, ikke like stas å forsøke å hevde seg blant alle de voksne som starter med hest
Ville gått for hest ja - men det er fra egen erfaring. Vår fikk sin hest for 11 år siden og de er et radarpar fortsatt. Ser også at flere ponniryttere som rir ponni sliter med sits på hest. Mye stolsits og hard bogridning på ponnier og det er ikke overførbart til hest om det skal bli bra. Når det er sagt så er det myyye stolsits og bogridning av hest og. Mye mulig det er mer utpreget i vårt miljø der de fleste trener sprang.
Nja. Vi var og snakket med rideskolen på torsdag. Ridelæreren (som også er den som skal finne hesten for oss), var helt klar på at han anbefalte en liten, lett og rask hest. Arvingen er fremdeles ikke overbevist, men vi kommer nok til å overstyre henne.
Men prosessen er igang - håper at vi etterhvert får tilsendt mulige prospekter.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
