Cumulus sa for 7år siden:

Jeg synes mange kjøper veldig dyre gaver til barn. Sett under ett får våre barn her veldig mange gaver i mine øyne. De får fra 3 sett besteforeldre, 3 sett onkler/tanter og et par eldre slektninger. I tillegg til oss foreldre. Jeg synes derfor at sett hen til antall gaver, bør gavene ikke være for dyre. Jeg vil ikke at barna skal bli bortskjemte.

Er det bare jeg som tenker slik?

trøtt sa for 7år siden:

Hva tenker du er dyre gaver da? Jeg ser at folk er veldig forskjellige på hva de anser som dyrt.

Cumulus sa for 7år siden:

Fra onkler /tanter og gamle slektinger synes jeg ikke gaven bør koste over 300.-
fra oss foreldre og besteforeldre, ikke over 700.-

Barna våre er 9 og 10.

trøtt sa for 7år siden:

Her ligger onkler/tanter på 200-300, besteforeldre på 200-1000 og vi foreldre på ca 1000 i teorien, men høyere om det er noe spesielt de trenger. De får ikke gaver fra alle onkler/tanter, antall gaver synker for hvert år.

Jeg syns det er et helt greit prisnivå.

Carrera sa for 7år siden:

Hvor mye gavene ungene får har kostet, det har jeg aldri refletert over. Viktigste er at det er noe giver ønsker å gi, og som barna liker. Selv har vi gitt både dyre og billige gaver, alt ut fra ønske og behov. Vi har gitt dyre gaver når det har vært ting som er et behov, og en utgift som uansett ville komme. Da har vi valgt å gi det som gave.

Jeg er enig i at dyre gaver fort kan føre til bortskjemte unger, samtidig som jeg synes at det blit litt feil å måle gaver i kroner og ører. Spesielt fra andre givere enn oss selv. Jeg tenker det er innholdet og ikke summen som teller.

zinatara sa for 7år siden:

Vi har tre sett besteforeldre, en tante og en onkel som gir gaver og så får de litt penger fra oldemor. Så føler ikke de får i overflod, men mer enn nok. Vi gir for 1000-2000 til hvert barn, kommer litt an på hva de trenger eller ønsker seg. Og ikke nødvendigvis lik sum til hvert barn samme år.

Farmoren har en tendens til å kunne bruke mer dersom hun syns det er en praktisk gave. Så hun bruker mer på en vinterjakke enn et dataspill. Farfar gir konsekvent for rundt 500 kroner. Mine foreldre varierer veldig. De kan være med på å spleise på dyrere gaver ellers ligger de vel rundt 1000 lappen. Og de gir gjerne bøker, spill og klær. Tanten gir for 200 pr barn, vi gir det samme tilbake til hennes barn. Min bror er barnløs og kan finne på å gi litt dyrere gaver, kanskje rundt 5-600 kroner. Han ringer gjerne på lillejulaften for å finne ut hva de ønsker seg. :knegg:

Jeg legger mer penger i ting som sykler, utstyr til fritidsaktiviteter eller klær. Mens jeg sjelden har vært villig til å kjøpe årets pop-leke til 1500 kroner på lekebutikken, som alle er lei av etter en uke og som kommer på 70% avslag i mars.

My sa for 7år siden:

Ungene her har besteforeldre, tanter og onkler med helt ulik økonomi. Det er i tillegg tradisjon for dyrere gaver på mannens side enn på min side. For svigerforeldrene mine er det veldig viktig å gi like mye til alle barnebarna (våre barn og de til mannens søster). De er godt etablert, nedbetalt hus etc, og de er rause med gavene. Ca 1000 kr per barnebarn. Mine foreldre er skilt, mamma slutta i jobben og tok utdanning i tre år, og har "startet på nytt" sent i livet. Faren min gikk personlig konkurs for mange år siden, og har brukt mange år på å få hodet over vannet igjen. I tillegg har de flere barnebarn enn svigers. Følgelig er det forskjell på hvor mye de kan gi, og begge deler er greit. Jeg legger ikke begrensning på hvor mye svigerforeldrene mine skal få gi til mine barn (og dermed også barnas søskenbarn, siden de vil gi like mye). De har ønske om, og mulighet til å gi så mye som de gjør. Jeg vet at det ikke alltid har vært slik, og at det derfor betyr ekstra mye for dem å kunne gjøre det.

Når det gjelder våre søsken er det også litt ulikt. Mine søstre og mannens søster er omtrent i samme situasjon som oss. Omtrent samme alder, "vanlige" jobber, 2-3 barn, noen med bonusbarn i tillegg. Vi gir gaver til tilnærmet samme verdi, uten at det er avtalt. Mannen har også en mye yngre bror, singel, ingen barn, svært godt betalt jobb. Han gir mer. Det forandrer seg sikkert om han får egne barn en dag.

Hvor dyre gaver jeg selv har gitt, til mann, foreldre og søsken, har variert med livssituasjon i perioder som student, arbeidsledig, med gradvis bedre jobb. Jeg husker den fantastiske følelsen av å kunne gi noe "skikkelig" det første året jeg hadde ordentlig lønn, og da tok jeg nok i litt ekstra. Det hadde faktisk ikke falt meg inn å legge meg borti hvor mye folk bruker på gaver til ungene mine. Jeg får heller være "streng" og jobbe for å unngå at de blir bortskjemte på andre måter.

Niobe sa for 7år siden:

Nytteverdien teller nok mer enn prisen for meg. F eks. har våre gutter fått dyre sykler til jul. Barna har stort sett lite begrep og fokus på hva gavene koster, så jeg tror ikke det nødvendigvis er prisen i seg selv som avgjør om de blir bortskjemte. De har også tre sett besteforeldre og en del tanter/onkler, venner og faddere som gir dem gave, så jeg er klar over at antallet kan være stort sammenlignet med andre. Dog er det ingen som tar av når det gjelder sum, så det hele går nokså edruelig for seg.

Blondie sa for 7år siden:

Jeg synes ikke gaver skal styres av pris, men enig i at tante/onkel-gaver kan justeres ned. Fra oss får de ting de trenger (sovepose, tursekk etc), så det justeres nok ikke. Dyre luksusvarer prøver vi å unngå.

(Mine eldste er endel større da og får tilskudd til kommende studier i år).

apan sa for 7år siden:

Det er jo helt andre ting enn sum på julegavene som avgjør om barna blir bortskjemte, med mindre man generelt tar helt av på gavefronten. Man får gi det man selv ønsker, mener jeg, og ikke legge seg opp i andre på detaljnivå.

polarjenta sa for 7år siden:

Dette er jeg helt enig i.:ja:

Tjorven sa for 7år siden:

Ungene mine har mye slekt (7 besteforeldre og 6 sett med tanter/onkler), så det blir mange gaver. Men siden alle kjøper mange gaver, så blir ikke verdien pr gave særlig høy. Jeg antar mellom 200-300 kr pr gave. Så vi foreldrene kjøper dyrere gaver hvis vi vet det er noe de trenger.

Knerten får PC i år. Det koster jo kjempemye, men den han har snurrer ikke rundt lenger og han bruker den mye til skolearbeid. Og slikt forsvarer prisen, synes jeg.

007 sa for 7år siden:

Våre unger har fått lite ellers i året, så bursdag og jul har vært en gylden anledning til å ønske seg ting de ellers ikke ville fått, alt fra slalåmski til spillkonsoller, PC, telefon og merkeklær. De har derfor fått ganske dyre julegaver, uten at de har blitt bortskjemt av den grunn. Enig med andre her: Det er ikke julegavene som avgjør hvor bortskjemt barna blir, men heller det de får på en vanlig onsdag.

Chablis sa for 7år siden:

Jeg har aldri lagt meg borti hvor mye barna får For, det er opp til giveren å bestemme.
Min har 3 sett besteforeldre og får for omtrent 4000 tilsammen fra de, han har også 6 sett med tanter og onkler.
Fra oss, varierer det hvor mye men alt fra 1000 til 3000 til nå.

Simone sa for 7år siden:

Hos oss varierer det veldig frå år til år. Vi ligg på ca 500 per hode til nieser, nevøar, svigerinne, svoger og foreldre. Til eigne barn er det alt frå 600-700 til 3000. Eit år fekk dei to eldste slalomski med sko og hjelm, og det kosta litt.

I år ønsker mellomste seg iPhone og eldste ønsker seg MacBook Pro. Sjølvsagt fullstendig uaktuelt!
Vi endar sannsynligvis med å gi eldste 1000 som delbetaling til ein ordinær kjedelig laptop med Windows.Ho har ca 5000 på konto, så då tenker eg ho vil ha nok til ein ok laptop. Så får ho heller kjøpe seg MacBook etter konfirmasjonen.
Mellomste får sparringutstyr til taekwondo. Dette måtte vi uansett ha kjøpt sidan ho begynner med sparretrening etter jul.

Myria sa for 7år siden:

I følge din standard får våre dyre gaver fra oss (og i tillegg får de alt av ski, sykler og nyttige ting utenom jul og bursdag, men mulig det forandrer seg ettersom de blir eldre og ønsker seg dyrere utstyr). Jeg tenker som andre at det er ikke julegavene som gjør et barn bortskjemt, det er hverdagen som teller mest. Det er også greit å ta med i beregningen at vi har liten familie så selv om vi bruker mye penger på dem er det på ingen måte slik at de drukner i gaver.

Sissel sa for 7år siden:

Våre unger får ikke gaver fra så mange. De får fra 2 onkler m/familie, 500 fra han ene og 700 fra han andre (dette er avtalt). Så får de kr 1000,- fra mine foreldre. De har ikke gjenlevende besteforeldre på mannens side. Fra oss får de gave alt utifra hva de trenger/ønsker seg. Det kan fort bli noen tusen på hver. I år får dattera Bose hodetlf. til 3000-4000,- og sikkert noen smågaver til, til guttene har vi kjøpt noe småtteri foreløpig, har ikke landet på "den store tingen" ennå.

Teofelia sa for 7år siden:

Vi gir ofte «praktiske» eller «nødvendige» ting til jul og bursdag. Slikt som er dyrt og som de ville fått uansett: som sykkel, ski og skøyter. I år får yngste ny PC, noe hun må ha fordi hun bruker den på skolen. (Hun bruker den på fritiden også altså. Vi gir ikke skolemateriell i julegave, men det hadde sittet lengre inne å kjøpe den hvis hun ikke trengte den på skolen.)

Jeg tenker ikke at vi «gir ungene julegave til 10 000» av den grunn, og jeg tror ikke hun som får gaven ville blitt mindre bortskjemt av å få Lego til 1000 kr.

Avatar sa for 7år siden:

Her er vi også. Vi har til sammen 7 barn og de får julegave for 750,- hver. Bursdagsgaver er satt til 1000,-. Nevøer og nieser 300,-. Det samme med foreldre. Jeg syns det er helt innafor.

Pelen sa for 7år siden:

Her blir det også mye praktiske gaver, som sykler, ski, skøyter, vintertøy, treningstøy, sko og vinterstøvler. Han har bare en besteforelder i livet og en tante/onkel på hver side.

Maverick sa for 7år siden:

Jeg tror, som flere andre, at det ikke er den ene dagen i året som gjør ungene bortskjemte. Har ingen fastpris, men har ikke mulighet til å ta helt av heller.

Tjorven sa for 7år siden:

Og i år kommer det til å være vanvittig sprik i verdien på presangene til de to ungene mine. Det at knerten får en PC medfører ikke at vi kjøper noe tilsvarende dyrt til snuppa. Hun får ny vinterjakke til en helt annen pris (slett ikke en av de dyre merkejakkene, men en jakke som jeg er helt bombesikker på at hun kommer til å elske).

Det er godt mulig at ungene mine er bortskjemte. Det synes jeg er vanskelig å vurdere. Det er helt sikkert noen som synes at de er det. Vi bor i et område av byen med stor spredning i økonomisk romslighet, så det er godt mulig at det for en del fremstår som at de er bortskjemte. Jeg synes vi holder igjen på ganske mye, men så er det en god del ting vi gjør som tilsier noe annet.

Maverick sa for 7år siden:

Bortskjemthet har vel ikke så mye med hva man har, men hvordan man forholder seg til det.

Gaia sa for 7år siden:

Jeg syns foreldre skal holde seg langt unna hva besteforeldre, tanter og onkler ønsker å gi. Man kan selvfølgelig ønske noe, på vegne av barna, eller videreformidle ønskelister, men det å mene noe om hvor mye en gave bør koste tenker jeg er helt feil, på alle plan. Det man derimot kan gjøre, er å lære barna å sette pris på det de får, lære dem å se forbi prislappen og se tanken som ligger bak. Det verste som fins er utakknemlige mennesker. Men det handler ikke om prisen, men evnen til å verdsette. Tenker jeg.

Avatar sa for 7år siden:

Godt sagt! Utfra denne definisjonen har jeg tre barn som ikke er bortskjemte og ei som er det. Hos oss er det rett og slett personlighet som avgjør det.

Samme var det for meg og mine søsken. Vi var to som ikke var det og tre som var (og fortsatt er) skikkelig bortskjemte.

Millen sa for 7år siden:

Hva har det med å være streng? :skjønner ikke:

My sa for 7år siden:

Og med det konkluderte jeg med at hun nok ikke er spesielt bortskjemt. :knegg:

Skilpadda sa for 7år siden:

Vi har ingen makspris eller føler noe behov for det. Vi har liten familie, og søsknene våre ser ut til å legge seg på noenlunde samme nivå som vi gjør, helt uten at vi har avtalt noe. Besteforeldrene pleier å gi oss penger, og så kjøper vi julegavene til Poden fra dem.

Våre gaver pleier å koste mer enn det du skisserer, men jeg synes ikke nødvendigvis dyrere eller billigere er så veldig viktig, det viktige er at man får ting man blir glad for, og at det ikke går helt over styr. Begge deler er mulig med både videre og strammere budsjettrammer.

Og dette. :jupp:

Eia sa for 7år siden:

Jepp! Mine trenger dessverre å lære litt mer om dette, derav et par-tre omvendt julenisse-luker i adventskalenderen i år, samt hyppige diskusjoner rundt ønskelisten.

My sa for 7år siden:

Jeg synes forresten det er minst like mange bortskjemte voksne rundt om. Som ikke blir glade for gavene de får, med mindre de er plukket ut fra ei forhåndsutsendt ønskeliste, eller bestillingsliste. Som blir misfornøyd hvis de får noe de ikke nødvendigvis har bruk for, som de ikke selv ville ha valgt ut, eller som ikke passer inn i resten av stilen og interiøret i huset. Jeg hører jo stadig folk snakke om at de ikke kan fatte og begripe hva de skal kjøpe til foreldre og andre voksne, som ikke vil ha noe, ikke trenger noe, ikke ønsker seg noe, har for mye ting allerede, er svært kresne etc.

Ungene blir stort sett glade for alt de får. I alle fall mine.

Blondie sa for 7år siden:

Veldig enig, LilleMy! Sutring over gaver, det være seg innhold eller pris, er noe av det minst sjarmerende som finnes. Det er vel heldigvis ytterst sjeldent at gaver blir gitt for å irritere.

Tallulah sa for 7år siden:

Jeg syns ikke du er spesielt streng, vi ligger vel omtrent på samme nivå uten at noe er avtalt. Jeg er ganske mye eldre enn søsknene mine, så Hiawata fikk naturligvis veldig rimelige gaver fra dem da han var liten og de var studenter. Deres barn får dyrere gaver av meg, fordi jeg har større økonomiske muskler. Samtidig er det år vi ikke har så god råd, og da strammer vi selvsagt inn gavebudsjettet. Vi legger mest vekt på at gaven skal være ønsket, og mindre på pris, men har nok en mentalt øvre grense. Vi voksne søsknene donerer til gode formål i hverandres navn.

Det hender at Hiawata får ekstremt dyre gaver, men da er det ofte noe han ønsker seg veldig-veldig eller virkelig trenger, og vi er flere som spleiser. Også får han kanskje noe veldig rimelig ved neste anledning. I stedet for å sette faste priser på gaver prøver vi å vise verdien av ting, ved at dyre gaver betyr færre gaver i form at mange spleiser, at jul ikke er en anledning til bestilling (men detaljerte ønskelister er ok, men bør inneholde ting i ulike prisklasser).

Vi prøver å benytte jul og bursdag til å også gi "fornuftige" gaver som han ville fått uansett, slik som snowboard (som er den vinteraktiviteten familien driver med), datamaskin etc. "Dessverre" for denne orningen er at bursdagen også er på tidlig vinter, så det er vanskelig å gi sykkel og slikt, spesielt da han var yngre og kunne tenkes å vokse fra tingen innen sommeren kom.

Novla sa for 7år siden:

(Men som Myria er jeg åpen for at det kan endre seg om ungene ønsker seg dyrere jakker, ski og sykler enn jeg fatter vitsen med når de blir større, altså.)

Tallulah sa for 7år siden:

Heldigvis syns vi snowboard, sykler og datamaskiner er magi, fest og moro. :)

Novla sa for 7år siden:

Og da er jo det utmerket på alle vis! :)

(Jeg ser for meg at minstemann, som er av den mer fysiske typen, kan sette pris på sånt etterhvert, mens både jeg og eldste nok hadde begynt å grine om vi fikk ski til jul. :knegg:)

Tallulah sa for 7år siden:

Sønnen vår går ikke på ski, så det gir vi ham selvsagt ikke. Men om han hadde gjort det hadde jeg blitt temmelig sur om han begynte å grine av gaven sin.

My sa for 7år siden:

Tjorven sa for 7år siden:

Vi gir også praktiske ting til jul og bursdag, men holder litt styring på hvilke praktiske ting som ungene faktisk vil sette pris på.

Knerten fikk slalåmski til bursdagen sin i oktober (kjøpt brukt av FP-venn :hjerter: ). Det var stor stas. Han hadde nok ikke blitt like overlykkelig over nye langrensski, så det fikk han ikke (selv om han strengt talt hadde trengt det også).

Nå sitter han og surmuler over hvor treig pc'en hans er. Og den er virkelig treig, så han kommer til å bli veldig godt fornøyd med ny pc. Pc brukes både til fest og morro og til skolearbeid, og det flytter nok grensa mi for hvor mange 1000 man kan bruke ganske betydelig.

Novla sa for 7år siden:

Nå antydet kanskje kneggesmileyen at det ikke var heeelt bokstavelig ment, ja? ;)

Men altså, når man bor i Tromsø er ski noe man MÅ ha, til skoleturer og denslags, så da blir det (for meg, må jeg nesten understreke) helt feil å gi det i gave til noen som ikke har glødende interesse for ski.

Neket sa for 7år siden:

Jeg fokuserer ikke så veldig på pris på gavene. Jeg gir de det de trenger/ønsker seg. Det trenger heller ikke være likt.

Ett år fikk eldste for eksempel dyr telefon og smartklokke, jeg tror verdien var på 10000 til sammen (jeg hadde vunnet den). Minste fikk selvsagt ikke gave til 10000 av den grunn. Vi ligger nok på mellom 1000-2000 per ban, med mindre det er noe helt spesiellt. De får to da. En av oss, og en av nissen. Tror ikke de blir så bortskjemte av den grunn.

Min familie har et ganske edruelig forhold til gaver, og mannen sin famile har ikke så mye penger. Så det begrenser seg jo litt selv - selvom de absolutt får mer enn nok.

Neket sa for 7år siden:

Jeg gir også ski utenom. Ingen av ungene liker ski (men må på skitur likevel), så det syns jeg ikke de skal få i julegave. Men minste har for eksempel fått skøyter i julegave (og rulleskøyter i bursdagsgave), fordi det er noe hun ønsker seg og blir glad for. Jeg tror nok ikke hun hadde begynt å grine av ski, men hun hadde nok syns det var litt stusselig.

Det er jo litt som om mannen ga meg fotballkamp-billetter til jul - jeg hadde ikke blitt så glad for det, selvom jeg godt kan bli med på en kamp eller tre hvis han vil at jeg skal være med. Bare ikke som julegave.

My sa for 7år siden:

Nei, likt blir det ikke her heller. 12-åringen vil få klokke, sirkusungen vil få enhjulssykkel. Hvordan i all verden skal de kunne vite at klokka koster mer enn sykkelen (som var på halv pris)? Tredje får trolig ny mobil, som ved nykjøp i vanlig butikk vil koste flere tusen, men som mannen, på grunn av sin jobb, får skaffet uten at det koster særlig mye.

Det har blitt gitt både ski og skøyter i julegave her, men det har de også ønsket seg. Eldste ønsket seg skøyteski et år, og siden hun ikke trente aktivt langrenn, og hadde vanlige klassiske/allroundski fra før, så hadde det vært uaktuelt å kjøpe dette utenom. Så da fikk hun det til jul. I fjor ønsket hun seg, og fikk, nye skøyter. De har også fått andre bruksting som de har hatt behov for, og som vi uansett ville kjøpt om de ikke hadde fått det i gave, men det har vært sånt som det har vært stas å få. Jeg hadde vel heller ikke blitt kjempeglad over å få en sekk med doruller, eller en kasse med vaskemiddel, selv om dette er ting jeg trenger mer enn et fint skjerf eller et par stilige øredobber.

Novla sa for 7år siden:

Veldig bra sammenlikning. :latter:

Skilpadda sa for 7år siden:

Sønnen vår ble femten for et par dager siden, og siden det er så tett mellom, ser vi alltid på jule- og bursdagsgavene samlet. Han ønsker seg sjelden så mye, men var veldig fornøyd med å ha greid å skrape sammen en ønskeliste i år. To av tingene på listen var «ny stol» og «ny lampe», begge deler til rommet hans, og begge deler ting han «trenger» (altså, han har både lampe og stol, men stolen er egentlig for liten, og lampen er veldig skranglete og dessuten i veien). Så nå fikk han lovnad om stol i bursdagsgave, og ble glad for det. Den vil sannsynligvis koste en god del mer enn en typisk bursdagsgave, men samtidig kunne vi fint funnet på å kjøpe ham en ny stol i mars bare fordi vi innså at han trengte det, så jeg synes ikke det er en for luksuriøs gave.

GinaK sa for 7år siden:

Eldste min har også bursdag snart. Han har i romjulen men det har aldri vært noe problem med å kjøpe gaver til begge dagene.
Etter at han har blitt tenåring med slutt på leker og mer opptatt av (dyre) klær så har han fått klær til jul og penger i bursdagsgave så kan han kjøpe noe selv.

I år ønsker han seg Guccibelte og et dyrt merkeskjerf til 2000,- . Haha, vi ler av det da. Han vet jo at han ikke får det men har skrevet det på ønskelisten for det er lov å ønske seg. :)

zinatara sa for 7år siden:

I fjor var sønnen min på julegaveshopping. Han kom tilbake med en nokså tung firkantet presang til meg som han hadde kjøpt på Elkjøp. Lurte veldig på hva dette var siden de har et nokså begrenset budsjett på 200 kroner tilsammen til alle de vil kjøpe til. Det viste seg å være en boks vaskepulver og det ble god humor på julaften. :knegg:

My sa for 7år siden:

Strå sa for 7år siden:

Copy paste. Enkelt og greit.

zinatara sa for 7år siden:

For mange år siden forsvant plutselig min bror rett etter middagen og sa han hadde glemt gavene hjemme. Det var det året vi fikk spennende ting som slepetau, isskrapevott og annet gøy kjøpt på bensinstasjonen. Så var tydelig at han faktisk hadde glemt av hele greiene. Det er også en sånn historie som vi ler godt av.

My sa for 7år siden:

Det med bilbatteriet var i grunnen planlagt. Bilen til mamma trengte nytt batteri, hun hadde veldig dårlig råd, og sa til mannen sin at han kunne kjøpe et nytt batteri til bilen, i stedet for å gi bursdagsgave. Han så selvsagt ikke motsetningen i bursdagsgave og sponsing av bilbatteri, og pakket det derfor pent inn som gave, som ble overrakt på senga sammen med kaffe og nybakt rullekake med krem, som han hadde stått ekstra tidlig opp for å lage. Så man skal i alle fall ikke komme å si at mannen ikke har omtanke. :hjerter:

Mamma er ellers en slik som ikke bare vil ha fornuftige, nyttige gaver, ønskelister, gavekort og penger. Hun blir barnslig lykkelig over en lekker, håndlaget kaffekopp, selv om hun har 100 fra før og denne ikke matcher noen av de andre, bare fordi den er så fiiiin, og hun tenker på, og snakker om personen hun fikk den fra, hver gang hun bruker den. Hun stråler av enda en nydelig engel til å henge i vinduet, eller enda et skjerf i samlingen, fordi akkurat det skjerfet har en litt annen fargenyanse enn de andre 34 hun har, og heeeelt annen kvalitet. Sokker med et festlig mønster, en enkel telysholder, eller bare en bok med vakre naturbilder, hva som helst blir satt pris på, og til og med pen innpakning nyyytes før gaven kan pakkes opp. Det er bare så deilig å kjøpe gave til slike folk. Den holdningen har selvsagt påvirket meg også, i oppveksten, og jeg ble oppriktig overrasket (og trist) da jeg for første gang feiret jul med en familie der detaljerte ønskelister ble byttet på forhånd (med trussel om ingen ønskeliste = ingen gave), gavekjøp ble avtalt, overraskelser ble unngått for enhver pris, og det som avvek fra ønskelistene glatt ble byttet inn igjen uten skrupler, fordi det ikke var akkurat riktig farge, eller det var noe man ikke hadde bruk for.

Magica sa for 7år siden:

Hos oss kan alt skje, dvs at det kan variere fra år til år hvor dyre gavene er, og hvor "praktiske" de er. Det at det varierer er med på å senke lista litt også, sånn at man ikke nødvendigvis forventer veldig dyre gaver. Det er også poeng at det ikke MÅ være likt, i fjor fikk f.eks en av sønnene mine en konsert+tur til København av meg (sammen med meg) og det ble jo mye dyrere enn det de andre barna fikk. Men det vil bli deres tur en annen gang.

Hvis jeg må si noen beløp, så tenker jeg ca 1000 til egne barn og egen mann, og ca 300 til tantebarn. Egne foreldre og egne søsken kan variere veldig, noen ganger hjemmelagde greier som er nesten gratis, andre ganger finere ting. Surprise!

løve70 sa for 7år siden:

Her er det bittesmå familier på begge sider, så ingen risk for stort antall gaver. Hvor mye hver slektning kjøper gave for, legger jeg meg selvsagt ikke oppi.

Selv varierer det veldig hvor dyre gaver hun får fra oss. Alt etter hva hun trenger/ønsker seg. Fra 1000 og oppover. I og med at vi bare har et barn, trenger vi ikke tenke på at det skal være sånn noenlunde likt. Hun kan gjerne få bruksting (ridehjelm, slalomski), men ikke av typen hun egentlig ikke vil ha (langrennski).

Lavender sa for 7år siden:

Vi kan kjøpe dyre gaver, billige gaver og brukte gaver. Men vi snakker ikke om verdi. Vi har 1:1 forhold til ting. Det er ikke alltid at gavene er like mye verd heller. Ungene synes bare det er gøy med mange ting, og gjerne leker. I år blir det akematter på salg og brukte Kapla klosser.

Daisy sa for 7år siden:

Jeg er veldig enig, men av og til trenger besteforeldrene litt veiledning. Hos oss f.eks gir det ene settet besteforeldrene litt mer ettersom ungene blir eldre. Det er fem år mellom min søster sine så det passer nok bra der. Her er det under to år, og ble da litt unaturlig at de ville gi 4. klassingen for 800 kroner og 6 klassingen for 1000 kroner, (de annonserte summene og ønsket tips til hva de kunne kjøpe) så jeg spurte fint om de ikke bare kunne gi for 900 til begge. Sånn ellers er jeg ikke så opptatt av at det skal være likt, men nå var det veldig PLANLAGT, og da nevnte jeg at det kanskje ble litt feil.

Cumulus sa for 7år siden:

Føler behov for å poengtere at jeg selvsagt ikke sier til folk hvor mye de skal gi!!! Jeg snakker om hva jeg selv synes er innafor.

Vianne Rocher sa for 7år siden:

Jeg tenker som flere her at det ikke er det de får på julaften (eller bursdag) som gjør barn bortskjemte. Vi har ikke noen nedre eller øvre sum på julegaver, men jeg tilstreber å gi ungene noe de ønsker seg til jul, så sum er vel underordnet, men det finnes en smertegrense ett sted. Som blant annet 007 sa får også mine unger fint lite leker utenom jul og bursdag, og det er fremdeles leker de ønsker seg. Så da er sjansen stor for at det ligger en gigapakke med akkurat det Lego Star Wars-romskipet de to eldste har ønsket seg :knegg:. Besteforeldre gir nesten like flotte gaver som oss, og helt ærlig synes jeg bare det er fint og hyggelig. Vi hadde ikke all verdens med penger da jeg var barn og jeg tror faktisk foreldrene mine koser seg med å kjøpe flotte gaver til barnebarna nå som de har veldig romslig økonomi.

Når det kommer til bortskjemt tenker jeg på at man får et slepphendt forhold til å ta vare på tingene sine eller forventer ditt og datt og blir sure om det ikke blir slik. Der opplever jeg ikke at eldstemann er. De to yngste er litt små enda og særlig minste har fått så lite nytt i sitt liv at han skjelver (på ordentlig) om han får noe som er bare til ham :humre:.

Vår eldste har i stort sett fått ting som klær, ski, skøyter og sykkel utenfor bursdag og jul også, dette er ting som har blitt kjøpt inn etter behov, og her ser jeg faktisk at det er lett å ta sånne ting for gitt- det blir en del av standardutrustningen. Men når en sykkel blir stjålet, eller klassen skal ha fire skidager i januar/februar og det han hadde er blitt for lite (eller de skal ha utegym på skøyter), da kjøper vi inn når behovet melder seg. De to yngste trenger da ikke å ønske seg slikt fordi de kan arve komplette sett av pent brukt utstyr etter eldstemann. (Også kan vi jo godt diskutere skole med "utstyrskrav" og gratisprinsippet, vår skole har tydeligvis vintersportsprofil og selv om de ikke krever at vi har utstyret, tar de det for gitt at alle ungene har akebrett, ski og skøyter+ hjelm tilgjengelig til x antall aktivitetsdager i vintersesongen). Jeg tipper uansett at dette gir barna mine et noe bevisstløst forhold til hva sånt faktisk koster så jeg er bevisst på å kommuniserer dette ut til eldstemann. Men, han hadde f.eks. aldri kommet til å synes han var bortskjemt fordi han får vintersko til 1000kr, for han har alltid hatt sånne sko og som regel har han ikke vært særlig involvert i prosessen med innkjøp heller (litt mer nå som han er blitt så stor at han gjerne har en mening), og dette blir jo mitt (og mannen) sitt ansvar å faktisk si noe om eller poengtere, noe jeg også gjør når vi er ute å handler. Jeg synes jo det er latterlig dyrt med barnesko, og brenner altså av 3-4000+ i løpet av en sesong på sko til banden min. Det er mange penger og det tror jeg kanskje han har begynt å få en forståelse for.

My sa for 7år siden:

Men når jeg finner 12-åringens flere tusen kroner dyre briller liggende og slenge, nærmest usynlig, i lenestolen, eller på badegulvet, og bare venter på at noen skal sette seg eller tråkke på dem, eller en jakke til 700 kroner blir liggende igjen på fotballbanen, da får hun seg ei lekse om hva ting koster, og beskjed om at det ikke blir kjøpt ny om det forsvinner (det vil si nye briller måtte hun jo få da, men da hadde det ikke blitt fritt valg blant de dyreste og kuleste innfatningene). Hun rota vekk sin elskede Adidas-hettegenser tidlig i høst, og har fått beskjed om at hun enten får spare og kjøpe ny for egne penger, eller ønske seg ny til jul (det siste har hun gjort, og hun får en også, fra bestefaren). Så noen trenger litt mer oppdragelse på området. Det er jo heller ikke det at hun ikke verdsetter disse tingene, hun er bare veldig skjødesløs, og har alltid hodet et annet sted enn der hun virkelig er.

Sola sa for 7år siden:

Jentene mine får hvert sitt hodelag, stalljakke, saltrekk og litt småknæsk som film, sokker, bok. Gavene er fra meg, katten, hunden og hestene 😊. Får rimelige gaver fra resten av slekten. Max 200 kr år gave regner jeg med.

amo sa for 7år siden:

Eldste blir 30 i dag og mellombror ble 20 på mandag.Runde dager, der mellombror fikk 1000 til mobiltilskudd, og storesøs fikk et armbånd.
Julegaver ligger rundt 500 pr. barn, men de får mye ellers i året og får være med på mange opplevelser som vi betaler.(Konserter,reiser ol).

Chablis sa for 7år siden:

Alle har jo forskjellige grenser, vi er lite opptatt av hva det koster, det viktigste er noe de ønsker/har bruk for.

Millen sa for 7år siden:

Men jeg skjønner fortsatt ikke hva penger og gaver har med å være streng? :blond:

millact sa for 7år siden:

Ikke jeg heller.

Magica sa for 7år siden:

Samme har jeg tenkt på.