Jeg skulle inn på et kjøpesenter. Det nærmer seg jul og er sludd og blåst. Utenfor kjøpesenteret sitter en gammel dame. Hun er våt og drar ullsjalet litt ekstra godt rundt halsen. Hun sitter der på bakken med beina trekt inn under seg, lener ryggen mot skuret som er satt opp for at ikke handlevognene skal bli våte. Smiler og viser meg magasinet hun vil at jeg skal kjøpe.
Inne på senteret er det varmt og godt. Et stykke inn på senteret, skjermet fra trekken av utgangsdøren, sitter det en mann. Han har en stol, en kopp kaffe, og en diger gryte. Det er Frelsesarmeen.
De ber om det samme. Veldedighet.
Så hva og hvem avgjør hvem som må stå ute og hvem som får komme inn?
Nja... Det er den differansen jeg er ute etter. Hva er hva? Ettersom jeg har forstått så er litt av poenget med å selge disse avisene/magasinene at de ikke lengre skal havne i kategorien "tiggere", men selge et produkt.
Hvorfor syntes du det var et merkelig spørsmål?
Forskjellen for kjøpesenteret er selvsagt at mange av kundene deres ville syns det var ubehagelig med tiggere inne på senteret. Noe som vil kunne påvirke salget negativt. De færreste vil oppleve Fresesarmeen som ubehagelige (med mindre de synger, kanskje).
Jeg skjønner godt at kjøpesentere ikke vil ha fritt frem for tiggere inne på senteret sitt.
Jeg kan gjerne endre det til at «jeg skjønner godt at kjøpesentre ikke vil ha fritt frem av folk som selger gatemagasin for veldedighet». Poenget er likevel at kjøpesentre ikke er offentlige institusjoner, og selvsagt står de fritt til å bestemme hvem som skal få bruke senterets lokaler. (Det er forresten ikke fritt frem for å selge ting i det offentlige heller.)
Dette blir jo enda tydeligere hvis man velger å se på gatemagasinselgere som selgere. Det er jo helt opplagt at hvem som helst ikke kan få stille seg opp på et kjøpesenter for å selge produkter uten tillatelse. Jeg hadde neppe fått stå særlig lenge på mitt lokale kjøpesenter, hvis jeg rigget meg til med en bod og begynte å selge egenprodusert mat eller klær, helt uten å spørre først.
Gatemgasin salg er jo ikke det samme som veledig innsamling. Pengene går jo ofte direkte rol den som selger bladet og annses som inntekten. Det er salgsvirksomhet.
Innsamling som brukes til veledighet er jo noe annet.
Når det er sagt synes jeg at sentrene skal ha lav terskel for å la en selger stå på senteret for å selge. Om en =Oslo-selger får lov til å stå der i noen timer, en annen noen timer på et annet tidspunkt. Da blir det ikke veldig påtrengende for oss kunder, samtidig som senteret bidrar til at et menneske kanskje tjener noen slanter i stedet for å tigge. Men helt klart, man må spørre om lov og få tillatelse.
Sorgenfri selges inne på senter her. Det syns jeg er fint. Det blir noe helt annet enn tigging.
(Utenfor en dagligvarebutikk jeg frekventerer er det en tigger som har fast plass. Han spretter opp, hjelper til med tunge handlevogner, smiler og er hyggelig uten å be eksplisitt om penger. Han får noen slanter når jeg har kontanter.)
Det har vært faste =Oslo selgere på i allefall to av sentrene jeg frekventerer.
Så det er nok ikke sånn at de ikke får lov, men det sier seg selv at det ikke kan være frislipp. Syns jeg.
På mitt nærsenter er det også en fast =Oslo-selger. Han har sin egen stol, merket med navnet hans, så ingen tar den (han er ganske sliten og trenger stol). På det litt større senteret har det også tidvis vært en fast dame som har solgt =Oslo sitt julenummer.
Jeg tror at det for dem begge er snakk om at de har blitt kjent med de som driver senteret over tid, og opparbeidet seg det tillitsforholdet som er helt nødvendig om man skal slippe inn mer ikke-helt-A4-aktører.
Det tror jeg er vanskelig for for eksempel de rumenske sigøynerne å opparbeide, fordi de ikke snakker språket, og fordi det er et voldsomt stort spenn innen gruppen, fra de som selger magasiner og ikke annet, til rene kriminelle bander. Det er knyttet MYE kriminalitet til en del av grupperingene. Der jeg bor har vi noen faste tiggere som er på hils med folk som bor her, men de fleste som driver næring her har veldig negativ erfaring med andre igjen (eksempel: En dame som driver butikk alene skulle ned i lageret i kjelleren, og der var det en som hadde flyttet inn, inkludert å tenne bål og gjøre fra seg. Da blir man skeptisk).
Jeg tenker at faste =Oslo-selgere (og andre blader i andre byer) gjør en avtale med sitt senter, og dermed får lov til å stå inne.
Akkurat som at jeg som lagleder spør og får godkjenning til å sette opp et bord for å arrangere kakebasar for fotballaget. Jeg har aldri opplevd å få "nei", men jeg tenker at det er forventet at man faktisk gjør den avtalen.
Det er vel og forskjell på gatemagasin. I Oslo ser eg ofte at selgjarar av «=Oslo» står inne, medan «Folk er folk»-selgjarar står i utkanten av parkeringsplassen. Eg veit ikkje om det gjeld overalt, mem eg synes det er påfallande mange «Folk er folk»-selgjarar som har stilt seg opp så akkurat utanfor butikken eller senteret sin eigendom at det ser litt påtatt ut at dei står akkurat der. Det er samtidig veldig stor forskjell på organisasjonane bak dei to magasina. Der «=Oslo» er organisert slik at selgjarar skal bli sjølvberga, er «Folk er folk» organisert meir som ein pro forma-arbeidsplass som skal gi folk ein jobb på papiret og dermed tilgang til ulike sosiale tenester. Det er dermed veldig forståelig at ulike sentra har ulik tilnærming til ulike selgjarar og.
