Blondie sa for 7år siden:

Jeg skvetter høyt hver gang noen omtaler meg som dame og som den språkinteresserte fjasemikkelen jeg er, så oppstår det ganske ofte en litt snurrig diskusjon i etterkant av en slik omtale.

Jeg finner meg ikke tilrette i "dame"-kategorien, men kvinne er jo helt ute. Jente sluttet jeg kanskje å være i tenårene? :gruble:

Hvorfor er det så mye mer komplisert å omtale vrange hunkjønn, gutt og mann synes jeg jo er helt uproblematisk.

Hva tenker dere?

Skilpadda sa for 7år siden:

Jeg bruker ganske konsekvent «dame» muntlig og uformelt skriftlig, og «kvinne» i litt mer formelle skriftlige sammenhenger.

Det er sikkert dialektavhengig hva man føler er mest naturlig, men for meg har ikke «dame» noen «damete» konnotasjoner, for å si det sånn (:knegg: ), det er et ganske uformelt, nesten sleivete, men overhodet ikke nedsettende ord.

Blondie sa for 7år siden:

Jeg tenker ikke på det som nedsettende, jeg bare føler meg ikke som en dame. Vet ikke hva som er det beste alternativet heller. Jeg tror jeg føler at dame er en som er vesentlig eldre enn meg, uten at jeg tror at det vil forandre seg når jeg snart stuper inn i førtiåra. :knegg:

Blå sa for 7år siden:

Jeg er komfortabel med å være både kvinne og dame. Jeg bruker stort sett kvinne selv.

Jeg er på ingen måte jente. Jeg er 45 år og det får være grenser for å trekke ungdommen ut i langdrag.

Skilpadda sa for 7år siden:

Jeg mente ikke at jeg trodde du syntes ordet var nedsettende, altså, bare at «sleivete» i min sammenheng ikke var ment som en kombinasjon med «nedsettende», som det jo ofte er.

Tallulah sa for 7år siden:

Jeg prøver å være ganske konsekvent med å omtale voksne som damer/kvinner og menn. Jeg syns det er utrolig tåpelig med gutter og jenter i førtiåra. Jeg husker selvsagt første gang jeg ble omtalt som "damen", men herregud, det er jo det jeg er.

Nenne sa for 7år siden:

Enig!

Jeg drar også på dametur, ikke jentetur, hvis jeg reiser noe sted med venninnene mine.

My sa for 7år siden:

Jeg sier (og er) dame. "Kvinne" blir for oppstyltet i mitt hverdagsspråk. Det bruker jeg bare hvis jeg snakker om statistikk, politikk, organisasjoner og den slags, som "kvinner i arbeidslivet", "kvinnegrupper", "kvinnelige ledere" o.l.

Jenter er først og fremst under 20 år, men jeg bruker det av og til om de over også. Da er det som regel snakk om uetablerte studenter, og i noen tilfeller idrettsutøvere ("håndballjentene" o.l.), selv om jeg stort sett snakker om damer der også. Damelandslaget eller kvinnelandslaget. Selv drar jeg på venninnetur. :nemlig: Ikke at det gjør noe om venninnene mine kaller det "jentetur" heller. Det betyr jo bare at vi føler oss ganske barnslige fortsatt, omtrent som den tiden da vi ble kjent. Men jeg får meg ikke til å si det selv.

Jeg synes også det er litt pussig å omtale tenåringer som kvinner og menn, slik det gjøres i media av og til. Jeg blir alltid litt fnisete når det står omtalt "en 17 år gammel mann". I mitt hode finnes ikke 17 år gamle menn.

Der jeg er vokst opp (dvs siste halvdel av oppveksten) er både "kjerring" og "kvinnfolk" helt nøytrale dagligdagse begrep om damer. Det vil si ei kjerring er vel kone (ordet "kone" eksisterer ikke i dialekta, og "frue" brukes bare sarkastisk, om noen som er litt "finere"). Man kan godt si "Det var et kvinnfolk her og spurte etter deg", eller "hva heter kjerringa hass Ivar?", uten at noen synes det er noe rart eller upassende med det. Og en mann er stort sett en "kar". Men jeg har aldri snakket den dialekta.

Myria sa for 7år siden:

Jeg bruker kvinne. Dame er ikke et ord jeg liker så godt uten at jeg kan sette ord på hvorfor. Jente/gutt refererer til barn og jeg synes det er veldig spesielt når godt voksne omtaler seg som det.

Daisy sa for 7år siden:

Det er vanskelig ja. Hvis jeg skal si "jeg er en xxx på 36 år" høyt så aner jeg ikke hva som hadde blitt best? Jente er i alle fall helt ute. Tror jeg hadde sagt dame, men synes kvinne er finest egentlig.

Syrinx sa for 7år siden:

Jeg kaller meg vel helst dame, kvinne hvis jeg er litt "tøysete" i praten.

Men jeg må innrømme at jeg drar på jentetur med venninnene. Ikke fordi vi er jenter, men fordi det aldri har falt meg inn at det ikke er et greit begrep å bruke.

Skilpadda sa for 7år siden:

Jeg forteller i grunnen sjelden hva slags kjønn jeg er; det pleier folk enten å gjette selv, eller så er det irrelevant. :knegg:

(Men jeg kan fint finne på å si ting som «jeg er voksen dame med egne penger, jeg kjøper den vinen jeg har lyst på» eller lignende.)

Daisy sa for 7år siden:

Ja jentetur drar jeg også på. Og har jentekveld med døtrene mine f.eks.

Carrera sa for 7år siden:

Jeg bruker dame både om meg selv og andre voksne. Kvinne er ikke et ord jeg finner naturlig å bruke, men kan nok bruke det skriftlig i noen tilfeller.

Jente er jeg jo ikke, men i noen sammenhenger, sammen med enkelte, så kan jeg fort bruke ordet. Type jentetur, jenteparty.

Skilpadda sa for 7år siden:

Ja, jeg kan også si både «jentetur» og «guttetur»*selv om deltagerne er voksne. :nikker:

Guava sa for 7år siden:

Dame og kvinne er ord jeg bruker ganske jevnlig.
Jente/jenter bruke jeg sjeldent om voksne kvinner, men det kan sikkert forekomme.

Veitjonga er et sånt begrep jeg syntes var merkelig brukt på voksne kvinner, men jeg har hørt det en del.

gajamor sa for 7år siden:

Muntlig er jeg et kvinnfolk, skriftlig er jeg kvinne. Dame er helt greit, men jeg oppfatter det som litt "finere" enn jeg er. Jente er det mange år siden jeg var, og jeg Har sagt tydelig fra til mannlige ledere om at det ikke er et greit begrep å bruke på meg.

Bluen sa for 7år siden:

"Dame" er helt nøytralt i mine ører, og trolig omtrent det eneste ordet jeg bruker om voksne personer av hunkjønn. Jeg har uansett aldri vært ung til sinns, og har aldri følt at jeg blir gjort uforholdsmessig "voksen" av å bli kalt "dame". :niks: At det skulle ligge noe litt "finere" i begrepet "dame" tror jeg er en konnotasjon som er litt på vei ut av bruk - i alle fall i min litt østkantprega østlandsdialekt.

My sa for 7år siden:

rine sa for 7år siden:

Det er vel ikke så ofte jeg kaller meg selv verken jente eller dame, men siden jeg har passert 40 med god margin, tror jeg at jeg ville blitt mer overrasket om noen kalte meg jente enn om de kalte meg dame. Dame er et helt nøytralt ord for meg også.

-ea- sa for 7år siden:

Dame er helt okei.

Jeg bruker spøkefullt å kalle det kjerringtreff når jeg skal møte damer for tur eller noe, og tuller gjerne med #kulturkjerring hvis jeg er det en søndag. :humre:

Men jeg syns det er merkelig når unggutta på jobb kaller kjærestene sine for kjerringa. Herlighet, vi snakker om folk på tyve år, liksom.

Bluen sa for 7år siden:

Ja, det er klart - søringtale er jo fisefint uansett. :knegg:

Pelen sa for 7år siden:

Tjej. Det svenske ordet tjej savner jeg ofte på norsk. Det er midt mellom jente og dame.

Fløyel sa for 7år siden:

Jupp!

Nextlife sa for 7år siden:

Jeg er og blir aldri en kjerring. I mine ører er dette et negativt ord, uten at jeg helt vet hvorfor.
Jeg er en dame (gjerne gammel dame,-snart femti som jeg er).
Jeg er gjerne kvinne, dame, konemor o.l, og i et fellesskap av hunkjønn mellom 20 og 80 kan jeg gjerne være en av jentene.

Karamell sa for 7år siden:

Jeg tror jeg bruker dame mest.

Input sa for 7år siden:

Jeg omtaler meg selv som kvinne. Eller, jeg ville gjort det om jeg skulle benevne kjønnet mitt. Det gjør jeg i grunnen aldri. Jeg tror jeg omtaler andre som dame, sånn om jeg f.eks. skal si til kiden at han må passe seg for noen. Til elevene mine (som lærer norsk som andrespråk) bruker jeg ordene dame og mann, men det er i hovedsak fordi vi er konsekvente på a-endringer og det føles helt fjernt å si "den kvinna".

Jeg kunne aldri levd med at partneren min omtalt meg som kjerring/a.

My sa for 7år siden:

Konemor har jeg alltid syntes har vært flaut. Det får ikke mannen lov til å kalle meg (heller ikke om vi hadde vært gift :knegg: ).

Fløyel sa for 7år siden:

Men jeg drar på jentetur! Hvis jeg driver lagidrett kan jeg også finne på å rope "Kom igjen jenter!!" Selvom vi er damer som spiller.

IzziCreo sa for 7år siden:

Dette er noe jeg alltid har hatt mye meninger om - negative og positive. Jeg bruker jente langt videre enn de flere her inne ser jeg. Jeg kan fint si "hvordan går det, jenter" til jevnaldrende, og ikke på noe mulig vis ved det mene at de er småjenter verken til sinns eller i oppførsel. For meg er jente helt aldersuavhengig - gutt også for den saks skyld.

Jeg har litt mer problematisk forhold til dame. Det har faktisk et lite negativt fortegn i mine ører. "Dama til" for jeg noia av, og kanskje det har vært med på å forme mitt forhold til akkurat dame. For meg er det faktisk litt sånn sjåvinistisk, her er "dama mi" er i en helt annen liga en kjæresten min f.eks... I tillegg så får jeg litt sånn syklubb-følelse av dame. Når jeg ser flere her synes dame er fisefint, så merker jeg at jeg tenker helt annerledes på det. Det er på langt nær så negativt som kjerring altså, men jeg merker jeg har et litt vanskelig forhold til dame... Jeg bruker det, altså. Men ikke spesielt mye.

Kvinne er det jeg foretrekker. Det er et ord med langt mer styrke i mine ører.

Språk er utrolig interessant når det kommer til slike ting. Man tolker ord ganske så ulikt og det synes jeg er spennende.

Billa sa for 7år siden:

Etter tre dager med mest "Madam" og et par "Luv" og "Sweetie" i London, er jeg litt avklimatisert til dame og dama. Det går fint, jeg har ingen negative assosiasjoner til hverken kvinne eller dame. Eller jente (selvom jeg jo helt tydelig ikke er det)... sistenevnte har jeg dog opplevd som hersketeknikk, for å sette meg på plass.

Jeg liker best ung(!) dame. Liker dårlig kjerring (litt dialektavhengig) det er ikke noe jeg bruker i egen dagiigtale og er negativt ladet for meg.

frukt sa for 7år siden:

Jeg liker best kvinne faktisk. Dame passer liksom ikke helt føler jeg. Jente er jeg definitivt ikke.

Madicken sa for 7år siden:

Jeg reagerte overhodet ikke på tiltale den første gangen jeg ble tiltalt som dame. Det var en milepæl. En litt sjokkerende sådan. Nå foretrekker jeg dame foran kvinne, både når det gjelder tiltale og omtale.

Floksa sa for 7år siden:

Det er utrolig hva man kan venne seg til.
Jeg er oppvokst med at kjerring er et ekstremt nedsettende ord og bruke mange, mange år på å akseptere at i dialekten dit jeg flyttet er det et ord fylt med respekt.
Men nå er jeg uten tvil kjerringa til mannen min.

Smash sa for 7år siden:

Jeg sier dame om meg selv, kvinne er veldig fremmed og unaturlig. Mannen klarer ikke å kalle meg kjerringa si, selv om det er helt naturlig her vi bor. Pappa kaller mamma kjerring, og for meg er det noe positivt og koselig over det, så jeg skulle ønske mannen kunne kalt meg kjerringa si i stedet for kona si.

Onkel sa det så fint i bursdagen til tante, at han var så stolt over å kalle henne kjerring si, for hun var ei han hadde kjær og som han hadde kjøpt en ring til, og derfor var det helt logisk at hun var kjerringa hans.

Røverdatter sa for 7år siden:

Jeg sier jente/gutt om voksne. Tror nok det er naturlig å gjøre det i min dialekt/kultur uten at man dermed tenker at alle er sykelig opptatt av å være unge. Dame er OK, kvinne høres oppstyltet og rart ut.

Pebbles sa for 7år siden:

Jeg liker kvinne godt, men bruker det sjelden likevel. Det ville f.eks vært unaturlig for meg å omtale en kollega ved å si "Hun er en veldig hyggelig kvinne.".

Luvi sa for 7år siden:

Jeg har nok kommet dit at jeg nå trolig heller bruker dame enn jente,men det har tatt lang tid. Trolig fordi jeg sliter med å føle meg som en dame, om det er forståelig.

Har derimot en leder over meg igjen som konsekvent omtaler oss på jobben som "jentene" overfor andre. Det kjenner jeg at jeg kanskje ikke liker helt. Har også fått reaksjoner fra andre at hun velger å omtale oss som det i jobbsammenheng.

Pappalille sa for 7år siden:

Kvinne på 40 her. :juhu:

Strå sa for 7år siden:

Jeg er omtrent der jeg også, bortsett fra at jeg aldri har hatt mannlige ledere. Jeg omtaler gjerne hunkjønn (i flokk) som "kvinnfolk" av en eller annen grunn, sikkert fordi hele slekta er nordlendinger.

Pandamette sa for 7år siden:

Det er litt som prinsesse, hertuginne og dronning. Jeg er hertuginne :-)

Blondie sa for 7år siden:

Haha, jeg gjorde det sporenstreks slutt med han som kalte meg prinsesse. :knegg:

Jeg bedriver eksponeringsterapi for tiden, en kollega kaller meg jevnlig dame så jeg skal bli vant til det. :knegg:

Katta sa for 7år siden:

Kvinne har jeg problemer med dialektmessig, men det er forsåvidt et ord jeg synes er nøytralt og dekkende. Jeg tror jeg vil si «kvinnfolk» i praksis når jeg snakker, det er ca samme ord. Dame vil jeg aldri bli. Det er for de pene og pyntelige, sånne med fine klær og manerer. Jente kan jeg forsåvidt bruke ja... men ikke direkte om meg selv. Jentetur og jentekveld og jentelag etc kan jeg fint bruke om ting jeg er med på.