Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

350 barn venter på et fosterhjem i Norge akkurat nå

#1

Pebbles sa for siden:

I dag har jeg lyst til å linke til denne artikkelen - kanskje er det noen FP'ere som har rom og omsorgsoverskudd og kunne tenke deg å tilby et barn en trygg oppvekst?

www.tv2.no/a/9556325


#2

Nessie sa for siden:

Vi gar diskutert dette flere ganger, for både jeg og sambo har lyst :nikker: Men jeg er usikkert på om jeg har overskudd til å fixe det :sukk: På grunn av helsa, samt at vi har 4 unger allerede, men de begynner jo å bli større.


#3

frukt sa for siden:

Det er noe jeg har lest mye om og veldig gjerne skulle ha gjort. Men jeg er jo veldig klar over at jeg har ikke kapasitet til det dessverre.


#4

Embriksmamma sa for siden:

Vi har to fosterbarn og det blir nok enda ett - om et par år, tenker jeg. :)


#5

Smash sa for siden:

Vi skal på pride-kurs i januar, helsa har vært litt dårlig det siste året, men vi tenker å ta kurset, så får vi se hva vi gjør når det er tatt.


#6

Eia sa for siden:

Det er viktig for samfunnet at alle barn får en så trygg oppvekst som mulig, og at de som har overskudd gjør en innsats. Å være et fosterhjem er et viktig tiltak, og en måte å gjøre en innsats på.

Vi er fosterhjem for et barn, og har et barn fra før. En berikelse på alle måter i våre liv, må jeg si. :hjerter:


#7

Mei sa for siden:

Tallet er forferdelig høyt. 350 små og litt større som bor i midlertidige løsninger når det de trenger mest er stabilitet. 350 små og litt større som faktisk risikerer å måtte flytte tilbake til omsorgssvikt fordi midlertidige løsninger ikke kan forsvares i lengden. Det er 350 unger bak tallet, og de ser ikke ut til å bli færre.


#8

Blondie sa for siden:

Bra påminnelse! Dette har vært min drøm i mange år, men livet har kommet i veien.


#9

Einhyrningur sa for siden:

Jeg kunne godt tenke meg å være fosterhjem, men må bare få egne unger gjennom livet først.


#10

Albertine sa for siden:

Dette har vært en drøm så lenge jeg kan huske. Jeg har fått smaken på det etter å ha hatt tre mindreårige asylsøkere under mitt tak, for med tre små unger selv var det alt vi fikk til. Men når ungene nå blir eldre og det blir mer plass i huset vil jeg definitivt undersøke muligheten for å bli fosterfamilie.


#11

Lykken sa for siden:

Det er utrolig leit og ødeleggende at så mange trenger hjem. Men for vår del er det ikke aktuelt, jeg ser min egen begrensning mht energi, helse og interesse og mannen min har såpsss dårlige erfaringer fra egen oppvekst der de hadde et fosterbarn så det er helt uaktuelt for han.


#12

Eia sa for siden:

Det er veldig viktig å ha tenkt gjennom ordentlig, og at dette er noe man vil, for reisen er uten garantier, akkurat som biologiske barn og livet selv. Og til tider krevende. Og veldig individuelt, for hvert barn er jo unikt.

Men for oss som familie har det vært mye mer givende enn krevende.

Jeg svarer forresten gjerne på spørsmål både her og på PM ved behov.


#13

Anne C sa for siden:

Jeg fulgte med på sidelinjen i venteprosessen når en av elevene mine trengte et nytt fosterhjem for noen år siden. Veldig frustrerende. Den ene broren til mannen har et fosterbarn. Og jeg er veldig glad for de som tar på seg denne jobben. Men jeg må bare se mine egne begrensninger, og jeg hadde ikke taklet flere barn enn de to jeg har.


#14

Embriksmamma sa for siden:

Helt enig i alt. For oss har det forresten vært alt rundt som har vært mest krevende og frustrerende, ikke barna.

Jeg svarer også gjerne på spørsmål, vi har vært fosterforeldre i 9.5 år til det ene barnet og i 2.5 år til det andre. Har tatt i mot småbarn, en nyfødt og en toåring (ikke biologiske søsken)


#15

Eia sa for siden:

Ja, ofte er det slik, Embriksmamma.

Vi har vært fosterhjem i fem år. Barnet var seks da det flyttet inn.


#16

millact sa for siden:

Her i byen er det mange tenåringer som trenger fosterforeldre.


#17

Chablis sa for siden:

Jeg har lyst, mannen har opplevd baksiden av det og ønsker derfor ikke.


#18

Heiko sa for siden:

Ja, bak tallene er det 350 barn som så inderlig trenger nye stabile og gode omsorgspersoner. Håper alle som vurderer å bli fosterforeldre tar kontakt med Fosterhjemstjenesten i Oslo, BUFETAT eller sitt lokale barnevernskontor for å melde sin interesse eller stille de spørsmålene de har.

Se også på [url]www.fosterhjem.no[/url]


#19

Nextlife sa for siden:

Jeg har vokst opp som barn i et hjem med både fosterbarn og beredskapsbarn og vet hvor uendelig viktig, men ikke minst krevende for omgivelsene dette kan være.
Jeg har jobber som er veldig i rykk og napp., og ser at jeg sliter med god tilstedeværelse i perioder, så jeg har valgt å heller være tilsynsfører. For meg er det det rette akkurat nå, og veldig givende.


#20

Frk_Fryd sa for siden:

Mannen og jeg har erfaring med fostersøsken og fostebarn i nær familie, og vi har sett både hvor givende det kan være, men ikke minst utfordrende. Jeg tror at en av nøklene til å rekruttere flere fosterforeldre, er å styrke systemet rundt fosterforeldrene. Da tenker jeg ikke kun på lønn, men på stabil oppfølging fra erfarne veiledere og styrkede rettigheter rundt sykdom og pensjon. Det er ikke alltid fosterbarnet som er den største utfordringen, men systemet rundt.


#21

Eia sa for siden:

Tilsynsfører er også en veldig viktig jobb, Nextlife. Vi har en veldig dyktig en nå (for barnet, ikke for oss), og jeg vet hvor viktig en slik rolle kan være (sitter i regionsstyre for fosterhjemsforeningen).


#22

-ea- sa for siden:

Hva er en tilsynsfører?


#23

Nextlife sa for siden:

De er å se til at det plasserte barnet får den omsorgen den trenger i fosterhjemmet.
Det er vanligvis 4 tilsyn i året, men avhengig av situasjon og årsak til plasseringen kan det være hyppigere.
Etter hvert tilsyn skrives det rapport.
I noen tilfeller kan tilsynsfører være med når barnet har samvær med biologiske foreldre.


#24

-ea- sa for siden:

Takk for svar. Men da er tilsynsfører en person som ikke nødvendigvis er ansatt i barnevernet?


#25

Nextlife sa for siden:

Stemmer. Det er ikke mennesker som jobber i barnevernet i det daglige som er tilsynsførere.


#26

Bergensis sa for siden:

Kva skal til for å bli tilsynsførar?


#27

Nextlife sa for siden:

Det er jeg usikker på, men personlig egnethet er vel det aller viktigste. Man får opplæring for å kunne utøve tilsynsfunksjonen.
Jeg har lang erfaring med å jobbe med mennesker i ulike aldre og situasjoner, og de jeg kjenner som er tilsynsførere er i alle aldre og yrkesgrupper, f.eks pedagoger, sykepleiere, en pensjonert barnevernsansatt o.l


#28

Blondie sa for siden:

Spennende! Tilsynsfører høres ut som en viktig og givende jobb. Må sjekkes ut.


#29

Tjorven sa for siden:

Vi har ikke nok soverom til å være fosterforeldre. Heldigvis har vi gode naboer som tar ansvar (de i innslaget i HI bodde i etasjen over oss tidligere :) )


#30

Acino sa for siden:

Vi har pr nå ikke kapasitet eller nok soverom til å være fosterforeldre men både jeg og mannen har tanken om at det kan godt bli veldig aktuelt når egne barn flytter ut, selv om det er mange år til.

Tilsynsfører hørtes ut som en flott jobb. Aldri sett slikt utlyst. Skal holde øynene åpne for det fra nå av iallfall.


#31

gajamor sa for siden:

Kan dette være et sted å begynne å titte? www.bufdir.no/Fosterhjem/Alle_kontorer/Oslo_kommune/Vil_du_vare_tilsynsperson_for_et_barn_i_fosterhjem/



#33

shute sa for siden:

Begrepet tilsynsfører brukes både om de som fører tilsyn med barn i fosterhjem, og om de som fører tilsyn under samvær mellom barn og foreldre (der det er påkrevd). Det er to ulike ting, kan være litt forvirrende. Det er stadig behov for nye tilsynsførere i fosterhjem.

For de som tenker det blir litt mye å bli fosterhjem, men ønsker å bidra med noe, er det også behov for besøkshjem og støttekontakter hos en del barneverntjenester. Det betales med knapper og glansbilder det også, men man får anledning til å bety mye for en av de finfine ungene vi jobber med.

Dette er så sørgelig sant. Fosterforeldre burde få ordentlig lønn og ryddige rettighetsordninger, men mest av alt ordentlig veiledning - 24/7 og knakende stabilt. For å få til det må folka som skal følge opp fosterhjemmene få ordentlige arbeidsforhold også. Da må vi gjøre noe med denne artige turnoveren vi har i barneverntjenestene, den ligger på rundt 33% i året på landsbasis. Her forleden gikk jeg gjennom en sak hvor et barn i barneskolealder hadde hatt sak siden det var nyfødt. Jeg var saksbehandler nummer 27 i rekka. Da er du høy i hatten når du kommer inn og skal lage relasjon og tillit, da. Selv om det er et godt utgangspunkt å faktisk ha hatt tid til å lese seg opp på historikken, det har vi vanligvis ikke.

Men til tross for dette, da, så er jo fosterforeldre flest mer fornøyde enn misfornøyde med å ha blitt fosterhjem. Det handler om ungene. For de får altså så finfine unger. Skadde og traumatiserte og med bagasje ingen burde ha, men mest av alt fine, fine små folk.


#34

Polyanna sa for siden:

Shute: 33%! :sjokk:

Hvorfor er det sånn? Lønn? Ledelse? Rammebetingelser? Det må jo også bli en skrekkelig ond sirkel, der det arbeidsforholdene forringes kraftig av den høye turnoveren.


#35

Strå sa for siden:

Min helse tilsier at vi aldri kommer dit at vi kan være fosterforeldre, det overskuddet har jeg ikke og vil neppe få igjen. MEN vi var uformelt fosterhjem i et par måneder for seks år siden, hvor vi samarbeidet med både foreldre og barnevernstjenesten. Dessverre så ble han flyttet til et miljø hvor hen fikk rikelig anledning til å skli ut. Forberedelseskurset for potensielle fosterforeldre var veldig bra og nyttig.


#36

Polyanna sa for siden:

Ellers så har jeg dette i bakhodet støtt og stadig. Jeg tror jeg vil være mer klar for det enn mannen, men på den annen side så er han en som tar det meste på strak arm, så hvem vet. Jeg er redd det er litt lite forenlig med jobben jeg har nå, der det tidvis er hektisk, men viktigere, jeg ikke alltid eier min egen kalender. Det kreves vel en del møter på dagtid, og jeg ser for meg at det at det også krever tettere oppfølgning på ettermiddag enn det mine mer selvgående unger trenger. :vetikke:

Jeg skal tilstå at jeg ER redd for hvordan det kan påvirke egne barn, om jeg "suges opp" i et barn som krever veldig mye. Jeg følte veldig på det da datteren vår var syk, at gutta kom i annen rekke. Men det var jo midlertidig, og de var jo like bekymret for henne, de, så de var "om bord" på at det måtte bli sånn.


#37

amo sa for siden:

Vi gikk på pridekurs for snart 3 år siden, men først nå holder vi på med plassering. Litt skummelt,litt spennende og veldig godt.


#38

Albertine sa for siden:

Vi har forøvrig vært besøkshjem flere ganger, og det var veldig givende.


#39

Divine sa for siden:

Ikke har vi plass, og jeg har ikke evnen. Mannen kunne glatt ha vært fosterforelder, men ikke jeg. Og siden jeg er veldig opptatt av barns ve og vel, er det sikkert like greit at jeg har selvinnsikt nok til å vite at jeg ikke egner meg.


#40

Bokormen sa for siden:

Vi har fosterbarn i nær familie, og er avlastere selv, og vi blir neppe fosterforeldre. Det høres kanskje kaldt ut, men det jeg kjenner mest på etter ei uke med avlasting er at vi må være mye mer "på", følge opp, være tålmodige, finne balansen mellom å øve på ferdigheter og å akseptere at grunnlaget er annerledes enn hos de med en lettere start på livet. Jeg hadde ikke klart det på heltid. (Men her er helt sikkert hvert tilfelle unikt, for all del. :) )


#41

shute sa for siden:

Ja, det er ganske vilt. En kombinasjon av alt du nevner der, antar jeg. Lønnen er for dårlig, kompetansen er for lav - naturlig nok, når de fleste har treårig utdanning (som man ærlig talt kan slentre seg gjennom) og turnoveren er så høy at mange aldri rekker å opparbeide seg praksiserfaring i særlig grad. Rammebetingelsene er temmelig begredelige: Det finnes ikke nok til tid å gjøre en faglig forsvarlig jobb. Det finnes ikke nok tid til å ivareta egen sikkerhet. Det finnes ikke ressurser til å få veiledning og debriefing for å ivareta egen psykisk helse.

Det er absolutt en ond sirkel. Og desto bedre man gjør jobben sin, desto mer arbeid lager man for seg selv. Vi som blir værende mer enn to år er nok stort sett masochistisk anlagte adrenalinjunkier som bare ikke forstår hva vi ellers skulle drevet med etter først å ha vennet oss til livet i krigssonen.

Et greit utgangspunkt ville være femårig utdanning hvor ca to år utgjorde praksis - det siste året noe a la turnusleger; lønn opp på samme nivå som psykologer; autorisasjon; bemanningsnorm osv... Alle barn under offentlig omsorg burde ha bistandsadvokat til å ivareta deres juridiske rettigheter (hvilket er en fallitterklæring i seg selv, men likevel), bl.a at lovpålagt antall oppfølgingsbesøk og tilsyn i fosterhjem/institusjon ble gjennomført.

Dette til tross: De er så fine unger, alle disse små og ikke så små og små bare inni, og jeg blir stadig forbauset over hvor godt det går med mange av dem selv om bakgrunnen tilsier at man bør bli mektig imponert om de kravler seg gjennom grunnskolen. Den avgjørende faktoren, i min erfaring, er at de kommer til et hjem hvor fosterforeldrene liker dem. De behøver ikke være eksepsjonelle omsorgspersoner eller fantastisk tålmodige eller ha et overskudd av en annen verden eller noe. Bare klare å se ungen for den den er, og finne noe de liker. Hos mange av barna er det veldig, veldig enkelt, hos andre en del vanskeligere. Flertallet av de jeg jobber med hvor det er slik at de ikke kan bo hjemme, er unger jeg får lyst å putte i veska og ta med hjem. Så er det noen hvor det sitter en del lengre inne, men til dags dato ingen jeg ikke har kunnet like.


#42

Mei sa for siden:

Godt beskrevet. Signerer hvert eneste ord.


#43

Albertine sa for siden:

Å ja... :hjerter: Akkurat sånn tenker jeg om elevene mine. ALLE har noe godt og verdifullt i seg, man må bare være villig til å lete helt til man finner det. For alle barn fortjener å bli sett for den de er.


#44

Pebbles sa for siden:

:hjerter:


#45

Blondie sa for siden:

Åh, Shute! :rørt: God beskrevet.


#46

Chablis sa for siden:

Drar opp denne jeg, vi er i tenkeboksen nemlig.
Noen som har flere erfaringer å dele?


#47

Embriksmamma sa for siden:

Det ble det, nesten nøyaktig to år etter at jeg skrev det tok vi i mot en fin frøken på 14 år. Nå har hun snart bodd her i ett år og det går over all forventning. :hjerter:


#48

Pøblis sa for siden:

Du og Marte Svennerud, Embriksmamma. :hjerter:


#49

Pesten sa for siden:

Så koselig å høre Embriksmamma :hjerter:

Tanten min har 3 søstre. Og de er så fine på alle områder.
Skulle ønske vi også kunne blitt fosterforeldre men nok med våre 3 tenåringer og diagnoser der :svett:


#50

amo sa for siden:

Vi koser oss med bonussøs. Ble fort integrert og fantastisk fin utvikling. Jeg var litt spent på følelsene mine, men det var full klaff med en gang. <3


#51

Chablis sa for siden:

Hvordan foregår hjemmebesøkene? Mest nervøs for det tror jeg.
Er det veldig negativt at jeg ikke har fast jobb? Bør vi vente med å gå videre til jeg har det?


#52

Embriksmamma sa for siden:

Ingenting å väre nervös for, jeg lover. Vi sitter som regel i stua eller på kjökkenet og skravler, de stiller spörsmål og tar notater. Ikke vanskelige spörsmål.
Förste gang de er på hjemmebesök ser de også på huset (tror ikke de var i hele huset) for å se at dere har et eget rom til fosterbarnet.
Husk at de er veldig glade for at dere har lyst til/lurer på om dere vil bli
fosterforeldre!

Ikke negativt at du ikke har fast jobb. Slapp av. :)


#53

Chablis sa for siden:

Takk for svar. :blomst:

Var noen som mente det kunne være negativt, men da satser jeg på det ikke er det.


#54

Embriksmamma sa for siden:

Nei, virkelig ikke. Stress helt ned. Man skal ha en stabil og forutsigbar økonomi, man behøver ikke ha fast jobb for det nødvendigvis.


#55

amo sa for siden:

De er mest opptatt av å bli kjent med familien, så mye prat og du får bli kjent med deg selv på en ny måte. :knegg:
Vi viste de bare rundt i huset, her er rommet vi har tenkt til fosterbarn,her er vårt rom, lillesøs sitt osv. ikke noe stress. Jeg lærte av en venninne som er fostermor at man trenger ikke rundvaske huset før de kommer, så det har jeg aldri gjort. :knegg: Her bor vi, sånn har vi det og dette er det vi kan tilby.


#56

Eia sa for siden:

Så spennende, Chablis! Jeg er enig med amo ang. hjemmebesøk, ingen grunn til hverken stress eller bekymring.

Vi har vært fosterhjem for ett barn i over syv år nå. Jeg svarer gjerne på evt. spørsmål, både her og på PM.


#57

Chablis sa for siden:

Takk for svar, mye spørsmål , kan nok hende det kommer en pm etterhvert.


#58

Chablis sa for siden:

Takk for svar. :blomst:


#59

Embriksmamma sa for siden:

Send gjerne PM til meg også om du vil - vi har vært fosterforeldre i nesten 13 år. Anbefales! :hjerter:


#60

amo sa for siden:

Ikke negativt, men man må ha ordnet økonomi. Mener vi måtte levere ligningsattester, men ble faktisk litt usikker på hvordan de sjekket økonomien.


#61

Embriksmamma sa for siden:

Vi leverte ikke ligningsattester, de sjekket ikke økonomien tror jeg. :vetikke: Vi har tre fosterbarn fra tre forskjellige kommuner og ingen har etterspurt noe sånt. Ja, bortsett fra at jeg har blitt spurt om hvor mye jeg tjener siden jeg skulle frikjøpes en periode.


#62

Einhyrningur sa for siden:

Jeg hadde en gang en drøm om å bli fosterhjem. Jeg beundrer dere som gjør det!


#63

amo sa for siden:

Mulig det var i forbindelse med frikjøp ja, for tror ikke manne leverte noe. :vetikke:


#64

Chablis sa for siden:

Sikkert forskjell , men noen som vet ca tid fra man leverer egenpresentasjonsskjema og signerer på at de får hente ut opplysninger til man hører noe fra de?


#65

Pebbles sa for siden:

Så hyggelig at denne tråden blir vekket til liv igjen!

Vi har vært forsterket fosterhjem i to og et halvt år nå for en jente som nettopp ble 6 år. Jeg svarer gjerne på spørsmål, både her i tråden og på PM.

Jeg kan ikke svare på spørsmål om hjemmebesøk etc, for vi var allerede godkjente som adoptivforeldre og det ble regnet som god nok godkjenning før vi fikk plasseringen.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.