Å kaste mat er en skandale på så mange plan, og min visjon for 2018 er å fortsette som i 2017 og bli enda bedre. Vi komposterer ca 7,5 liter i uken, hovedsaklig rester av restene og uspiste nistebrødskiver uten potensiale. Ellers er vi blitt ganske flinke.
Forbedringspunktene er (som i fjor)
Porsjonsberegning - lag mindre porsjoner. Jeg lager ofte stort og veier opp passe mengde til fryseren.
Ukemeny
Bruke rester til lunsj eller kvelds
Akseptere "feil" tilbehør eller ikke optimale kombinasjoner for å få brukt opp maten
Ha restemiddag når det trengs
Ellers kan jeg anbefale kompostering. Vi får aldeles fantastisk kompost av matavfallet og roser, tomater og sommerblomster gikk helt bananas av glede over mengden næring.
Vi kan også bli bedre! Kompostering er ikke greia for oss, vanskelig med byleilighet og ingen steder å gjøre av komposten, men i Oslo blir jo mattavfallet nyttiggjort så det går egentlig litt ut på ett.
Å ikke glemme rester i kjøleskapet er noe vi absolutt kan stramme inn på, samt få barnet til å sette matboksen i kjøleskapet når han kommer hjem, om det er noe igjen. Da kan han enten spise det om han blir sulten før middag, eller til kvelds.
Jeg lurer på å investere i none gjennomsiktige bokser vi kan ha restemat i. De vi har gjør at vi ikke vet hva som er oppi uten å ta av lokket, så en rask oversikt er ikke mulig. Tips til noen gode bokser?
En ting jeg har tenkt å gjøre i 2018, etter tips fra en kollega, er å innføre restesuppe en gang i uka. Så hver mandag skal vi ha suppe - da kan jeg bruke opp alt av litt slitne grønnsaker fra kjøleskapet. :jupp:
Dette er vi ganske flinke på allerede og kommer til å fortsette med det. :jupp:
Det vi er gode på:
Porsjonsberegning. Jeg vet omtrent hvor mye vi spiser så vi har sjelden rester etter middag (og går ikke sultne heller altså). Om vi har rester likevel fryses det ned og når vi har samlet nok middagsrester til fem personer blir det restedag.
Ikke bry oss så mye om best før-datoen. Mat blir ikke automatisk dårlig(ere) fordi datoen er passert.
Lage ukemeny og handle bare én gang i uken. Da er det færre muligheter til å bli fristet til å kjøpe unødvendige ting og i tillegg er det enklere å planlegge å bruke opp maten vi kjøper.
Bruke opp det vi har. Middagsrester går i fryseren eller havner i matpakken. Litt slappe grønnsaker gir en god suppe. Vi har god oversikt over pålegg o.l. slik at det brukes opp før det går ut på dato. Osterester rives opp og legges i fryseren, perfekt til å ha på pizza, lasagne, gratenger osv. Fløte og vin fryses ned i små porsjoner og brukes til supper, sauser, gryteretter osv.
Det vi kan bli bedre på:
Bruke opp mat fra fryseren. Fryseskapet på kjøkkenet er greit. Det brukes til ting som skal brukes igjen raskt og der er gjennomtrekket stort og ingenting blir liggende i evigheter. I dypfryseren derimot er det verre og jeg synes det er fælt å gå gjennom og kaste ting som har ligget der i årevis. Jeg har prøvd meg på lister hvor det krysses av når noe tas ut og noteres når noe legges inn, men ingen gidder holde det ved like mer enn en kort periode. Vi må rett og slett gå gjennom fryseren litt oftere.
Kompostering driver vi ikke med og kommer ikke til å gjøre det heller, så brødskalker, skrell o.l. kommer alltid til å havne i matavfallet hos oss. Samtidig har jeg ikke særlig dårlig samvittighet for det likevel da kommunen vår bruker det til å lage biogass og biogjødsel.
Jeg har en boks i fryseren på kjøkkenet. Jeg skjærer alle brødskalker og tørt brød i terninger og slenger i den boksen.
Så lager jeg krutonger med hvitløk og urter når vi har supper og slike ting.
Legger bare brødbitene noen minutter på kjøkkenpapir (eller ren tørkehåndduk hvis man vil spare enda mer avfall) før jeg steker dem i smør eller olje.
Jeg hadde dette som fokus i 2017, og intensiverer i 2018.
Jeg må jobbe med meg selv og best før dato. Jeg lar sjelden mat bli så gammel i kjøleskapet at den går over dato, men jeg har en greie med den der datoen.
Tørrvarer er null problem, der bruker jeg gjerne mat som er gått ut for flere år siden.
Vi fortsetter å levere matavfall til avfallselskapet der det blir jord vi kan kjøpe.
Tips fra meg:
Ha en boks i fryseren til grønnsaker som blir til overs etter middag. Her dumper jeg løk, gulrot, paprika, tomat osv og når boksen er full bruker jeg det i en diger gryte tomatsaus.
*Boks i fryseren til osterester, og riv gjerne før de går i boksen, de er så lettvint å ta opp ferdigrevet ost.
*gammelt brød blir enten til krutonger eller fuglemat.
*Suppesøndag, hver søndag går jeg over kjøleskap/fryser og lager suppe på det jeg finner av mat som bør brukes snarest.
*Kjøp hel kylling, partèr og frys det som ikke spises der og da. Kok skroget til kraft og plukk av kjøttet som sitter på, ypperlig til taco og suppe.
Matavfall blir etterhvert utmerket jord til blomsterbed og slikt, men er såpass kraftig at Helten pleier å blande de i annen selvkompostrert jord. Lukket beholder er et møst til matavfall. Her har jeg ingen tips, vi, dvs. Helten, bygde vår selv i sin tid. Han hadde først vært på kurs i regi av kommunen for å gjøre det riktig. Den er nå demontert siden kommunen begynte med egne poser til matavfall for noen måneder siden.
Noen her inne har ferdigkjøpte dingser til matavfallkompostering, de kan kanskje tipse om noen?
Det enkleste er å overlate komposteringen til bymiljøetaten. :nemlig:
Vi er ganske flinke, jeg har en mann som spiser som en støvsuger og er flink til å nyttiggjøre seg alt mulig rart av rester.
Men så blir ungene matleie og det kommer hjem mat i matpakken fra skolen, eller de har matlaging plutselig og spiser ikke matpakken og hva har du. Børdskiver uten smørepålegg blir ofte ostesmørbrød, det er mitt heteste tips.
Og man kan lage suppe med stavmikser av de merkeligste grønnsaksrester og en buljongterning og litt fløte.
Henger meg på her. Har blitt mye flinkere men kaster fortsatt mat.
Det er sjelden vi har middagsrester og sparer på skalker som males opp, puttes i fryser og brukes som griljering til kyllingnuggets (oftest) og fiskepinner av frossensei.
Suppe av slitne grønnsaker var lurt.
Også det med å ha en boks i fryseren til grønnsaker. Kan moses og brukes i kjøttsausen/lasagnen osv..
Disse to siste tipsene skal jeg begynne med. :riktig:
Jeg har en tokammerløsning med rotasjon, en jorakompost 270 liter. Den er vanvittig enkel å bruke og tømme. Prøvde meg med størrelsen mindre, men den ble for liten for oss.
Den har et kammer man fyller, og et kammer som modner til det andre er fullt, da tømmer man det første og komposten er klar til bruk. Man har i 1/3 liter bark/strø for hver liter kompost.
Vi bruker bokashi og får fantastisk jord. Utrolig fornøyd med at matavfallet går til noe nyttig. Vi lager sjelden for mye middag men kaster en del matpakker og grønnsaksavskjær.
Dette er noe jeg har jobbet i med i flere år, og jeg vil si vi er blitt flinke. Det kastes minimalt med mat her. Jeg lager ukemeny og passer på at kortvarige ingredienser kan brukes i flere middager. Tilbehøret er dermed ikke alltid etter boka, men det gjør virkelig ingenting. Jeg fryser ned rester/store porsjoner og har en liste over hva som ilgger i fryseboksen. Barna tilbys middagsrester i matboksen. Brød fryses ned i passelige porsjoner, så vi tar aldri opp mer brød enn det som blir spist på kort stund.
Vi har blitt vesentlig bedre, men har absolutt forbedringspotensiale. Jeg kan bli veldig mye bedre på lengdeberegning. Frøkna har aldri vært glad i brødmat, så hun tar som regel med seg rester til lunsj dagen derpå.
Det som irriterer meg, er hvor dårlig produsentene er med mengdeberegning. F.eks karbonadedeig - 400 gr er for lite til 2 voksne ungdommer og 2 voksne, 800 gr er for mye - 600 gr hadde vært perfekt. Dette er en veldig vanlig problemstilling når jeg handler mat.
Det er jo ikke for alle, men har man plass og interesse så er det gøy med høner, vi er flinke til å ikke kaste mat vi, men det er alltid noe igjen på barnas middagstallerkener og i matboksene, hønene elsker det. Samme med gulrotskrell, kakerester etter bursdager og tørre pølsebrød. Tilbake får vi etiske og miljøvennlige egg fra lykkelige høner:)
Jeg undrer meg også over porsjonsberegningene på for eksempel ris. Vi kjøper sånne sekker med ris, etter en periode uten så mye ris, og fulgte beregningen på pakken sånn siden øyemålet ikke var oppdatert. Fire porsjoner til oss fem ga et BERG med rester, så vi reduserte til to, mens selv det er alt for mye. :dåne:
Middagsrester her pakkes i plastbokser som ferdige måltid til å sette i mikron, ungene varmer det gjerne til kvelds eller etter skolen, når det er så enkelt. Dvs litt kjøtt, grønnsaker, saus el.l. som en porsjon i hver boks. Som regel forsvinner det innen et døgn, men kan også gå i fryseren, litt avhengig av matvare.
Mitt beste triks er å ikke ha for mye mat, punktum. Spise opp et pålegg før vi åpner et nytt, og ikke ha for mange sorter samtidig. Har vi typ ost, pølse, syltetøy og leverpostei får folk være fornøyd, og så åpner vi noe annet når en av dem er spist. Skrive dato på melk og juice når de er åpnet lærte vi av ungenes barnehage, det er veldig nyttig for oss. Så har vi ekstrakartonger osv i kjellerboden, så det ikke blir åpnet for mye av gangen, samtidig som vi alltid har ekstra.
Rester av grønnsaker, poteter osv, skinke, laks kan fint stappes i en pai. En del rester er godt i en ildfast form med litt potetmos eller ost på toppen, evt crunche noen tacoskjell på toppen med litt ost før en tur i ovnen. Kan godt designes kvelden før, så den bare er å smelle i ovnen som rask middag eller kvelds.
.jpg)
.jpg)
