Nytt år, nye muligheter, ny tråd! Jeg rapporterer både filmer og komplette TV-sesonger for min egen del.
1. Doctor Who (sesong 10 pluss Christmas special 2017). Jeg har blitt veldig glad i Peter Capaldis Doctor, og i både Bill og Nardole, og det er som alltid trist å ta farvel med en Doktor og gode kompanjonger (og etter hvert en verdig motstander(?), en aldeles
). Vi så sesongen spredt ut over en lengre periode, så jeg klarer ikke helt å se hvor godt den hang sammen; i ettertid har jeg følelsen av at den var mer episodisk og mindre «sesong» enn mange tidligere, men det gjør kanskje egentlig ikke noe? Sesongavslutningen i to deler brakte med seg en gammel favoritt som både førte til noe av det mest brutale og noen av de morsomste situasjonene, og julespesialen var rørende, hjerteskjærende og oppløftende på samme tid, som de jo skal. Laugh hard, run fast, be kind. Vi gleder oss stort til den trettende Doktoren, når hun kommer i gang for fullt! (Og så blir det spennende å se hvordan serien utvikler seg nå når Steven Moffat gir fra seg roret.)
2. Dark Star. Denne veldig tidlige (1974) John Carpenter-filmen er en svært lavbudsjetts-sort-of-parodi på særlig 2001, skrevet i samarbeid med Dan O'Bannon, som også spiller en av hovedrollene. O'Bannon skrev manuset til Alien bare få år senere, og det er ikke vanskelig å se noen glimt av både Alien og Carpenters noe mer komplekse filmer her, selv om dette er nesten bare tøys (om enn for det meste ganske lavmælt comedy of tedium og ikke så mye farse). Et fantastisk romvesen med ekstremt lav production value stjeler showet i nesten halve spilletiden, men den virkelige protagonisten her er Bomb 20, og det lenge før begrepet «smart bomb» ble en del av dagligtalen.
Nytt år, nye muligheter, ny tråd! Jeg rapporterer både filmer og komplette TV-sesonger for min egen del.
1. Doctor Who (sesong 10 pluss Christmas special 2017). Jeg har blitt veldig glad i Peter Capaldis Doctor, og i både Bill og Nardole, og det er som alltid trist å ta farvel med en Doktor og gode kompanjonger (og etter hvert en verdig motstander(?), en aldeles
). Vi så sesongen spredt ut over en lengre periode, så jeg klarer ikke helt å se hvor godt den hang sammen; i ettertid har jeg følelsen av at den var mer episodisk og mindre «sesong» enn mange tidligere, men det gjør kanskje egentlig ikke noe? Sesongavslutningen i to deler brakte med seg en gammel favoritt som både førte til noe av det mest brutale og noen av de morsomste situasjonene, og julespesialen var rørende, hjerteskjærende og oppløftende på samme tid, som de jo skal. Laugh hard, run fast, be kind. Vi gleder oss stort til den trettende Doktoren, når hun kommer i gang for fullt! (Og så blir det spennende å se hvordan serien utvikler seg nå når Steven Moffat gir fra seg roret.)
2. Dark Star. Denne veldig tidlige (1974) John Carpenter-filmen er en svært lavbudsjetts-sort-of-parodi på særlig 2001, skrevet i samarbeid med Dan O'Bannon, som også spiller en av hovedrollene. O'Bannon skrev manuset til Alien bare få år senere, og det er ikke vanskelig å se noen glimt av både Alien og Carpenters noe mer komplekse filmer her, selv om dette er nesten bare tøys (om enn for det meste ganske lavmælt comedy of tedium og ikke så mye farse). Et fantastisk romvesen med ekstremt lav production value stjeler showet i nesten halve spilletiden, men den virkelige protagonisten her er Bomb 20, og det lenge før begrepet «smart bomb» ble en del av dagligtalen.
3. Loveless. Årets første Troll i eske på Cinemateket er en dyster, russisk film som viser dystre, bitre mennesker i et dystert, kaldt, kjærlighetsløst russisk samfunn. Tolv år gamle Alyosha er senteret i filmen; han opplever på nært hold sine foreldres bitre og aggressive samlivsbrudd, og den videre handlingen får dem på ingen måte til å finne noe fellesskap eller noen allianse, selv når de virkelig kunne trenge det. Radioen melder non-stop om krigen i Ukraina og mayakalenderens spådom om verdens undergang, og utenfor vinduet kommer kulden og vinteren. Men å, så fantastisk filmet den er! Det er en overraskende vakker film, enda så grim og grå den er, og personene som befolker den er ikke egentlig ondsinnede. Det er bare noe som har delvis knust dem og gitt dem skarpe kanter, alle sammen. Regissøren er Andrej Zvyagintsev, som lagde Elena i 2011 (som jeg likte) og Leviatan i 2014 (som jeg nå tror jeg må få sett).
4. The Florida Project. Troll i eske nummer 2 var heldigvis mindre dyster! Dette er den andre filmen til Sean Baker, som lagde Tangerine for et par år siden, en vellaget lavbudsjettsfilm fra Los Angeles' skyggeside. Denne gangen tar han for seg Florida og de personene og små familiene helt på kanten av eksistensminimum som har bosatt seg i motellene som en gang var tenkt å tilhøre Disney World, men som har forfalt til noe med bare skyggen av den opprinnelige glitzy sjarmen. Hovedpersonen er en halvvill seksåring, Moonee, som med ustoppelig energi og driv tar for seg av den halvville verdenen hun tilhører, og som bor sammen med sin veldig unge, ganske anarkistiske mor som gjør det hun må og kan for å skrape sammen penger til husleien hver måned. Det kunne vært dyster sosialrealisme, men det den aller mest minnet meg om, var Beasts of the Southern Wild; denne viser, på samme måte, en ganske brutal verden sett gjennom hovedpersonens unge øyne, og hun synes det er en strålende verden, der hun har kontrollen og virkelig kan utfolde seg. Innen visse grenser. Fabelaktig film, med tragiske og bitre innslag og ingenting som ligner sukkersøtt, men livsbejaende i ordets beste betydning. Og den unge hovedrolleinnehaveren skal vi følge med på - hun kan komme til å gjøre mye av seg!
5. Logan. Logan, også kjent som «Wolverine», er en sentral figur i X-Men-universet. Vi erpå ingen måte à jour med disse filmene, men valgte likevel å se denne voksne, ganske dystre filmen en lørdagskveld da femtenåringen ikke var hjemme. For det er en voksen film, med voksne temaer og lite humor å spore. Den tar for seg temaer som aldring, demens, tap og savn, og aller mest er den en konfrontasjon med det Logan har vært og gjort gjennom et hardt og brutalt liv. Og siden dette i alle fall på noen måter fremdeles er en superheltfilm, blir temaene og konfliktene gjort konkrete, så når Logan må ta et oppgjør med både det beste og det verste i seg selv, er det fysiske, personlige konfrontasjoner det er snakk om. Det er en særdeles vellaget film som er både vond og trist, og brutal og ubehagelig, uten å helt gi slipp på ideen om at det finnes noe det er verdt å slåss for i verden. Hugh Jackman gjør sin antagelig aller beste Logan noensinne, der ganglag og sammenbitt mimikk formidler både de fysiske smertene og de emosjonelle tapene som preger livet hans, og Patrick Stewart er en strålende tragisk professor Xavier, og greier å kombinere den fortsatt kraftfulle personligheten hans med maktesløsheten og tapet av verdighet som følger med alderdom og demens. Og den unge Dafne Keen spiller overbevisende både som taus observatør og grenseløs slåssmaskin. Dynamikken mellom henne og Logan har opptil flere likhetstrekk med Arya Stark og Sandor Clegane i Game of Thrones. Aller mest minner fimen om Clint Eastwoods Unforgiven, og western-assosiasjonen er gjort helt åpenbar her, med både direkte og indirekte sitater fra klassikeren Shane.
6. Paddington. Ytterst sjarmerende og vellaget film som kombinerer den pikselperfekt animerte bjørnen fra Peru (med stemmen til Ben Whishaw) med skuespillere fra øverste hylle. Genuin varme, akkurat passe skumle scener (med Nicole Kidman som deilig overspilt, Cruella de Ville-aktig skurk og Peter Capaldi som creepy nabo) og hylende morsom fysisk komedie. Virkelig imponerende hvor godt den fysiske komedien fungerer, gitt at den som stort sett er i sentrum av alt sammen ikke er fysisk til stede - men akkurat det glemmer man fort! Sjarmerende barnefilm med mer enn nok å le av for de voksne.
7. Logan Lucky. Steven Soderberghs nyeste film er en slags heist-film som jeg har hørt spøkefullt omtalt som Ocean's Seven-Eleven. Channing Tatum og Adam Driver spiller brødrene som er sentrum i filmen, og de gjør selvfølgelig en strålende jobb begge to. Daniel Craig er hysterisk bra som sprengstoffeksperten Joe Bang(!), med en sørstatsaksent som er veldig langt fra James Bond. Filmen er smart skrudd sammen og veldig morsom, med fantastisk timing og kryssklipping, og en lang rekke underholdende bifigurer.
8. Anne with an E. Denne så jeg alene mens jeg lå hjemme med influensa; jeg regnet med at det primært var jeg i familien som var interessert uansett. Ukuelige Anne fra Green Gables er en av min barndoms heltinner som jeg fremdeles plukker fren i bokform når jeg skal ha noe velkjent å kose meg med. Som voksen forstår man ganske mye mer av hvor desperat og brutal bakgrunnen hennes faktisk må ha vært, og denne filmatiseringen er langt mer gritty og realistisk fortalt enn det boken er (og, forstår jeg, langt mer enn den gamle filmatiseringen, som jeg aldri har sett). Men jeg likte denne Anne og fortellingen om henne veldig godt. Det er en litt annen historie enn i boken, fordi Anne er så mye mer overbevisende merket av de fæle tingene hun har opplevd, og jeg synes det er veldig troverdig både hvordan hun skiller seg ut på skolen og derfor blir noe av en paria, og hvordan den strålende steile Marilla kjenner seg igjen i den sårbare og trassige jenta. Noen av episodene er unødvendig dramatiske, synes jeg (særlig Matthews halsbrekkende jaging etter Anne til byen), men jevnt over ble jeg veldig glad i serien og personene, og håper det kommer mer.
9. Coco. Pixars nyeste film er noe av det beste de har laget! Fantastisk og fargerikt plassert midt i meksikansk Dias de Muertes-estetikk og -historikk er det en historie om familie og musikk og det å få være den man er - men aller mest om familie, om tilhørighet til tross for motsetninger, og om verdien av å vite hvor man kommer fra, samme hvilken vei man går videre.
10. Moonlight. Fjorårets Oscar-vinner for beste film var langsommere og stillere enn vi hadde forventet, men er nydelig filmet og fantastisk spilt, særlig av de tre skuespillerne som deler på hovedrollen som liten gutt, tenåring og voksen mann. Den er nesten drømmeaktig og med veldig lite dialog - i alle fall lite dialog av den sorten som faktisk er viktig. Miljøene og omstendighetene som beskrives er både brutale og triste, men enkeltpersonene står likevel lysende frem mot den dystre bakgrunnen, og filmen gir et komplekst og sammensatt portrett av reisen en sårbar liten gutt gjør for å finne ut hva slags mann han skal bli.
1. Paddington 2 Paddington 1 er sjarmerende, den, men den er ingenting mot den fantastiske Paddington 2, som er full av de mest utrolige ting. På førsteplass troner Hugh Grant som tidenes beste fallerte stjerneskuespillerskurk, men vi har også f.eks. de villeste fengselsscener à la Grand Budapest Hotel.
2. Merlin sesong 3
Vi elsker Merlin, med alle dens feil og mangler. I denne sesongen gremmet vi oss over karakterutviklingen til Morgana, og som vanlig også over en rekke av skurkene og plottene, men det er jo alltid verdt det likevel.
3. The Darkest Hour
Siden ungene alt hadde sett både The King’s Speech og Dunkirk, føler jeg at vi nå har dekket første fase av andre verdenskrig i Storbritannia svært grundig. Ganske bra, men plumpet uti og ble alvorlig cheesy på slutten.
4. Merlin sesong 4
Her hadde de et bedre grep både på intriger og persongalleri, og det er moro å se Arthur bevege seg et godt stykke i retning av the once and future Arthur (tross svært dårlig smak i rådgivere).
1. Paddington 2 Paddington 1 er sjarmerende, den, men den er ingenting mot den fantastiske Paddington 2, som er full av de mest utrolige ting. På førsteplass troner Hugh Grant som tidenes beste fallerte stjerneskuespillerskurk, men vi har også f.eks. de villeste fengselsscener à la Grand Budapest Hotel.
2. Merlin sesong 3
Vi elsker Merlin, med alle dens feil og mangler. I denne sesongen gremmet vi oss over karakterutviklingen til Morgana, og som vanlig også over en rekke av skurkene og plottene, men det er jo alltid verdt det likevel.
3. The Darkest Hour
Siden ungene alt hadde sett både The King’s Speech og Dunkirk, føler jeg at vi nå har dekket første fase av andre verdenskrig i Storbritannia svært grundig. Ganske bra, men plumpet uti og ble alvorlig cheesy på slutten.
4. Merlin sesong 4
Her hadde de et bedre grep både på intriger og persongalleri, og det er moro å se Arthur bevege seg et godt stykke i retning av the once and future Arthur (tross svært dårlig smak i rådgivere).
5. Jeeves and Wooster sesong 1
Bor vi i England eller bor vi ikke i England? Hva kan vel passe bedre enn det totalt dekkende og på alle måter rimelige bildet Hugh Laurie og Stephen Fry gir oss her? De er jo åpenbart født for å spille rollene, så det var jammen godt at de gjorde det før de ble for gamle. Det er vanskelig å tenke seg at noen kunne servert Wodehouses udødelig-fjottete replikker noe bedre enn dem.
1. Doctor Who (sesong 10 pluss Christmas special 2017). Jeg har blitt veldig glad i Peter Capaldis Doctor, og i både Bill og Nardole, og det er som alltid trist å ta farvel med en Doktor og gode kompanjonger (og etter hvert en verdig motstander(?), en aldeles
). Vi så sesongen spredt ut over en lengre periode, så jeg klarer ikke helt å se hvor godt den hang sammen; i ettertid har jeg følelsen av at den var mer episodisk og mindre «sesong» enn mange tidligere, men det gjør kanskje egentlig ikke noe? Sesongavslutningen i to deler brakte med seg en gammel favoritt som både førte til noe av det mest brutale og noen av de morsomste situasjonene, og julespesialen var rørende, hjerteskjærende og oppløftende på samme tid, som de jo skal. Laugh hard, run fast, be kind. Vi gleder oss stort til den trettende Doktoren, når hun kommer i gang for fullt! (Og så blir det spennende å se hvordan serien utvikler seg nå når Steven Moffat gir fra seg roret.)
2. Dark Star. Denne veldig tidlige (1974) John Carpenter-filmen er en svært lavbudsjetts-sort-of-parodi på særlig 2001, skrevet i samarbeid med Dan O'Bannon, som også spiller en av hovedrollene. O'Bannon skrev manuset til Alien bare få år senere, og det er ikke vanskelig å se noen glimt av både Alien og Carpenters noe mer komplekse filmer her, selv om dette er nesten bare tøys (om enn for det meste ganske lavmælt comedy of tedium og ikke så mye farse). Et fantastisk romvesen med ekstremt lav production value stjeler showet i nesten halve spilletiden, men den virkelige protagonisten her er Bomb 20, og det lenge før begrepet «smart bomb» ble en del av dagligtalen.
3. Loveless. Årets første Troll i eske på Cinemateket er en dyster, russisk film som viser dystre, bitre mennesker i et dystert, kaldt, kjærlighetsløst russisk samfunn. Tolv år gamle Alyosha er senteret i filmen; han opplever på nært hold sine foreldres bitre og aggressive samlivsbrudd, og den videre handlingen får dem på ingen måte til å finne noe fellesskap eller noen allianse, selv når de virkelig kunne trenge det. Radioen melder non-stop om krigen i Ukraina og mayakalenderens spådom om verdens undergang, og utenfor vinduet kommer kulden og vinteren. Men å, så fantastisk filmet den er! Det er en overraskende vakker film, enda så grim og grå den er, og personene som befolker den er ikke egentlig ondsinnede. Det er bare noe som har delvis knust dem og gitt dem skarpe kanter, alle sammen. Regissøren er Andrej Zvyagintsev, som lagde Elena i 2011 (som jeg likte) og Leviatan i 2014 (som jeg nå tror jeg må få sett).
4. The Florida Project. Troll i eske nummer 2 var heldigvis mindre dyster! Dette er den andre filmen til Sean Baker, som lagde Tangerine for et par år siden, en vellaget lavbudsjettsfilm fra Los Angeles' skyggeside. Denne gangen tar han for seg Florida og de personene og små familiene helt på kanten av eksistensminimum som har bosatt seg i motellene som en gang var tenkt å tilhøre Disney World, men som har forfalt til noe med bare skyggen av den opprinnelige glitzy sjarmen. Hovedpersonen er en halvvill seksåring, Moonee, som med ustoppelig energi og driv tar for seg av den halvville verdenen hun tilhører, og som bor sammen med sin veldig unge, ganske anarkistiske mor som gjør det hun må og kan for å skrape sammen penger til husleien hver måned. Det kunne vært dyster sosialrealisme, men det den aller mest minnet meg om, var Beasts of the Southern Wild; denne viser, på samme måte, en ganske brutal verden sett gjennom hovedpersonens unge øyne, og hun synes det er en strålende verden, der hun har kontrollen og virkelig kan utfolde seg. Innen visse grenser. Fabelaktig film, med tragiske og bitre innslag og ingenting som ligner sukkersøtt, men livsbejaende i ordets beste betydning. Og den unge hovedrolleinnehaveren skal vi følge med på - hun kan komme til å gjøre mye av seg!
5. Logan. Logan, også kjent som «Wolverine», er en sentral figur i X-Men-universet. Vi erpå ingen måte à jour med disse filmene, men valgte likevel å se denne voksne, ganske dystre filmen en lørdagskveld da femtenåringen ikke var hjemme. For det er en voksen film, med voksne temaer og lite humor å spore. Den tar for seg temaer som aldring, demens, tap og savn, og aller mest er den en konfrontasjon med det Logan har vært og gjort gjennom et hardt og brutalt liv. Og siden dette i alle fall på noen måter fremdeles er en superheltfilm, blir temaene og konfliktene gjort konkrete, så når Logan må ta et oppgjør med både det beste og det verste i seg selv, er det fysiske, personlige konfrontasjoner det er snakk om. Det er en særdeles vellaget film som er både vond og trist, og brutal og ubehagelig, uten å helt gi slipp på ideen om at det finnes noe det er verdt å slåss for i verden. Hugh Jackman gjør sin antagelig aller beste Logan noensinne, der ganglag og sammenbitt mimikk formidler både de fysiske smertene og de emosjonelle tapene som preger livet hans, og Patrick Stewart er en strålende tragisk professor Xavier, og greier å kombinere den fortsatt kraftfulle personligheten hans med maktesløsheten og tapet av verdighet som følger med alderdom og demens. Og den unge Dafne Keen spiller overbevisende både som taus observatør og grenseløs slåssmaskin. Dynamikken mellom henne og Logan har opptil flere likhetstrekk med Arya Stark og Sandor Clegane i Game of Thrones. Aller mest minner fimen om Clint Eastwoods Unforgiven, og western-assosiasjonen er gjort helt åpenbar her, med både direkte og indirekte sitater fra klassikeren Shane.
6. Paddington. Ytterst sjarmerende og vellaget film som kombinerer den pikselperfekt animerte bjørnen fra Peru (med stemmen til Ben Whishaw) med skuespillere fra øverste hylle. Genuin varme, akkurat passe skumle scener (med Nicole Kidman som deilig overspilt, Cruella de Ville-aktig skurk og Peter Capaldi som creepy nabo) og hylende morsom fysisk komedie. Virkelig imponerende hvor godt den fysiske komedien fungerer, gitt at den som stort sett er i sentrum av alt sammen ikke er fysisk til stede - men akkurat det glemmer man fort! Sjarmerende barnefilm med mer enn nok å le av for de voksne.
7. Logan Lucky. Steven Soderberghs nyeste film er en slags heist-film som jeg har hørt spøkefullt omtalt som Ocean's Seven-Eleven. Channing Tatum og Adam Driver spiller brødrene som er sentrum i filmen, og de gjør selvfølgelig en strålende jobb begge to. Daniel Craig er hysterisk bra som sprengstoffeksperten Joe Bang(!), med en sørstatsaksent som er veldig langt fra James Bond. Filmen er smart skrudd sammen og veldig morsom, med fantastisk timing og kryssklipping, og en lang rekke underholdende bifigurer.
8. Anne with an E. Denne så jeg alene mens jeg lå hjemme med influensa; jeg regnet med at det primært var jeg i familien som var interessert uansett. Ukuelige Anne fra Green Gables er en av min barndoms heltinner som jeg fremdeles plukker fren i bokform når jeg skal ha noe velkjent å kose meg med. Som voksen forstår man ganske mye mer av hvor desperat og brutal bakgrunnen hennes faktisk må ha vært, og denne filmatiseringen er langt mer gritty og realistisk fortalt enn det boken er (og, forstår jeg, langt mer enn den gamle filmatiseringen, som jeg aldri har sett). Men jeg likte denne Anne og fortellingen om henne veldig godt. Det er en litt annen historie enn i boken, fordi Anne er så mye mer overbevisende merket av de fæle tingene hun har opplevd, og jeg synes det er veldig troverdig både hvordan hun skiller seg ut på skolen og derfor blir noe av en paria, og hvordan den strålende steile Marilla kjenner seg igjen i den sårbare og trassige jenta. Noen av episodene er unødvendig dramatiske, synes jeg (særlig Matthews halsbrekkende jaging etter Anne til byen), men jevnt over ble jeg veldig glad i serien og personene, og håper det kommer mer.
9. Coco. Pixars nyeste film er noe av det beste de har laget! Fantastisk og fargerikt plassert midt i meksikansk Dias de Muertes-estetikk og -historikk er det en historie om familie og musikk og det å få være den man er - men aller mest om familie, om tilhørighet til tross for motsetninger, og om verdien av å vite hvor man kommer fra, samme hvilken vei man går videre.
10. Moonlight. Fjorårets Oscar-vinner for beste film var langsommere og stillere enn vi hadde forventet, men er nydelig filmet og fantastisk spilt, særlig av de tre skuespillerne som deler på hovedrollen som liten gutt, tenåring og voksen mann. Den er nesten drømmeaktig og med veldig lite dialog - i alle fall lite dialog av den sorten som faktisk er viktig. Miljøene og omstendighetene som beskrives er både brutale og triste, men enkeltpersonene står likevel lysende frem mot den dystre bakgrunnen, og filmen gir et komplekst og sammensatt portrett av reisen en sårbar liten gutt gjør for å finne ut hva slags mann han skal bli.
11. Black Panther. Vi fortsetter vårt Black History Month-tema med den nyeste Marvel-filmen, en storslått film i utrolig cinematiske omgivelser med nesten utelukkende svarte rollefigurer, med unntak av Martin Freeman og Andy Serkis, mer kjent som Bilbo og Gollum fra Hobbiten-filmene. (Og alle vet hvorfor de måtte ha dem med i en ellers helt svart film, ja?
) Chadwick Boseman er solid og karismatisk som T'Challah, aka Black Panther, men han er omgitt av et stort team med enda mer interessante, for en stor del kvinnelige, rollefigurer. Lupita Nyong'o er strålende, som alltid, men også overkule general Okoye og T'Challahs sylskarpe lillesøster Shuri bør nevnes. Historien er helt OK, actionscenene flotte og moralen akkurat passe preachy. Vi kan leve med denne gjengen i Marvel-universet. (Og merk at det er to post-credit-scener, så bli sittende helt til slutt.) Vi kan også melde om at Ringens komfortsal er veldig bra. :jupp:
1. Doctor Who (sesong 10 pluss Christmas special 2017). Jeg har blitt veldig glad i Peter Capaldis Doctor, og i både Bill og Nardole, og det er som alltid trist å ta farvel med en Doktor og gode kompanjonger (og etter hvert en verdig motstander(?), en aldeles
). Vi så sesongen spredt ut over en lengre periode, så jeg klarer ikke helt å se hvor godt den hang sammen; i ettertid har jeg følelsen av at den var mer episodisk og mindre «sesong» enn mange tidligere, men det gjør kanskje egentlig ikke noe? Sesongavslutningen i to deler brakte med seg en gammel favoritt som både førte til noe av det mest brutale og noen av de morsomste situasjonene, og julespesialen var rørende, hjerteskjærende og oppløftende på samme tid, som de jo skal. Laugh hard, run fast, be kind. Vi gleder oss stort til den trettende Doktoren, når hun kommer i gang for fullt! (Og så blir det spennende å se hvordan serien utvikler seg nå når Steven Moffat gir fra seg roret.)
2. Dark Star. Denne veldig tidlige (1974) John Carpenter-filmen er en svært lavbudsjetts-sort-of-parodi på særlig 2001, skrevet i samarbeid med Dan O'Bannon, som også spiller en av hovedrollene. O'Bannon skrev manuset til Alien bare få år senere, og det er ikke vanskelig å se noen glimt av både Alien og Carpenters noe mer komplekse filmer her, selv om dette er nesten bare tøys (om enn for det meste ganske lavmælt comedy of tedium og ikke så mye farse). Et fantastisk romvesen med ekstremt lav production value stjeler showet i nesten halve spilletiden, men den virkelige protagonisten her er Bomb 20, og det lenge før begrepet «smart bomb» ble en del av dagligtalen.
3. Loveless. Årets første Troll i eske på Cinemateket er en dyster, russisk film som viser dystre, bitre mennesker i et dystert, kaldt, kjærlighetsløst russisk samfunn. Tolv år gamle Alyosha er senteret i filmen; han opplever på nært hold sine foreldres bitre og aggressive samlivsbrudd, og den videre handlingen får dem på ingen måte til å finne noe fellesskap eller noen allianse, selv når de virkelig kunne trenge det. Radioen melder non-stop om krigen i Ukraina og mayakalenderens spådom om verdens undergang, og utenfor vinduet kommer kulden og vinteren. Men å, så fantastisk filmet den er! Det er en overraskende vakker film, enda så grim og grå den er, og personene som befolker den er ikke egentlig ondsinnede. Det er bare noe som har delvis knust dem og gitt dem skarpe kanter, alle sammen. Regissøren er Andrej Zvyagintsev, som lagde Elena i 2011 (som jeg likte) og Leviatan i 2014 (som jeg nå tror jeg må få sett).
4. The Florida Project. Troll i eske nummer 2 var heldigvis mindre dyster! Dette er den andre filmen til Sean Baker, som lagde Tangerine for et par år siden, en vellaget lavbudsjettsfilm fra Los Angeles' skyggeside. Denne gangen tar han for seg Florida og de personene og små familiene helt på kanten av eksistensminimum som har bosatt seg i motellene som en gang var tenkt å tilhøre Disney World, men som har forfalt til noe med bare skyggen av den opprinnelige glitzy sjarmen. Hovedpersonen er en halvvill seksåring, Moonee, som med ustoppelig energi og driv tar for seg av den halvville verdenen hun tilhører, og som bor sammen med sin veldig unge, ganske anarkistiske mor som gjør det hun må og kan for å skrape sammen penger til husleien hver måned. Det kunne vært dyster sosialrealisme, men det den aller mest minnet meg om, var Beasts of the Southern Wild; denne viser, på samme måte, en ganske brutal verden sett gjennom hovedpersonens unge øyne, og hun synes det er en strålende verden, der hun har kontrollen og virkelig kan utfolde seg. Innen visse grenser. Fabelaktig film, med tragiske og bitre innslag og ingenting som ligner sukkersøtt, men livsbejaende i ordets beste betydning. Og den unge hovedrolleinnehaveren skal vi følge med på - hun kan komme til å gjøre mye av seg!
5. Logan. Logan, også kjent som «Wolverine», er en sentral figur i X-Men-universet. Vi erpå ingen måte à jour med disse filmene, men valgte likevel å se denne voksne, ganske dystre filmen en lørdagskveld da femtenåringen ikke var hjemme. For det er en voksen film, med voksne temaer og lite humor å spore. Den tar for seg temaer som aldring, demens, tap og savn, og aller mest er den en konfrontasjon med det Logan har vært og gjort gjennom et hardt og brutalt liv. Og siden dette i alle fall på noen måter fremdeles er en superheltfilm, blir temaene og konfliktene gjort konkrete, så når Logan må ta et oppgjør med både det beste og det verste i seg selv, er det fysiske, personlige konfrontasjoner det er snakk om. Det er en særdeles vellaget film som er både vond og trist, og brutal og ubehagelig, uten å helt gi slipp på ideen om at det finnes noe det er verdt å slåss for i verden. Hugh Jackman gjør sin antagelig aller beste Logan noensinne, der ganglag og sammenbitt mimikk formidler både de fysiske smertene og de emosjonelle tapene som preger livet hans, og Patrick Stewart er en strålende tragisk professor Xavier, og greier å kombinere den fortsatt kraftfulle personligheten hans med maktesløsheten og tapet av verdighet som følger med alderdom og demens. Og den unge Dafne Keen spiller overbevisende både som taus observatør og grenseløs slåssmaskin. Dynamikken mellom henne og Logan har opptil flere likhetstrekk med Arya Stark og Sandor Clegane i Game of Thrones. Aller mest minner fimen om Clint Eastwoods Unforgiven, og western-assosiasjonen er gjort helt åpenbar her, med både direkte og indirekte sitater fra klassikeren Shane.
6. Paddington. Ytterst sjarmerende og vellaget film som kombinerer den pikselperfekt animerte bjørnen fra Peru (med stemmen til Ben Whishaw) med skuespillere fra øverste hylle. Genuin varme, akkurat passe skumle scener (med Nicole Kidman som deilig overspilt, Cruella de Ville-aktig skurk og Peter Capaldi som creepy nabo) og hylende morsom fysisk komedie. Virkelig imponerende hvor godt den fysiske komedien fungerer, gitt at den som stort sett er i sentrum av alt sammen ikke er fysisk til stede - men akkurat det glemmer man fort! Sjarmerende barnefilm med mer enn nok å le av for de voksne.
7. Logan Lucky. Steven Soderberghs nyeste film er en slags heist-film som jeg har hørt spøkefullt omtalt som Ocean's Seven-Eleven. Channing Tatum og Adam Driver spiller brødrene som er sentrum i filmen, og de gjør selvfølgelig en strålende jobb begge to. Daniel Craig er hysterisk bra som sprengstoffeksperten Joe Bang(!), med en sørstatsaksent som er veldig langt fra James Bond. Filmen er smart skrudd sammen og veldig morsom, med fantastisk timing og kryssklipping, og en lang rekke underholdende bifigurer.
8. Anne with an E. Denne så jeg alene mens jeg lå hjemme med influensa; jeg regnet med at det primært var jeg i familien som var interessert uansett. Ukuelige Anne fra Green Gables er en av min barndoms heltinner som jeg fremdeles plukker fren i bokform når jeg skal ha noe velkjent å kose meg med. Som voksen forstår man ganske mye mer av hvor desperat og brutal bakgrunnen hennes faktisk må ha vært, og denne filmatiseringen er langt mer gritty og realistisk fortalt enn det boken er (og, forstår jeg, langt mer enn den gamle filmatiseringen, som jeg aldri har sett). Men jeg likte denne Anne og fortellingen om henne veldig godt. Det er en litt annen historie enn i boken, fordi Anne er så mye mer overbevisende merket av de fæle tingene hun har opplevd, og jeg synes det er veldig troverdig både hvordan hun skiller seg ut på skolen og derfor blir noe av en paria, og hvordan den strålende steile Marilla kjenner seg igjen i den sårbare og trassige jenta. Noen av episodene er unødvendig dramatiske, synes jeg (særlig Matthews halsbrekkende jaging etter Anne til byen), men jevnt over ble jeg veldig glad i serien og personene, og håper det kommer mer.
9. Coco. Pixars nyeste film er noe av det beste de har laget! Fantastisk og fargerikt plassert midt i meksikansk Dias de Muertes-estetikk og -historikk er det en historie om familie og musikk og det å få være den man er - men aller mest om familie, om tilhørighet til tross for motsetninger, og om verdien av å vite hvor man kommer fra, samme hvilken vei man går videre.
10. Moonlight. Fjorårets Oscar-vinner for beste film var langsommere og stillere enn vi hadde forventet, men er nydelig filmet og fantastisk spilt, særlig av de tre skuespillerne som deler på hovedrollen som liten gutt, tenåring og voksen mann. Den er nesten drømmeaktig og med veldig lite dialog - i alle fall lite dialog av den sorten som faktisk er viktig. Miljøene og omstendighetene som beskrives er både brutale og triste, men enkeltpersonene står likevel lysende frem mot den dystre bakgrunnen, og filmen gir et komplekst og sammensatt portrett av reisen en sårbar liten gutt gjør for å finne ut hva slags mann han skal bli.
11. Black Panther. Vi fortsetter vårt Black History Month-tema med den nyeste Marvel-filmen, en storslått film i utrolig cinematiske omgivelser med nesten utelukkende svarte rollefigurer, med unntak av Martin Freeman og Andy Serkis, mer kjent som Bilbo og Gollum fra Hobbiten-filmene. (Og alle vet hvorfor de måtte ha dem med i en ellers helt svart film, ja?
) Chadwick Boseman er solid og karismatisk som T'Challah, aka Black Panther, men han er omgitt av et stort team med enda mer interessante, for en stor del kvinnelige, rollefigurer. Lupita Nyong'o er strålende, som alltid, men også overkule general Okoye og T'Challahs sylskarpe lillesøster Shuri bør nevnes. Historien er helt OK, actionscenene flotte og moralen akkurat passe preachy. Vi kan leve med denne gjengen i Marvel-universet. (Og merk at det er to post-credit-scener, så bli sittende helt til slutt.) Vi kan også melde om at Ringens komfortsal er veldig bra. :jupp:
12. The Death Of Stalin. Svart satire av Armando Ianucci om Stalins død og dagene (og den kaotiske og brutale maktkampen) som fulgte. Eksepsjonell line-up av dyktige skuespillere, og Steve Buscemi som Khrusjtsjov er et slags senter i filmen, og holder den godt sammen som en ekstremt smart og dyktig og forholdsvis åndsfrisk person som balanserer på opptil flere liner samtidig for å holde seg i live. Både traileren og det jeg visste om av Ianuccis tidligere arbeider (In The Loop, The Thick Of It) hadde gitt meg inntrykk av at dette skulle være litt morsommere og noe mindre dystert, men det er nok helt riktig, historien tatt i betraktning, å gjøre det såpass grimt som dette. Morsomt er det likevel, ganske ofte, og det er jo nok av absurditeter å hente i den psykotiske paranoiaen som omga Stalin. Den mest nærliggende sammenligningen er nok Kubricks Dr. Strangelove, men den har også en del til felles med Terry Gilliams Brazil; begge disse filmene er veldig morsomme, men har genuin gru og brutalitet som ligger under latteren. Ianucci har valgt å la alle skuespillerne snakke med sine egne (britiske eller amerikanske) aksenter, siden de faktiske medlemmene av sentralkomiteen kom fra ulike deler av Sovjetunionen. Den mest fantastiske rollefiguren er Jason Isaacs marskalk Zjukov (på høyrøstet nordengelsk), og jeg kunne egentlig ønsket meg enda litt mer av ham og av den frigjørende no-fucks-given-innstillingen hans, men da ville dette på en annen side blitt en litt mer underholdende og litt mindre klaustrofobisk historie.
1. Paddington 2 Paddington 1 er sjarmerende, den, men den er ingenting mot den fantastiske Paddington 2, som er full av de mest utrolige ting. På førsteplass troner Hugh Grant som tidenes beste fallerte stjerneskuespillerskurk, men vi har også f.eks. de villeste fengselsscener à la Grand Budapest Hotel.
2. Merlin sesong 3
Vi elsker Merlin, med alle dens feil og mangler. I denne sesongen gremmet vi oss over karakterutviklingen til Morgana, og som vanlig også over en rekke av skurkene og plottene, men det er jo alltid verdt det likevel.
3. The Darkest Hour
Siden ungene alt hadde sett både The King’s Speech og Dunkirk, føler jeg at vi nå har dekket første fase av andre verdenskrig i Storbritannia svært grundig. Ganske bra, men plumpet uti og ble alvorlig cheesy på slutten.
4. Merlin sesong 4
Her hadde de et bedre grep både på intriger og persongalleri, og det er moro å se Arthur bevege seg et godt stykke i retning av the once and future Arthur (tross svært dårlig smak i rådgivere).
5. Jeeves and Wooster sesong 1
Bor vi i England eller bor vi ikke i England? Hva kan vel passe bedre enn det totalt dekkende og på alle måter rimelige bildet Hugh Laurie og Stephen Fry gir oss her? De er jo åpenbart født for å spille rollene, så det var jammen godt at de gjorde det før de ble for gamle. Det er vanskelig å tenke seg at noen kunne servert Wodehouses udødelig-fjottete replikker noe bedre enn dem.
5. Merlin sesong 5
Den siste sesongen av Merlin er, irriterende nok, med svært god margin den beste – den er latterlig spennende og fryktelig frustrerende, men for en gangs skyld hadde de tenkt historielinja ordentlig igjennom. (Ikke sånn å forstå at det ikke var en god del lettvinte løsninger og endimensjonalt onde skurker denne gangen også!) Vi driver fortsatt og diskuterer hvilke enkle grep som kunne gjort Merlin til den perfekte serie.
6. Le bureau des légendes sesong 1
Virkelig god spionserie – både intelligent, realistisk og åndeløst høk-over-høk-spennende.
1. Doctor Who (sesong 10 pluss Christmas special 2017). Jeg har blitt veldig glad i Peter Capaldis Doctor, og i både Bill og Nardole, og det er som alltid trist å ta farvel med en Doktor og gode kompanjonger (og etter hvert en verdig motstander(?), en aldeles
). Vi så sesongen spredt ut over en lengre periode, så jeg klarer ikke helt å se hvor godt den hang sammen; i ettertid har jeg følelsen av at den var mer episodisk og mindre «sesong» enn mange tidligere, men det gjør kanskje egentlig ikke noe? Sesongavslutningen i to deler brakte med seg en gammel favoritt som både førte til noe av det mest brutale og noen av de morsomste situasjonene, og julespesialen var rørende, hjerteskjærende og oppløftende på samme tid, som de jo skal. Laugh hard, run fast, be kind. Vi gleder oss stort til den trettende Doktoren, når hun kommer i gang for fullt! (Og så blir det spennende å se hvordan serien utvikler seg nå når Steven Moffat gir fra seg roret.)
2. Dark Star. Denne veldig tidlige (1974) John Carpenter-filmen er en svært lavbudsjetts-sort-of-parodi på særlig 2001, skrevet i samarbeid med Dan O'Bannon, som også spiller en av hovedrollene. O'Bannon skrev manuset til Alien bare få år senere, og det er ikke vanskelig å se noen glimt av både Alien og Carpenters noe mer komplekse filmer her, selv om dette er nesten bare tøys (om enn for det meste ganske lavmælt comedy of tedium og ikke så mye farse). Et fantastisk romvesen med ekstremt lav production value stjeler showet i nesten halve spilletiden, men den virkelige protagonisten her er Bomb 20, og det lenge før begrepet «smart bomb» ble en del av dagligtalen.
3. Loveless. Årets første Troll i eske på Cinemateket er en dyster, russisk film som viser dystre, bitre mennesker i et dystert, kaldt, kjærlighetsløst russisk samfunn. Tolv år gamle Alyosha er senteret i filmen; han opplever på nært hold sine foreldres bitre og aggressive samlivsbrudd, og den videre handlingen får dem på ingen måte til å finne noe fellesskap eller noen allianse, selv når de virkelig kunne trenge det. Radioen melder non-stop om krigen i Ukraina og mayakalenderens spådom om verdens undergang, og utenfor vinduet kommer kulden og vinteren. Men å, så fantastisk filmet den er! Det er en overraskende vakker film, enda så grim og grå den er, og personene som befolker den er ikke egentlig ondsinnede. Det er bare noe som har delvis knust dem og gitt dem skarpe kanter, alle sammen. Regissøren er Andrej Zvyagintsev, som lagde Elena i 2011 (som jeg likte) og Leviatan i 2014 (som jeg nå tror jeg må få sett).
4. The Florida Project. Troll i eske nummer 2 var heldigvis mindre dyster! Dette er den andre filmen til Sean Baker, som lagde Tangerine for et par år siden, en vellaget lavbudsjettsfilm fra Los Angeles' skyggeside. Denne gangen tar han for seg Florida og de personene og små familiene helt på kanten av eksistensminimum som har bosatt seg i motellene som en gang var tenkt å tilhøre Disney World, men som har forfalt til noe med bare skyggen av den opprinnelige glitzy sjarmen. Hovedpersonen er en halvvill seksåring, Moonee, som med ustoppelig energi og driv tar for seg av den halvville verdenen hun tilhører, og som bor sammen med sin veldig unge, ganske anarkistiske mor som gjør det hun må og kan for å skrape sammen penger til husleien hver måned. Det kunne vært dyster sosialrealisme, men det den aller mest minnet meg om, var Beasts of the Southern Wild; denne viser, på samme måte, en ganske brutal verden sett gjennom hovedpersonens unge øyne, og hun synes det er en strålende verden, der hun har kontrollen og virkelig kan utfolde seg. Innen visse grenser. Fabelaktig film, med tragiske og bitre innslag og ingenting som ligner sukkersøtt, men livsbejaende i ordets beste betydning. Og den unge hovedrolleinnehaveren skal vi følge med på - hun kan komme til å gjøre mye av seg!
5. Logan. Logan, også kjent som «Wolverine», er en sentral figur i X-Men-universet. Vi erpå ingen måte à jour med disse filmene, men valgte likevel å se denne voksne, ganske dystre filmen en lørdagskveld da femtenåringen ikke var hjemme. For det er en voksen film, med voksne temaer og lite humor å spore. Den tar for seg temaer som aldring, demens, tap og savn, og aller mest er den en konfrontasjon med det Logan har vært og gjort gjennom et hardt og brutalt liv. Og siden dette i alle fall på noen måter fremdeles er en superheltfilm, blir temaene og konfliktene gjort konkrete, så når Logan må ta et oppgjør med både det beste og det verste i seg selv, er det fysiske, personlige konfrontasjoner det er snakk om. Det er en særdeles vellaget film som er både vond og trist, og brutal og ubehagelig, uten å helt gi slipp på ideen om at det finnes noe det er verdt å slåss for i verden. Hugh Jackman gjør sin antagelig aller beste Logan noensinne, der ganglag og sammenbitt mimikk formidler både de fysiske smertene og de emosjonelle tapene som preger livet hans, og Patrick Stewart er en strålende tragisk professor Xavier, og greier å kombinere den fortsatt kraftfulle personligheten hans med maktesløsheten og tapet av verdighet som følger med alderdom og demens. Og den unge Dafne Keen spiller overbevisende både som taus observatør og grenseløs slåssmaskin. Dynamikken mellom henne og Logan har opptil flere likhetstrekk med Arya Stark og Sandor Clegane i Game of Thrones. Aller mest minner fimen om Clint Eastwoods Unforgiven, og western-assosiasjonen er gjort helt åpenbar her, med både direkte og indirekte sitater fra klassikeren Shane.
6. Paddington. Ytterst sjarmerende og vellaget film som kombinerer den pikselperfekt animerte bjørnen fra Peru (med stemmen til Ben Whishaw) med skuespillere fra øverste hylle. Genuin varme, akkurat passe skumle scener (med Nicole Kidman som deilig overspilt, Cruella de Ville-aktig skurk og Peter Capaldi som creepy nabo) og hylende morsom fysisk komedie. Virkelig imponerende hvor godt den fysiske komedien fungerer, gitt at den som stort sett er i sentrum av alt sammen ikke er fysisk til stede - men akkurat det glemmer man fort! Sjarmerende barnefilm med mer enn nok å le av for de voksne.
7. Logan Lucky. Steven Soderberghs nyeste film er en slags heist-film som jeg har hørt spøkefullt omtalt som Ocean's Seven-Eleven. Channing Tatum og Adam Driver spiller brødrene som er sentrum i filmen, og de gjør selvfølgelig en strålende jobb begge to. Daniel Craig er hysterisk bra som sprengstoffeksperten Joe Bang(!), med en sørstatsaksent som er veldig langt fra James Bond. Filmen er smart skrudd sammen og veldig morsom, med fantastisk timing og kryssklipping, og en lang rekke underholdende bifigurer.
8. Anne with an E. Denne så jeg alene mens jeg lå hjemme med influensa; jeg regnet med at det primært var jeg i familien som var interessert uansett. Ukuelige Anne fra Green Gables er en av min barndoms heltinner som jeg fremdeles plukker fren i bokform når jeg skal ha noe velkjent å kose meg med. Som voksen forstår man ganske mye mer av hvor desperat og brutal bakgrunnen hennes faktisk må ha vært, og denne filmatiseringen er langt mer gritty og realistisk fortalt enn det boken er (og, forstår jeg, langt mer enn den gamle filmatiseringen, som jeg aldri har sett). Men jeg likte denne Anne og fortellingen om henne veldig godt. Det er en litt annen historie enn i boken, fordi Anne er så mye mer overbevisende merket av de fæle tingene hun har opplevd, og jeg synes det er veldig troverdig både hvordan hun skiller seg ut på skolen og derfor blir noe av en paria, og hvordan den strålende steile Marilla kjenner seg igjen i den sårbare og trassige jenta. Noen av episodene er unødvendig dramatiske, synes jeg (særlig Matthews halsbrekkende jaging etter Anne til byen), men jevnt over ble jeg veldig glad i serien og personene, og håper det kommer mer.
9. Coco. Pixars nyeste film er noe av det beste de har laget! Fantastisk og fargerikt plassert midt i meksikansk Dias de Muertes-estetikk og -historikk er det en historie om familie og musikk og det å få være den man er - men aller mest om familie, om tilhørighet til tross for motsetninger, og om verdien av å vite hvor man kommer fra, samme hvilken vei man går videre.
10. Moonlight. Fjorårets Oscar-vinner for beste film var langsommere og stillere enn vi hadde forventet, men er nydelig filmet og fantastisk spilt, særlig av de tre skuespillerne som deler på hovedrollen som liten gutt, tenåring og voksen mann. Den er nesten drømmeaktig og med veldig lite dialog - i alle fall lite dialog av den sorten som faktisk er viktig. Miljøene og omstendighetene som beskrives er både brutale og triste, men enkeltpersonene står likevel lysende frem mot den dystre bakgrunnen, og filmen gir et komplekst og sammensatt portrett av reisen en sårbar liten gutt gjør for å finne ut hva slags mann han skal bli.
11. Black Panther. Vi fortsetter vårt Black History Month-tema med den nyeste Marvel-filmen, en storslått film i utrolig cinematiske omgivelser med nesten utelukkende svarte rollefigurer, med unntak av Martin Freeman og Andy Serkis, mer kjent som Bilbo og Gollum fra Hobbiten-filmene. (Og alle vet hvorfor de måtte ha dem med i en ellers helt svart film, ja?
) Chadwick Boseman er solid og karismatisk som T'Challah, aka Black Panther, men han er omgitt av et stort team med enda mer interessante, for en stor del kvinnelige, rollefigurer. Lupita Nyong'o er strålende, som alltid, men også overkule general Okoye og T'Challahs sylskarpe lillesøster Shuri bør nevnes. Historien er helt OK, actionscenene flotte og moralen akkurat passe preachy. Vi kan leve med denne gjengen i Marvel-universet. (Og merk at det er to post-credit-scener, så bli sittende helt til slutt.) Vi kan også melde om at Ringens komfortsal er veldig bra. :jupp:
12. The Death Of Stalin. Svart satire av Armando Ianucci om Stalins død og dagene (og den kaotiske og brutale maktkampen) som fulgte. Eksepsjonell line-up av dyktige skuespillere, og Steve Buscemi som Khrusjtsjov er et slags senter i filmen, og holder den godt sammen som en ekstremt smart og dyktig og forholdsvis åndsfrisk person som balanserer på opptil flere liner samtidig for å holde seg i live. Både traileren og det jeg visste om av Ianuccis tidligere arbeider (In The Loop, The Thick Of It) hadde gitt meg inntrykk av at dette skulle være litt morsommere og noe mindre dystert, men det er nok helt riktig, historien tatt i betraktning, å gjøre det såpass grimt som dette. Morsomt er det likevel, ganske ofte, og det er jo nok av absurditeter å hente i den psykotiske paranoiaen som omga Stalin. Den mest nærliggende sammenligningen er nok Kubricks Dr. Strangelove, men den har også en del til felles med Terry Gilliams Brazil; begge disse filmene er veldig morsomme, men har genuin gru og brutalitet som ligger under latteren. Ianucci har valgt å la alle skuespillerne snakke med sine egne (britiske eller amerikanske) aksenter, siden de faktiske medlemmene av sentralkomiteen kom fra ulike deler av Sovjetunionen. Den mest fantastiske rollefiguren er Jason Isaacs marskalk Zjukov (på høyrøstet nordengelsk), og jeg kunne egentlig ønsket meg enda litt mer av ham og av den frigjørende no-fucks-given-innstillingen hans, men da ville dette på en annen side blitt en litt mer underholdende og litt mindre klaustrofobisk historie.
13. You Were Never Really Here. Cinematekets Troll i eske-film for mars viste seg å være den nyeste fra Lynne Ramsay, som tidligere har laget merkelige, veldig gode Morvern Callar og dessuten We Need To Talk About Kevin, som jeg ikke har sett, men som kom enda høyere opp på «må se»-listen nå. Denne filmen er intens og ganske brutal, med Joaquin Phoenix i sentrum som en skadeskutt veteran som sliter med traumer fra både barndom og krig som dukker opp stadig oftere jo vondere det som skjer rundt ham blir, og som gjør det tidvis vanskelig for ham å være sikker på hva som faktisk skjer. Det som først er bare korte glimt av vonde scener, blir etter hvert tydeligere for publikum, og jeg får en sterk følelse av at hans nåværende tilværelse, der han får betalt for å ta brutal hevn på vegne av andre, kan være en måte for ham å prøve å bearbeide sine egne vonde opplevelser av å ikke strekke til og ikke kunne beskytte. Phoenix er ekstremt overbevisende, og filmen er vellaget og veldig solid skrudd sammen; selv om hovedpersonen av og til, i et stadig mer marerittaktig plott, sliter med å vite hva som er virkelighet og hva som er hallusinasjon, blir aldri publikum forvirret.
14. The Shape of Water. Guillermo del Toros Oscarvinner er visuelt imponerende på en måte som minner om Jeunet (for eksempel Amélie, som også handler om en ung kvinne som er forholdsvis isolert fra menneskene rundt seg), og den er mindre «krevende» (både når det gjelder kompleksitet og brutalitet) enn for eksempel hans egen tidligere Pans Labyrint. Shape of Water er også i stor grad en fabel, og den har i og for seg ekte mørke og brutale innslag, den også, men den har ikke den samme nesten fysiske angsten og ubehaget som Pans Labyrint hadde. Sally Hawkins er fantastisk uttrykksfull som den stumme Elisa, og rundt henne finner vi både Richard Jenkins som vennlig, men mildt ubrukelig nabo, Octavia Spencer som en ganske formidabel kollega og venn, og ikke minst fabelaktige Michael Shannon som særdeles gjennomført og troverdig antagonist. Michael Stuhlbargs vitenskapsmann med stadig mer velutviklede moralske skrupler bør også nevnes. Og vesenet Elisa føler seg så umiddelbart dratt mot er fantastisk realisert, på en måte som kombinerer alien villskap og noe som er gjenkjennelig som følsomhet og intelligens uten å være egentlig menneskelig. Årets beste film er det kanskje ikke, men den kommer langt opp på anbefalelseslisten og er vel verdt besøket.
1. Paddington 2 Paddington 1 er sjarmerende, den, men den er ingenting mot den fantastiske Paddington 2, som er full av de mest utrolige ting. På førsteplass troner Hugh Grant som tidenes beste fallerte stjerneskuespillerskurk, men vi har også f.eks. de villeste fengselsscener à la Grand Budapest Hotel.
2. Merlin sesong 3
Vi elsker Merlin, med alle dens feil og mangler. I denne sesongen gremmet vi oss over karakterutviklingen til Morgana, og som vanlig også over en rekke av skurkene og plottene, men det er jo alltid verdt det likevel.
3. The Darkest Hour
Siden ungene alt hadde sett både The King’s Speech og Dunkirk, føler jeg at vi nå har dekket første fase av andre verdenskrig i Storbritannia svært grundig. Ganske bra, men plumpet uti og ble alvorlig cheesy på slutten.
4. Merlin sesong 4
Her hadde de et bedre grep både på intriger og persongalleri, og det er moro å se Arthur bevege seg et godt stykke i retning av the once and future Arthur (tross svært dårlig smak i rådgivere).
5. Jeeves and Wooster sesong 1
Bor vi i England eller bor vi ikke i England? Hva kan vel passe bedre enn det totalt dekkende og på alle måter rimelige bildet Hugh Laurie og Stephen Fry gir oss her? De er jo åpenbart født for å spille rollene, så det var jammen godt at de gjorde det før de ble for gamle. Det er vanskelig å tenke seg at noen kunne servert Wodehouses udødelig-fjottete replikker noe bedre enn dem.
5. Merlin sesong 5
Den siste sesongen av Merlin er, irriterende nok, med svært god margin den beste – den er latterlig spennende og fryktelig frustrerende, men for en gangs skyld hadde de tenkt historielinja ordentlig igjennom. (Ikke sånn å forstå at det ikke var en god del lettvinte løsninger og endimensjonalt onde skurker denne gangen også!) Vi driver fortsatt og diskuterer hvilke enkle grep som kunne gjort Merlin til den perfekte serie.
6. Le bureau des légendes sesong 1
Virkelig god spionserie – både intelligent, realistisk og åndeløst høk-over-høk-spennende.
7. Jeeves and Wooster sesong 2
Denne serien er jo bare the gift that keeps giving. Jo flere ganger det er rundstykkecricketkamp på The Drone Club, jo flere ganger Jeeves gjør ørsmå husholdningsoppgaver med intens profesjonell konsentrasjon og/eller sier «As you say, sir» med dryppende misbilligelse, jo flere ganger Bertie nesten blir forlovet igjen, jo morsommere blir det. :hjerter:
8. In This Corner of the World
Tildels veldig brutal og hjerteskjærende tegnefilm om slutten av andre verdenskrig i Japan. Desto mer rystende fordi kontrasten mellom det nydelig tegnede japanske landsbylivet og det utbombede månelandskapet på slutten er så stor.
9. Black Panther
Vi likte den veldig godt – aller mest for persongalleriet, men også for det svært respektable plottet og det hemmelige high-tech-Wakanda. Vi merker oss særlig at wakandere foretrekker å oppholde seg på taket av kjøretøyene sine, og å få dem fjernstyrt i similator.
1. Paddington 2 Paddington 1 er sjarmerende, den, men den er ingenting mot den fantastiske Paddington 2, som er full av de mest utrolige ting. På førsteplass troner Hugh Grant som tidenes beste fallerte stjerneskuespillerskurk, men vi har også f.eks. de villeste fengselsscener à la Grand Budapest Hotel.
2. Merlin sesong 3
Vi elsker Merlin, med alle dens feil og mangler. I denne sesongen gremmet vi oss over karakterutviklingen til Morgana, og som vanlig også over en rekke av skurkene og plottene, men det er jo alltid verdt det likevel.
3. The Darkest Hour
Siden ungene alt hadde sett både The King’s Speech og Dunkirk, føler jeg at vi nå har dekket første fase av andre verdenskrig i Storbritannia svært grundig. Ganske bra, men plumpet uti og ble alvorlig cheesy på slutten.
4. Merlin sesong 4
Her hadde de et bedre grep både på intriger og persongalleri, og det er moro å se Arthur bevege seg et godt stykke i retning av the once and future Arthur (tross svært dårlig smak i rådgivere).
5. Jeeves and Wooster sesong 1
Bor vi i England eller bor vi ikke i England? Hva kan vel passe bedre enn det totalt dekkende og på alle måter rimelige bildet Hugh Laurie og Stephen Fry gir oss her? De er jo åpenbart født for å spille rollene, så det var jammen godt at de gjorde det før de ble for gamle. Det er vanskelig å tenke seg at noen kunne servert Wodehouses udødelig-fjottete replikker noe bedre enn dem.
5. Merlin sesong 5
Den siste sesongen av Merlin er, irriterende nok, med svært god margin den beste – den er latterlig spennende og fryktelig frustrerende, men for en gangs skyld hadde de tenkt historielinja ordentlig igjennom. (Ikke sånn å forstå at det ikke var en god del lettvinte løsninger og endimensjonalt onde skurker denne gangen også!) Vi driver fortsatt og diskuterer hvilke enkle grep som kunne gjort Merlin til den perfekte serie.
6. Le bureau des légendes sesong 1
Virkelig god spionserie – både intelligent, realistisk og åndeløst høk-over-høk-spennende.
7. Jeeves and Wooster sesong 2
Denne serien er jo bare the gift that keeps giving. Jo flere ganger det er rundstykkecricketkamp på The Drone Club, jo flere ganger Jeeves gjør ørsmå husholdningsoppgaver med intens profesjonell konsentrasjon og/eller sier «As you say, sir» med dryppende misbilligelse, jo flere ganger Bertie nesten blir forlovet igjen, jo morsommere blir det. :hjerter:
8. In This Corner of the World
Tildels veldig brutal og hjerteskjærende tegnefilm om slutten av andre verdenskrig i Japan. Desto mer rystende fordi kontrasten mellom det nydelig tegnede japanske landsbylivet og det utbombede månelandskapet på slutten er så stor.
9. Black Panther
Vi likte den veldig godt – aller mest for persongalleriet, men også for det svært respektable plottet og det hemmelige high-tech-Wakanda. Vi merker oss særlig at wakandere foretrekker å oppholde seg på taket av kjøretøyene sine, og å få dem fjernstyrt i similator.
10 og 11. The Good Place sesong 1 og 2
Man skulle ikke tro det unektelig fjollete premisset ville holde til tre episoder engang, men det gjør det. Fantastisk spilt av alle hovedrolleinnehaverne, tidvis veldig morsomt, og man kan aldri føle seg trygg på at man vet hva som foregår. Andre sesong er enda bedre enn første!
12. War Games
Tolvåringen hadde ikke sett den, og fjortenåringen hadde sett den for tidlig, sånn at hun ikke skjønte noe av den. :sparke: Men nå traff den midt i blinken. «The only winning move is not to play,» sa tolvåringen. «Det burde noen sagt til Trump.»
Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også.
Scully - Ikke Tom Hanks beste film
Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong!
Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen.
The End of the F***ing World - absurd og veldig god.
Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra.
Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig.
Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
Manhunt: unabomber, likte den godt også.
American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak.
American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt
American Horror Story, sesong 3
Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
Alias Grace - anbefales!
Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2.
American Horror Story, sesong 4
The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
1. Paddington 2 Paddington 1 er sjarmerende, den, men den er ingenting mot den fantastiske Paddington 2, som er full av de mest utrolige ting. På førsteplass troner Hugh Grant som tidenes beste fallerte stjerneskuespillerskurk, men vi har også f.eks. de villeste fengselsscener à la Grand Budapest Hotel.
2. Merlin sesong 3
Vi elsker Merlin, med alle dens feil og mangler. I denne sesongen gremmet vi oss over karakterutviklingen til Morgana, og som vanlig også over en rekke av skurkene og plottene, men det er jo alltid verdt det likevel.
3. The Darkest Hour
Siden ungene alt hadde sett både The King’s Speech og Dunkirk, føler jeg at vi nå har dekket første fase av andre verdenskrig i Storbritannia svært grundig. Ganske bra, men plumpet uti og ble alvorlig cheesy på slutten.
4. Merlin sesong 4
Her hadde de et bedre grep både på intriger og persongalleri, og det er moro å se Arthur bevege seg et godt stykke i retning av the once and future Arthur (tross svært dårlig smak i rådgivere).
5. Jeeves and Wooster sesong 1
Bor vi i England eller bor vi ikke i England? Hva kan vel passe bedre enn det totalt dekkende og på alle måter rimelige bildet Hugh Laurie og Stephen Fry gir oss her? De er jo åpenbart født for å spille rollene, så det var jammen godt at de gjorde det før de ble for gamle. Det er vanskelig å tenke seg at noen kunne servert Wodehouses udødelig-fjottete replikker noe bedre enn dem.
5. Merlin sesong 5
Den siste sesongen av Merlin er, irriterende nok, med svært god margin den beste – den er latterlig spennende og fryktelig frustrerende, men for en gangs skyld hadde de tenkt historielinja ordentlig igjennom. (Ikke sånn å forstå at det ikke var en god del lettvinte løsninger og endimensjonalt onde skurker denne gangen også!) Vi driver fortsatt og diskuterer hvilke enkle grep som kunne gjort Merlin til den perfekte serie.
6. Le bureau des légendes sesong 1
Virkelig god spionserie – både intelligent, realistisk og åndeløst høk-over-høk-spennende.
7. Jeeves and Wooster sesong 2
Denne serien er jo bare the gift that keeps giving. Jo flere ganger det er rundstykkecricketkamp på The Drone Club, jo flere ganger Jeeves gjør ørsmå husholdningsoppgaver med intens profesjonell konsentrasjon og/eller sier «As you say, sir» med dryppende misbilligelse, jo flere ganger Bertie nesten blir forlovet igjen, jo morsommere blir det. :hjerter:
8. In This Corner of the World
Tildels veldig brutal og hjerteskjærende tegnefilm om slutten av andre verdenskrig i Japan. Desto mer rystende fordi kontrasten mellom det nydelig tegnede japanske landsbylivet og det utbombede månelandskapet på slutten er så stor.
9. Black Panther
Vi likte den veldig godt – aller mest for persongalleriet, men også for det svært respektable plottet og det hemmelige high-tech-Wakanda. Vi merker oss særlig at wakandere foretrekker å oppholde seg på taket av kjøretøyene sine, og å få dem fjernstyrt i similator.
10 og 11. The Good Place sesong 1 og 2
Man skulle ikke tro det unektelig fjollete premisset ville holde til tre episoder engang, men det gjør det. Fantastisk spilt av alle hovedrolleinnehaverne, tidvis veldig morsomt, og man kan aldri føle seg trygg på at man vet hva som foregår. Andre sesong er enda bedre enn første!
12. War Games
Tolvåringen hadde ikke sett den, og fjortenåringen hadde sett den for tidlig, sånn at hun ikke skjønte noe av den. :sparke: Men nå traff den midt i blinken. «The only winning move is not to play,» sa tolvåringen. «Det burde noen sagt til Trump.»
13. Le bureau des légendes sesong 2
Mon dieu, qu’est-ce qu’il se passe? Ikke bare er det spennende, men jammen kommer skolefransken krypende tilbake også!
14. Ready Player One
Tolvåringen, som leste ut boka i går kveld, var utrolig snurt over at de hadde endret historien så mye. Vi andre, som hadde lest boka for akkurat passe lenge siden, likte den riktig godt – ja, de har forandret veldig mye, men filmen er jo likevel helt i bokas ånd (selv om den er glættere og mindre snurrig og nerdete). Alle syntes det var urimelig at det ikke var en eneste War Games-referanse, da. Vi som hadde sett oss opp og alt!
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
31. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
31. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
31. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
1. Paddington 2 Paddington 1 er sjarmerende, den, men den er ingenting mot den fantastiske Paddington 2, som er full av de mest utrolige ting. På førsteplass troner Hugh Grant som tidenes beste fallerte stjerneskuespillerskurk, men vi har også f.eks. de villeste fengselsscener à la Grand Budapest Hotel.
2. Merlin sesong 3
Vi elsker Merlin, med alle dens feil og mangler. I denne sesongen gremmet vi oss over karakterutviklingen til Morgana, og som vanlig også over en rekke av skurkene og plottene, men det er jo alltid verdt det likevel.
3. The Darkest Hour
Siden ungene alt hadde sett både The King’s Speech og Dunkirk, føler jeg at vi nå har dekket første fase av andre verdenskrig i Storbritannia svært grundig. Ganske bra, men plumpet uti og ble alvorlig cheesy på slutten.
4. Merlin sesong 4
Her hadde de et bedre grep både på intriger og persongalleri, og det er moro å se Arthur bevege seg et godt stykke i retning av the once and future Arthur (tross svært dårlig smak i rådgivere).
5. Jeeves and Wooster sesong 1
Bor vi i England eller bor vi ikke i England? Hva kan vel passe bedre enn det totalt dekkende og på alle måter rimelige bildet Hugh Laurie og Stephen Fry gir oss her? De er jo åpenbart født for å spille rollene, så det var jammen godt at de gjorde det før de ble for gamle. Det er vanskelig å tenke seg at noen kunne servert Wodehouses udødelig-fjottete replikker noe bedre enn dem.
5. Merlin sesong 5
Den siste sesongen av Merlin er, irriterende nok, med svært god margin den beste – den er latterlig spennende og fryktelig frustrerende, men for en gangs skyld hadde de tenkt historielinja ordentlig igjennom. (Ikke sånn å forstå at det ikke var en god del lettvinte løsninger og endimensjonalt onde skurker denne gangen også!) Vi driver fortsatt og diskuterer hvilke enkle grep som kunne gjort Merlin til den perfekte serie.
6. Le bureau des légendes sesong 1
Virkelig god spionserie – både intelligent, realistisk og åndeløst høk-over-høk-spennende.
7. Jeeves and Wooster sesong 2
Denne serien er jo bare the gift that keeps giving. Jo flere ganger det er rundstykkecricketkamp på The Drone Club, jo flere ganger Jeeves gjør ørsmå husholdningsoppgaver med intens profesjonell konsentrasjon og/eller sier «As you say, sir» med dryppende misbilligelse, jo flere ganger Bertie nesten blir forlovet igjen, jo morsommere blir det. :hjerter:
8. In This Corner of the World
Tildels veldig brutal og hjerteskjærende tegnefilm om slutten av andre verdenskrig i Japan. Desto mer rystende fordi kontrasten mellom det nydelig tegnede japanske landsbylivet og det utbombede månelandskapet på slutten er så stor.
9. Black Panther
Vi likte den veldig godt – aller mest for persongalleriet, men også for det svært respektable plottet og det hemmelige high-tech-Wakanda. Vi merker oss særlig at wakandere foretrekker å oppholde seg på taket av kjøretøyene sine, og å få dem fjernstyrt i similator.
10 og 11. The Good Place sesong 1 og 2
Man skulle ikke tro det unektelig fjollete premisset ville holde til tre episoder engang, men det gjør det. Fantastisk spilt av alle hovedrolleinnehaverne, tidvis veldig morsomt, og man kan aldri føle seg trygg på at man vet hva som foregår. Andre sesong er enda bedre enn første!
12. War Games
Tolvåringen hadde ikke sett den, og fjortenåringen hadde sett den for tidlig, sånn at hun ikke skjønte noe av den. :sparke: Men nå traff den midt i blinken. «The only winning move is not to play,» sa tolvåringen. «Det burde noen sagt til Trump.»
13. Le bureau des légendes sesong 2
Mon dieu, qu’est-ce qu’il se passe? Ikke bare er det spennende, men jammen kommer skolefransken krypende tilbake også!
14. Ready Player One
Tolvåringen, som leste ut boka i går kveld, var utrolig snurt over at de hadde endret historien så mye. Vi andre, som hadde lest boka for akkurat passe lenge siden, likte den riktig godt – ja, de har forandret veldig mye, men filmen er jo likevel helt i bokas ånd (selv om den er glættere og mindre snurrig og nerdete). Alle syntes det var urimelig at det ikke var en eneste War Games-referanse, da. Vi som hadde sett oss opp og alt!
15. Jeeves and Wooster sesong 3
Bertie i New York, stadig kringsatt av krevende tanter og deres protesjeer! Og tidenes mest soppy Madeline Bassett!
16. Tampopo
En av familiens stamfilmer, i utgangspunktet om hvordan man driver den perfekte ramenrestauranten, men med hundre snurrige små like matbesatte bihistorier. Den gamle damen som liker å gå i butikken og klemme i stykker ferskener! Den lille gutten som går rundt med en snor om halsen der det henger en (urørt) gulrot og en lapp der det står «Jeg spiser bare sunn mat»! :hjerter:
17. Le bureau des légendes sesong 3
Ekstremt spennende, og personene blir bare bedre og bedre, der de stadig vasser rundt i moralske gråsoner og høk-over-høk. Vi venter i spenning på neste sesong!
1. Doctor Who (sesong 10 pluss Christmas special 2017). Jeg har blitt veldig glad i Peter Capaldis Doctor, og i både Bill og Nardole, og det er som alltid trist å ta farvel med en Doktor og gode kompanjonger (og etter hvert en verdig motstander(?), en aldeles
). Vi så sesongen spredt ut over en lengre periode, så jeg klarer ikke helt å se hvor godt den hang sammen; i ettertid har jeg følelsen av at den var mer episodisk og mindre «sesong» enn mange tidligere, men det gjør kanskje egentlig ikke noe? Sesongavslutningen i to deler brakte med seg en gammel favoritt som både førte til noe av det mest brutale og noen av de morsomste situasjonene, og julespesialen var rørende, hjerteskjærende og oppløftende på samme tid, som de jo skal. Laugh hard, run fast, be kind. Vi gleder oss stort til den trettende Doktoren, når hun kommer i gang for fullt! (Og så blir det spennende å se hvordan serien utvikler seg nå når Steven Moffat gir fra seg roret.)
2. Dark Star. Denne veldig tidlige (1974) John Carpenter-filmen er en svært lavbudsjetts-sort-of-parodi på særlig 2001, skrevet i samarbeid med Dan O'Bannon, som også spiller en av hovedrollene. O'Bannon skrev manuset til Alien bare få år senere, og det er ikke vanskelig å se noen glimt av både Alien og Carpenters noe mer komplekse filmer her, selv om dette er nesten bare tøys (om enn for det meste ganske lavmælt comedy of tedium og ikke så mye farse). Et fantastisk romvesen med ekstremt lav production value stjeler showet i nesten halve spilletiden, men den virkelige protagonisten her er Bomb 20, og det lenge før begrepet «smart bomb» ble en del av dagligtalen.
3. Loveless. Årets første Troll i eske på Cinemateket er en dyster, russisk film som viser dystre, bitre mennesker i et dystert, kaldt, kjærlighetsløst russisk samfunn. Tolv år gamle Alyosha er senteret i filmen; han opplever på nært hold sine foreldres bitre og aggressive samlivsbrudd, og den videre handlingen får dem på ingen måte til å finne noe fellesskap eller noen allianse, selv når de virkelig kunne trenge det. Radioen melder non-stop om krigen i Ukraina og mayakalenderens spådom om verdens undergang, og utenfor vinduet kommer kulden og vinteren. Men å, så fantastisk filmet den er! Det er en overraskende vakker film, enda så grim og grå den er, og personene som befolker den er ikke egentlig ondsinnede. Det er bare noe som har delvis knust dem og gitt dem skarpe kanter, alle sammen. Regissøren er Andrej Zvyagintsev, som lagde Elena i 2011 (som jeg likte) og Leviatan i 2014 (som jeg nå tror jeg må få sett).
4. The Florida Project. Troll i eske nummer 2 var heldigvis mindre dyster! Dette er den andre filmen til Sean Baker, som lagde Tangerine for et par år siden, en vellaget lavbudsjettsfilm fra Los Angeles' skyggeside. Denne gangen tar han for seg Florida og de personene og små familiene helt på kanten av eksistensminimum som har bosatt seg i motellene som en gang var tenkt å tilhøre Disney World, men som har forfalt til noe med bare skyggen av den opprinnelige glitzy sjarmen. Hovedpersonen er en halvvill seksåring, Moonee, som med ustoppelig energi og driv tar for seg av den halvville verdenen hun tilhører, og som bor sammen med sin veldig unge, ganske anarkistiske mor som gjør det hun må og kan for å skrape sammen penger til husleien hver måned. Det kunne vært dyster sosialrealisme, men det den aller mest minnet meg om, var Beasts of the Southern Wild; denne viser, på samme måte, en ganske brutal verden sett gjennom hovedpersonens unge øyne, og hun synes det er en strålende verden, der hun har kontrollen og virkelig kan utfolde seg. Innen visse grenser. Fabelaktig film, med tragiske og bitre innslag og ingenting som ligner sukkersøtt, men livsbejaende i ordets beste betydning. Og den unge hovedrolleinnehaveren skal vi følge med på - hun kan komme til å gjøre mye av seg!
5. Logan. Logan, også kjent som «Wolverine», er en sentral figur i X-Men-universet. Vi erpå ingen måte à jour med disse filmene, men valgte likevel å se denne voksne, ganske dystre filmen en lørdagskveld da femtenåringen ikke var hjemme. For det er en voksen film, med voksne temaer og lite humor å spore. Den tar for seg temaer som aldring, demens, tap og savn, og aller mest er den en konfrontasjon med det Logan har vært og gjort gjennom et hardt og brutalt liv. Og siden dette i alle fall på noen måter fremdeles er en superheltfilm, blir temaene og konfliktene gjort konkrete, så når Logan må ta et oppgjør med både det beste og det verste i seg selv, er det fysiske, personlige konfrontasjoner det er snakk om. Det er en særdeles vellaget film som er både vond og trist, og brutal og ubehagelig, uten å helt gi slipp på ideen om at det finnes noe det er verdt å slåss for i verden. Hugh Jackman gjør sin antagelig aller beste Logan noensinne, der ganglag og sammenbitt mimikk formidler både de fysiske smertene og de emosjonelle tapene som preger livet hans, og Patrick Stewart er en strålende tragisk professor Xavier, og greier å kombinere den fortsatt kraftfulle personligheten hans med maktesløsheten og tapet av verdighet som følger med alderdom og demens. Og den unge Dafne Keen spiller overbevisende både som taus observatør og grenseløs slåssmaskin. Dynamikken mellom henne og Logan har opptil flere likhetstrekk med Arya Stark og Sandor Clegane i Game of Thrones. Aller mest minner fimen om Clint Eastwoods Unforgiven, og western-assosiasjonen er gjort helt åpenbar her, med både direkte og indirekte sitater fra klassikeren Shane.
6. Paddington. Ytterst sjarmerende og vellaget film som kombinerer den pikselperfekt animerte bjørnen fra Peru (med stemmen til Ben Whishaw) med skuespillere fra øverste hylle. Genuin varme, akkurat passe skumle scener (med Nicole Kidman som deilig overspilt, Cruella de Ville-aktig skurk og Peter Capaldi som creepy nabo) og hylende morsom fysisk komedie. Virkelig imponerende hvor godt den fysiske komedien fungerer, gitt at den som stort sett er i sentrum av alt sammen ikke er fysisk til stede - men akkurat det glemmer man fort! Sjarmerende barnefilm med mer enn nok å le av for de voksne.
7. Logan Lucky. Steven Soderberghs nyeste film er en slags heist-film som jeg har hørt spøkefullt omtalt som Ocean's Seven-Eleven. Channing Tatum og Adam Driver spiller brødrene som er sentrum i filmen, og de gjør selvfølgelig en strålende jobb begge to. Daniel Craig er hysterisk bra som sprengstoffeksperten Joe Bang(!), med en sørstatsaksent som er veldig langt fra James Bond. Filmen er smart skrudd sammen og veldig morsom, med fantastisk timing og kryssklipping, og en lang rekke underholdende bifigurer.
8. Anne with an E. Denne så jeg alene mens jeg lå hjemme med influensa; jeg regnet med at det primært var jeg i familien som var interessert uansett. Ukuelige Anne fra Green Gables er en av min barndoms heltinner som jeg fremdeles plukker fren i bokform når jeg skal ha noe velkjent å kose meg med. Som voksen forstår man ganske mye mer av hvor desperat og brutal bakgrunnen hennes faktisk må ha vært, og denne filmatiseringen er langt mer gritty og realistisk fortalt enn det boken er (og, forstår jeg, langt mer enn den gamle filmatiseringen, som jeg aldri har sett). Men jeg likte denne Anne og fortellingen om henne veldig godt. Det er en litt annen historie enn i boken, fordi Anne er så mye mer overbevisende merket av de fæle tingene hun har opplevd, og jeg synes det er veldig troverdig både hvordan hun skiller seg ut på skolen og derfor blir noe av en paria, og hvordan den strålende steile Marilla kjenner seg igjen i den sårbare og trassige jenta. Noen av episodene er unødvendig dramatiske, synes jeg (særlig Matthews halsbrekkende jaging etter Anne til byen), men jevnt over ble jeg veldig glad i serien og personene, og håper det kommer mer.
9. Coco. Pixars nyeste film er noe av det beste de har laget! Fantastisk og fargerikt plassert midt i meksikansk Dias de Muertes-estetikk og -historikk er det en historie om familie og musikk og det å få være den man er - men aller mest om familie, om tilhørighet til tross for motsetninger, og om verdien av å vite hvor man kommer fra, samme hvilken vei man går videre.
10. Moonlight. Fjorårets Oscar-vinner for beste film var langsommere og stillere enn vi hadde forventet, men er nydelig filmet og fantastisk spilt, særlig av de tre skuespillerne som deler på hovedrollen som liten gutt, tenåring og voksen mann. Den er nesten drømmeaktig og med veldig lite dialog - i alle fall lite dialog av den sorten som faktisk er viktig. Miljøene og omstendighetene som beskrives er både brutale og triste, men enkeltpersonene står likevel lysende frem mot den dystre bakgrunnen, og filmen gir et komplekst og sammensatt portrett av reisen en sårbar liten gutt gjør for å finne ut hva slags mann han skal bli.
11. Black Panther. Vi fortsetter vårt Black History Month-tema med den nyeste Marvel-filmen, en storslått film i utrolig cinematiske omgivelser med nesten utelukkende svarte rollefigurer, med unntak av Martin Freeman og Andy Serkis, mer kjent som Bilbo og Gollum fra Hobbiten-filmene. (Og alle vet hvorfor de måtte ha dem med i en ellers helt svart film, ja?
) Chadwick Boseman er solid og karismatisk som T'Challah, aka Black Panther, men han er omgitt av et stort team med enda mer interessante, for en stor del kvinnelige, rollefigurer. Lupita Nyong'o er strålende, som alltid, men også overkule general Okoye og T'Challahs sylskarpe lillesøster Shuri bør nevnes. Historien er helt OK, actionscenene flotte og moralen akkurat passe preachy. Vi kan leve med denne gjengen i Marvel-universet. (Og merk at det er to post-credit-scener, så bli sittende helt til slutt.) Vi kan også melde om at Ringens komfortsal er veldig bra. :jupp:
12. The Death Of Stalin. Svart satire av Armando Ianucci om Stalins død og dagene (og den kaotiske og brutale maktkampen) som fulgte. Eksepsjonell line-up av dyktige skuespillere, og Steve Buscemi som Khrusjtsjov er et slags senter i filmen, og holder den godt sammen som en ekstremt smart og dyktig og forholdsvis åndsfrisk person som balanserer på opptil flere liner samtidig for å holde seg i live. Både traileren og det jeg visste om av Ianuccis tidligere arbeider (In The Loop, The Thick Of It) hadde gitt meg inntrykk av at dette skulle være litt morsommere og noe mindre dystert, men det er nok helt riktig, historien tatt i betraktning, å gjøre det såpass grimt som dette. Morsomt er det likevel, ganske ofte, og det er jo nok av absurditeter å hente i den psykotiske paranoiaen som omga Stalin. Den mest nærliggende sammenligningen er nok Kubricks Dr. Strangelove, men den har også en del til felles med Terry Gilliams Brazil; begge disse filmene er veldig morsomme, men har genuin gru og brutalitet som ligger under latteren. Ianucci har valgt å la alle skuespillerne snakke med sine egne (britiske eller amerikanske) aksenter, siden de faktiske medlemmene av sentralkomiteen kom fra ulike deler av Sovjetunionen. Den mest fantastiske rollefiguren er Jason Isaacs marskalk Zjukov (på høyrøstet nordengelsk), og jeg kunne egentlig ønsket meg enda litt mer av ham og av den frigjørende no-fucks-given-innstillingen hans, men da ville dette på en annen side blitt en litt mer underholdende og litt mindre klaustrofobisk historie.
13. You Were Never Really Here. Cinematekets Troll i eske-film for mars viste seg å være den nyeste fra Lynne Ramsay, som tidligere har laget merkelige, veldig gode Morvern Callar og dessuten We Need To Talk About Kevin, som jeg ikke har sett, men som kom enda høyere opp på «må se»-listen nå. Denne filmen er intens og ganske brutal, med Joaquin Phoenix i sentrum som en skadeskutt veteran som sliter med traumer fra både barndom og krig som dukker opp stadig oftere jo vondere det som skjer rundt ham blir, og som gjør det tidvis vanskelig for ham å være sikker på hva som faktisk skjer. Det som først er bare korte glimt av vonde scener, blir etter hvert tydeligere for publikum, og jeg får en sterk følelse av at hans nåværende tilværelse, der han får betalt for å ta brutal hevn på vegne av andre, kan være en måte for ham å prøve å bearbeide sine egne vonde opplevelser av å ikke strekke til og ikke kunne beskytte. Phoenix er ekstremt overbevisende, og filmen er vellaget og veldig solid skrudd sammen; selv om hovedpersonen av og til, i et stadig mer marerittaktig plott, sliter med å vite hva som er virkelighet og hva som er hallusinasjon, blir aldri publikum forvirret.
14. The Shape of Water. Guillermo del Toros Oscarvinner er visuelt imponerende på en måte som minner om Jeunet (for eksempel Amélie, som også handler om en ung kvinne som er forholdsvis isolert fra menneskene rundt seg), og den er mindre «krevende» (både når det gjelder kompleksitet og brutalitet) enn for eksempel hans egen tidligere Pans Labyrint. Shape of Water er også i stor grad en fabel, og den har i og for seg ekte mørke og brutale innslag, den også, men den har ikke den samme nesten fysiske angsten og ubehaget som Pans Labyrint hadde. Sally Hawkins er fantastisk uttrykksfull som den stumme Elisa, og rundt henne finner vi både Richard Jenkins som vennlig, men mildt ubrukelig nabo, Octavia Spencer som en ganske formidabel kollega og venn, og ikke minst fabelaktige Michael Shannon som særdeles gjennomført og troverdig antagonist. Michael Stuhlbargs vitenskapsmann med stadig mer velutviklede moralske skrupler bør også nevnes. Og vesenet Elisa føler seg så umiddelbart dratt mot er fantastisk realisert, på en måte som kombinerer alien villskap og noe som er gjenkjennelig som følsomhet og intelligens uten å være egentlig menneskelig. Årets beste film er det kanskje ikke, men den kommer langt opp på anbefalelseslisten og er vel verdt besøket.
15. Star Wars: The Last Jedi. Fortsatt en virkelig god Star Wars-film med et solid plott og nydelige bilder. Veldig stas å se den på IMAX!
16. Isle of Dogs. Wes Anderson er en av familiens virkelig store favoritter, og i tillegg er femtenåringen etter hvert ganske opptatt av japansk tegnefilm, så når Wes Anderson i praksis lager en japansk tegnefilm, må det jo bli noe for oss. Og det er denne så absolutt! Underlig historie om et dystopisk, hundehatende samfunn og om de heroiske hundene (og noen mennesker) som forsøker, som hovedpersonene i Andersons filmer så ofte gjør, å greie noe storslagent. En god del av dialogen er på japansk, men det er ikke det eneste som er merkelig med filmen. Jeg tror kanskje dette er det rareste Wes Anderson har laget så langt.
17. Ready Player One. Jeg hadde ikke lest boken, og fikk ikke så mye mer lyst til det etter å ha sett filmen og deretter pratet med mann og barn om hvordan den stod seg i forhold. Dette er en slags ultimat 80-talls ungdomsfilm, og det var litt uklart for meg om den var rettet mot meg, som var ungdom på 80-tallet, eller sønnen min, som er ungdom nå. Ganske forglemmelig, innser jeg i etterkant, men den så stilig nok ut, for all del.
18. The Good Place (sesong 1). Noe av det mest originale og morsomme vi har sett på lenge! Grunnpremisset, om man leser om det før man begynner, kan virke som en én-episodes-idé, men ikke la det skremme deg fra å prøve. Deilig å se Kristen Bell tilbake i virkelig toppform, og jeg elsker medspillerne hennes også. Ted Danson er såklart fantastisk som Michael, men aller best liker jeg kanskje Chidi. Eller Janet, som alltid dukker opp som en overraskelse, selv når man nettopp har påkalt henne (dette må da være en Siri- eller Alexa-vits?). Flott strukturert og bygd opp førstesesong, og alt er virkelig grundig og solid også, fra eksisterende filosofilærebøker til forseggjort arkitektur.
19. Distant Sky. Nick Cave-konserten på Spektrum i høst var en helt magisk opplevelse; jeg begynner å tro at det virkelig er den beste konserten jeg noen gang har sett. Distant Sky er filmatiseringen av konserten han holdt i København en dag eller to senere, og den bekrefter i grunnen bare den oppfatningen. Dette er ikke egentlig en «film», det er bare en filmet konsert, men en konsert av dette kaliberet er det i grunnen helt greit å se som film. Fy søren, at det går an å være så intens og så til stede på scenen, kveld etter kveld.
20. A Silent Voice. Vi rakk akkurat Månedens film i Cinemateket, som er denne flotte, japanske animasjonsfilmen fra 2016. Veldig visuelt flott, og den kronologiske strukturen og til dels også klippingen bygget opp under en overraskende komplisert historie med overraskende sammensatte hovedpersoner. Enkelt fortalt er det en historie om mobbing og om å komme over dumme valg man har gjort, og om å finne sin egen identitet og i det hele tatt komme gjennom tenårene med både liv og sjel i behold. OK, det var kanskje ikke så enkelt fortalt, men det er altså en ganske innholdsrik film. Kan anbefales varmt.
1. Paddington 2 Paddington 1 er sjarmerende, den, men den er ingenting mot den fantastiske Paddington 2, som er full av de mest utrolige ting. På førsteplass troner Hugh Grant som tidenes beste fallerte stjerneskuespillerskurk, men vi har også f.eks. de villeste fengselsscener à la Grand Budapest Hotel.
2. Merlin sesong 3
Vi elsker Merlin, med alle dens feil og mangler. I denne sesongen gremmet vi oss over karakterutviklingen til Morgana, og som vanlig også over en rekke av skurkene og plottene, men det er jo alltid verdt det likevel.
3. The Darkest Hour
Siden ungene alt hadde sett både The King’s Speech og Dunkirk, føler jeg at vi nå har dekket første fase av andre verdenskrig i Storbritannia svært grundig. Ganske bra, men plumpet uti og ble alvorlig cheesy på slutten.
4. Merlin sesong 4
Her hadde de et bedre grep både på intriger og persongalleri, og det er moro å se Arthur bevege seg et godt stykke i retning av the once and future Arthur (tross svært dårlig smak i rådgivere).
5. Jeeves and Wooster sesong 1
Bor vi i England eller bor vi ikke i England? Hva kan vel passe bedre enn det totalt dekkende og på alle måter rimelige bildet Hugh Laurie og Stephen Fry gir oss her? De er jo åpenbart født for å spille rollene, så det var jammen godt at de gjorde det før de ble for gamle. Det er vanskelig å tenke seg at noen kunne servert Wodehouses udødelig-fjottete replikker noe bedre enn dem.
5. Merlin sesong 5
Den siste sesongen av Merlin er, irriterende nok, med svært god margin den beste – den er latterlig spennende og fryktelig frustrerende, men for en gangs skyld hadde de tenkt historielinja ordentlig igjennom. (Ikke sånn å forstå at det ikke var en god del lettvinte løsninger og endimensjonalt onde skurker denne gangen også!) Vi driver fortsatt og diskuterer hvilke enkle grep som kunne gjort Merlin til den perfekte serie.
6. Le bureau des légendes sesong 1
Virkelig god spionserie – både intelligent, realistisk og åndeløst høk-over-høk-spennende.
7. Jeeves and Wooster sesong 2
Denne serien er jo bare the gift that keeps giving. Jo flere ganger det er rundstykkecricketkamp på The Drone Club, jo flere ganger Jeeves gjør ørsmå husholdningsoppgaver med intens profesjonell konsentrasjon og/eller sier «As you say, sir» med dryppende misbilligelse, jo flere ganger Bertie nesten blir forlovet igjen, jo morsommere blir det. :hjerter:
8. In This Corner of the World
Tildels veldig brutal og hjerteskjærende tegnefilm om slutten av andre verdenskrig i Japan. Desto mer rystende fordi kontrasten mellom det nydelig tegnede japanske landsbylivet og det utbombede månelandskapet på slutten er så stor.
9. Black Panther
Vi likte den veldig godt – aller mest for persongalleriet, men også for det svært respektable plottet og det hemmelige high-tech-Wakanda. Vi merker oss særlig at wakandere foretrekker å oppholde seg på taket av kjøretøyene sine, og å få dem fjernstyrt i similator.
10 og 11. The Good Place sesong 1 og 2
Man skulle ikke tro det unektelig fjollete premisset ville holde til tre episoder engang, men det gjør det. Fantastisk spilt av alle hovedrolleinnehaverne, tidvis veldig morsomt, og man kan aldri føle seg trygg på at man vet hva som foregår. Andre sesong er enda bedre enn første!
12. War Games
Tolvåringen hadde ikke sett den, og fjortenåringen hadde sett den for tidlig, sånn at hun ikke skjønte noe av den. :sparke: Men nå traff den midt i blinken. «The only winning move is not to play,» sa tolvåringen. «Det burde noen sagt til Trump.»
13. Le bureau des légendes sesong 2
Mon dieu, qu’est-ce qu’il se passe? Ikke bare er det spennende, men jammen kommer skolefransken krypende tilbake også!
14. Ready Player One
Tolvåringen, som leste ut boka i går kveld, var utrolig snurt over at de hadde endret historien så mye. Vi andre, som hadde lest boka for akkurat passe lenge siden, likte den riktig godt – ja, de har forandret veldig mye, men filmen er jo likevel helt i bokas ånd (selv om den er glættere og mindre snurrig og nerdete). Alle syntes det var urimelig at det ikke var en eneste War Games-referanse, da. Vi som hadde sett oss opp og alt!
15. Jeeves and Wooster sesong 3
Bertie i New York, stadig kringsatt av krevende tanter og deres protesjeer! Og tidenes mest soppy Madeline Bassett!
16. Tampopo
En av familiens stamfilmer, i utgangspunktet om hvordan man driver den perfekte ramenrestauranten, men med hundre snurrige små like matbesatte bihistorier. Den gamle damen som liker å gå i butikken og klemme i stykker ferskener! Den lille gutten som går rundt med en snor om halsen der det henger en (urørt) gulrot og en lapp der det står «Jeg spiser bare sunn mat»! :hjerter:
17. Le bureau des légendes sesong 3
Ekstremt spennende, og personene blir bare bedre og bedre, der de stadig vasser rundt i moralske gråsoner og høk-over-høk. Vi venter i spenning på neste sesong!
18. iZombie sesong 1
Oooh, fulltreffer for meg, fjortenåringen og (den unektelig ganske hardkokte) tolvåringen. Lagd av folkene bak Veronica Mars, og den har mange likheter (kjapp og vittig dialog på mørk backdrop, detektivhistorier, noen veldig morsomme gjesteopptredener fra VM-veteraner), men den er virkelig helt sin egen. Morsom! Dyster! Ulidelig spennende! Veldig fikst komponert! Veldig sjarmerende persongalleri! Og med dyp emosjonell resonnans. (Og ikke for mye horror for mor, som er temmelig pinglete på sånt.)
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
32. Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
33. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
34. Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
35. The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
36. Love, Simon - Den er utrolig lett og overfladisk i starten, men den tar seg litt opp. Når aldri helt opp, men absolutt lettfordøyelig og lettfornøyelig, og det er i grunnen mer enn nok. Absolutt greit med en romantisk komedie ungdomsfilm med skeivt tema.
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
32. Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
33. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
34. Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
35. The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
36. Love, Simon - Den er utrolig lett og overfladisk i starten, men den tar seg litt opp. Når aldri helt opp, men absolutt lettfordøyelig og lettfornøyelig, og det er i grunnen mer enn nok. Absolutt greit med en romantisk komedie ungdomsfilm med skeivt tema.
Phantom Thread - Jeg skjønner godt hvorfor Daniel Day-Lewis ble Oscar-nominert for denne rollen. Han spiller godt. Og han gjør absolutt filmen. En interessant film om en mann med mange sider. Vakker musikk og vakre kostymer, og en film jeg absolutt likte godt.
1. Doctor Who (sesong 10 pluss Christmas special 2017). Jeg har blitt veldig glad i Peter Capaldis Doctor, og i både Bill og Nardole, og det er som alltid trist å ta farvel med en Doktor og gode kompanjonger (og etter hvert en verdig motstander(?), en aldeles
). Vi så sesongen spredt ut over en lengre periode, så jeg klarer ikke helt å se hvor godt den hang sammen; i ettertid har jeg følelsen av at den var mer episodisk og mindre «sesong» enn mange tidligere, men det gjør kanskje egentlig ikke noe? Sesongavslutningen i to deler brakte med seg en gammel favoritt som både førte til noe av det mest brutale og noen av de morsomste situasjonene, og julespesialen var rørende, hjerteskjærende og oppløftende på samme tid, som de jo skal. Laugh hard, run fast, be kind. Vi gleder oss stort til den trettende Doktoren, når hun kommer i gang for fullt! (Og så blir det spennende å se hvordan serien utvikler seg nå når Steven Moffat gir fra seg roret.)
2. Dark Star. Denne veldig tidlige (1974) John Carpenter-filmen er en svært lavbudsjetts-sort-of-parodi på særlig 2001, skrevet i samarbeid med Dan O'Bannon, som også spiller en av hovedrollene. O'Bannon skrev manuset til Alien bare få år senere, og det er ikke vanskelig å se noen glimt av både Alien og Carpenters noe mer komplekse filmer her, selv om dette er nesten bare tøys (om enn for det meste ganske lavmælt comedy of tedium og ikke så mye farse). Et fantastisk romvesen med ekstremt lav production value stjeler showet i nesten halve spilletiden, men den virkelige protagonisten her er Bomb 20, og det lenge før begrepet «smart bomb» ble en del av dagligtalen.
3. Loveless. Årets første Troll i eske på Cinemateket er en dyster, russisk film som viser dystre, bitre mennesker i et dystert, kaldt, kjærlighetsløst russisk samfunn. Tolv år gamle Alyosha er senteret i filmen; han opplever på nært hold sine foreldres bitre og aggressive samlivsbrudd, og den videre handlingen får dem på ingen måte til å finne noe fellesskap eller noen allianse, selv når de virkelig kunne trenge det. Radioen melder non-stop om krigen i Ukraina og mayakalenderens spådom om verdens undergang, og utenfor vinduet kommer kulden og vinteren. Men å, så fantastisk filmet den er! Det er en overraskende vakker film, enda så grim og grå den er, og personene som befolker den er ikke egentlig ondsinnede. Det er bare noe som har delvis knust dem og gitt dem skarpe kanter, alle sammen. Regissøren er Andrej Zvyagintsev, som lagde Elena i 2011 (som jeg likte) og Leviatan i 2014 (som jeg nå tror jeg må få sett).
4. The Florida Project. Troll i eske nummer 2 var heldigvis mindre dyster! Dette er den andre filmen til Sean Baker, som lagde Tangerine for et par år siden, en vellaget lavbudsjettsfilm fra Los Angeles' skyggeside. Denne gangen tar han for seg Florida og de personene og små familiene helt på kanten av eksistensminimum som har bosatt seg i motellene som en gang var tenkt å tilhøre Disney World, men som har forfalt til noe med bare skyggen av den opprinnelige glitzy sjarmen. Hovedpersonen er en halvvill seksåring, Moonee, som med ustoppelig energi og driv tar for seg av den halvville verdenen hun tilhører, og som bor sammen med sin veldig unge, ganske anarkistiske mor som gjør det hun må og kan for å skrape sammen penger til husleien hver måned. Det kunne vært dyster sosialrealisme, men det den aller mest minnet meg om, var Beasts of the Southern Wild; denne viser, på samme måte, en ganske brutal verden sett gjennom hovedpersonens unge øyne, og hun synes det er en strålende verden, der hun har kontrollen og virkelig kan utfolde seg. Innen visse grenser. Fabelaktig film, med tragiske og bitre innslag og ingenting som ligner sukkersøtt, men livsbejaende i ordets beste betydning. Og den unge hovedrolleinnehaveren skal vi følge med på - hun kan komme til å gjøre mye av seg!
5. Logan. Logan, også kjent som «Wolverine», er en sentral figur i X-Men-universet. Vi erpå ingen måte à jour med disse filmene, men valgte likevel å se denne voksne, ganske dystre filmen en lørdagskveld da femtenåringen ikke var hjemme. For det er en voksen film, med voksne temaer og lite humor å spore. Den tar for seg temaer som aldring, demens, tap og savn, og aller mest er den en konfrontasjon med det Logan har vært og gjort gjennom et hardt og brutalt liv. Og siden dette i alle fall på noen måter fremdeles er en superheltfilm, blir temaene og konfliktene gjort konkrete, så når Logan må ta et oppgjør med både det beste og det verste i seg selv, er det fysiske, personlige konfrontasjoner det er snakk om. Det er en særdeles vellaget film som er både vond og trist, og brutal og ubehagelig, uten å helt gi slipp på ideen om at det finnes noe det er verdt å slåss for i verden. Hugh Jackman gjør sin antagelig aller beste Logan noensinne, der ganglag og sammenbitt mimikk formidler både de fysiske smertene og de emosjonelle tapene som preger livet hans, og Patrick Stewart er en strålende tragisk professor Xavier, og greier å kombinere den fortsatt kraftfulle personligheten hans med maktesløsheten og tapet av verdighet som følger med alderdom og demens. Og den unge Dafne Keen spiller overbevisende både som taus observatør og grenseløs slåssmaskin. Dynamikken mellom henne og Logan har opptil flere likhetstrekk med Arya Stark og Sandor Clegane i Game of Thrones. Aller mest minner fimen om Clint Eastwoods Unforgiven, og western-assosiasjonen er gjort helt åpenbar her, med både direkte og indirekte sitater fra klassikeren Shane.
6. Paddington. Ytterst sjarmerende og vellaget film som kombinerer den pikselperfekt animerte bjørnen fra Peru (med stemmen til Ben Whishaw) med skuespillere fra øverste hylle. Genuin varme, akkurat passe skumle scener (med Nicole Kidman som deilig overspilt, Cruella de Ville-aktig skurk og Peter Capaldi som creepy nabo) og hylende morsom fysisk komedie. Virkelig imponerende hvor godt den fysiske komedien fungerer, gitt at den som stort sett er i sentrum av alt sammen ikke er fysisk til stede - men akkurat det glemmer man fort! Sjarmerende barnefilm med mer enn nok å le av for de voksne.
7. Logan Lucky. Steven Soderberghs nyeste film er en slags heist-film som jeg har hørt spøkefullt omtalt som Ocean's Seven-Eleven. Channing Tatum og Adam Driver spiller brødrene som er sentrum i filmen, og de gjør selvfølgelig en strålende jobb begge to. Daniel Craig er hysterisk bra som sprengstoffeksperten Joe Bang(!), med en sørstatsaksent som er veldig langt fra James Bond. Filmen er smart skrudd sammen og veldig morsom, med fantastisk timing og kryssklipping, og en lang rekke underholdende bifigurer.
8. Anne with an E. Denne så jeg alene mens jeg lå hjemme med influensa; jeg regnet med at det primært var jeg i familien som var interessert uansett. Ukuelige Anne fra Green Gables er en av min barndoms heltinner som jeg fremdeles plukker fren i bokform når jeg skal ha noe velkjent å kose meg med. Som voksen forstår man ganske mye mer av hvor desperat og brutal bakgrunnen hennes faktisk må ha vært, og denne filmatiseringen er langt mer gritty og realistisk fortalt enn det boken er (og, forstår jeg, langt mer enn den gamle filmatiseringen, som jeg aldri har sett). Men jeg likte denne Anne og fortellingen om henne veldig godt. Det er en litt annen historie enn i boken, fordi Anne er så mye mer overbevisende merket av de fæle tingene hun har opplevd, og jeg synes det er veldig troverdig både hvordan hun skiller seg ut på skolen og derfor blir noe av en paria, og hvordan den strålende steile Marilla kjenner seg igjen i den sårbare og trassige jenta. Noen av episodene er unødvendig dramatiske, synes jeg (særlig Matthews halsbrekkende jaging etter Anne til byen), men jevnt over ble jeg veldig glad i serien og personene, og håper det kommer mer.
9. Coco. Pixars nyeste film er noe av det beste de har laget! Fantastisk og fargerikt plassert midt i meksikansk Dias de Muertes-estetikk og -historikk er det en historie om familie og musikk og det å få være den man er - men aller mest om familie, om tilhørighet til tross for motsetninger, og om verdien av å vite hvor man kommer fra, samme hvilken vei man går videre.
10. Moonlight. Fjorårets Oscar-vinner for beste film var langsommere og stillere enn vi hadde forventet, men er nydelig filmet og fantastisk spilt, særlig av de tre skuespillerne som deler på hovedrollen som liten gutt, tenåring og voksen mann. Den er nesten drømmeaktig og med veldig lite dialog - i alle fall lite dialog av den sorten som faktisk er viktig. Miljøene og omstendighetene som beskrives er både brutale og triste, men enkeltpersonene står likevel lysende frem mot den dystre bakgrunnen, og filmen gir et komplekst og sammensatt portrett av reisen en sårbar liten gutt gjør for å finne ut hva slags mann han skal bli.
11. Black Panther. Vi fortsetter vårt Black History Month-tema med den nyeste Marvel-filmen, en storslått film i utrolig cinematiske omgivelser med nesten utelukkende svarte rollefigurer, med unntak av Martin Freeman og Andy Serkis, mer kjent som Bilbo og Gollum fra Hobbiten-filmene. (Og alle vet hvorfor de måtte ha dem med i en ellers helt svart film, ja?
) Chadwick Boseman er solid og karismatisk som T'Challah, aka Black Panther, men han er omgitt av et stort team med enda mer interessante, for en stor del kvinnelige, rollefigurer. Lupita Nyong'o er strålende, som alltid, men også overkule general Okoye og T'Challahs sylskarpe lillesøster Shuri bør nevnes. Historien er helt OK, actionscenene flotte og moralen akkurat passe preachy. Vi kan leve med denne gjengen i Marvel-universet. (Og merk at det er to post-credit-scener, så bli sittende helt til slutt.) Vi kan også melde om at Ringens komfortsal er veldig bra. :jupp:
12. The Death Of Stalin. Svart satire av Armando Ianucci om Stalins død og dagene (og den kaotiske og brutale maktkampen) som fulgte. Eksepsjonell line-up av dyktige skuespillere, og Steve Buscemi som Khrusjtsjov er et slags senter i filmen, og holder den godt sammen som en ekstremt smart og dyktig og forholdsvis åndsfrisk person som balanserer på opptil flere liner samtidig for å holde seg i live. Både traileren og det jeg visste om av Ianuccis tidligere arbeider (In The Loop, The Thick Of It) hadde gitt meg inntrykk av at dette skulle være litt morsommere og noe mindre dystert, men det er nok helt riktig, historien tatt i betraktning, å gjøre det såpass grimt som dette. Morsomt er det likevel, ganske ofte, og det er jo nok av absurditeter å hente i den psykotiske paranoiaen som omga Stalin. Den mest nærliggende sammenligningen er nok Kubricks Dr. Strangelove, men den har også en del til felles med Terry Gilliams Brazil; begge disse filmene er veldig morsomme, men har genuin gru og brutalitet som ligger under latteren. Ianucci har valgt å la alle skuespillerne snakke med sine egne (britiske eller amerikanske) aksenter, siden de faktiske medlemmene av sentralkomiteen kom fra ulike deler av Sovjetunionen. Den mest fantastiske rollefiguren er Jason Isaacs marskalk Zjukov (på høyrøstet nordengelsk), og jeg kunne egentlig ønsket meg enda litt mer av ham og av den frigjørende no-fucks-given-innstillingen hans, men da ville dette på en annen side blitt en litt mer underholdende og litt mindre klaustrofobisk historie.
13. You Were Never Really Here. Cinematekets Troll i eske-film for mars viste seg å være den nyeste fra Lynne Ramsay, som tidligere har laget merkelige, veldig gode Morvern Callar og dessuten We Need To Talk About Kevin, som jeg ikke har sett, men som kom enda høyere opp på «må se»-listen nå. Denne filmen er intens og ganske brutal, med Joaquin Phoenix i sentrum som en skadeskutt veteran som sliter med traumer fra både barndom og krig som dukker opp stadig oftere jo vondere det som skjer rundt ham blir, og som gjør det tidvis vanskelig for ham å være sikker på hva som faktisk skjer. Det som først er bare korte glimt av vonde scener, blir etter hvert tydeligere for publikum, og jeg får en sterk følelse av at hans nåværende tilværelse, der han får betalt for å ta brutal hevn på vegne av andre, kan være en måte for ham å prøve å bearbeide sine egne vonde opplevelser av å ikke strekke til og ikke kunne beskytte. Phoenix er ekstremt overbevisende, og filmen er vellaget og veldig solid skrudd sammen; selv om hovedpersonen av og til, i et stadig mer marerittaktig plott, sliter med å vite hva som er virkelighet og hva som er hallusinasjon, blir aldri publikum forvirret.
14. The Shape of Water. Guillermo del Toros Oscarvinner er visuelt imponerende på en måte som minner om Jeunet (for eksempel Amélie, som også handler om en ung kvinne som er forholdsvis isolert fra menneskene rundt seg), og den er mindre «krevende» (både når det gjelder kompleksitet og brutalitet) enn for eksempel hans egen tidligere Pans Labyrint. Shape of Water er også i stor grad en fabel, og den har i og for seg ekte mørke og brutale innslag, den også, men den har ikke den samme nesten fysiske angsten og ubehaget som Pans Labyrint hadde. Sally Hawkins er fantastisk uttrykksfull som den stumme Elisa, og rundt henne finner vi både Richard Jenkins som vennlig, men mildt ubrukelig nabo, Octavia Spencer som en ganske formidabel kollega og venn, og ikke minst fabelaktige Michael Shannon som særdeles gjennomført og troverdig antagonist. Michael Stuhlbargs vitenskapsmann med stadig mer velutviklede moralske skrupler bør også nevnes. Og vesenet Elisa føler seg så umiddelbart dratt mot er fantastisk realisert, på en måte som kombinerer alien villskap og noe som er gjenkjennelig som følsomhet og intelligens uten å være egentlig menneskelig. Årets beste film er det kanskje ikke, men den kommer langt opp på anbefalelseslisten og er vel verdt besøket.
15. Star Wars: The Last Jedi. Fortsatt en virkelig god Star Wars-film med et solid plott og nydelige bilder. Veldig stas å se den på IMAX!
16. Isle of Dogs. Wes Anderson er en av familiens virkelig store favoritter, og i tillegg er femtenåringen etter hvert ganske opptatt av japansk tegnefilm, så når Wes Anderson i praksis lager en japansk tegnefilm, må det jo bli noe for oss. Og det er denne så absolutt! Underlig historie om et dystopisk, hundehatende samfunn og om de heroiske hundene (og noen mennesker) som forsøker, som hovedpersonene i Andersons filmer så ofte gjør, å greie noe storslagent. En god del av dialogen er på japansk, men det er ikke det eneste som er merkelig med filmen. Jeg tror kanskje dette er det rareste Wes Anderson har laget så langt.
17. Ready Player One. Jeg hadde ikke lest boken, og fikk ikke så mye mer lyst til det etter å ha sett filmen og deretter pratet med mann og barn om hvordan den stod seg i forhold. Dette er en slags ultimat 80-talls ungdomsfilm, og det var litt uklart for meg om den var rettet mot meg, som var ungdom på 80-tallet, eller sønnen min, som er ungdom nå. Ganske forglemmelig, innser jeg i etterkant, men den så stilig nok ut, for all del.
18. The Good Place (sesong 1). Noe av det mest originale og morsomme vi har sett på lenge! Grunnpremisset, om man leser om det før man begynner, kan virke som en én-episodes-idé, men ikke la det skremme deg fra å prøve. Deilig å se Kristen Bell tilbake i virkelig toppform, og jeg elsker medspillerne hennes også. Ted Danson er såklart fantastisk som Michael, men aller best liker jeg kanskje Chidi. Eller Janet, som alltid dukker opp som en overraskelse, selv når man nettopp har påkalt henne (dette må da være en Siri- eller Alexa-vits?). Flott strukturert og bygd opp førstesesong, og alt er virkelig grundig og solid også, fra eksisterende filosofilærebøker til forseggjort arkitektur.
19. Distant Sky. Nick Cave-konserten på Spektrum i høst var en helt magisk opplevelse; jeg begynner å tro at det virkelig er den beste konserten jeg noen gang har sett. Distant Sky er filmatiseringen av konserten han holdt i København en dag eller to senere, og den bekrefter i grunnen bare den oppfatningen. Dette er ikke egentlig en «film», det er bare en filmet konsert, men en konsert av dette kaliberet er det i grunnen helt greit å se som film. Fy søren, at det går an å være så intens og så til stede på scenen, kveld etter kveld.
20. A Silent Voice. Vi rakk akkurat Månedens film i Cinemateket, som er denne flotte, japanske animasjonsfilmen fra 2016. Veldig visuelt flott, og den kronologiske strukturen og til dels også klippingen bygget opp under en overraskende komplisert historie med overraskende sammensatte hovedpersoner. Enkelt fortalt er det en historie om mobbing og om å komme over dumme valg man har gjort, og om å finne sin egen identitet og i det hele tatt komme gjennom tenårene med både liv og sjel i behold. OK, det var kanskje ikke så enkelt fortalt, men det er altså en ganske innholdsrik film. Kan anbefales varmt.
21. Avengers: Infinity War. Det tok noen dager å helt lande etter denne og å prøve å si noe sammenhengende og ikke-spoilende! Det er en imponerende velfungerende film, gitt at den har rundt 30 hovedpersoner; den greier faktisk å holde styr på hvem som er hvor og hvorfor til enhver tid, og det er godt gjort! Publikum forutsettes forsåvidt å ha mye av de tidligere MCU-filmene ganske present i bakhodet, men det har vi, så det gikk bra. Det er en mye dystrere film enn vi er vant til (særlig med tanke på Thor: Ragnarok, som var så morsom!), men det er mye som er morsomt likevel. Særlig ting knyttet til Thor, som raskt har sust opp på den korte listen over favorittfigurer i dette universet. Det er også gøy å se interaksjon mellom folk vi aldri har sett sammen før (Thor og Rocket! Strange og Stark!), og så er det en godt bygget opp skurk som vi gradvis har fått vite mer om gjennom en rekke filmer, og som nå plutselig viser seg å være hovedpersonen i denne. …*Men det tar tid å svelge slutten her, selv om det hjelper å vite at det er listet opp en oppfølger til neste år, og flere andre MCU-filmer de nærmeste årene.
22. The Good Place (sesong 2). Fabelaktig! Jeg lurte virkelig på hvordan de hadde tenkt å følge opp første sesong, og det viste seg at det hadde de tenkt å gjøre ved hjelp av enda flere ville ideer og fantastiske subplots! Det er lenge siden vi har ledd så mye av en TV-serie, og samtidig er det jo ordentlig substans i bunnen her og sammensatte personer og relasjoner. Riktig spennende ble det også etter hvert! Og vi kommer aldri til å se det kjente moralske dilemmaet the trolley problem på samme måte mer.
23. Drowning By Numbers. Peter Greenaway dukket plutselig opp i byen, og Cinemateket hev seg rundt og satte opp en av de klassiske filmene hans for å ha en grunn til å invitere ham til en Q&A etterpå. Jeg har sett biter av filmen før, men aldri hele, tror jeg, og den tålte absolutt å sees, selv i en veldig skrapet kinokopi med forstyrrende norsk tekst på. Det var også veldig morsomt å høre Greenaway selv snakke etterpå; han er reflektert og morsom og glad i å snakke, og det gir fullstendig mening å høre at han mener film er totalt uegnet til å formidle et narrativ, og at han egentlig bare ble filmskaper i stedet for maler fordi malerier ikke har soundtrack! Drowning By Numbers er en film jeg mistenker Wes Anderson for å ha sett mange ganger; den har merkelige, deadpan personer og underlige tablåer, og den begynner med en litt lignende lett og ganske vittig stil, selv om den blir dystrere etter hvert. Filmen inneholder alle tallene fra 1 til 100 (det var den ideen filmen startet med, sier Greenaway), og selv om jeg ikke så alle, synes jeg det var morsomt å få dem med seg og dermed ha en anelse om hvor langt vi var kommet! (Og så var det litt ekstra morsomt å se både Juliet Stevenson og David Morrissey, siden vi så begge på scenen i London i påsken.)
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
32. Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
33. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
34. Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
35. The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
36. Love, Simon - Den er utrolig lett og overfladisk i starten, men den tar seg litt opp. Når aldri helt opp, men absolutt lettfordøyelig og lettfornøyelig, og det er i grunnen mer enn nok. Absolutt greit med en romantisk komedie ungdomsfilm med skeivt tema.
37. Phantom Thread - Jeg skjønner godt hvorfor Daniel Day-Lewis ble Oscar-nominert for denne rollen. Han spiller godt. Og han gjør absolutt filmen. En interessant film om en mann med mange sider. Vakker musikk og vakre kostymer, og en film jeg absolutt likte godt.
38. Seven Seconds - Absolutt en serie jeg ble fenget av. Den er litt anderledes enn andre krimserier, og den tar opp forskjellsbehandling av svarte og hvite i USA, dirty cops og kommer mer innpå de to hovedpersonene, synes jeg. Det er kun ti episoder, og jeg så sesongen på to-tre kvelder. Anbefales!
39. The Adderall Diaries- Om hvor sanne minner kan være, men den kommer i grunnen aldri helt innpå temaet og kryper aldri helt inn under huden.
1. Paddington 2 Paddington 1 er sjarmerende, den, men den er ingenting mot den fantastiske Paddington 2, som er full av de mest utrolige ting. På førsteplass troner Hugh Grant som tidenes beste fallerte stjerneskuespillerskurk, men vi har også f.eks. de villeste fengselsscener à la Grand Budapest Hotel.
2. Merlin sesong 3
Vi elsker Merlin, med alle dens feil og mangler. I denne sesongen gremmet vi oss over karakterutviklingen til Morgana, og som vanlig også over en rekke av skurkene og plottene, men det er jo alltid verdt det likevel.
3. The Darkest Hour
Siden ungene alt hadde sett både The King’s Speech og Dunkirk, føler jeg at vi nå har dekket første fase av andre verdenskrig i Storbritannia svært grundig. Ganske bra, men plumpet uti og ble alvorlig cheesy på slutten.
4. Merlin sesong 4
Her hadde de et bedre grep både på intriger og persongalleri, og det er moro å se Arthur bevege seg et godt stykke i retning av the once and future Arthur (tross svært dårlig smak i rådgivere).
5. Jeeves and Wooster sesong 1
Bor vi i England eller bor vi ikke i England? Hva kan vel passe bedre enn det totalt dekkende og på alle måter rimelige bildet Hugh Laurie og Stephen Fry gir oss her? De er jo åpenbart født for å spille rollene, så det var jammen godt at de gjorde det før de ble for gamle. Det er vanskelig å tenke seg at noen kunne servert Wodehouses udødelig-fjottete replikker noe bedre enn dem.
5. Merlin sesong 5
Den siste sesongen av Merlin er, irriterende nok, med svært god margin den beste – den er latterlig spennende og fryktelig frustrerende, men for en gangs skyld hadde de tenkt historielinja ordentlig igjennom. (Ikke sånn å forstå at det ikke var en god del lettvinte løsninger og endimensjonalt onde skurker denne gangen også!) Vi driver fortsatt og diskuterer hvilke enkle grep som kunne gjort Merlin til den perfekte serie.
6. Le bureau des légendes sesong 1
Virkelig god spionserie – både intelligent, realistisk og åndeløst høk-over-høk-spennende.
7. Jeeves and Wooster sesong 2
Denne serien er jo bare the gift that keeps giving. Jo flere ganger det er rundstykkecricketkamp på The Drone Club, jo flere ganger Jeeves gjør ørsmå husholdningsoppgaver med intens profesjonell konsentrasjon og/eller sier «As you say, sir» med dryppende misbilligelse, jo flere ganger Bertie nesten blir forlovet igjen, jo morsommere blir det. :hjerter:
8. In This Corner of the World
Tildels veldig brutal og hjerteskjærende tegnefilm om slutten av andre verdenskrig i Japan. Desto mer rystende fordi kontrasten mellom det nydelig tegnede japanske landsbylivet og det utbombede månelandskapet på slutten er så stor.
9. Black Panther
Vi likte den veldig godt – aller mest for persongalleriet, men også for det svært respektable plottet og det hemmelige high-tech-Wakanda. Vi merker oss særlig at wakandere foretrekker å oppholde seg på taket av kjøretøyene sine, og å få dem fjernstyrt i similator.
10 og 11. The Good Place sesong 1 og 2
Man skulle ikke tro det unektelig fjollete premisset ville holde til tre episoder engang, men det gjør det. Fantastisk spilt av alle hovedrolleinnehaverne, tidvis veldig morsomt, og man kan aldri føle seg trygg på at man vet hva som foregår. Andre sesong er enda bedre enn første!
12. War Games
Tolvåringen hadde ikke sett den, og fjortenåringen hadde sett den for tidlig, sånn at hun ikke skjønte noe av den. :sparke: Men nå traff den midt i blinken. «The only winning move is not to play,» sa tolvåringen. «Det burde noen sagt til Trump.»
13. Le bureau des légendes sesong 2
Mon dieu, qu’est-ce qu’il se passe? Ikke bare er det spennende, men jammen kommer skolefransken krypende tilbake også!
14. Ready Player One
Tolvåringen, som leste ut boka i går kveld, var utrolig snurt over at de hadde endret historien så mye. Vi andre, som hadde lest boka for akkurat passe lenge siden, likte den riktig godt – ja, de har forandret veldig mye, men filmen er jo likevel helt i bokas ånd (selv om den er glættere og mindre snurrig og nerdete). Alle syntes det var urimelig at det ikke var en eneste War Games-referanse, da. Vi som hadde sett oss opp og alt!
15. Jeeves and Wooster sesong 3
Bertie i New York, stadig kringsatt av krevende tanter og deres protesjeer! Og tidenes mest soppy Madeline Bassett!
16. Tampopo
En av familiens stamfilmer, i utgangspunktet om hvordan man driver den perfekte ramenrestauranten, men med hundre snurrige små like matbesatte bihistorier. Den gamle damen som liker å gå i butikken og klemme i stykker ferskener! Den lille gutten som går rundt med en snor om halsen der det henger en (urørt) gulrot og en lapp der det står «Jeg spiser bare sunn mat»! :hjerter:
17. Le bureau des légendes sesong 3
Ekstremt spennende, og personene blir bare bedre og bedre, der de stadig vasser rundt i moralske gråsoner og høk-over-høk. Vi venter i spenning på neste sesong!
18. iZombie sesong 1
Oooh, fulltreffer for meg, fjortenåringen og (den unektelig ganske hardkokte) tolvåringen. Lagd av folkene bak Veronica Mars, og den har mange likheter (kjapp og vittig dialog på mørk backdrop, detektivhistorier, noen veldig morsomme gjesteopptredener fra VM-veteraner), men den er virkelig helt sin egen. Morsom! Dyster! Ulidelig spennende! Veldig fikst komponert! Veldig sjarmerende persongalleri! Og med dyp emosjonell resonnans. (Og ikke for mye horror for mor, som er temmelig pinglete på sånt.)
19. Avengers: Infinity War
Man kan si hva man vil om todelte filmer, men jeg har nok aldri sett en som i samme grad fikk det til å føles fysisk nødvendig å se neste del. :what: Og ellers er vel overdådig ordet, særlig persongalleriet, som gjør at man føler seg kronisk småsnytt fordi man alltid vil ha mer. Mer Thor og Guardians of the Galaxy! Mer Bruce Banner! Mer sparring mellom Tony Stark og Doctor Strange!
Og interessant nok fører overfloden av karismatiske superhelter til at det blir skurken Thanos som blir hovedpersonen. En ganske interessant en også.
20. Isle of Dogs
Wes Anderson! :hjerter: Uimotståelig merkelig og sjarmerende animasjonsfilm om bannlyste hunder, en arvelig belastet ond diktator og en ung hunderedningsmann. Alt fra hundenes perspektiv («I wish someone spoke his language») – «all barks are rendered in English», mens nesten alt annet går på japansk og blir delvis oversatt på «naturlige» måter. Fantastisk! Alt vi elsker på én gang! :hjerter:
1. Paddington 2 Paddington 1 er sjarmerende, den, men den er ingenting mot den fantastiske Paddington 2, som er full av de mest utrolige ting. På førsteplass troner Hugh Grant som tidenes beste fallerte stjerneskuespillerskurk, men vi har også f.eks. de villeste fengselsscener à la Grand Budapest Hotel.
2. Merlin sesong 3
Vi elsker Merlin, med alle dens feil og mangler. I denne sesongen gremmet vi oss over karakterutviklingen til Morgana, og som vanlig også over en rekke av skurkene og plottene, men det er jo alltid verdt det likevel.
3. The Darkest Hour
Siden ungene alt hadde sett både The King’s Speech og Dunkirk, føler jeg at vi nå har dekket første fase av andre verdenskrig i Storbritannia svært grundig. Ganske bra, men plumpet uti og ble alvorlig cheesy på slutten.
4. Merlin sesong 4
Her hadde de et bedre grep både på intriger og persongalleri, og det er moro å se Arthur bevege seg et godt stykke i retning av the once and future Arthur (tross svært dårlig smak i rådgivere).
5. Jeeves and Wooster sesong 1
Bor vi i England eller bor vi ikke i England? Hva kan vel passe bedre enn det totalt dekkende og på alle måter rimelige bildet Hugh Laurie og Stephen Fry gir oss her? De er jo åpenbart født for å spille rollene, så det var jammen godt at de gjorde det før de ble for gamle. Det er vanskelig å tenke seg at noen kunne servert Wodehouses udødelig-fjottete replikker noe bedre enn dem.
5. Merlin sesong 5
Den siste sesongen av Merlin er, irriterende nok, med svært god margin den beste – den er latterlig spennende og fryktelig frustrerende, men for en gangs skyld hadde de tenkt historielinja ordentlig igjennom. (Ikke sånn å forstå at det ikke var en god del lettvinte løsninger og endimensjonalt onde skurker denne gangen også!) Vi driver fortsatt og diskuterer hvilke enkle grep som kunne gjort Merlin til den perfekte serie.
6. Le bureau des légendes sesong 1
Virkelig god spionserie – både intelligent, realistisk og åndeløst høk-over-høk-spennende.
7. Jeeves and Wooster sesong 2
Denne serien er jo bare the gift that keeps giving. Jo flere ganger det er rundstykkecricketkamp på The Drone Club, jo flere ganger Jeeves gjør ørsmå husholdningsoppgaver med intens profesjonell konsentrasjon og/eller sier «As you say, sir» med dryppende misbilligelse, jo flere ganger Bertie nesten blir forlovet igjen, jo morsommere blir det. :hjerter:
8. In This Corner of the World
Tildels veldig brutal og hjerteskjærende tegnefilm om slutten av andre verdenskrig i Japan. Desto mer rystende fordi kontrasten mellom det nydelig tegnede japanske landsbylivet og det utbombede månelandskapet på slutten er så stor.
9. Black Panther
Vi likte den veldig godt – aller mest for persongalleriet, men også for det svært respektable plottet og det hemmelige high-tech-Wakanda. Vi merker oss særlig at wakandere foretrekker å oppholde seg på taket av kjøretøyene sine, og å få dem fjernstyrt i similator.
10 og 11. The Good Place sesong 1 og 2
Man skulle ikke tro det unektelig fjollete premisset ville holde til tre episoder engang, men det gjør det. Fantastisk spilt av alle hovedrolleinnehaverne, tidvis veldig morsomt, og man kan aldri føle seg trygg på at man vet hva som foregår. Andre sesong er enda bedre enn første!
12. War Games
Tolvåringen hadde ikke sett den, og fjortenåringen hadde sett den for tidlig, sånn at hun ikke skjønte noe av den. :sparke: Men nå traff den midt i blinken. «The only winning move is not to play,» sa tolvåringen. «Det burde noen sagt til Trump.»
13. Le bureau des légendes sesong 2
Mon dieu, qu’est-ce qu’il se passe? Ikke bare er det spennende, men jammen kommer skolefransken krypende tilbake også!
14. Ready Player One
Tolvåringen, som leste ut boka i går kveld, var utrolig snurt over at de hadde endret historien så mye. Vi andre, som hadde lest boka for akkurat passe lenge siden, likte den riktig godt – ja, de har forandret veldig mye, men filmen er jo likevel helt i bokas ånd (selv om den er glættere og mindre snurrig og nerdete). Alle syntes det var urimelig at det ikke var en eneste War Games-referanse, da. Vi som hadde sett oss opp og alt!
15. Jeeves and Wooster sesong 3
Bertie i New York, stadig kringsatt av krevende tanter og deres protesjeer! Og tidenes mest soppy Madeline Bassett!
16. Tampopo
En av familiens stamfilmer, i utgangspunktet om hvordan man driver den perfekte ramenrestauranten, men med hundre snurrige små like matbesatte bihistorier. Den gamle damen som liker å gå i butikken og klemme i stykker ferskener! Den lille gutten som går rundt med en snor om halsen der det henger en (urørt) gulrot og en lapp der det står «Jeg spiser bare sunn mat»! :hjerter:
17. Le bureau des légendes sesong 3
Ekstremt spennende, og personene blir bare bedre og bedre, der de stadig vasser rundt i moralske gråsoner og høk-over-høk. Vi venter i spenning på neste sesong!
18. iZombie sesong 1
Oooh, fulltreffer for meg, fjortenåringen og (den unektelig ganske hardkokte) tolvåringen. Lagd av folkene bak Veronica Mars, og den har mange likheter (kjapp og vittig dialog på mørk backdrop, detektivhistorier, noen veldig morsomme gjesteopptredener fra VM-veteraner), men den er virkelig helt sin egen. Morsom! Dyster! Ulidelig spennende! Veldig fikst komponert! Veldig sjarmerende persongalleri! Og med dyp emosjonell resonnans. (Og ikke for mye horror for mor, som er temmelig pinglete på sånt.)
19. Avengers: Infinity War
Man kan si hva man vil om todelte filmer, men jeg har nok aldri sett en som i samme grad fikk det til å føles fysisk nødvendig å se neste del. :what: Og ellers er vel overdådig ordet, særlig persongalleriet, som gjør at man føler seg kronisk småsnytt fordi man alltid vil ha mer. Mer Thor og Guardians of the Galaxy! Mer Bruce Banner! Mer sparring mellom Tony Stark og Doctor Strange!
Og interessant nok fører overfloden av karismatiske superhelter til at det blir skurken Thanos som blir hovedpersonen. En ganske interessant en også.
20. Isle of Dogs
Wes Anderson! :hjerter: Uimotståelig merkelig og sjarmerende animasjonsfilm om bannlyste hunder, en arvelig belastet ond diktator og en ung hunderedningsmann. Alt fra hundenes perspektiv («I wish someone spoke his language») – «all barks are rendered in English», mens nesten alt annet går på japansk og blir delvis oversatt på «naturlige» måter. Fantastisk! Alt vi elsker på én gang! :hjerter:
21. iZombie sesong 2
Andre sesong er kanskje enda bedre enn første, kanskje først og fremst fordi alle personene har en klar agenda og historielinje, og fordi vekslingen mellom ukas sak og det store sesongplottet fungerer enda bedre nå. Det er fortsatt ulidelig spennende, fortsatt veldig morsomt også ved nesten utenkelige anledninger, og vi elsker fortsatt Ravi mest av alle. :hjerter:
22. Fantastic Mr. Fox
Kanskje var det animasjonsfilmskaper Wes Anderson egentlig var født til å være? I hvert fall får han stor uttelling for hangen til stilisert, fargekodet og detaljert estetikk i den aldeles nydelige høst- og revefargede Mr. Fox. Jeg har aldri lest boka, men den sardoniske dialogen og det skranglete forholdet mellom den karismatisk-dumdristige Mr. Fox (Clooney!) og den innbitt-misforståtte sønnen må utvilsomt komme mer fra Wes Anderson enn fra Roald Dahl.
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
32. Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
33. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
34. Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
35. The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
36. Love, Simon - Den er utrolig lett og overfladisk i starten, men den tar seg litt opp. Når aldri helt opp, men absolutt lettfordøyelig og lettfornøyelig, og det er i grunnen mer enn nok. Absolutt greit med en romantisk komedie ungdomsfilm med skeivt tema.
37. Phantom Thread - Jeg skjønner godt hvorfor Daniel Day-Lewis ble Oscar-nominert for denne rollen. Han spiller godt. Og han gjør absolutt filmen. En interessant film om en mann med mange sider. Vakker musikk og vakre kostymer, og en film jeg absolutt likte godt.
38. Seven Seconds - Absolutt en serie jeg ble fenget av. Den er litt anderledes enn andre krimserier, og den tar opp forskjellsbehandling av svarte og hvite i USA, dirty cops og kommer mer innpå de to hovedpersonene, synes jeg. Det er kun ti episoder, og jeg så sesongen på to-tre kvelder. Anbefales!
39. The Adderall Diaries- Om hvor sanne minner kan være, men den kommer i grunnen aldri helt innpå temaet og kryper aldri helt inn under huden.
40. Stand By Me - En klassiker som fortsatt er utrolig god. Morsomt å se Jerry O'Connell som liten, trist å se River Phoenix, men en utrolig bra film om vennskap fortsatt. En film som virkelig har tålt tiden og må vel regnes som en klassiker nå.
1. Doctor Who (sesong 10 pluss Christmas special 2017). Jeg har blitt veldig glad i Peter Capaldis Doctor, og i både Bill og Nardole, og det er som alltid trist å ta farvel med en Doktor og gode kompanjonger (og etter hvert en verdig motstander(?), en aldeles
). Vi så sesongen spredt ut over en lengre periode, så jeg klarer ikke helt å se hvor godt den hang sammen; i ettertid har jeg følelsen av at den var mer episodisk og mindre «sesong» enn mange tidligere, men det gjør kanskje egentlig ikke noe? Sesongavslutningen i to deler brakte med seg en gammel favoritt som både førte til noe av det mest brutale og noen av de morsomste situasjonene, og julespesialen var rørende, hjerteskjærende og oppløftende på samme tid, som de jo skal. Laugh hard, run fast, be kind. Vi gleder oss stort til den trettende Doktoren, når hun kommer i gang for fullt! (Og så blir det spennende å se hvordan serien utvikler seg nå når Steven Moffat gir fra seg roret.)
2. Dark Star. Denne veldig tidlige (1974) John Carpenter-filmen er en svært lavbudsjetts-sort-of-parodi på særlig 2001, skrevet i samarbeid med Dan O'Bannon, som også spiller en av hovedrollene. O'Bannon skrev manuset til Alien bare få år senere, og det er ikke vanskelig å se noen glimt av både Alien og Carpenters noe mer komplekse filmer her, selv om dette er nesten bare tøys (om enn for det meste ganske lavmælt comedy of tedium og ikke så mye farse). Et fantastisk romvesen med ekstremt lav production value stjeler showet i nesten halve spilletiden, men den virkelige protagonisten her er Bomb 20, og det lenge før begrepet «smart bomb» ble en del av dagligtalen.
3. Loveless. Årets første Troll i eske på Cinemateket er en dyster, russisk film som viser dystre, bitre mennesker i et dystert, kaldt, kjærlighetsløst russisk samfunn. Tolv år gamle Alyosha er senteret i filmen; han opplever på nært hold sine foreldres bitre og aggressive samlivsbrudd, og den videre handlingen får dem på ingen måte til å finne noe fellesskap eller noen allianse, selv når de virkelig kunne trenge det. Radioen melder non-stop om krigen i Ukraina og mayakalenderens spådom om verdens undergang, og utenfor vinduet kommer kulden og vinteren. Men å, så fantastisk filmet den er! Det er en overraskende vakker film, enda så grim og grå den er, og personene som befolker den er ikke egentlig ondsinnede. Det er bare noe som har delvis knust dem og gitt dem skarpe kanter, alle sammen. Regissøren er Andrej Zvyagintsev, som lagde Elena i 2011 (som jeg likte) og Leviatan i 2014 (som jeg nå tror jeg må få sett).
4. The Florida Project. Troll i eske nummer 2 var heldigvis mindre dyster! Dette er den andre filmen til Sean Baker, som lagde Tangerine for et par år siden, en vellaget lavbudsjettsfilm fra Los Angeles' skyggeside. Denne gangen tar han for seg Florida og de personene og små familiene helt på kanten av eksistensminimum som har bosatt seg i motellene som en gang var tenkt å tilhøre Disney World, men som har forfalt til noe med bare skyggen av den opprinnelige glitzy sjarmen. Hovedpersonen er en halvvill seksåring, Moonee, som med ustoppelig energi og driv tar for seg av den halvville verdenen hun tilhører, og som bor sammen med sin veldig unge, ganske anarkistiske mor som gjør det hun må og kan for å skrape sammen penger til husleien hver måned. Det kunne vært dyster sosialrealisme, men det den aller mest minnet meg om, var Beasts of the Southern Wild; denne viser, på samme måte, en ganske brutal verden sett gjennom hovedpersonens unge øyne, og hun synes det er en strålende verden, der hun har kontrollen og virkelig kan utfolde seg. Innen visse grenser. Fabelaktig film, med tragiske og bitre innslag og ingenting som ligner sukkersøtt, men livsbejaende i ordets beste betydning. Og den unge hovedrolleinnehaveren skal vi følge med på - hun kan komme til å gjøre mye av seg!
5. Logan. Logan, også kjent som «Wolverine», er en sentral figur i X-Men-universet. Vi erpå ingen måte à jour med disse filmene, men valgte likevel å se denne voksne, ganske dystre filmen en lørdagskveld da femtenåringen ikke var hjemme. For det er en voksen film, med voksne temaer og lite humor å spore. Den tar for seg temaer som aldring, demens, tap og savn, og aller mest er den en konfrontasjon med det Logan har vært og gjort gjennom et hardt og brutalt liv. Og siden dette i alle fall på noen måter fremdeles er en superheltfilm, blir temaene og konfliktene gjort konkrete, så når Logan må ta et oppgjør med både det beste og det verste i seg selv, er det fysiske, personlige konfrontasjoner det er snakk om. Det er en særdeles vellaget film som er både vond og trist, og brutal og ubehagelig, uten å helt gi slipp på ideen om at det finnes noe det er verdt å slåss for i verden. Hugh Jackman gjør sin antagelig aller beste Logan noensinne, der ganglag og sammenbitt mimikk formidler både de fysiske smertene og de emosjonelle tapene som preger livet hans, og Patrick Stewart er en strålende tragisk professor Xavier, og greier å kombinere den fortsatt kraftfulle personligheten hans med maktesløsheten og tapet av verdighet som følger med alderdom og demens. Og den unge Dafne Keen spiller overbevisende både som taus observatør og grenseløs slåssmaskin. Dynamikken mellom henne og Logan har opptil flere likhetstrekk med Arya Stark og Sandor Clegane i Game of Thrones. Aller mest minner fimen om Clint Eastwoods Unforgiven, og western-assosiasjonen er gjort helt åpenbar her, med både direkte og indirekte sitater fra klassikeren Shane.
6. Paddington. Ytterst sjarmerende og vellaget film som kombinerer den pikselperfekt animerte bjørnen fra Peru (med stemmen til Ben Whishaw) med skuespillere fra øverste hylle. Genuin varme, akkurat passe skumle scener (med Nicole Kidman som deilig overspilt, Cruella de Ville-aktig skurk og Peter Capaldi som creepy nabo) og hylende morsom fysisk komedie. Virkelig imponerende hvor godt den fysiske komedien fungerer, gitt at den som stort sett er i sentrum av alt sammen ikke er fysisk til stede - men akkurat det glemmer man fort! Sjarmerende barnefilm med mer enn nok å le av for de voksne.
7. Logan Lucky. Steven Soderberghs nyeste film er en slags heist-film som jeg har hørt spøkefullt omtalt som Ocean's Seven-Eleven. Channing Tatum og Adam Driver spiller brødrene som er sentrum i filmen, og de gjør selvfølgelig en strålende jobb begge to. Daniel Craig er hysterisk bra som sprengstoffeksperten Joe Bang(!), med en sørstatsaksent som er veldig langt fra James Bond. Filmen er smart skrudd sammen og veldig morsom, med fantastisk timing og kryssklipping, og en lang rekke underholdende bifigurer.
8. Anne with an E. Denne så jeg alene mens jeg lå hjemme med influensa; jeg regnet med at det primært var jeg i familien som var interessert uansett. Ukuelige Anne fra Green Gables er en av min barndoms heltinner som jeg fremdeles plukker fren i bokform når jeg skal ha noe velkjent å kose meg med. Som voksen forstår man ganske mye mer av hvor desperat og brutal bakgrunnen hennes faktisk må ha vært, og denne filmatiseringen er langt mer gritty og realistisk fortalt enn det boken er (og, forstår jeg, langt mer enn den gamle filmatiseringen, som jeg aldri har sett). Men jeg likte denne Anne og fortellingen om henne veldig godt. Det er en litt annen historie enn i boken, fordi Anne er så mye mer overbevisende merket av de fæle tingene hun har opplevd, og jeg synes det er veldig troverdig både hvordan hun skiller seg ut på skolen og derfor blir noe av en paria, og hvordan den strålende steile Marilla kjenner seg igjen i den sårbare og trassige jenta. Noen av episodene er unødvendig dramatiske, synes jeg (særlig Matthews halsbrekkende jaging etter Anne til byen), men jevnt over ble jeg veldig glad i serien og personene, og håper det kommer mer.
9. Coco. Pixars nyeste film er noe av det beste de har laget! Fantastisk og fargerikt plassert midt i meksikansk Dias de Muertes-estetikk og -historikk er det en historie om familie og musikk og det å få være den man er - men aller mest om familie, om tilhørighet til tross for motsetninger, og om verdien av å vite hvor man kommer fra, samme hvilken vei man går videre.
10. Moonlight. Fjorårets Oscar-vinner for beste film var langsommere og stillere enn vi hadde forventet, men er nydelig filmet og fantastisk spilt, særlig av de tre skuespillerne som deler på hovedrollen som liten gutt, tenåring og voksen mann. Den er nesten drømmeaktig og med veldig lite dialog - i alle fall lite dialog av den sorten som faktisk er viktig. Miljøene og omstendighetene som beskrives er både brutale og triste, men enkeltpersonene står likevel lysende frem mot den dystre bakgrunnen, og filmen gir et komplekst og sammensatt portrett av reisen en sårbar liten gutt gjør for å finne ut hva slags mann han skal bli.
11. Black Panther. Vi fortsetter vårt Black History Month-tema med den nyeste Marvel-filmen, en storslått film i utrolig cinematiske omgivelser med nesten utelukkende svarte rollefigurer, med unntak av Martin Freeman og Andy Serkis, mer kjent som Bilbo og Gollum fra Hobbiten-filmene. (Og alle vet hvorfor de måtte ha dem med i en ellers helt svart film, ja?
) Chadwick Boseman er solid og karismatisk som T'Challah, aka Black Panther, men han er omgitt av et stort team med enda mer interessante, for en stor del kvinnelige, rollefigurer. Lupita Nyong'o er strålende, som alltid, men også overkule general Okoye og T'Challahs sylskarpe lillesøster Shuri bør nevnes. Historien er helt OK, actionscenene flotte og moralen akkurat passe preachy. Vi kan leve med denne gjengen i Marvel-universet. (Og merk at det er to post-credit-scener, så bli sittende helt til slutt.) Vi kan også melde om at Ringens komfortsal er veldig bra. :jupp:
12. The Death Of Stalin. Svart satire av Armando Ianucci om Stalins død og dagene (og den kaotiske og brutale maktkampen) som fulgte. Eksepsjonell line-up av dyktige skuespillere, og Steve Buscemi som Khrusjtsjov er et slags senter i filmen, og holder den godt sammen som en ekstremt smart og dyktig og forholdsvis åndsfrisk person som balanserer på opptil flere liner samtidig for å holde seg i live. Både traileren og det jeg visste om av Ianuccis tidligere arbeider (In The Loop, The Thick Of It) hadde gitt meg inntrykk av at dette skulle være litt morsommere og noe mindre dystert, men det er nok helt riktig, historien tatt i betraktning, å gjøre det såpass grimt som dette. Morsomt er det likevel, ganske ofte, og det er jo nok av absurditeter å hente i den psykotiske paranoiaen som omga Stalin. Den mest nærliggende sammenligningen er nok Kubricks Dr. Strangelove, men den har også en del til felles med Terry Gilliams Brazil; begge disse filmene er veldig morsomme, men har genuin gru og brutalitet som ligger under latteren. Ianucci har valgt å la alle skuespillerne snakke med sine egne (britiske eller amerikanske) aksenter, siden de faktiske medlemmene av sentralkomiteen kom fra ulike deler av Sovjetunionen. Den mest fantastiske rollefiguren er Jason Isaacs marskalk Zjukov (på høyrøstet nordengelsk), og jeg kunne egentlig ønsket meg enda litt mer av ham og av den frigjørende no-fucks-given-innstillingen hans, men da ville dette på en annen side blitt en litt mer underholdende og litt mindre klaustrofobisk historie.
13. You Were Never Really Here. Cinematekets Troll i eske-film for mars viste seg å være den nyeste fra Lynne Ramsay, som tidligere har laget merkelige, veldig gode Morvern Callar og dessuten We Need To Talk About Kevin, som jeg ikke har sett, men som kom enda høyere opp på «må se»-listen nå. Denne filmen er intens og ganske brutal, med Joaquin Phoenix i sentrum som en skadeskutt veteran som sliter med traumer fra både barndom og krig som dukker opp stadig oftere jo vondere det som skjer rundt ham blir, og som gjør det tidvis vanskelig for ham å være sikker på hva som faktisk skjer. Det som først er bare korte glimt av vonde scener, blir etter hvert tydeligere for publikum, og jeg får en sterk følelse av at hans nåværende tilværelse, der han får betalt for å ta brutal hevn på vegne av andre, kan være en måte for ham å prøve å bearbeide sine egne vonde opplevelser av å ikke strekke til og ikke kunne beskytte. Phoenix er ekstremt overbevisende, og filmen er vellaget og veldig solid skrudd sammen; selv om hovedpersonen av og til, i et stadig mer marerittaktig plott, sliter med å vite hva som er virkelighet og hva som er hallusinasjon, blir aldri publikum forvirret.
14. The Shape of Water. Guillermo del Toros Oscarvinner er visuelt imponerende på en måte som minner om Jeunet (for eksempel Amélie, som også handler om en ung kvinne som er forholdsvis isolert fra menneskene rundt seg), og den er mindre «krevende» (både når det gjelder kompleksitet og brutalitet) enn for eksempel hans egen tidligere Pans Labyrint. Shape of Water er også i stor grad en fabel, og den har i og for seg ekte mørke og brutale innslag, den også, men den har ikke den samme nesten fysiske angsten og ubehaget som Pans Labyrint hadde. Sally Hawkins er fantastisk uttrykksfull som den stumme Elisa, og rundt henne finner vi både Richard Jenkins som vennlig, men mildt ubrukelig nabo, Octavia Spencer som en ganske formidabel kollega og venn, og ikke minst fabelaktige Michael Shannon som særdeles gjennomført og troverdig antagonist. Michael Stuhlbargs vitenskapsmann med stadig mer velutviklede moralske skrupler bør også nevnes. Og vesenet Elisa føler seg så umiddelbart dratt mot er fantastisk realisert, på en måte som kombinerer alien villskap og noe som er gjenkjennelig som følsomhet og intelligens uten å være egentlig menneskelig. Årets beste film er det kanskje ikke, men den kommer langt opp på anbefalelseslisten og er vel verdt besøket.
15. Star Wars: The Last Jedi. Fortsatt en virkelig god Star Wars-film med et solid plott og nydelige bilder. Veldig stas å se den på IMAX!
16. Isle of Dogs. Wes Anderson er en av familiens virkelig store favoritter, og i tillegg er femtenåringen etter hvert ganske opptatt av japansk tegnefilm, så når Wes Anderson i praksis lager en japansk tegnefilm, må det jo bli noe for oss. Og det er denne så absolutt! Underlig historie om et dystopisk, hundehatende samfunn og om de heroiske hundene (og noen mennesker) som forsøker, som hovedpersonene i Andersons filmer så ofte gjør, å greie noe storslagent. En god del av dialogen er på japansk, men det er ikke det eneste som er merkelig med filmen. Jeg tror kanskje dette er det rareste Wes Anderson har laget så langt.
17. Ready Player One. Jeg hadde ikke lest boken, og fikk ikke så mye mer lyst til det etter å ha sett filmen og deretter pratet med mann og barn om hvordan den stod seg i forhold. Dette er en slags ultimat 80-talls ungdomsfilm, og det var litt uklart for meg om den var rettet mot meg, som var ungdom på 80-tallet, eller sønnen min, som er ungdom nå. Ganske forglemmelig, innser jeg i etterkant, men den så stilig nok ut, for all del.
18. The Good Place (sesong 1). Noe av det mest originale og morsomme vi har sett på lenge! Grunnpremisset, om man leser om det før man begynner, kan virke som en én-episodes-idé, men ikke la det skremme deg fra å prøve. Deilig å se Kristen Bell tilbake i virkelig toppform, og jeg elsker medspillerne hennes også. Ted Danson er såklart fantastisk som Michael, men aller best liker jeg kanskje Chidi. Eller Janet, som alltid dukker opp som en overraskelse, selv når man nettopp har påkalt henne (dette må da være en Siri- eller Alexa-vits?). Flott strukturert og bygd opp førstesesong, og alt er virkelig grundig og solid også, fra eksisterende filosofilærebøker til forseggjort arkitektur.
19. Distant Sky. Nick Cave-konserten på Spektrum i høst var en helt magisk opplevelse; jeg begynner å tro at det virkelig er den beste konserten jeg noen gang har sett. Distant Sky er filmatiseringen av konserten han holdt i København en dag eller to senere, og den bekrefter i grunnen bare den oppfatningen. Dette er ikke egentlig en «film», det er bare en filmet konsert, men en konsert av dette kaliberet er det i grunnen helt greit å se som film. Fy søren, at det går an å være så intens og så til stede på scenen, kveld etter kveld.
20. A Silent Voice. Vi rakk akkurat Månedens film i Cinemateket, som er denne flotte, japanske animasjonsfilmen fra 2016. Veldig visuelt flott, og den kronologiske strukturen og til dels også klippingen bygget opp under en overraskende komplisert historie med overraskende sammensatte hovedpersoner. Enkelt fortalt er det en historie om mobbing og om å komme over dumme valg man har gjort, og om å finne sin egen identitet og i det hele tatt komme gjennom tenårene med både liv og sjel i behold. OK, det var kanskje ikke så enkelt fortalt, men det er altså en ganske innholdsrik film. Kan anbefales varmt.
21. Avengers: Infinity War. Det tok noen dager å helt lande etter denne og å prøve å si noe sammenhengende og ikke-spoilende! Det er en imponerende velfungerende film, gitt at den har rundt 30 hovedpersoner; den greier faktisk å holde styr på hvem som er hvor og hvorfor til enhver tid, og det er godt gjort! Publikum forutsettes forsåvidt å ha mye av de tidligere MCU-filmene ganske present i bakhodet, men det har vi, så det gikk bra. Det er en mye dystrere film enn vi er vant til (særlig med tanke på Thor: Ragnarok, som var så morsom!), men det er mye som er morsomt likevel. Særlig ting knyttet til Thor, som raskt har sust opp på den korte listen over favorittfigurer i dette universet. Det er også gøy å se interaksjon mellom folk vi aldri har sett sammen før (Thor og Rocket! Strange og Stark!), og så er det en godt bygget opp skurk som vi gradvis har fått vite mer om gjennom en rekke filmer, og som nå plutselig viser seg å være hovedpersonen i denne. … Men det tar tid å svelge slutten her, selv om det hjelper å vite at det er listet opp en oppfølger til neste år, og flere andre MCU-filmer de nærmeste årene.
22. The Good Place (sesong 2). Fabelaktig! Jeg lurte virkelig på hvordan de hadde tenkt å følge opp første sesong, og det viste seg at det hadde de tenkt å gjøre ved hjelp av enda flere ville ideer og fantastiske subplots! Det er lenge siden vi har ledd så mye av en TV-serie, og samtidig er det jo ordentlig substans i bunnen her og sammensatte personer og relasjoner. Riktig spennende ble det også etter hvert! Og vi kommer aldri til å se det kjente moralske dilemmaet the trolley problem på samme måte mer.
23. Drowning By Numbers. Peter Greenaway dukket plutselig opp i byen, og Cinemateket hev seg rundt og satte opp en av de klassiske filmene hans for å ha en grunn til å invitere ham til en Q&A etterpå. Jeg har sett biter av filmen før, men aldri hele, tror jeg, og den tålte absolutt å sees, selv i en veldig skrapet kinokopi med forstyrrende norsk tekst på. Det var også veldig morsomt å høre Greenaway selv snakke etterpå; han er reflektert og morsom og glad i å snakke, og det gir fullstendig mening å høre at han mener film er totalt uegnet til å formidle et narrativ, og at han egentlig bare ble filmskaper i stedet for maler fordi malerier ikke har soundtrack! Drowning By Numbers er en film jeg mistenker Wes Anderson for å ha sett mange ganger; den har merkelige, deadpan personer og underlige tablåer, og den begynner med en litt lignende lett og ganske vittig stil, selv om den blir dystrere etter hvert. Filmen inneholder alle tallene fra 1 til 100 (det var den ideen filmen startet med, sier Greenaway), og selv om jeg ikke så alle, synes jeg det var morsomt å få dem med seg og dermed ha en anelse om hvor langt vi var kommet! (Og så var det litt ekstra morsomt å se både Juliet Stevenson og David Morrissey, siden vi så begge på scenen i London i påsken.)
24. Deadpool 2.Litt skuffende at de ikke beholdt arbeidstittelen, Unnamed Deadpool Sequel, men for øvrig var dette en [stryk]verdig[/stryk] passende oppfølger. Utrolig barnslig humor og komisk bruk av ekstremvold; Ryan Reynolds er virkelig født til denne rollen, og det er helt utrolig at han (og filmen) greier å være så upassende uten å være uspiselig. Den mangler litt av det overraskende og originalen med eneren, den er hakket mer «produsert», men det er fremdeles mer enn nok igjen av humor og sjarm. Veldig mange bra gags og referanser, og så var det gøy å se igjen Julian Dennison, fra Hunt for the Wilderpeople, i en stor birolle, og Josh Brolin er solid(!) som Cable.
25. Solo: A Star Wars Story. Vi hadde lave forventninger og ble dermed underholdt og ikke skuffet. Don Glover er en strålende Lando, og mye av backstoryen til Han er fortalt på overbevisende vis (for eksempel historien om hvordan han og Chewbacca møtes!). Alden Ehrenreich er søt og alt, men noen ung Harrison Ford er han ikke –*men det kan man knapt kritisere ham for, for det er det jo ingen som er! Emilia Clarke er jo dessverre ingen stor skuespiller, men hun tar seg godt ut, og både Woody Harrelson og Paul Bettany ser ut til å trives med sine teatralsk fremstilte sjarmerende skurker. Alt i alt er det en ganske straight SW-actionfilm, og hadde vi ikke blitt bortskjemt i det siste med ting som The Last Jedi og Rogue One, hadde det jo vært helt akseptabelt, dette her.
26. The Americans (6. og siste sesong). En av de virkelig store seriene er avsluttet med en fabelaktig sistesesong, som skrudde til det som fortsatt kunne skrus til, og en virkelig gripende slutt. Jeg håper virkelig de får alle prisene de kan få for innsatsen, både skuespillerne og showrunnerne. Serien har flere ganger underveis (helt siden første sesong) gjort meg skeptisk til hvordan de nå skal få dette til å fungere, men hver gang har de klart å fullføre med stil og gi oss en ny sesong som vrir til enda en gang på kombinasjonen av temaer, det være seg ekteskap, foreldreskap, lojalitet, integritet, moral og ansvarsfølelse, identitet og fellesskap, hvem og hva man vil ofre hva og hvem for, kulturforskjeller, eller bare det å se at barna vokser opp og at man ikke har kontroll over dem lenger. Og alltid har forholdet mellom Philip og Elisabeth vært i eller nær sentrum, på godt og vondt. Jeg veksler mellom å ha lyst til å se hele serien om igjen og å tenke at jeg ikke vet om jeg orker. Men jeg kommer til å savne den, og personene i den. (Og jeg tar meg i å lure på hva som skjedde de neste par årene.)
27. Eggs. Norsk klassiker fra 1995 som vi ikke hadde somlet oss til å se før, og nå fikk vi omsider sett den, til og med med en introduksjonssamtale med regissør Bent Hamer. Ytterst original og veldig morsom og sjarmerende film som også er foruroligende og trist her og der. De to gamle brødrene i sitt felles barndomshjem og med sine felles særheter og rutiner er fabelaktig fremstilt av Sverre Hansen og Kjell Stormoen (og det gjorde inntrykk å høre Bent Hamer fortelle om Sverre Hansens personlige tragedie i starten av innspillingen), og det var utrolig mange kjente detaljer fra vår egen barndom og fra våre besteforeldres hverdag. Det er lett å se slektskapet til gamle favoritter som Jim Jarmusch og Aki Kaurismäki, og det er ikke rart denne filmen har fått den statusen den har innen norsk film.
28. Den Skyldige. Vårsemesterets siste Troll i Eske på Cinemateket var en virkelig spennende og vellaget dansk thriller med en overraskende vri: absolutt det eneste filmen viser, er en politimann som snakker i telefonen. Han sitter på alarmsentralen i København og svarer på oppringninger til 112, og de dramatiske hendelsene filmen omhandler, får vi del i gjennom hans samtaler og gjennom hans reaksjoner på det som skjer (og, forstår man etter hvert, på ting som har skjedd før). Et seriøst imponerende stykke regiarbeid av debutanten Gustav Möller, og ikke mindre imponerende er hovedrolleinnehaveren, som bærer så å si det hele. Jeg ble virkelig oppslukt av historien, og tenkte på den lenge etterpå – og på hovedpersonen og de valgene han tok (og grunnen til dem).
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
32. Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
33. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
34. Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
35. The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
36. Love, Simon - Den er utrolig lett og overfladisk i starten, men den tar seg litt opp. Når aldri helt opp, men absolutt lettfordøyelig og lettfornøyelig, og det er i grunnen mer enn nok. Absolutt greit med en romantisk komedie ungdomsfilm med skeivt tema.
37. Phantom Thread - Jeg skjønner godt hvorfor Daniel Day-Lewis ble Oscar-nominert for denne rollen. Han spiller godt. Og han gjør absolutt filmen. En interessant film om en mann med mange sider. Vakker musikk og vakre kostymer, og en film jeg absolutt likte godt.
38. Seven Seconds - Absolutt en serie jeg ble fenget av. Den er litt anderledes enn andre krimserier, og den tar opp forskjellsbehandling av svarte og hvite i USA, dirty cops og kommer mer innpå de to hovedpersonene, synes jeg. Det er kun ti episoder, og jeg så sesongen på to-tre kvelder. Anbefales!
39. The Adderall Diaries- Om hvor sanne minner kan være, men den kommer i grunnen aldri helt innpå temaet og kryper aldri helt inn under huden.
40. Stand By Me - En klassiker som fortsatt er utrolig god. Morsomt å se Jerry O'Connell som liten, trist å se River Phoenix, men en utrolig bra film om vennskap fortsatt. En film som virkelig har tålt tiden og må vel regnes som en klassiker nå.
41. Running on Empty - har nok ikke tålt tiden like mye som Stand By Me, men jeg liker den fortsatt. Handlingen er kanskje ikke like relevant lengre, et ektepar som er på rømmen fra FBI på en ganske enkel måte. Mye er utdatert, men den gode stemningen og løsrivelsen fra familien er fortsatt der. Og kom tilbake til den pga River Phoenix, og han tåler absolutt å bli sett flere ganger.
42. Den skyldige - likte godt konseptet på denne filmen. Kun en telefonsentral og en politimann. Den klarte å fange meg, og jeg syntes virkelig den klarte å få fram historien på en utrolig god måte. Skyldes nok både regissør og skuespilleren. Imponert!
Både amylin og Skilpadda var på samme visning som meg på "Den skyldige", ser jeg. :knegg: Og jeg er enig, utrolig fengende film. Den minner veldig om "Locke" med Tom Hardy, som jeg anbefaler på det varmeste. Samme konsept, mann på telefon gjennom hele filmen.
Ja, jeg vet jo at du var der. Hyggelig å se deg der. Håper jeg har vært til Troll-inspirasjon. :ja: Men så ikke Skilpadda. Hun må ha vært litt snikende ullteppe ...
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
32. Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
33. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
34. Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
35. The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
36. Love, Simon - Den er utrolig lett og overfladisk i starten, men den tar seg litt opp. Når aldri helt opp, men absolutt lettfordøyelig og lettfornøyelig, og det er i grunnen mer enn nok. Absolutt greit med en romantisk komedie ungdomsfilm med skeivt tema.
37. Phantom Thread - Jeg skjønner godt hvorfor Daniel Day-Lewis ble Oscar-nominert for denne rollen. Han spiller godt. Og han gjør absolutt filmen. En interessant film om en mann med mange sider. Vakker musikk og vakre kostymer, og en film jeg absolutt likte godt.
38. Seven Seconds - Absolutt en serie jeg ble fenget av. Den er litt anderledes enn andre krimserier, og den tar opp forskjellsbehandling av svarte og hvite i USA, dirty cops og kommer mer innpå de to hovedpersonene, synes jeg. Det er kun ti episoder, og jeg så sesongen på to-tre kvelder. Anbefales!
39. The Adderall Diaries- Om hvor sanne minner kan være, men den kommer i grunnen aldri helt innpå temaet og kryper aldri helt inn under huden.
40. Stand By Me - En klassiker som fortsatt er utrolig god. Morsomt å se Jerry O'Connell som liten, trist å se River Phoenix, men en utrolig bra film om vennskap fortsatt. En film som virkelig har tålt tiden og må vel regnes som en klassiker nå.
41. Running on Empty - har nok ikke tålt tiden like mye som Stand By Me, men jeg liker den fortsatt. Handlingen er kanskje ikke like relevant lengre, et ektepar som er på rømmen fra FBI på en ganske enkel måte. Mye er utdatert, men den gode stemningen og løsrivelsen fra familien er fortsatt der. Og kom tilbake til den pga River Phoenix, og han tåler absolutt å bli sett flere ganger.
42. Den skyldige - likte godt konseptet på denne filmen. Kun en telefonsentral og en politimann. Den klarte å fange meg, og jeg syntes virkelig den klarte å få fram historien på en utrolig god måte. Skyldes nok både regissør og skuespilleren. Imponert!
43. Sense8 sesong 1- Veldig lett å bli hekta. 8 mennesker som kan kommunisere ved hjelp av tankene, og karakterene er såpass interessante at jeg ble dratt inn i serien ganske så fort. Så sesong 1 på tre dager og holder på med sesong 2 nå.
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
32. Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
33. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
34. Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
35. The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
36. Love, Simon - Den er utrolig lett og overfladisk i starten, men den tar seg litt opp. Når aldri helt opp, men absolutt lettfordøyelig og lettfornøyelig, og det er i grunnen mer enn nok. Absolutt greit med en romantisk komedie ungdomsfilm med skeivt tema.
37. Phantom Thread - Jeg skjønner godt hvorfor Daniel Day-Lewis ble Oscar-nominert for denne rollen. Han spiller godt. Og han gjør absolutt filmen. En interessant film om en mann med mange sider. Vakker musikk og vakre kostymer, og en film jeg absolutt likte godt.
38. Seven Seconds - Absolutt en serie jeg ble fenget av. Den er litt anderledes enn andre krimserier, og den tar opp forskjellsbehandling av svarte og hvite i USA, dirty cops og kommer mer innpå de to hovedpersonene, synes jeg. Det er kun ti episoder, og jeg så sesongen på to-tre kvelder. Anbefales!
39. The Adderall Diaries- Om hvor sanne minner kan være, men den kommer i grunnen aldri helt innpå temaet og kryper aldri helt inn under huden.
40. Stand By Me - En klassiker som fortsatt er utrolig god. Morsomt å se Jerry O'Connell som liten, trist å se River Phoenix, men en utrolig bra film om vennskap fortsatt. En film som virkelig har tålt tiden og må vel regnes som en klassiker nå.
41. Running on Empty - har nok ikke tålt tiden like mye som Stand By Me, men jeg liker den fortsatt. Handlingen er kanskje ikke like relevant lengre, et ektepar som er på rømmen fra FBI på en ganske enkel måte. Mye er utdatert, men den gode stemningen og løsrivelsen fra familien er fortsatt der. Og kom tilbake til den pga River Phoenix, og han tåler absolutt å bli sett flere ganger.
42. Den skyldige - likte godt konseptet på denne filmen. Kun en telefonsentral og en politimann. Den klarte å fange meg, og jeg syntes virkelig den klarte å få fram historien på en utrolig god måte. Skyldes nok både regissør og skuespilleren. Imponert!
43. Sense8 sesong 1- Veldig lett å bli hekta. 8 mennesker som kan kommunisere ved hjelp av tankene, og karakterene er såpass interessante at jeg ble dratt inn i serien ganske så fort. Så sesong 1 på tre dager og holder på med sesong 2 nå.
44. Sense8 sesong 2 - Veldig god serie, og jeg synes det er synd at den ikke ble fulgt videre. Samtidig kan det være greit med to gode sesonger og en god avslutning.
How To Get Away With Murder sesong 1 og 2 - Interessant serie, begynner å ta av nå i sesong 3, og kanskje denne burde vært stoppet tidligere? Jeg vet det er en sesong 4 og planer om sesong 5. Men sesong 1 er veldig bra, og jeg liker konseptet med at slutten blir presentert i hver episode med litt mer for hver episode av sesongen.
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
32. Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
33. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
34. Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
35. The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
36. Love, Simon - Den er utrolig lett og overfladisk i starten, men den tar seg litt opp. Når aldri helt opp, men absolutt lettfordøyelig og lettfornøyelig, og det er i grunnen mer enn nok. Absolutt greit med en romantisk komedie ungdomsfilm med skeivt tema.
37. Phantom Thread - Jeg skjønner godt hvorfor Daniel Day-Lewis ble Oscar-nominert for denne rollen. Han spiller godt. Og han gjør absolutt filmen. En interessant film om en mann med mange sider. Vakker musikk og vakre kostymer, og en film jeg absolutt likte godt.
38. Seven Seconds - Absolutt en serie jeg ble fenget av. Den er litt anderledes enn andre krimserier, og den tar opp forskjellsbehandling av svarte og hvite i USA, dirty cops og kommer mer innpå de to hovedpersonene, synes jeg. Det er kun ti episoder, og jeg så sesongen på to-tre kvelder. Anbefales!
39. The Adderall Diaries- Om hvor sanne minner kan være, men den kommer i grunnen aldri helt innpå temaet og kryper aldri helt inn under huden.
40. Stand By Me - En klassiker som fortsatt er utrolig god. Morsomt å se Jerry O'Connell som liten, trist å se River Phoenix, men en utrolig bra film om vennskap fortsatt. En film som virkelig har tålt tiden og må vel regnes som en klassiker nå.
41. Running on Empty - har nok ikke tålt tiden like mye som Stand By Me, men jeg liker den fortsatt. Handlingen er kanskje ikke like relevant lengre, et ektepar som er på rømmen fra FBI på en ganske enkel måte. Mye er utdatert, men den gode stemningen og løsrivelsen fra familien er fortsatt der. Og kom tilbake til den pga River Phoenix, og han tåler absolutt å bli sett flere ganger.
42. Den skyldige - likte godt konseptet på denne filmen. Kun en telefonsentral og en politimann. Den klarte å fange meg, og jeg syntes virkelig den klarte å få fram historien på en utrolig god måte. Skyldes nok både regissør og skuespilleren. Imponert!
43. Sense8 sesong 1- Veldig lett å bli hekta. 8 mennesker som kan kommunisere ved hjelp av tankene, og karakterene er såpass interessante at jeg ble dratt inn i serien ganske så fort. Så sesong 1 på tre dager og holder på med sesong 2 nå.
44. Sense8 sesong 2 - Veldig god serie, og jeg synes det er synd at den ikke ble fulgt videre. Samtidig kan det være greit med to gode sesonger og en god avslutning.
45. How To Get Away With Murder sesong 1 og 2 - Interessant serie, begynner å ta av nå i sesong 3, og kanskje denne burde vært stoppet tidligere? Jeg vet det er en sesong 4 og planer om sesong 5. Men sesong 1 er veldig bra, og jeg liker konseptet med at slutten blir presentert i hver episode med litt mer for hver episode av sesongen.
46. How To Get Away With Murder sesong 3 - Tar litt av, men jeg såpass inni serien at jeg kommer til å se neste sesong også.
47. Hot Summer Nights - nok en coming of age-film, men ble ikke overbevist. Daniel blir sendt til Cape Cod sommeren 1991 etter at faren hans dør. Han begynner å selge hasj til feriefolket, forelsker seg, men selvfølgelig må hasj-salget få konsekvenser. Ikke nok handling eller dybde overhodet, så ingen film jeg anbefaler.
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
32. Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
33. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
34. Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
35. The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
36. Love, Simon - Den er utrolig lett og overfladisk i starten, men den tar seg litt opp. Når aldri helt opp, men absolutt lettfordøyelig og lettfornøyelig, og det er i grunnen mer enn nok. Absolutt greit med en romantisk komedie ungdomsfilm med skeivt tema.
37. Phantom Thread - Jeg skjønner godt hvorfor Daniel Day-Lewis ble Oscar-nominert for denne rollen. Han spiller godt. Og han gjør absolutt filmen. En interessant film om en mann med mange sider. Vakker musikk og vakre kostymer, og en film jeg absolutt likte godt.
38. Seven Seconds - Absolutt en serie jeg ble fenget av. Den er litt anderledes enn andre krimserier, og den tar opp forskjellsbehandling av svarte og hvite i USA, dirty cops og kommer mer innpå de to hovedpersonene, synes jeg. Det er kun ti episoder, og jeg så sesongen på to-tre kvelder. Anbefales!
39. The Adderall Diaries- Om hvor sanne minner kan være, men den kommer i grunnen aldri helt innpå temaet og kryper aldri helt inn under huden.
40. Stand By Me - En klassiker som fortsatt er utrolig god. Morsomt å se Jerry O'Connell som liten, trist å se River Phoenix, men en utrolig bra film om vennskap fortsatt. En film som virkelig har tålt tiden og må vel regnes som en klassiker nå.
41. Running on Empty - har nok ikke tålt tiden like mye som Stand By Me, men jeg liker den fortsatt. Handlingen er kanskje ikke like relevant lengre, et ektepar som er på rømmen fra FBI på en ganske enkel måte. Mye er utdatert, men den gode stemningen og løsrivelsen fra familien er fortsatt der. Og kom tilbake til den pga River Phoenix, og han tåler absolutt å bli sett flere ganger.
42. Den skyldige - likte godt konseptet på denne filmen. Kun en telefonsentral og en politimann. Den klarte å fange meg, og jeg syntes virkelig den klarte å få fram historien på en utrolig god måte. Skyldes nok både regissør og skuespilleren. Imponert!
43. Sense8 sesong 1- Veldig lett å bli hekta. 8 mennesker som kan kommunisere ved hjelp av tankene, og karakterene er såpass interessante at jeg ble dratt inn i serien ganske så fort. Så sesong 1 på tre dager og holder på med sesong 2 nå.
44. Sense8 sesong 2 - Veldig god serie, og jeg synes det er synd at den ikke ble fulgt videre. Samtidig kan det være greit med to gode sesonger og en god avslutning.
45. How To Get Away With Murder sesong 1 og 2 - Interessant serie, begynner å ta av nå i sesong 3, og kanskje denne burde vært stoppet tidligere? Jeg vet det er en sesong 4 og planer om sesong 5. Men sesong 1 er veldig bra, og jeg liker konseptet med at slutten blir presentert i hver episode med litt mer for hver episode av sesongen.
46. How To Get Away With Murder sesong 3 - Tar litt av, men jeg såpass inni serien at jeg kommer til å se neste sesong også.
47. Hot Summer Nights - nok en coming of age-film, men ble ikke overbevist. Daniel blir sendt til Cape Cod sommeren 1991 etter at faren hans dør. Han begynner å selge hasj til feriefolket, forelsker seg, men selvfølgelig må hasj-salget få konsekvenser. Ikke nok handling eller dybde overhodet, så ingen film jeg anbefaler.
47. How To Get Awat With Murder sesong 4 - Klar for sesong 5. Vet ikke helt om det kom noe nytt og fantastisk ut av sesong 4, men såpass inne i serien at den gikk veldig fort.
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
32. Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
33. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
34. Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
35. The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
36. Love, Simon - Den er utrolig lett og overfladisk i starten, men den tar seg litt opp. Når aldri helt opp, men absolutt lettfordøyelig og lettfornøyelig, og det er i grunnen mer enn nok. Absolutt greit med en romantisk komedie ungdomsfilm med skeivt tema.
37. Phantom Thread - Jeg skjønner godt hvorfor Daniel Day-Lewis ble Oscar-nominert for denne rollen. Han spiller godt. Og han gjør absolutt filmen. En interessant film om en mann med mange sider. Vakker musikk og vakre kostymer, og en film jeg absolutt likte godt.
38. Seven Seconds - Absolutt en serie jeg ble fenget av. Den er litt anderledes enn andre krimserier, og den tar opp forskjellsbehandling av svarte og hvite i USA, dirty cops og kommer mer innpå de to hovedpersonene, synes jeg. Det er kun ti episoder, og jeg så sesongen på to-tre kvelder. Anbefales!
39. The Adderall Diaries- Om hvor sanne minner kan være, men den kommer i grunnen aldri helt innpå temaet og kryper aldri helt inn under huden.
40. Stand By Me - En klassiker som fortsatt er utrolig god. Morsomt å se Jerry O'Connell som liten, trist å se River Phoenix, men en utrolig bra film om vennskap fortsatt. En film som virkelig har tålt tiden og må vel regnes som en klassiker nå.
41. Running on Empty - har nok ikke tålt tiden like mye som Stand By Me, men jeg liker den fortsatt. Handlingen er kanskje ikke like relevant lengre, et ektepar som er på rømmen fra FBI på en ganske enkel måte. Mye er utdatert, men den gode stemningen og løsrivelsen fra familien er fortsatt der. Og kom tilbake til den pga River Phoenix, og han tåler absolutt å bli sett flere ganger.
42. Den skyldige - likte godt konseptet på denne filmen. Kun en telefonsentral og en politimann. Den klarte å fange meg, og jeg syntes virkelig den klarte å få fram historien på en utrolig god måte. Skyldes nok både regissør og skuespilleren. Imponert!
43. Sense8 sesong 1- Veldig lett å bli hekta. 8 mennesker som kan kommunisere ved hjelp av tankene, og karakterene er såpass interessante at jeg ble dratt inn i serien ganske så fort. Så sesong 1 på tre dager og holder på med sesong 2 nå.
44. Sense8 sesong 2 - Veldig god serie, og jeg synes det er synd at den ikke ble fulgt videre. Samtidig kan det være greit med to gode sesonger og en god avslutning.
45. How To Get Away With Murder sesong 1 og 2 - Interessant serie, begynner å ta av nå i sesong 3, og kanskje denne burde vært stoppet tidligere? Jeg vet det er en sesong 4 og planer om sesong 5. Men sesong 1 er veldig bra, og jeg liker konseptet med at slutten blir presentert i hver episode med litt mer for hver episode av sesongen.
46. How To Get Away With Murder sesong 3 - Tar litt av, men jeg såpass inni serien at jeg kommer til å se neste sesong også.
47. Hot Summer Nights - nok en coming of age-film, men ble ikke overbevist. Daniel blir sendt til Cape Cod sommeren 1991 etter at faren hans dør. Han begynner å selge hasj til feriefolket, forelsker seg, men selvfølgelig må hasj-salget få konsekvenser. Ikke nok handling eller dybde overhodet, så ingen film jeg anbefaler.
47. How To Get Awat With Murder sesong 4 - Klar for sesong 5. Vet ikke helt om det kom noe nytt og fantastisk ut av sesong 4, men såpass inne i serien at den gikk veldig fort.
48. Orange Is The New Black, sesong 6 - Joda, det er fortsatt interessant, men jeg merker at det er på tide den serien avsluttes før den går over til et langt gjesp.
49. Game of Thrones, sesong 1, 2, 3 og 4- Jeg skjønner hvorfor folk blir hekta, men jeg er ikke hekta. Ikke at jeg ikke liker GoT, men langt fra hekta. Stort persongalleri, og det gjør i grunnen sitt til at jeg ikke klarer å bli like hekta. I tillegg til at jeg egentlig ikke er så super-fantasy entusiast, da. Men for all del, Khaleesi er tøff. Ser nok absolutt ferdig. Det er jo greit å vite what the fuzz is about.
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
32. Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
33. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
34. Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
35. The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
36. Love, Simon - Den er utrolig lett og overfladisk i starten, men den tar seg litt opp. Når aldri helt opp, men absolutt lettfordøyelig og lettfornøyelig, og det er i grunnen mer enn nok. Absolutt greit med en romantisk komedie ungdomsfilm med skeivt tema.
37. Phantom Thread - Jeg skjønner godt hvorfor Daniel Day-Lewis ble Oscar-nominert for denne rollen. Han spiller godt. Og han gjør absolutt filmen. En interessant film om en mann med mange sider. Vakker musikk og vakre kostymer, og en film jeg absolutt likte godt.
38. Seven Seconds - Absolutt en serie jeg ble fenget av. Den er litt anderledes enn andre krimserier, og den tar opp forskjellsbehandling av svarte og hvite i USA, dirty cops og kommer mer innpå de to hovedpersonene, synes jeg. Det er kun ti episoder, og jeg så sesongen på to-tre kvelder. Anbefales!
39. The Adderall Diaries- Om hvor sanne minner kan være, men den kommer i grunnen aldri helt innpå temaet og kryper aldri helt inn under huden.
40. Stand By Me - En klassiker som fortsatt er utrolig god. Morsomt å se Jerry O'Connell som liten, trist å se River Phoenix, men en utrolig bra film om vennskap fortsatt. En film som virkelig har tålt tiden og må vel regnes som en klassiker nå.
41. Running on Empty - har nok ikke tålt tiden like mye som Stand By Me, men jeg liker den fortsatt. Handlingen er kanskje ikke like relevant lengre, et ektepar som er på rømmen fra FBI på en ganske enkel måte. Mye er utdatert, men den gode stemningen og løsrivelsen fra familien er fortsatt der. Og kom tilbake til den pga River Phoenix, og han tåler absolutt å bli sett flere ganger.
42. Den skyldige - likte godt konseptet på denne filmen. Kun en telefonsentral og en politimann. Den klarte å fange meg, og jeg syntes virkelig den klarte å få fram historien på en utrolig god måte. Skyldes nok både regissør og skuespilleren. Imponert!
43. Sense8 sesong 1- Veldig lett å bli hekta. 8 mennesker som kan kommunisere ved hjelp av tankene, og karakterene er såpass interessante at jeg ble dratt inn i serien ganske så fort. Så sesong 1 på tre dager og holder på med sesong 2 nå.
44. Sense8 sesong 2 - Veldig god serie, og jeg synes det er synd at den ikke ble fulgt videre. Samtidig kan det være greit med to gode sesonger og en god avslutning.
45. How To Get Away With Murder sesong 1 og 2 - Interessant serie, begynner å ta av nå i sesong 3, og kanskje denne burde vært stoppet tidligere? Jeg vet det er en sesong 4 og planer om sesong 5. Men sesong 1 er veldig bra, og jeg liker konseptet med at slutten blir presentert i hver episode med litt mer for hver episode av sesongen.
46. How To Get Away With Murder sesong 3 - Tar litt av, men jeg såpass inni serien at jeg kommer til å se neste sesong også.
47. Hot Summer Nights - nok en coming of age-film, men ble ikke overbevist. Daniel blir sendt til Cape Cod sommeren 1991 etter at faren hans dør. Han begynner å selge hasj til feriefolket, forelsker seg, men selvfølgelig må hasj-salget få konsekvenser. Ikke nok handling eller dybde overhodet, så ingen film jeg anbefaler.
47. How To Get Awat With Murder sesong 4 - Klar for sesong 5. Vet ikke helt om det kom noe nytt og fantastisk ut av sesong 4, men såpass inne i serien at den gikk veldig fort.
48. Orange Is The New Black, sesong 6 - Joda, det er fortsatt interessant, men jeg merker at det er på tide den serien avsluttes før den går over til et langt gjesp.
49. Game of Thrones, sesong 1, 2, 3 og 4- Jeg skjønner hvorfor folk blir hekta, men jeg er ikke hekta. Ikke at jeg ikke liker GoT, men langt fra hekta. Stort persongalleri, og det gjør i grunnen sitt til at jeg ikke klarer å bli like hekta. I tillegg til at jeg egentlig ikke er så super-fantasy entusiast, da. Men for all del, Khaleesi er tøff. Ser nok absolutt ferdig. Det er jo greit å vite what the fuzz is about.
50. Cloak & Dagger - Denne serien likte jeg veldig godt. En forfriskende superhelt-serie fra Marvel om to tenåringer som er ganske forskjellig og fra forskjellig miljø, men som må jobbe sammen. Gleder meg til sesong 2 kommer, for det må jo komme en sesong til.
51. Game of Thrones, sesong 5, 6 - Fortsatt kun helt greit, men kommer til å se ferdig.
52. Skjelvet - Ja, det er en del ting som irriterer meg i denne filmen, sannsynlighet, gjentakelse av omtrent det samme som skjedde i Bølgen, men uansett, jeg lar meg underholde når jeg klarer å se forbi detaljer som ødelegger. En helt grei katastrofefilm, og det er snodig å se kjente bygninger og steder rase ned.
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
32. Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
33. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
34. Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
35. The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
36. Love, Simon - Den er utrolig lett og overfladisk i starten, men den tar seg litt opp. Når aldri helt opp, men absolutt lettfordøyelig og lettfornøyelig, og det er i grunnen mer enn nok. Absolutt greit med en romantisk komedie ungdomsfilm med skeivt tema.
37. Phantom Thread - Jeg skjønner godt hvorfor Daniel Day-Lewis ble Oscar-nominert for denne rollen. Han spiller godt. Og han gjør absolutt filmen. En interessant film om en mann med mange sider. Vakker musikk og vakre kostymer, og en film jeg absolutt likte godt.
38. Seven Seconds - Absolutt en serie jeg ble fenget av. Den er litt anderledes enn andre krimserier, og den tar opp forskjellsbehandling av svarte og hvite i USA, dirty cops og kommer mer innpå de to hovedpersonene, synes jeg. Det er kun ti episoder, og jeg så sesongen på to-tre kvelder. Anbefales!
39. The Adderall Diaries- Om hvor sanne minner kan være, men den kommer i grunnen aldri helt innpå temaet og kryper aldri helt inn under huden.
40. Stand By Me - En klassiker som fortsatt er utrolig god. Morsomt å se Jerry O'Connell som liten, trist å se River Phoenix, men en utrolig bra film om vennskap fortsatt. En film som virkelig har tålt tiden og må vel regnes som en klassiker nå.
41. Running on Empty - har nok ikke tålt tiden like mye som Stand By Me, men jeg liker den fortsatt. Handlingen er kanskje ikke like relevant lengre, et ektepar som er på rømmen fra FBI på en ganske enkel måte. Mye er utdatert, men den gode stemningen og løsrivelsen fra familien er fortsatt der. Og kom tilbake til den pga River Phoenix, og han tåler absolutt å bli sett flere ganger.
42. Den skyldige - likte godt konseptet på denne filmen. Kun en telefonsentral og en politimann. Den klarte å fange meg, og jeg syntes virkelig den klarte å få fram historien på en utrolig god måte. Skyldes nok både regissør og skuespilleren. Imponert!
43. Sense8 sesong 1- Veldig lett å bli hekta. 8 mennesker som kan kommunisere ved hjelp av tankene, og karakterene er såpass interessante at jeg ble dratt inn i serien ganske så fort. Så sesong 1 på tre dager og holder på med sesong 2 nå.
44. Sense8 sesong 2 - Veldig god serie, og jeg synes det er synd at den ikke ble fulgt videre. Samtidig kan det være greit med to gode sesonger og en god avslutning.
45. How To Get Away With Murder sesong 1 og 2 - Interessant serie, begynner å ta av nå i sesong 3, og kanskje denne burde vært stoppet tidligere? Jeg vet det er en sesong 4 og planer om sesong 5. Men sesong 1 er veldig bra, og jeg liker konseptet med at slutten blir presentert i hver episode med litt mer for hver episode av sesongen.
46. How To Get Away With Murder sesong 3 - Tar litt av, men jeg såpass inni serien at jeg kommer til å se neste sesong også.
47. Hot Summer Nights - nok en coming of age-film, men ble ikke overbevist. Daniel blir sendt til Cape Cod sommeren 1991 etter at faren hans dør. Han begynner å selge hasj til feriefolket, forelsker seg, men selvfølgelig må hasj-salget få konsekvenser. Ikke nok handling eller dybde overhodet, så ingen film jeg anbefaler.
47. How To Get Awat With Murder sesong 4 - Klar for sesong 5. Vet ikke helt om det kom noe nytt og fantastisk ut av sesong 4, men såpass inne i serien at den gikk veldig fort.
48. Orange Is The New Black, sesong 6 - Joda, det er fortsatt interessant, men jeg merker at det er på tide den serien avsluttes før den går over til et langt gjesp.
49. Game of Thrones, sesong 1, 2, 3 og 4- Jeg skjønner hvorfor folk blir hekta, men jeg er ikke hekta. Ikke at jeg ikke liker GoT, men langt fra hekta. Stort persongalleri, og det gjør i grunnen sitt til at jeg ikke klarer å bli like hekta. I tillegg til at jeg egentlig ikke er så super-fantasy entusiast, da. Men for all del, Khaleesi er tøff. Ser nok absolutt ferdig. Det er jo greit å vite what the fuzz is about.
50. Cloak & Dagger - Denne serien likte jeg veldig godt. En forfriskende superhelt-serie fra Marvel om to tenåringer som er ganske forskjellig og fra forskjellig miljø, men som må jobbe sammen. Gleder meg til sesong 2 kommer, for det må jo komme en sesong til.
51. Game of Thrones, sesong 5, 6 - Fortsatt kun helt greit, men kommer til å se ferdig.
52. Skjelvet - Ja, det er en del ting som irriterer meg i denne filmen, sannsynlighet, gjentakelse av omtrent det samme som skjedde i Bølgen, men uansett, jeg lar meg underholde når jeg klarer å se forbi detaljer som ødelegger. En helt grei katastrofefilm, og det er snodig å se kjente bygninger og steder rase ned.
Game of Thrones, sesong 7 - Hva bare 7 episoder? Hva skjedde med sesonger med 10 episoder? Ikke helt hekta, men kan ikke si at det ikke fenger etter 7 sesonger. Så nå henger jeg med gjengen som venter.
A-Typical, sesong 2- Fortsatt sjarmerende, tatt på kornet og jeg likte sesong 2 veldig godt også.
Killing Eve - Fengende serie om Eve som jakter Villanelle i en litt komisk agentserie. Absoutt binge-verdig.
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
32. Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
33. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
34. Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
35. The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
36. Love, Simon - Den er utrolig lett og overfladisk i starten, men den tar seg litt opp. Når aldri helt opp, men absolutt lettfordøyelig og lettfornøyelig, og det er i grunnen mer enn nok. Absolutt greit med en romantisk komedie ungdomsfilm med skeivt tema.
37. Phantom Thread - Jeg skjønner godt hvorfor Daniel Day-Lewis ble Oscar-nominert for denne rollen. Han spiller godt. Og han gjør absolutt filmen. En interessant film om en mann med mange sider. Vakker musikk og vakre kostymer, og en film jeg absolutt likte godt.
38. Seven Seconds - Absolutt en serie jeg ble fenget av. Den er litt anderledes enn andre krimserier, og den tar opp forskjellsbehandling av svarte og hvite i USA, dirty cops og kommer mer innpå de to hovedpersonene, synes jeg. Det er kun ti episoder, og jeg så sesongen på to-tre kvelder. Anbefales!
39. The Adderall Diaries- Om hvor sanne minner kan være, men den kommer i grunnen aldri helt innpå temaet og kryper aldri helt inn under huden.
40. Stand By Me - En klassiker som fortsatt er utrolig god. Morsomt å se Jerry O'Connell som liten, trist å se River Phoenix, men en utrolig bra film om vennskap fortsatt. En film som virkelig har tålt tiden og må vel regnes som en klassiker nå.
41. Running on Empty - har nok ikke tålt tiden like mye som Stand By Me, men jeg liker den fortsatt. Handlingen er kanskje ikke like relevant lengre, et ektepar som er på rømmen fra FBI på en ganske enkel måte. Mye er utdatert, men den gode stemningen og løsrivelsen fra familien er fortsatt der. Og kom tilbake til den pga River Phoenix, og han tåler absolutt å bli sett flere ganger.
42. Den skyldige - likte godt konseptet på denne filmen. Kun en telefonsentral og en politimann. Den klarte å fange meg, og jeg syntes virkelig den klarte å få fram historien på en utrolig god måte. Skyldes nok både regissør og skuespilleren. Imponert!
43. Sense8 sesong 1- Veldig lett å bli hekta. 8 mennesker som kan kommunisere ved hjelp av tankene, og karakterene er såpass interessante at jeg ble dratt inn i serien ganske så fort. Så sesong 1 på tre dager og holder på med sesong 2 nå.
44. Sense8 sesong 2 - Veldig god serie, og jeg synes det er synd at den ikke ble fulgt videre. Samtidig kan det være greit med to gode sesonger og en god avslutning.
45. How To Get Away With Murder sesong 1 og 2 - Interessant serie, begynner å ta av nå i sesong 3, og kanskje denne burde vært stoppet tidligere? Jeg vet det er en sesong 4 og planer om sesong 5. Men sesong 1 er veldig bra, og jeg liker konseptet med at slutten blir presentert i hver episode med litt mer for hver episode av sesongen.
46. How To Get Away With Murder sesong 3 - Tar litt av, men jeg såpass inni serien at jeg kommer til å se neste sesong også.
47. Hot Summer Nights - nok en coming of age-film, men ble ikke overbevist. Daniel blir sendt til Cape Cod sommeren 1991 etter at faren hans dør. Han begynner å selge hasj til feriefolket, forelsker seg, men selvfølgelig må hasj-salget få konsekvenser. Ikke nok handling eller dybde overhodet, så ingen film jeg anbefaler.
47. How To Get Awat With Murder sesong 4 - Klar for sesong 5. Vet ikke helt om det kom noe nytt og fantastisk ut av sesong 4, men såpass inne i serien at den gikk veldig fort.
48. Orange Is The New Black, sesong 6 - Joda, det er fortsatt interessant, men jeg merker at det er på tide den serien avsluttes før den går over til et langt gjesp.
49. Game of Thrones, sesong 1, 2, 3 og 4- Jeg skjønner hvorfor folk blir hekta, men jeg er ikke hekta. Ikke at jeg ikke liker GoT, men langt fra hekta. Stort persongalleri, og det gjør i grunnen sitt til at jeg ikke klarer å bli like hekta. I tillegg til at jeg egentlig ikke er så super-fantasy entusiast, da. Men for all del, Khaleesi er tøff. Ser nok absolutt ferdig. Det er jo greit å vite what the fuzz is about.
50. Cloak & Dagger - Denne serien likte jeg veldig godt. En forfriskende superhelt-serie fra Marvel om to tenåringer som er ganske forskjellig og fra forskjellig miljø, men som må jobbe sammen. Gleder meg til sesong 2 kommer, for det må jo komme en sesong til.
51. Game of Thrones, sesong 5, 6 - Fortsatt kun helt greit, men kommer til å se ferdig.
52. Skjelvet - Ja, det er en del ting som irriterer meg i denne filmen, sannsynlighet, gjentakelse av omtrent det samme som skjedde i Bølgen, men uansett, jeg lar meg underholde når jeg klarer å se forbi detaljer som ødelegger. En helt grei katastrofefilm, og det er snodig å se kjente bygninger og steder rase ned.
53. Game of Thrones, sesong 7 - Hva bare 7 episoder? Hva skjedde med sesonger med 10 episoder? Ikke helt hekta, men kan ikke si at det ikke fenger etter 7 sesonger. Så nå henger jeg med gjengen som venter.
54. A-Typical, sesong 2- Fortsatt sjarmerende, tatt på kornet og jeg likte sesong 2 veldig godt også.
55. Killing Eve - Fengende serie om Eve som jakter Villanelle i en litt komisk agentserie. Absoutt binge-verdig.
56. Castle Rock - rar, men utrolig bra. Bill Skarsgård gjør en veldig god jobb. Også likte jeg alle hintene til tidligere bøker av Stephen King. Kommer definitivt til å se sesong 2.
Lilja4ever - var helt sikker på at jeg hadde sett filmen helt til jeg så den nå. Tror ikke jeg har sett den. For en sterk film! Livet er helt for j**lig. Men en utrolig god film.
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
32. Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
33. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
34. Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
35. The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
36. Love, Simon - Den er utrolig lett og overfladisk i starten, men den tar seg litt opp. Når aldri helt opp, men absolutt lettfordøyelig og lettfornøyelig, og det er i grunnen mer enn nok. Absolutt greit med en romantisk komedie ungdomsfilm med skeivt tema.
37. Phantom Thread - Jeg skjønner godt hvorfor Daniel Day-Lewis ble Oscar-nominert for denne rollen. Han spiller godt. Og han gjør absolutt filmen. En interessant film om en mann med mange sider. Vakker musikk og vakre kostymer, og en film jeg absolutt likte godt.
38. Seven Seconds - Absolutt en serie jeg ble fenget av. Den er litt anderledes enn andre krimserier, og den tar opp forskjellsbehandling av svarte og hvite i USA, dirty cops og kommer mer innpå de to hovedpersonene, synes jeg. Det er kun ti episoder, og jeg så sesongen på to-tre kvelder. Anbefales!
39. The Adderall Diaries- Om hvor sanne minner kan være, men den kommer i grunnen aldri helt innpå temaet og kryper aldri helt inn under huden.
40. Stand By Me - En klassiker som fortsatt er utrolig god. Morsomt å se Jerry O'Connell som liten, trist å se River Phoenix, men en utrolig bra film om vennskap fortsatt. En film som virkelig har tålt tiden og må vel regnes som en klassiker nå.
41. Running on Empty - har nok ikke tålt tiden like mye som Stand By Me, men jeg liker den fortsatt. Handlingen er kanskje ikke like relevant lengre, et ektepar som er på rømmen fra FBI på en ganske enkel måte. Mye er utdatert, men den gode stemningen og løsrivelsen fra familien er fortsatt der. Og kom tilbake til den pga River Phoenix, og han tåler absolutt å bli sett flere ganger.
42. Den skyldige - likte godt konseptet på denne filmen. Kun en telefonsentral og en politimann. Den klarte å fange meg, og jeg syntes virkelig den klarte å få fram historien på en utrolig god måte. Skyldes nok både regissør og skuespilleren. Imponert!
43. Sense8 sesong 1- Veldig lett å bli hekta. 8 mennesker som kan kommunisere ved hjelp av tankene, og karakterene er såpass interessante at jeg ble dratt inn i serien ganske så fort. Så sesong 1 på tre dager og holder på med sesong 2 nå.
44. Sense8 sesong 2 - Veldig god serie, og jeg synes det er synd at den ikke ble fulgt videre. Samtidig kan det være greit med to gode sesonger og en god avslutning.
45. How To Get Away With Murder sesong 1 og 2 - Interessant serie, begynner å ta av nå i sesong 3, og kanskje denne burde vært stoppet tidligere? Jeg vet det er en sesong 4 og planer om sesong 5. Men sesong 1 er veldig bra, og jeg liker konseptet med at slutten blir presentert i hver episode med litt mer for hver episode av sesongen.
46. How To Get Away With Murder sesong 3 - Tar litt av, men jeg såpass inni serien at jeg kommer til å se neste sesong også.
47. Hot Summer Nights - nok en coming of age-film, men ble ikke overbevist. Daniel blir sendt til Cape Cod sommeren 1991 etter at faren hans dør. Han begynner å selge hasj til feriefolket, forelsker seg, men selvfølgelig må hasj-salget få konsekvenser. Ikke nok handling eller dybde overhodet, så ingen film jeg anbefaler.
47. How To Get Awat With Murder sesong 4 - Klar for sesong 5. Vet ikke helt om det kom noe nytt og fantastisk ut av sesong 4, men såpass inne i serien at den gikk veldig fort.
48. Orange Is The New Black, sesong 6 - Joda, det er fortsatt interessant, men jeg merker at det er på tide den serien avsluttes før den går over til et langt gjesp.
49. Game of Thrones, sesong 1, 2, 3 og 4- Jeg skjønner hvorfor folk blir hekta, men jeg er ikke hekta. Ikke at jeg ikke liker GoT, men langt fra hekta. Stort persongalleri, og det gjør i grunnen sitt til at jeg ikke klarer å bli like hekta. I tillegg til at jeg egentlig ikke er så super-fantasy entusiast, da. Men for all del, Khaleesi er tøff. Ser nok absolutt ferdig. Det er jo greit å vite what the fuzz is about.
50. Cloak & Dagger - Denne serien likte jeg veldig godt. En forfriskende superhelt-serie fra Marvel om to tenåringer som er ganske forskjellig og fra forskjellig miljø, men som må jobbe sammen. Gleder meg til sesong 2 kommer, for det må jo komme en sesong til.
51. Game of Thrones, sesong 5, 6 - Fortsatt kun helt greit, men kommer til å se ferdig.
52. Skjelvet - Ja, det er en del ting som irriterer meg i denne filmen, sannsynlighet, gjentakelse av omtrent det samme som skjedde i Bølgen, men uansett, jeg lar meg underholde når jeg klarer å se forbi detaljer som ødelegger. En helt grei katastrofefilm, og det er snodig å se kjente bygninger og steder rase ned.
53. Game of Thrones, sesong 7 - Hva bare 7 episoder? Hva skjedde med sesonger med 10 episoder? Ikke helt hekta, men kan ikke si at det ikke fenger etter 7 sesonger. Så nå henger jeg med gjengen som venter.
54. A-Typical, sesong 2- Fortsatt sjarmerende, tatt på kornet og jeg likte sesong 2 veldig godt også.
55. Killing Eve - Fengende serie om Eve som jakter Villanelle i en litt komisk agentserie. Absoutt binge-verdig.
56. Castle Rock - rar, men utrolig bra. Bill Skarsgård gjør en veldig god jobb. Også likte jeg alle hintene til tidligere bøker av Stephen King. Kommer definitivt til å se sesong 2.
57.Lilja4ever - var helt sikker på at jeg hadde sett filmen helt til jeg så den nå. Tror ikke jeg har sett den. For en sterk film! Livet er helt for j**lig. Men en utrolig god film.
58.Harlen Coben's Safe- Absolutt en god krimserie. Ble fenget, og en litt anderledes måte å presentere serien på også.
59. Fucking Åmål- Gjensyn med en gammel klassiker. Like god i dag, og må være en av de aller første filmene for ungdom med et lesbisk tema?
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
32. Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
33. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
34. Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
35. The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
36. Love, Simon - Den er utrolig lett og overfladisk i starten, men den tar seg litt opp. Når aldri helt opp, men absolutt lettfordøyelig og lettfornøyelig, og det er i grunnen mer enn nok. Absolutt greit med en romantisk komedie ungdomsfilm med skeivt tema.
37. Phantom Thread - Jeg skjønner godt hvorfor Daniel Day-Lewis ble Oscar-nominert for denne rollen. Han spiller godt. Og han gjør absolutt filmen. En interessant film om en mann med mange sider. Vakker musikk og vakre kostymer, og en film jeg absolutt likte godt.
38. Seven Seconds - Absolutt en serie jeg ble fenget av. Den er litt anderledes enn andre krimserier, og den tar opp forskjellsbehandling av svarte og hvite i USA, dirty cops og kommer mer innpå de to hovedpersonene, synes jeg. Det er kun ti episoder, og jeg så sesongen på to-tre kvelder. Anbefales!
39. The Adderall Diaries- Om hvor sanne minner kan være, men den kommer i grunnen aldri helt innpå temaet og kryper aldri helt inn under huden.
40. Stand By Me - En klassiker som fortsatt er utrolig god. Morsomt å se Jerry O'Connell som liten, trist å se River Phoenix, men en utrolig bra film om vennskap fortsatt. En film som virkelig har tålt tiden og må vel regnes som en klassiker nå.
41. Running on Empty - har nok ikke tålt tiden like mye som Stand By Me, men jeg liker den fortsatt. Handlingen er kanskje ikke like relevant lengre, et ektepar som er på rømmen fra FBI på en ganske enkel måte. Mye er utdatert, men den gode stemningen og løsrivelsen fra familien er fortsatt der. Og kom tilbake til den pga River Phoenix, og han tåler absolutt å bli sett flere ganger.
42. Den skyldige - likte godt konseptet på denne filmen. Kun en telefonsentral og en politimann. Den klarte å fange meg, og jeg syntes virkelig den klarte å få fram historien på en utrolig god måte. Skyldes nok både regissør og skuespilleren. Imponert!
43. Sense8 sesong 1- Veldig lett å bli hekta. 8 mennesker som kan kommunisere ved hjelp av tankene, og karakterene er såpass interessante at jeg ble dratt inn i serien ganske så fort. Så sesong 1 på tre dager og holder på med sesong 2 nå.
44. Sense8 sesong 2 - Veldig god serie, og jeg synes det er synd at den ikke ble fulgt videre. Samtidig kan det være greit med to gode sesonger og en god avslutning.
45. How To Get Away With Murder sesong 1 og 2 - Interessant serie, begynner å ta av nå i sesong 3, og kanskje denne burde vært stoppet tidligere? Jeg vet det er en sesong 4 og planer om sesong 5. Men sesong 1 er veldig bra, og jeg liker konseptet med at slutten blir presentert i hver episode med litt mer for hver episode av sesongen.
46. How To Get Away With Murder sesong 3 - Tar litt av, men jeg såpass inni serien at jeg kommer til å se neste sesong også.
47. Hot Summer Nights - nok en coming of age-film, men ble ikke overbevist. Daniel blir sendt til Cape Cod sommeren 1991 etter at faren hans dør. Han begynner å selge hasj til feriefolket, forelsker seg, men selvfølgelig må hasj-salget få konsekvenser. Ikke nok handling eller dybde overhodet, så ingen film jeg anbefaler.
47. How To Get Awat With Murder sesong 4 - Klar for sesong 5. Vet ikke helt om det kom noe nytt og fantastisk ut av sesong 4, men såpass inne i serien at den gikk veldig fort.
48. Orange Is The New Black, sesong 6 - Joda, det er fortsatt interessant, men jeg merker at det er på tide den serien avsluttes før den går over til et langt gjesp.
49. Game of Thrones, sesong 1, 2, 3 og 4- Jeg skjønner hvorfor folk blir hekta, men jeg er ikke hekta. Ikke at jeg ikke liker GoT, men langt fra hekta. Stort persongalleri, og det gjør i grunnen sitt til at jeg ikke klarer å bli like hekta. I tillegg til at jeg egentlig ikke er så super-fantasy entusiast, da. Men for all del, Khaleesi er tøff. Ser nok absolutt ferdig. Det er jo greit å vite what the fuzz is about.
50. Cloak & Dagger - Denne serien likte jeg veldig godt. En forfriskende superhelt-serie fra Marvel om to tenåringer som er ganske forskjellig og fra forskjellig miljø, men som må jobbe sammen. Gleder meg til sesong 2 kommer, for det må jo komme en sesong til.
51. Game of Thrones, sesong 5, 6 - Fortsatt kun helt greit, men kommer til å se ferdig.
52. Skjelvet - Ja, det er en del ting som irriterer meg i denne filmen, sannsynlighet, gjentakelse av omtrent det samme som skjedde i Bølgen, men uansett, jeg lar meg underholde når jeg klarer å se forbi detaljer som ødelegger. En helt grei katastrofefilm, og det er snodig å se kjente bygninger og steder rase ned.
53. Game of Thrones, sesong 7 - Hva bare 7 episoder? Hva skjedde med sesonger med 10 episoder? Ikke helt hekta, men kan ikke si at det ikke fenger etter 7 sesonger. Så nå henger jeg med gjengen som venter.
54. A-Typical, sesong 2- Fortsatt sjarmerende, tatt på kornet og jeg likte sesong 2 veldig godt også.
55. Killing Eve - Fengende serie om Eve som jakter Villanelle i en litt komisk agentserie. Absoutt binge-verdig.
56. Castle Rock - rar, men utrolig bra. Bill Skarsgård gjør en veldig god jobb. Også likte jeg alle hintene til tidligere bøker av Stephen King. Kommer definitivt til å se sesong 2.
57.Lilja4ever - var helt sikker på at jeg hadde sett filmen helt til jeg så den nå. Tror ikke jeg har sett den. For en sterk film! Livet er helt for j**lig. Men en utrolig god film.
58.Harlen Coben's Safe- Absolutt en god krimserie. Ble fenget, og en litt anderledes måte å presentere serien på også.
59. Fucking Åmål- Gjensyn med en gammel klassiker. Like god i dag, og må være en av de aller første filmene for ungdom med et lesbisk tema?
60. Stronger -Nja, vet ikke helt. Det handler om Boston-maraton og bombene som smalt ved mållinja. Den er basert på Jeff Bauman sin historie. Jake Gyllenhaal gjør en veldig god jobb, samme med Tatiana Maslany. Jeg bare vet ikke helt om jeg føler jeg kommer helt inn i historien uten at jeg vet helt hvorfor. For filmen er absolutt ikke heltedyrkende, som den fort kunne blitt. Den drar heller ikke ut selve bombingen i det uendelige, så det er ikke det heller. Kanskje det bare var humøret mitt da jeg så den?
61.Boyhood - Vet ikke helt hvorfor jeg ikke har sett den før, men en veldig god film. Synes Patricia Arquette gjør en veldig god jobb. En film med klipp fra 12 år og oppvekst. Jeg synes filmen beskriver oppvekst og livet generelt godt.
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
32. Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
33. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
34. Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
35. The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
36. Love, Simon - Den er utrolig lett og overfladisk i starten, men den tar seg litt opp. Når aldri helt opp, men absolutt lettfordøyelig og lettfornøyelig, og det er i grunnen mer enn nok. Absolutt greit med en romantisk komedie ungdomsfilm med skeivt tema.
37. Phantom Thread - Jeg skjønner godt hvorfor Daniel Day-Lewis ble Oscar-nominert for denne rollen. Han spiller godt. Og han gjør absolutt filmen. En interessant film om en mann med mange sider. Vakker musikk og vakre kostymer, og en film jeg absolutt likte godt.
38. Seven Seconds - Absolutt en serie jeg ble fenget av. Den er litt anderledes enn andre krimserier, og den tar opp forskjellsbehandling av svarte og hvite i USA, dirty cops og kommer mer innpå de to hovedpersonene, synes jeg. Det er kun ti episoder, og jeg så sesongen på to-tre kvelder. Anbefales!
39. The Adderall Diaries- Om hvor sanne minner kan være, men den kommer i grunnen aldri helt innpå temaet og kryper aldri helt inn under huden.
40. Stand By Me - En klassiker som fortsatt er utrolig god. Morsomt å se Jerry O'Connell som liten, trist å se River Phoenix, men en utrolig bra film om vennskap fortsatt. En film som virkelig har tålt tiden og må vel regnes som en klassiker nå.
41. Running on Empty - har nok ikke tålt tiden like mye som Stand By Me, men jeg liker den fortsatt. Handlingen er kanskje ikke like relevant lengre, et ektepar som er på rømmen fra FBI på en ganske enkel måte. Mye er utdatert, men den gode stemningen og løsrivelsen fra familien er fortsatt der. Og kom tilbake til den pga River Phoenix, og han tåler absolutt å bli sett flere ganger.
42. Den skyldige - likte godt konseptet på denne filmen. Kun en telefonsentral og en politimann. Den klarte å fange meg, og jeg syntes virkelig den klarte å få fram historien på en utrolig god måte. Skyldes nok både regissør og skuespilleren. Imponert!
43. Sense8 sesong 1- Veldig lett å bli hekta. 8 mennesker som kan kommunisere ved hjelp av tankene, og karakterene er såpass interessante at jeg ble dratt inn i serien ganske så fort. Så sesong 1 på tre dager og holder på med sesong 2 nå.
44. Sense8 sesong 2 - Veldig god serie, og jeg synes det er synd at den ikke ble fulgt videre. Samtidig kan det være greit med to gode sesonger og en god avslutning.
45. How To Get Away With Murder sesong 1 og 2 - Interessant serie, begynner å ta av nå i sesong 3, og kanskje denne burde vært stoppet tidligere? Jeg vet det er en sesong 4 og planer om sesong 5. Men sesong 1 er veldig bra, og jeg liker konseptet med at slutten blir presentert i hver episode med litt mer for hver episode av sesongen.
46. How To Get Away With Murder sesong 3 - Tar litt av, men jeg såpass inni serien at jeg kommer til å se neste sesong også.
47. Hot Summer Nights - nok en coming of age-film, men ble ikke overbevist. Daniel blir sendt til Cape Cod sommeren 1991 etter at faren hans dør. Han begynner å selge hasj til feriefolket, forelsker seg, men selvfølgelig må hasj-salget få konsekvenser. Ikke nok handling eller dybde overhodet, så ingen film jeg anbefaler.
47. How To Get Awat With Murder sesong 4 - Klar for sesong 5. Vet ikke helt om det kom noe nytt og fantastisk ut av sesong 4, men såpass inne i serien at den gikk veldig fort.
48. Orange Is The New Black, sesong 6 - Joda, det er fortsatt interessant, men jeg merker at det er på tide den serien avsluttes før den går over til et langt gjesp.
49. Game of Thrones, sesong 1, 2, 3 og 4- Jeg skjønner hvorfor folk blir hekta, men jeg er ikke hekta. Ikke at jeg ikke liker GoT, men langt fra hekta. Stort persongalleri, og det gjør i grunnen sitt til at jeg ikke klarer å bli like hekta. I tillegg til at jeg egentlig ikke er så super-fantasy entusiast, da. Men for all del, Khaleesi er tøff. Ser nok absolutt ferdig. Det er jo greit å vite what the fuzz is about.
50. Cloak & Dagger - Denne serien likte jeg veldig godt. En forfriskende superhelt-serie fra Marvel om to tenåringer som er ganske forskjellig og fra forskjellig miljø, men som må jobbe sammen. Gleder meg til sesong 2 kommer, for det må jo komme en sesong til.
51. Game of Thrones, sesong 5, 6 - Fortsatt kun helt greit, men kommer til å se ferdig.
52. Skjelvet - Ja, det er en del ting som irriterer meg i denne filmen, sannsynlighet, gjentakelse av omtrent det samme som skjedde i Bølgen, men uansett, jeg lar meg underholde når jeg klarer å se forbi detaljer som ødelegger. En helt grei katastrofefilm, og det er snodig å se kjente bygninger og steder rase ned.
53. Game of Thrones, sesong 7 - Hva bare 7 episoder? Hva skjedde med sesonger med 10 episoder? Ikke helt hekta, men kan ikke si at det ikke fenger etter 7 sesonger. Så nå henger jeg med gjengen som venter.
54. A-Typical, sesong 2- Fortsatt sjarmerende, tatt på kornet og jeg likte sesong 2 veldig godt også.
55. Killing Eve - Fengende serie om Eve som jakter Villanelle i en litt komisk agentserie. Absoutt binge-verdig.
56. Castle Rock - rar, men utrolig bra. Bill Skarsgård gjør en veldig god jobb. Også likte jeg alle hintene til tidligere bøker av Stephen King. Kommer definitivt til å se sesong 2.
57.Lilja4ever - var helt sikker på at jeg hadde sett filmen helt til jeg så den nå. Tror ikke jeg har sett den. For en sterk film! Livet er helt for j**lig. Men en utrolig god film.
58.Harlen Coben's Safe- Absolutt en god krimserie. Ble fenget, og en litt anderledes måte å presentere serien på også.
59. Fucking Åmål- Gjensyn med en gammel klassiker. Like god i dag, og må være en av de aller første filmene for ungdom med et lesbisk tema?
60. Stronger -Nja, vet ikke helt. Det handler om Boston-maraton og bombene som smalt ved mållinja. Den er basert på Jeff Bauman sin historie. Jake Gyllenhaal gjør en veldig god jobb, samme med Tatiana Maslany. Jeg bare vet ikke helt om jeg føler jeg kommer helt inn i historien uten at jeg vet helt hvorfor. For filmen er absolutt ikke heltedyrkende, som den fort kunne blitt. Den drar heller ikke ut selve bombingen i det uendelige, så det er ikke det heller. Kanskje det bare var humøret mitt da jeg så den?
61.Boyhood - Vet ikke helt hvorfor jeg ikke har sett den før, men en veldig god film. Synes Patricia Arquette gjør en veldig god jobb. En film med klipp fra 12 år og oppvekst. Jeg synes filmen beskriver oppvekst og livet generelt godt.
62.Skins, sesong 1 og 2 - Likte sesong 1 bedre enn sesong 2 uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det. Kanskje det bare var at jeg likte karakterene i sesong 1 bedre? Uansett, en god serie om å vokse opp.
63.Dancing Queen - Digger Alyssa Edwards, og jeg liker godt å se hvor langt hun har kommet og hva hun har fått til. De dansemødrene irriterer vettet av meg noen ganger. Det er helt utrolig at de ikke klarer å se lengre enn nesa si, eller datteren sin. Skulle ønske det var regissert, men tviler på at det er det også.
1. Dark - tysk sci-fi krimserie, utrolig fengende og bra. Fikk frisket opp skoletysken også. 2. Scully - Ikke Tom Hanks beste film 3. Dirk Gently's Holistic Detective Agency sesong 2 - fortsatt fantastisk absurd og like bra som første sesong! 4. Black Mirror sesong 1 og sesong 2 - interessante tema som er aktuelle og satt skikkelig på spissen. 5. The End of the F***ing World - absurd og veldig god. 6. Black Mirror sesong 3 - fortsatt veldig bra. 7. Forbidden Planet - noen ganger ufrivillig10. komisk, men slett ikke dårlig. 8. Black Mirror sesong 4 - fortsatt veldig bra.
9. Godless - likte denne serien godt, enda jeg egentlig ikke er noe særlig for western-sjangeren.
10. Manhunt: unabomber, likte den godt også. 11. American Horror Story, sesong 1 - falt absolutt i smak. 12. American Horror Story, sesong 2 - fenger fortsatt 13. American Horror Story, sesong 3
14. Three Bilboards Outside Ebbing, Missouri - wow! Det er det som er usagt i denne filmen som virkelig rører meg. Og hvordan karakterene blir virkelige med flere sider. Anbefales.
15. Alias Grace - anbefales! 16. Maze Runner 3 - Dødskuren - nja, men bedre enn nummer 2. 17. American Horror Story, sesong 4
18. The Post - Meryl Streep og Tom Hanks i en film kan bare ikke bli feil. I alle fall ikke i denne filmen. De er utrolig dyktige, og historien er bra.
19. Grey's Anatomy sesong 11, 12, 13 - addictive
20. En natt - litt klein, litt irriterende med steder som ikke er der de skal, litt mye, men sjarmerende.
21. Call Me By Your Name - Wow! Absolutt den beste filmen jeg har sett i år. Rørende, vár, forsiktig, stilistisk, farger og bilder er utrolig vakre, en fantastisk vakker film!
22. Lady Bird - en high school-film utenom det vanlige. Likte veldig godt hovedkarakteren her. Hun er sterk og står ut. Og absolutt en av de bedre filmene om oppvekst.
23. Unge lovende sesong 3 - Synes denne sesongen var bedre enn sesong 2. Klarer ikke helt sette fingeren på det, men kanskje fordi karakterene var mer åpne og mer sårbare i denne sesongen.
24. The Shape of Water - en vakker film, men jeg klarte bare ikke å få den helt inn under huden. Den traff meg aldri i hjertet på samme måte som Call Me By Your Name. Likte den absolutt, men blir ikke værende hos meg så lenge.
25. Black Panther - Effekter, karakterer og handling - en bra stor-budsjettfilm, og jeg liker Marvel-universet, og jeg gleder meg skikkelig til Infinity Wars.
26. Criminal Minds sesong 10 - grei underholdning på sløve feriedager, og liker Reid og Garcia veldig godt.
27. Annihilation - en stilistisk godt filmet film, men jeg må innrømme at jeg ikke ble like fenget av handlingen. Det har nok mest med at jeg ikke er en stor tilhenger av sci-fi, tror jeg, siden denne fikk veldig gode anmeldelser. Koste meg med filmen, men den var i grunnen kun god underholdning.
28. The Greatest Showman - Jeg er en sucker for musicals, og denne var veldig god. Bra musikk, likte handlingen og ingen klager. Absolutt ingen tungvekter, men veldig god underholdning var det.
29. Walking Out - Ikke helt fulltreffer, men det er nydelig natur i denne filmen. Det mangler dog på samspill eller noe mellom Matt Bomer og Josh Wiggins, eller kanskje fra dem. De klarer ikke fylle ut handlingen med skuespill, og siden det er en film med lite replikker, lider filmen av det.
30. Miss Stevens - En lett film om en dramakonkurranse. Ingen stor film, men helt grei underholdning.
31. Before Sunrise - god film hvor dialogen og samtalen er fokuset i filmen. Ikke alltid dialogen faller helt naturlig, men flest steder hvor det er god dialog og et godt samspill mellom Ethan Hawke og Julie Delpy til at jeg kjøper konseptet. Absolutt seerverdig, og en rolig film med lavt tempo hvor karakterene står i fokus.
32. Before Sunset - fortsettelsen av Before Sunrise. Jeg tror jeg likte denne enda bedre enn den første. Kan være at jeg kjente karakterene bedre, men også fordi jeg synes sårheten kom mye bedre fram her. I tillegg synes jeg også at karakterene fikk mer dybde i denne filmen og kom fram bedre. Det hjelper nok med litt bakgrunn på karakterene. Har fått tips om at tredje film ikke er like god, men tror nok at jeg kommer til å se den allikevel.
33. Darkest Hour - Filmen som Gary Oldman fikk Oscar for. Etter å ha sett filmen, ikke uenig i at han gjør en god prestasjon, men usikker på om jeg er enig. Må se de andre nominerte først, siden jeg hittil kun har sett to av dem som er nominerte. Uansett filmen, jeg synes den ble litt lang og kom aldri helt inn i filmen. Kan nok være at jeg ikke er så 2.verdenskrig-entusiast.
34. Get Out - Joda, den er utrolig spennende, og det er en bra film innen spenning/thriller-sjangeren. Om den var Oscar-materiale? Tja, ikke helt sikker. Om Daniel Kaluuya fortjente Oscar-nominasjon for prestesjonen sin her? Usikker på det også, men han er en god skuespiller, absolutt. Og jeg koste meg med filmen.
35. The Florida Project- Wow! For en imponerende prestasjon av hovedrolleinnehaveren. Lille Brooklynn Prince er så imponerende at jeg tror egentlig ikke på at det er skuespill. Filmen er egentlig en observasjon av ungenes opplevelse av å bo på et billig motell nær fattigdomsgrensa, men de voksnes verden er jo der. En utrolig vakker, vemodig og trist film, samtidig som den absolutt ikke er laget for å være trist.
36. Love, Simon - Den er utrolig lett og overfladisk i starten, men den tar seg litt opp. Når aldri helt opp, men absolutt lettfordøyelig og lettfornøyelig, og det er i grunnen mer enn nok. Absolutt greit med en romantisk komedie ungdomsfilm med skeivt tema.
37. Phantom Thread - Jeg skjønner godt hvorfor Daniel Day-Lewis ble Oscar-nominert for denne rollen. Han spiller godt. Og han gjør absolutt filmen. En interessant film om en mann med mange sider. Vakker musikk og vakre kostymer, og en film jeg absolutt likte godt.
38. Seven Seconds - Absolutt en serie jeg ble fenget av. Den er litt anderledes enn andre krimserier, og den tar opp forskjellsbehandling av svarte og hvite i USA, dirty cops og kommer mer innpå de to hovedpersonene, synes jeg. Det er kun ti episoder, og jeg så sesongen på to-tre kvelder. Anbefales!
39. The Adderall Diaries- Om hvor sanne minner kan være, men den kommer i grunnen aldri helt innpå temaet og kryper aldri helt inn under huden.
40. Stand By Me - En klassiker som fortsatt er utrolig god. Morsomt å se Jerry O'Connell som liten, trist å se River Phoenix, men en utrolig bra film om vennskap fortsatt. En film som virkelig har tålt tiden og må vel regnes som en klassiker nå.
41. Running on Empty - har nok ikke tålt tiden like mye som Stand By Me, men jeg liker den fortsatt. Handlingen er kanskje ikke like relevant lengre, et ektepar som er på rømmen fra FBI på en ganske enkel måte. Mye er utdatert, men den gode stemningen og løsrivelsen fra familien er fortsatt der. Og kom tilbake til den pga River Phoenix, og han tåler absolutt å bli sett flere ganger.
42. Den skyldige - likte godt konseptet på denne filmen. Kun en telefonsentral og en politimann. Den klarte å fange meg, og jeg syntes virkelig den klarte å få fram historien på en utrolig god måte. Skyldes nok både regissør og skuespilleren. Imponert!
43. Sense8 sesong 1- Veldig lett å bli hekta. 8 mennesker som kan kommunisere ved hjelp av tankene, og karakterene er såpass interessante at jeg ble dratt inn i serien ganske så fort. Så sesong 1 på tre dager og holder på med sesong 2 nå.
44. Sense8 sesong 2 - Veldig god serie, og jeg synes det er synd at den ikke ble fulgt videre. Samtidig kan det være greit med to gode sesonger og en god avslutning.
45. How To Get Away With Murder sesong 1 og 2 - Interessant serie, begynner å ta av nå i sesong 3, og kanskje denne burde vært stoppet tidligere? Jeg vet det er en sesong 4 og planer om sesong 5. Men sesong 1 er veldig bra, og jeg liker konseptet med at slutten blir presentert i hver episode med litt mer for hver episode av sesongen.
46. How To Get Away With Murder sesong 3 - Tar litt av, men jeg såpass inni serien at jeg kommer til å se neste sesong også.
47. Hot Summer Nights - nok en coming of age-film, men ble ikke overbevist. Daniel blir sendt til Cape Cod sommeren 1991 etter at faren hans dør. Han begynner å selge hasj til feriefolket, forelsker seg, men selvfølgelig må hasj-salget få konsekvenser. Ikke nok handling eller dybde overhodet, så ingen film jeg anbefaler.
47. How To Get Awat With Murder sesong 4 - Klar for sesong 5. Vet ikke helt om det kom noe nytt og fantastisk ut av sesong 4, men såpass inne i serien at den gikk veldig fort.
48. Orange Is The New Black, sesong 6 - Joda, det er fortsatt interessant, men jeg merker at det er på tide den serien avsluttes før den går over til et langt gjesp.
49. Game of Thrones, sesong 1, 2, 3 og 4- Jeg skjønner hvorfor folk blir hekta, men jeg er ikke hekta. Ikke at jeg ikke liker GoT, men langt fra hekta. Stort persongalleri, og det gjør i grunnen sitt til at jeg ikke klarer å bli like hekta. I tillegg til at jeg egentlig ikke er så super-fantasy entusiast, da. Men for all del, Khaleesi er tøff. Ser nok absolutt ferdig. Det er jo greit å vite what the fuzz is about.
50. Cloak & Dagger - Denne serien likte jeg veldig godt. En forfriskende superhelt-serie fra Marvel om to tenåringer som er ganske forskjellig og fra forskjellig miljø, men som må jobbe sammen. Gleder meg til sesong 2 kommer, for det må jo komme en sesong til.
51. Game of Thrones, sesong 5, 6 - Fortsatt kun helt greit, men kommer til å se ferdig.
52. Skjelvet - Ja, det er en del ting som irriterer meg i denne filmen, sannsynlighet, gjentakelse av omtrent det samme som skjedde i Bølgen, men uansett, jeg lar meg underholde når jeg klarer å se forbi detaljer som ødelegger. En helt grei katastrofefilm, og det er snodig å se kjente bygninger og steder rase ned.
53. Game of Thrones, sesong 7 - Hva bare 7 episoder? Hva skjedde med sesonger med 10 episoder? Ikke helt hekta, men kan ikke si at det ikke fenger etter 7 sesonger. Så nå henger jeg med gjengen som venter.
54. A-Typical, sesong 2- Fortsatt sjarmerende, tatt på kornet og jeg likte sesong 2 veldig godt også.
55. Killing Eve - Fengende serie om Eve som jakter Villanelle i en litt komisk agentserie. Absoutt binge-verdig.
56. Castle Rock - rar, men utrolig bra. Bill Skarsgård gjør en veldig god jobb. Også likte jeg alle hintene til tidligere bøker av Stephen King. Kommer definitivt til å se sesong 2.
57.Lilja4ever - var helt sikker på at jeg hadde sett filmen helt til jeg så den nå. Tror ikke jeg har sett den. For en sterk film! Livet er helt for j**lig. Men en utrolig god film.
58.Harlen Coben's Safe- Absolutt en god krimserie. Ble fenget, og en litt anderledes måte å presentere serien på også.
59. Fucking Åmål- Gjensyn med en gammel klassiker. Like god i dag, og må være en av de aller første filmene for ungdom med et lesbisk tema?
60. Stronger -Nja, vet ikke helt. Det handler om Boston-maraton og bombene som smalt ved mållinja. Den er basert på Jeff Bauman sin historie. Jake Gyllenhaal gjør en veldig god jobb, samme med Tatiana Maslany. Jeg bare vet ikke helt om jeg føler jeg kommer helt inn i historien uten at jeg vet helt hvorfor. For filmen er absolutt ikke heltedyrkende, som den fort kunne blitt. Den drar heller ikke ut selve bombingen i det uendelige, så det er ikke det heller. Kanskje det bare var humøret mitt da jeg så den?
61.Boyhood - Vet ikke helt hvorfor jeg ikke har sett den før, men en veldig god film. Synes Patricia Arquette gjør en veldig god jobb. En film med klipp fra 12 år og oppvekst. Jeg synes filmen beskriver oppvekst og livet generelt godt.
62.Skins, sesong 1 og 2 - Likte sesong 1 bedre enn sesong 2 uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det. Kanskje det bare var at jeg likte karakterene i sesong 1 bedre? Uansett, en god serie om å vokse opp.
63.Dancing Queen - Digger Alyssa Edwards, og jeg liker godt å se hvor langt hun har kommet og hva hun har fått til. De dansemødrene irriterer vettet av meg noen ganger. Det er helt utrolig at de ikke klarer å se lengre enn nesa si, eller datteren sin. Skulle ønske det var regissert, men tviler på at det er det også.
64. Staircase - en sånn dokumentar om en ekte krimsak, men veldig fra en side, siden den andre delen ikke ville filmes. Filmet over flere år, og de siste episodene er fra i fjor siden saken kom opp igjen. Vet ikke helt hva jeg synes i saken, men den føyer seg i grunnen inn som en serie som retter fokuset på rettssystemet som og ikke kun enkeltsak, synes jeg. Uansett interessant å følge.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
