Jeg vet at folk kan få sanger "på hjernen" (selv får jeg aldri det, jeg "hører" ikke musikk. Veldig irriterende for familien min, jeg kan høre på samme sangen veldig lenge og ofte. Blir ikke så lett lei, som folk som spiller den av inni seg! :humre: )
Men jeg kan få andre ting på hjernen - helt uvesentlige ting, men som jeg ikke greier å legge fra meg før jeg finner ut av det.
Typisk eksempel. Fulgte Lasse Lom på instagram, og irriterte meg grenseløst over at han som var stasjonert i sjøforsvaret drev å postet bilder fra innlandet! At jeg diskuterer her inne, og referere til noe jeg har lest - men ikke greier å huske hvor jeg har lest det. Personer på en konto på instagram som jeg lurer på er søsken på grunn av likheten. Hvor gammel Trine Skei Grande er? (Det siste er kanskje spesielt fantastisk, når man tenker på at jeg glemte hvor gammel jeg selv var!!)
Absolutt. Og noen ganger våkner jeg midt på natten, fordi jeg da endelig har knekt nøtten/husket det jeg ikke kom på tidligere osv.
Musikk går jeg og nynner på uten at jeg en gang merker det selv. Stort sett siste sang jeg hørte.
Jeg får ting på hjernen rett som det er. Jeg kan godt høre en sang inni meg og gå eller gjøre noe til rytmen av den. Problemet mitt er at når den tingen ikke er på hjernen lenger så glemmer jeg stort sett også hva det var jeg hadde på hjernen for fem minutter siden. Selv om det opptok meg noe innmari en god stund, gjerne samtidig med at jeg egentlig skulle gjøre noe annet. :sparke:
Ja, det skjer rett som det er. En sang som fester seg, noe som har skjedd den dagen som stadig kommer tilbake i tankene mine, en person jeg kjente igjen på TV men ikke husker hva heter osv.
Ja, og som oftest er det musikk. Men jeg er generelt en hang-up-person. Det er perioder det går i ting og jeg blir som regel ekspert på akkurat denne tingen i den perioden. Akkurat nå kan jeg det meste om tekstilhjørnesofaer fra IKEA feks. En helt egen nisje. :knegg: Ellers så er jeg et scoop om du lurer på noe om cloudbaserte renderfarmer og det konseptet eller kanskje WordPress? Bare å spørre! Kan en hel del om små og store ting som ikke har noen som helst sammenheng.
Eller er ikke dette å ha noe på hjernen? Jeg tenker jo på dette ustanselig, det er jo derfor jeg blir god i det...?
I går fant vi en sinna lapp på bilvinduet vårt. "Er det oppdragelsen det er noe galt med, eller er det mangel på selvinnsikt...?" med store sinna bokstaver. Jeg skjønte ingenting, stod lenge og så på bilen, parkeringen, snømåkingen, er det noe med hunden? Barna? Har vi satt søppeldunken feil - hva ER det for noe??
Gikk en tur med hunden og var helt distrahert - sjelden har hun fått så frie tøyler når vi egentlig skulle øve på å gå pent. :knegg:
Fikk ikke fred, og gikk til slutt innom naboen for å spørre om han hadde sett noen legge lappen der. Han ble flau, og fortalte at den IKKE var til oss, han hadde lagt den på ruta til en som hadde parkert grisefrekt. Og som så har flyttet den videre til ruta vår da han dro sin vei. Jeg ble SÅ UTROLIG lettet over å ha funnet ut av det. :lettet:
Men nå, nå lurer jeg på om den som FIKK lappen trodde det var vi som hadde lagt den der, og hvem var DET egentlig??
Sanger, telefonnummer, talksekvenser generelt, repetisjon av samtaler. Jeg bruker lite tid på å fundere på «unødvendige» problemstillinger, takket være Google og at jeg er lett distraherbar. :knegg:
Jeg får, veldig lett, musikk på hjernen, så lett at det ofte er irriterende, da jeg like gjerne kan få sanger jeg virkelig misliker, som sanger jeg er glad i, stuck der oppe mellom ørene. Jeg lå f.eks. en hel solblank sommerdag i 1985 på knærne i jordbæråkeren for å tjene penger til Englandstur, og den dagen gaula jeg «I’m just a gigolo» på repeat oppe i hodet. Jeg holdt på å bli tullete. :gal:
Vi har en morsom tone oss i mellom, vi voksne på barnehageavdelingen jeg jobber i, og vi kjenner hverandre godt, så innimellom, om ped.leder er i rette hjørnet, kan hun finne på å rope på meg i det jeg skal til å gå ut døra for å gå hjem fra jobb: «forresten, Inagh...»
Da må jeg stoppe, veit du, og så snur jeg meg for å høre hva hun kom på hun måtte si, og så synger hun: «Um æ sa en liten grønn frosk en dag, um æ sa en liten grønn frosk...»
Takk skal du ha. Takk skal du piiiiip meg ha! :gaah:
Andre greier får jeg heldigvis ikke på hjernen, og det kjenner jeg at jeg er glad for.
Nei, hjernen min virker ikke sånn. Men derimot så husker jeg de mest absurde detaljer. Noe som av og til skaper litt dårlig stemning i heimen. For det er faktisk ikke et alternativ at jeg tar feil :sparke: å koble navn og ansikter derimot. Der har jeg en hvit flekk. Jeg må møte folk mange ganger i forskjellige settinger før jeg husker dem.
Takk du! Kollegaen min elsker å synge Bukkene Bruse-sangen til meg!! Jeg blir gal!!!
Og jeg får ting lett på hjernen. Og hvis det er noe jeg ikke finner svaret på (til og med på FP) så kan jeg ligge hele nettet å fundere. Eller å planlegge.
Nå har jeg en barnebursdag å planlegge...lite søvn da, gitt.
Ja, jeg kan lett få oppheng i hjernen. Det verste er når jeg våkner om natta og har en setning gående på repeat i hjernen. :sukk: Jeg har metoder for å tvinge tankene over på noe annet, men det er vanskelig når jeg er trøtt.
For 100 år siden, datet jeg en fyr som fortalte at brevandring på rekke, ofte sporer til at hjernen går på repeat. Husker jeg synes skikkelig synd på han som fortvilet hadde fortalt at han hadde hørt Glasnost med Jahn Teigen i hodet hele turen :knegg:
I juni i fjor hadde danseklubben til lillesøster sommeravslutning og alle gruppene skulle vise fram noe. De aller minste, (2-3-åringer som danser med foreldrene) danset til OL-floka (skal sies at jeg aldri hørte den da den var ny ser aldri på sport). Den klistret seg umiddelbart fast på hjernen og selv om det nå altså er 8 mnd siden får jeg den fremdeles på hjernen med jevne mellomrom. :gal:
Hele tiden. Men blir det for ille, som at jeg ikke klarer å konsentrere meg så snakker jeg høyt og strengt til meg selv.
Jeg har vært på 80-talls fest i kveld, når jeg kjørte hjem sang jeg Dover-Calais (Style) høyt for meg selv i bilen i 30 minutter, nå ligger jeg å prøver å mute denne sangen i hodet mitt for nå vil seg sove. :gal:
Ja, særlig musikk, og det holder med et stikkord eller sånn som alle titlene som har dukket opp i tråden her, nå er det Kleveland for alle penga i hodet mitt inntil noe annet og sansynligvis verre kommer og overtar.
Siste sang jeg hører på vei ut om morgenen blir i hjernen. #håpløs
Samme kan skje med samtaler som ikke helt går veien eller et eller annet jeg må løse praktisk.
Musikk er definitvt den aller største hang-upen. :gal:
Jeg jobbet i 2,5 år på et sted hvor jeg hadde Elton Johns Rocket Man på hjernen nesten hver dag. Årsak: Jeg brukte daglig en funksjon i InDesign som heter Preflight. Dere som kam teksten, ser nok koblingen der.
Ellers så våkner jeg med en ny sang på hjernen hver dag. Og hvilken det er, er helt tilfeldig. Den forsvinner utover dagen, og neste dag er det en ny.
Å jada, jeg får veldig ofte sanger på hjernen. Eller, det blir mer oppheng, sånn at jeg MÅ høre samme sangen om igjen og om igjen. Til stor begeistring og glede for ungene mine, selvfølgelig, når jeg må høre den samme sangen på repeat minst 10 ganger i bilen. :gal:
Jeg lå våken en stund lit for tidlig på morgenen, tett i neen og mannen snorket og jeg fikk ikke sove. Og hva surret i hodet? angen jeg hørte på radioen en dag før.
Ironic
It's like rain on your weddinday....
(Som for alltid minner meg på at vi altså måtte avbryte fotogaferingen halvveis og flytte den nnendørs pga nettoppp regn på bryllupsdagen)
Og ja, den surrer visst igjen. Så ja, jeg får lett ting på hjernen. Irriterende somregel
Fra Snuppa var ett til tre, gikk hun i Kringsjå barnehage, vi bodde 40 minutter unna og måtte kjøre hver morgen og ettermiddag. Hun insisterte (høylytt) på å høre på Tramp på en smurf på loop begge veier. Jeg hadde den på hjernen hver eneste skoledag når jeg gikk inn i klasserommet.
Jeg vil for eksempel gjerne få bli; første gelenderlager for Norges Parsellhagelag.
Det begynte med ordet "gelender" og utartet derfra. Gelender er for øvrig et "sånt" ord. Jeg kan tenke på det i dagevis, komme på sammenhenger det kan brukes i, rime med det, jadda.
Men det kan og være ett emne. Fester det seg først i hjernen leser jeg alt jeg kommer over om det, faglitteratur er ingen hindring.
Mannen mener jeg har et sterkt og fremtredende nerde-gen.
Jeg får veldig lett sanger på hjernen og de er der i en evighet. Jeg var 5 dager i Berlin med "Brandenburger Tor" på hjernen hver fuckings dag. Da vi reiste til NY for to år siden gikk "Start spreading the News", deler av "New York, New York" på repeat de første døgnet.
Jeg leste ett sted (her på FB?) at om en har en sang på hjernen skal man synge på "Fly me to the min" inni seg for å avhjene sang 1. Det funker, bortsett fra at da har jeg fått en ny sang på hjernen. :gaah:
Jeg har konstant og hele tiden ordet "kjeks" langt fremme i bevisstheten. Det har ikke lenger noe med en fysisk kjeks å gjøre. Det er selve ordet og hvordan det lyder inni hodet og kjennes i munnen når jeg sier det som er viktig. Totalt hang up. Sånn har det vært i flere år.
Jeg har lett for å få nye sanger på hjernen, men jeg har to eviggrønne som stadig vender tilbake: "Hold the line" med Toto og "Where's your head at" med Basement Jaxx. "Hold the line" har en tendens til å skli over i "Africa" av samme orkester. Det er ganske marerittaktig når det skjer... :gal:
Å! Jeg har en teit setning! Kom på det når du sa kjeks. Jeg er så vant til den at jeg ikke tenker over det lengre. Hvor kommer den fra liksom? Vært der i mange år og har sannsynligvis ingen vettug betydning.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.