Jeg har tydeligvis lært å stoppe som liten, for da det gikk hull på min dyre kasjmirgenser visste jeg hvordan jeg skulle fikse det.
Kan du stoppe? Og gjør du det? Jeg vet ikke om det er en økende miljøbevissthet, det at jeg virkelig elsker den genseren, en generell glede av å kunne fikse ting eller at jeg generelt kjøper færre, men dyrere ting nå som gjorde at jeg fikset den, men det ga meg faktisk stor glede å kunne gi genseren nytt liv.
Jeg har fikset den på to vis. På albuene har jeg sydd på lapper i en kontrastfarge, og under ermet har jeg stoppet med klassisk "vevteknikk". Jeg kjøpte en bit ulljersey på Nøstebarn (men man kan fint bruke en utslitt ulltrøye eller ullstrømpis), tovet den og klipte ut runde lapper til albuene som jeg sydde fast med langettsøm. Ta-da! Genser med videre liv og et litt nytt utrykk.
"Visible mending" har blitt en greie, og på denne bloggen vises flere ulike teknikker for å stoppe og for å fikse hullete tøy. Man kan fint gjøre det invisible også, ved å la være å bruke andre farger. Men ofte syns jeg det kan bli like fint å bare la det bli en effekt.
Jeg vet at jeg har lært å stoppe og har gjort det et par ganger etter at jeg flyttet fra foreldrene mine. Etter det er måten jeg gjør det på å slenge slikt til Mutter'n. Enkelt penklet. :jupp:
Ja, jeg mener også at jeg kan det, lærte som barn. Jeg gjør det ikke heller så pent som tidligere generasjoner. Og jeg burde gjøre det oftere. :nikker:
Nei, det er jo en ferdighet som krever trening. Våre foreldre gjorde det jo mye oftere. Men practise makes perfect, så det er bare å sette i gang. :D Nøstebarn har også flere blogginnlegg om lapping med mange gode tips. nosteblogg.blogspot.no/search/label/Lapping
Jeg får det ikke pent når jeg gjør det selv, men da leverer jeg det inn på en sånn sy/reparasjonsbutikk, ofte drevet av innvandrere, og får det reparert.
Nei. :sukk:
Jeg har en aldeles nydelig cardigan med et hull på ermet. Jeg aner ikke hvordan jeg skal fikse det. Ikke har jeg noen å lære det av heller.
Bloppy: internett! Sjekk lenkene jeg la inn, der får du masse tips om teknikker.
Er det tråder som har raknet, er det slitt hull på albuen eller er det en søm som har gått? Legg inn bilde da vel, så kan vi se om vi kan gi deg noen tips.
Ja, skal søke opp litt info. Jeg virkelig elsker den cardiganen. :hjerter:
Den ene linken så mer ut som en blogg? Jeg vil ikke stoppe den så det synes.
Ja, jeg kan stoppe. Ikke like flink på alle materialer, men ull, lin og bomull går veldig fint. Jeg kan også skifte glidelås og gjør det, både for familie, venner, kollegaer og naboer.
Kan og kan. :ler:
Jeg får da stoppet hull på et vis, men pent blir det ikke. Ikke så ofte jeg har behov for det, men hadde jeg fått hull på en genser så hadde fikset det.
Niks. Det ser ikke ut hvis jeg prøver. Min mann syns det er for dårlig at vi ikke kan det, så han har avtalt kurs med sin mor. Siden han allerede har ansvar for å vaske/legge sammen klær syns jeg det er naturlig at han fikser dem også. :glis:
Har lært meg etter at jeg fikk barn. Søsteren min er helt råflink til å gjøre det pent, jeg har blitt bedre og bedre. Jeg teller for meg selv alle hundrelappene jeg sparer på å fikse ulltøy, regner 200,- kr plagg. Er oppe i noen tusen! :jupp:
Jeg kan stoppe og jeg kan lappe og jeg kan skifte glidelås og en hel rekke andre ting som er nyttig. Takk mormor. Jeg gjør det ikke like ofte som da barna var små, da. Jeg prøver å fortelle moren min at hun har en viktig mormoroppgave i å lære barna mine slike ting.
Samme her. Jeg stoppet og lappet en yttergenser, ikke undertøy. Men om det går hull på undertøyet mitt i silke og ull fra Vera & William, da stopper jeg nok. :nemlig:
Jeg reparerer klær ja. Som i fikser. Jeg kan stoppe, sånn vevsteknikk, men synes det er gøyere å være kreativ. En fin genser med et lite hull på et veldig synlig sted fikset jeg ved å sy på mange små stener foran (det vil si noen ble limt på med også da.) Dermed fikk jeg skjult det lille nygget jeg var NØDT å sy for å hindre det å blir større. Med stener på fronten ble den genseren ikke helt som før, men dekorativ og helt høvelig.
Jepp. Ikke alltid like vellykket, men samma det. Jeg får mye øvelse på strømpebuksene til Knøtteliten. Hun får hull i dem hele tiden, typ midt på låret, så det blir for dumt å la være å fikse/kjøpe nytt hele tiden. Det er for tiden mitt sterkeste bidrag til å unngå kjøp og kast ...
Ja, det kan jeg. Gjør det sjelden fordi når et plagg har kommet til det stadium at det går hull et sted, så er plagget såpass generelt slitt at levetida er sterkt begrenset. Bruker stoppeteknikk av og til når jeg fester tråder i nystrikka plagg, særlig votter har en tendens til å få et par litt for store "hull" på siden mot de andre fingrene. Da stopper jeg i vei med teknikken jeg lærte som barn.
Ja, jeg stopper og reparerer. Mange av klærne mine er i god kvalitet og jeg er veldig glad i dem, og skulle det bli en liten rift, løsne en knapp eller komme et hull så fikser jeg det. Jeg har strikket ny hæl på sokker, stoppet med vevteknikk eller sydd på synlige lapper, alt etter hva som passer. Jeg bruker noen veldig gode, men ganske dyre strømpebukser i 80 den, og kommer det et hull på en tå, så stopper jeg det.
Det er sykt.mye! Jeg kjøper lite klær og bruker de til de er utslitt. Får sjelden hull uten at plagget i seg selv er helt tynnslitt. Kan ikke fikse, men har en mor som er skikkelig flink i håndarbeid.
Jeg har forøvrig et nyttårsforsett om å ikke kjøpe noe nytt i 2018, og dermed blir også motivasjonen for å dra frem de tingene som ligger og venter på ny knapp eller annen fiksing større. Hittil i år har jeg reparert to bluser, en bukse og en strømpebukse.
Jeg kjenner meg igjen med Polyanna. :flau: Jeg kan reparere, men det er så kjedelig. Det er veldig sjelden jeg kaster klær, men enten bruker jeg dem hullete, eller så ligger de i den store boksen med det som skal stoppes og lappes, en gang.
