Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Hukommelse

#1

Nooria sa for siden:

Jeg tenker en del på hukommelse om dagen. Jeg føler stadig at jeg glemmer. Samtidig er det utrolig mye jeg husker. Jeg har tusen jern i ilden på jobben, tre barn som skal følges opp, holder på med en master og har stort nettverk med mange mennesker som jeg følger opp på ulike vis.

Er det normalt å oppleve at hukommelsen er dårlig når man er 47 og med de rammebetingelsene? Hvordan er din hukommelse i dette hektiske livet anno 2018?


#2

vixen sa for siden:

Hva er det du glemmer? Tenker det er stor forskjell om man glipper på småting som skal følges opp i løpet av en hektisl hverdag. At jeg glemmer beskjeder om å sende med syltetøyglass i bhg og at gym blir fredag istedet for torsdag skjer. Forskjell på det og om man glemmer ord, detter litt ut osv.

Jeg har forholdsvis god hukommelse tror jeg, men ting kan jo glippe selvfølgelig.


#3

frukt sa for siden:

Jeg innbiller meg at det er ganske vanlig å glemme ting i en travel hverdag. Det gjør jeg selv til stadighet, og spesielt om jeg er stressa, trøtt eller sliten.


#4

millact sa for siden:

45, god hukommelse. Alene med to barn 100 % og har vært det i åtte år. Har derfor vært nødt til å huske alt og ikke ta for gitt at andre husker.


#5

Wix sa for siden:

Kapasiteten for antall ting man skal huske å følge opp er jo ikke ubegrenset. Så med slike rammebetingelser så pusher du sikkert kapasiteten for hva man kan forvente å få til uansett alder, tenker jeg. Det hjelper med gode strategier med kalendere, rutiner, systemer.


#6

Magica sa for siden:

Interessant tema. Jeg er god til å huske alt mulig (mye!) i hverdagen, på privaten og jobb. Men jeg husker dårlig opplevelser fra tidligere! Glemmer masse detaljer fra ting jeg har vært med på eller har skjedd. Rare greier.


#7

Nooria sa for siden:

Jeg har alltid glemt mye i forhold til filmer jeg har sett. I de siste årene synes jeg at jeg må være veldig nøye med å skrive To do-lister for alt jeg skal gjøre på jobb (der er det mange detaljer og mye planlegging/oppfølging). I tillegg har jeg opplevd de siste årene at jeg i større grad glemmer ting folk har fortalt meg.


#8

him sa for siden:

Jeg synes det høres helt normalt ut. Selv mener jeg at jeg har en glitrende hukommelse siden jeg husker veldig godt det jeg vil huske, men andre nok vil stille spørsmål siden jeg feks ikke husker tall - overhode. Jeg husker også godt folk, ansikter, hva vi snakket om, hva stemningen var. Men ikke hva de heter.

Anbefaler boken "Å dykke etter sjøhester" - en bok innenfor sjangeren populærvitenskap som omhandler hukommelse.


#9

Che sa for siden:

Jeg har utrolig god hukommelse. jeg skriver ikke ned noen ting - og glemmer svært sjelden. (mye fordi jeg gjør ting ganske umiddelbart og da)

I løpet av min arbeidstid har jeg sikkert hatt oppfølging av mange hundre mennesker - om noen spør meg om "hvordan var det med xxxx" - og ofte har jeg god kontroll over hva vi ble enige om den gangen. - selv om det er lang tid siden.

Uansett: Når jeg prater med venner etc, kan det godt være at jeg bruker tid på å finne ord jeg bruker sjelden, jeg blander navnet på ungene mine og andre navn som i hodet mitt hører sammen. (Om jeg kjenner et søskenpar som heter Helene og Julie, så er sannsynligheten ganske stor for at om jeg møter Helene og Trine, så vil Trine bli kalt Julie f.eks)
De glippene jeg har setter jeg på "for mye i hodet", så jeg er ikke akkurat bekymret.

Jeg er 42, arbeider 100 % og har to barn.

For øvrig har jeg dårlig lesehukommelse. Jeg "vitser" litt med at jeg kanskje har fått ADD-diagnose om jeg har vært skolebarn i dag....


#10

Harriet Vane sa for siden:

Etter to depresjoner er hukommelsen min blitt dårligere. Jeg er flink til å skrive ned huskelister og har gode systemer for oversikt, så jeg holder meg flytende. Før kunne jeg huske hva det skulle være, trengte ikke skrive ned noe, hadde månedsvis avkalender og gjøremål i hodet. Nå glemmer jeg fra kjøkkenet til stua. Jeg turnerer mange baller, da. Tre barn, lederjobb, flere styreverv. Det er en del å turnere, rett og slett.
Jeg synes det hjelper å gjøre en ting av gangen og bruke en del tid på å hvile hodet, yoga, meditasjon, gå til jobb gjennom skogen etc.


#11

him sa for siden:

En ting som hjelper meg er å "outsource" en del. Jeg bruker feks kalender, remindere etc aktivt (og lærer også opp ungene til å gjøre det). Med mobilen i lomma, tenker jeg man har enorme muligheter til akkurat det.


#12

Divine sa for siden:

Jeg husker ikke fra tolv til middag, som det heter. Men jeg har godt langtidsminne.

I hverdagen noterer jeg meg alt jeg skal foreta meg, og dobbeltsjekker kalenderen hele tiden. Jeg prøver også å gjøre ting når jeg husker at de skal gjøres, og ikke tenke "jeg skal bare pusse tennene først, og SÅ gjør jeg det", for da har jeg allerede glemt det.


#13

Maverick sa for siden:

Jeg hadde knallgod hukommelse, så gikk jeg på en smell (merket det egentlig først ved at hukommelsen svant, jeg satt på banen og klarte ikke huske om jeg var på vei til eller fra jobb), endte med å bli testet for demens ("Oi, du var ung!"), men nå er det bedre igjen. Det glipper fortsatt en del ting som aldri hadde glippet for fem år siden, men ikke så ille som det var for et år siden.

Tre barn, krevende jobb, mange mennesker å ha ansvar for. Det er åpenbart at det prioriteres kraftig i hodet. :knegg: "Vi overlever uten dopapir i dag også. Glem det, husk å ringe arbeidstilsynet i stedet for!"

Det er også en del kortere perioder i mitt liv som er så godt som svarte for meg, åpenbar beskyttelsesmekanisme, så hukommelsen min er en veldig god indikator på om jeg har det bra eller ei egentlig.


#14

nokon sa for siden:

Eg er 36 og har «amnesi i nåtid» som eit symptom som er grundig utreda og dokumentert. For meg handler dei sjukdomsrelaterte hukommelsesproblema om heilt andre ting enn det eg og opplever som å vere normalt distré i kvardagen. Å ikkje hugse navnet på ein person eg har hilst på og kjenner igjen er noko anna enn å vere i ein tilstand der eg ikkje kan hugse at eg har møtt ein person i det heile tatt. Å ikkje hugse kva vi avtalte i elt møte er noko anna enn at eg får vite at eg har gjort ting eg ikkje hugser i det heile tatt. Å gløyme kva eg skal seie er noko anna enn å ikkje vite kva samtalen handler om i det heile tatt. Alt handler om hukommelse, men det er noko med graden av bevissthet. Nå har ikkje eg nokon form for formell kompetanse på dette. Men eg har skjønt at når dei utreder slike problem så er det stor forskjell på å vere «litt normalt surrete» og på å ikkje hugse kva ein foretar seg i det heile tatt.


#15

LilleLeo sa for siden:

Min har virkelig vært helt krisedårlig. Virkelig. Jeg synes den har blitt drastisk bedre etter jeg begynte å bruke mct olje fra helsekosten faktisk. Det kom jeg på i går. :knegg:


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.