him sa for 7år siden:

Leste nettopp noen artikler om slanking og ironisk nok sa de stikk motsatt av hverandre:
Den ene sa: Når du først har gått ned i vekt er det enkelt å holde seg der.
Den andre sa: Det er et større problem å holde vekta enn å slanke seg.

Så da lurer jeg på hva FP synes. Er spent på om vi får noen diskusjon i tråden, eller om alle er skjønt enige! :)

Input sa for 7år siden:

Det er ikke lett, men for min del er det mye verre å gå ned enn å holde stabil vekt. Problemet er bare at det går skeiv før eller siden og da kommer det alltid rundt 5 kg ekstra også.

Niobe sa for 7år siden:

Jeg vil ikke si lett. Jeg må konsentrere meg for å holde vekten, og jeg synes definitivt det er en jobb. Men jeg synes helt klart det er lettere enn å gå ned i vekt, selv om det også alltid er lettere enn jeg ser for meg på forhånd.

Bluen sa for 7år siden:

Da tar du utgangspunkt i å holde vekta etter at man først har gått ned, eller?

him sa for 7år siden:

Ja, ble en litt polarisert tråd. Det jeg skulle ha spurt om var hva som var enklest (jeg unnskylder meg med at dette oppsummerer artiklene :nemlig: )

him sa for 7år siden:

Polyanna sa for 7år siden:

De alternativene var jo ikke spissformulerte i det hele tatt. :knegg:

Jeg syns (større) vektnedgang er veldig vanskelig. Jeg syns det er helt greit å holde vekta på match, med vanlige gode vaner og jevnlig trening og aktivitet. Men så kommer det en jul eller en påske eller en sykdomsperiode, og så ryker det på 2-3 kilo (ikke HVER gang, altså, da måtte jeg revurdert størrelsen på påskeegget. :knegg: ). Da syns JEG det er lettere å ta de 2-3 der og da enn å vente til etter neste sykdom/påske/jul eller neste etter der igjen, og så måtte ta 6-10, for det syns jeg er ulidelig vanskelig.

Så vedlikehold er greit (men ikke KJEMPELETT, jeg har jo lyst på mye mer sjokolade enn jeg spiser. :humre: ), å ta 2-3 er overkommelig, å ta mer er dritvanskelig.

Men jeg tror det er annerledes om man har vært veldig overvektig, og over tid. Hvis jeg har skjønt det riktig så er kroppen hormonelt innstilt på den høye vekten, og vil søke å styre deg til økt matinntak til du er der igjen, og det varer en god stund.

Tussa sa for 7år siden:

Eg har ført statistikk over egen vekt sidan 2010. Om en lese den og lagar tabellar av det er det overhodet ingen tvil; eg er skikkelig flink til å gå ned i vekt men er ræva på å holde den.

Bluen sa for 7år siden:

OK, da har jeg ikke noe svar, siden jeg aldri har slanka meg. :knegg: Min erfaring er at det er lett å holde vekta (= det regulerer seg sjøl) når man i grunnen aldri har begynt å gå opp eller ned. Har nå veid det samme (+/- 1 kg) i snart 25 år uten å gjøre annet enn å spise til jeg er mett og balansere et pinlig godteinntak med tidvis mye trening.

Bluen sa for 7år siden:

Se der, ja, siden sist hadde det kommet en poll med en beskrivende overskrift som gjorde spørsmålet mitt overflødig. :flau:

Che sa for 7år siden:

KOmmer vel an på hvem man spør. Jeg har stabilt for høy vekt - og går sjelden opp i vekt - med mindre jeg har gått ned.

Jeg går relativt lett ned i vekt - men havner lett opp på min stabile overvekt om jeg ikke er bevisst på inntak.

Polyanna sa for 7år siden:

Ja, jeg tror virkelig at det å holde seg normalvektig, altså ikke bli overvektig i første omgang, er utrolig mye lettere enn å skulle først gå ned og så holde vekta etter overvekt.

Input sa for 7år siden:

Jeg hører stadig vekk at dette er bare tull, at det eneste det handler om er energi inn og energi ut, og ser man helt instrumentelt på det er det sikkert sant, men kroppen er ikke en maskin. Det er vanskelig, eller umulig kanskje, å ha full kontroll på både inn og ut. Også oppgitt energi i matvarer er jo ikke et 100% nøyaktig tall. Og det du sier der er noe jeg opplever veldig sterkt, kroppen min motarbeider meg.

Polyanna sa for 7år siden:

Jeg trodde til og med de mest fanatiske hadde begynt å slippe litt løs på "inn minus ut" og innser at spesielt hormoner har mye å si?

Polyanna sa for 7år siden:

Jeg har opplevd det siste året at jeg har kommet mer i hormonell balanse - mindre pms, stødig syklus, tydelig eggløsning hver måned igjen, og et (målt hos lege) tydelig høyere stoffskifte. Og det er ikke tvil om at det har gjort det EKSTREMT mye lettere å holde vekten!

Input sa for 7år siden:

Jeg hadde veldig stor forskjell på stoffskifte i svangerskap og utenfor svangerskap. Det er målt både før og etter svangerskap, og mens jeg var gravid var stoffskiftet mitt betyelig høyere. I tillegg hadde jeg ekstremt svangerskapskvalme og gikk ned 20 kg mens jeg var gravid (og var fremdeles overvektig etterpå). Jeg har sotffskifte i nedre normalområde når jeg ikke er gravid.

Polyanna sa for 7år siden:

I svangerskapet er det jo morkaken og ikke hypofysen som styrer hormonproduksjonen, etter det jeg har forstått fra en venninne uten hypofyse, som ellers tar alle hormoner i sprøyte- og tablettform. Hun fikk hjelp til å bli gravid, men mens hun var gravid så fungerte kroppen helt TIPPTOPP uten medisiner (eller med mye mindre, er litt usikker), hun har aldri følt seg så frisk. Gynekologen hennes hadde sagt begeistret "ja, nu kan vi bara kappa huvudet av! :hyper: " :knegg:

Niobe sa for 7år siden:

Når det gjelder vektnedgang (god, gammeldags slanking), så har jeg bare erfaring fra grensen til overvekt og ned til nedre del av normalvekt. Men det er tross alt 15 kg, så det merktes godt. De første 8-10 kg gikk relativt greit , mens det var hardere med de siste 5. Innenfor et slingringsmonn på de siste 5 kiloene, så er det lettere å holde vekten enn å måtte gå dem ned.

Polyanna sa for 7år siden:

En av ørten sånne greier som er lansert som løsningen på alle vektproblemer er jo den "hcg-dietten". Det er en kraftig slankekur, men med tilskudd av små mengder hcg (svangerskapshormon) i tillegg. For noen overvektige er det visst gull, men det er overhodet ikke godt nok dokumentert til at det er lov, etter det jeg forstår (ramlet over en bok på et venterom forrige uke. :knegg: )

Hot Lips sa for 7år siden:

:dulte:

Nenne sa for 7år siden:

Jeg tror det kommer an på hvor mye man skal ned.

For en som skal ned bare noen få kg, ti eller mindre, er det nok mye tøffere å gå ned enn å holde vekta etterpå.

For en som skal gå ned mye er det mye verre å holde vekta etterpå enn det er å være fokusert og gå ned i en konsentrert kur. Den som har gått ned mye har permanent redusert forbrenning. Og dette er ikke en gang proporsjonalt med vektnedgangen. Jeg har lest, men kan ikke huske hvor dessverre, at har man gått ned 10 % i vekt, må matinntaket når vekten skal beholdes være 20 % redusert sammenliknet med en som har den samme vekten og som aldri har gått ned. Så har du en vekt som skulle tilsi at 2000 kalorier om dagen er det som skal til for å holde vekten konstant, må den som har gått ned til den vekten fra et høyere nivå bare innta 1600 kalorier om dagen.

Erica sa for 7år siden:

De som studerer klinisk ernæring lærer i hvert fall at det å gå ned i vekt kan gå fint for mange, men at det å holde vekten er vanskelig, dette i sær dersom man har vært relativt overvektig over lang tid. Dette fordi kroppen vil justere ned forbrenningen, for å forsøke å komme seg tilbake, og man må spise betraktelig mindre enn andre med samme vekt som aldri har vært overvektige.

Tussa sa for 7år siden:

Tallenes tale: Eg har gått ned totalt 61,6 kilo sidan 2010 fordelt på omtrent 210 nedgangsrapporteringar og er i dag 5,4 kilo tyngre enn frå første registrering i 2010. Det får vere eit godt, empirisk tal Him :lol:

Magica sa for 7år siden:

Jeg syns det er kjempevanskelig å vedlikeholde vekta, for jeg skeier så fort/mye ut! Det er sånn sett enklere å slanke seg, for da må man være svært nøye med inntaket + gå inn for å sulte litt. I vedlikeholdsfasen er dette vanskeligere syns jeg, men jeg har faktisk ikke gitt opp på å lære det.

Heiko sa for 7år siden:

Vedlikehold synes jeg er hakket vanskeligere en å gå ned. Det er et styr å finne rette balansen. Det føles ut som om jeg bedriver en uke med stabiliserering og en med «slanking». Det for å kvitte meg det jeg legger på meg under stabiliseringsukene. :knegg:
Jeg som har vært skikkelig overvektig må være «på» hele tiden føler jeg. Det er en livsstil holde vekta nede. Det er lite rom for slækk. Sa hun som sliter med 1,5 ekstra julekilo. :mumle:

Molly sa for 7år siden:

Kjenner en som har gått ned ganske mange kg ved hjelp av dette. Hun har lavt stoffskifte og har hatt store, virkelig store, problemer med å gå ned. Med denne kuren og tilhørende diett så raste hun ned i vekt.

Molly sa for 7år siden:

Jeg er mye flinkere til å gå ned i vekt enn å vedlikeholde. For fire år siden gikk jeg ned 15 kg. Ved nyttår hadde jeg gått opp 13 av dem, og er nå på vei ned igjen.
Har allerede gått ned 3 kg, og motivasjonen er på topp enn så lenge.

Musemus sa for 7år siden:

Hvis jeg hadde fått litt tilskudd av HCG så hadde jeg definitivt gått ned i vekt. :ekstrem svangerskapskvalme og spyr som en gris hele svangerskapet: :knegg:

Polyanna sa for 7år siden:

:haha:

zinatara sa for 7år siden:

Jeg har lest/hørt at når man går ned mye i vekt vil kroppen i noen år etterpå arbeide for å komme tilbake til startvekt. I tillegg vil man som tidligere overvektig ha lavere forbrenning enn mennesker med samme vekt som aldri har vært overvektig, så man må være mer påpasselig.

Jeg tror iallefall at man ikke kan forvente å kunne slanke seg og så være ferdig. Ofte er det jo det man gjør, man øker aktivitetsnivå og spiser mindre og så går man ned i vekt. Men dersom det ikke er en livsstilsendring man kan klare å fortsette med resten av livet er det lite sannsynlig at det holder. For meg er det også en haug med psykologiske faktorer som spiller inn og gjør at jeg gjerne motarbeider meg selv.

Jeg syns dette med å vedlikeholde vekten er det som er mest interessant å høre om. Ofte får man jo bare artikler om de som gikk ned 50 kg på 5 måneder og ikke artikler om de som gikk ned 30 kg i løpet av et par år og nå holder vekten enda et par år senere.

Det jeg lurer på med denne nedsatte forbrenningen, er om det er mulig å motvirke denne på noen måte med hvordan man går ned i vekt og om det er mulig å få den tilbake på et normalt nivå dersom man holder vekten i noen år? Eller er man bare dømt til å måtte spise mindre enn normalen for resten av sitt liv?

Blondie sa for 7år siden:

Jeg synes det er mye lettere å gå ned i vekt enn å holde den stabil. Jeg liker veldig godt å jobbe med å gå ned, litt for godt egentlig. Utfordringen er jo at jeg på et tidspunkt finner ut at det ikke går an å gå mer ned og da tar det gjerne noen måneder før jeg går opp tilsvarende. Ikke spesielt sunt, nei.

Lavender sa for 7år siden:

Det er jo ondskapsfullt. Ikke kaffe, sjokolade, salt, fett og mer. Rå laks og farris hadde fungert for å gå ned. Men gjett om jeg ikke hadde gått opp etterpå. ;).

Nei, jeg er ikke flink til å si nei takk. Går opp hver vinter, ferdig regulert vekt i November etter sykkelsesongen, 5 til 7 timer i uken så er BMI nærmere 25 enn ellers.

Polyanna sa for 7år siden:

Jeg TROR det hjelper på forbrenningen etter en slankekur om man

• sover nok
• spiser nok proteiner under kur og etter, og gjerne sper på med de aminosyrene det er vanskelig å få nok av
• Får full pakke av alt kroppen trenger av vitaminer, mineraler, probioitika, omega 3 og hva har du
• Får nok dagslys gjennom vinteren

Bare anekdotisk grunnlag for å hevde dette.

Strå sa for 7år siden:

Jeg har ført vektoversikt sammen med treningsoversikten min siden 2009 og den viser at når jeg først gikk ned har jeg vært skikkelig flink til å holde meg der. Til min innmari store overraskelse.

Nessie sa for 7år siden:

Jeg og. Helt klart. :gal:

rine sa for 7år siden:

Mja, jeg har jo gått ned i vekt og så opp igjen, men ikke mange ganger. Ned og opp to-tre kg. har jeg gjort mange ganger, men ned 10-15 og opp igjen har jeg bare gjort en gang. Jeg holdt vekta stabil i flere år etter vektnedgang, men begynte så å krype sakte, men sikkert oppover igjen. Man kan vel si at kiloene snek seg på da jeg begynte å føle meg trygg på at de ikke skulle gjøre det.

Carpe Diem sa for 7år siden:

HCG kur? Blir ikke det å regne som doping siden det er basert på tilførsel av hormoner? :confused:

Jeg synes det er vanskelig å gå ned i vekt og vanskelig å holde vekten nede. Det er et evig fokus. Bill mrk dårlig forbrenning.... :nemlig:

Appelsin sa for 7år siden:

Jeg tenker det avhenger av hvordan man gikk ned i vekt? Om man har lagt om på kosthold og/eller aktivitet, sluttet med overspising e.l., og fortsetter i den samme gata, så vil det være enklere å holde ny vekt, enn om en kjører på med unntakstilstand for å tape vekt, og så går tilbake til normalopplegget sitt.

Kroppen min liker tydeligvis bedre å være 4 kg mer enn Jeg liker å være, det er irriterende. Men det er uansett i slank-området, så det spiller ingen rolle egentlig.

Observatøren sa for 7år siden:

Jeg er i overkant interessert (opphengt...) i dette og har lest endel. Mener det var Hjelmeseth ved SIV som har uttalt noe i retning av at hvordan vekttapet gjøres (diett eller pulver) ikke har så mye å si, det er oppfølgning og normalisering etterpå som er det vanskelige.

Selv tenker jeg at grunnen til at jeg er overvektig skyldes spiseproblematikk sett i sammenheng med at aktivitetsnivået ble redusert. Og etterhvert som jeg får ting på plass med kosthold (tåler å være sulten... og ikke trøstespiser) kommer også aktivitet på plass.

Storm sa for 7år siden:

Jeg er vel ca stikk motsatt. Har ordentlig vanskelig for å gjøre et rykk ned, og blir værende lenge på samme vekt. Så for meg er det vanskelig(ste) å gå ned.

Joika sa for 7år siden:

Så lenge jeg ikke fokuserer på å "gå ned i vekt", så klarer jeg fint å holde den. Det har jeg oppdaget etter at jeg "lag om sdtrategien". Så jeg vil si at jobben ligger i vekttapet. Dvs si å endre vanene. For de må bli permanente.

ming sa for 7år siden:

Jeg håper det skal være mulig å beholde den livsstilen jeg har nå. Jeg har gått ned mye, har litt igjen, og skal gjøre det jeg kan for å holde meg der. Jeg vet at jeg må passe på som en smed, men kan ikke tro det blir vanskeligere enn å gå ned 50-60 kg.

Tidligere har jeg ikke klart å holde vekta stabil, men det skyldes at jeg har gitt opp underveis og gitt f.

Drømmedama sa for 7år siden:

Vanskelig! Jeg er selveste Dronningen av Jojoslanking, opp og ned, ned og opp, hu hei hvor det går. For meg er fasiten klar; ned er lett, opp er enda lettere. Jeg er stabil et par-tre år, og så glipper det. For meg handler det ikke om lavere forbrenning eller vitaminmangel eller hva det nå enn er andre opplever, men rett og slett at jeg spiser mer og mer etter å ha innført og gjennomført et sunt og lett kosthold i en viss tid. Og at jeg, når jeg etter ganske lang tid ikke lenger gidder/orker å være bevisst på å spise mindre/sunnere/magrere enn jeg egentlig har lyst til, vil kroppen min lande duvende trygt og varmt og godt cirka 20 kg over hva jeg liker. Og så hviler jeg der en stund, koser meg og slapper av, før jeg plutselig ser meg selv i speilet med sjokolade i munnviken, da kaster jeg meg rundt, legger om kostholdet og blir begeistret slank og sprek, holder et par år før jeg sakte men sikkert må ta frem kjolene fra den øverste hyllen igjen. Sånn går no dagan.

-ea- sa for 7år siden:

Vedlikehold av vekt. Lett eller vanskelig?
Tja... Jo mer avansert vekt, jo mer avansert er vedlikeholdet, kan man si. Utover vanlig renhold og smøring av evt bevegelige deler hvis det er en mekanisk vekt, så er kalibreringen det vanskeligste. Men man kan kjøpe et sett med kalibreringsvekter til dette:

him sa for 7år siden:

Polyanna sa for 7år siden:

Jeg er helt fascinert av alle som syns det er (relativt) lett å gå ned! Jeg syns det er virkelig vanskelig, jeg blir rasende sur over at alt jeg ikke har "lov" til, føler at alt er urettferdig og blir sinnsykt fysen. Det er derfor jeg er såpass bevisst på å holde meg flatt, for det å skulle gå ned mye virker totalt uoverkommelig (Og "mye" er ikke så mye, kanskje, jeg har gått ned 8 kilo en gang, etter svangerskap, og 6 kilo i fjor vinter, etter en fæl skade- og sykdomsvinter der jeg var hormonelt helt på tur).

Nenne sa for 7år siden:

For det første: Det er fordi du skal ned så lite. Du snakker om pyntekilo du og dem kunne du levd et godt og sunt liv med, medisinsk sett, da spiller ikke kroppen akkurat på lag for å bli av med dem.

For det andre: Det hele er nok relativt sett også da. De fleste sier at det er lettere å gå ned enn å beholde vekta. Det er lett å gå ned når du er fokusert på det, men da handler egentlig livet hovedsakelig om slanking altså, det gjennomsyrer hele hverdagen. Så lett og lett, fru Blom. Det krever mye, men det virkelige problemet er å holde vekta etterpå, for det å gå sulten er vanskelig å ha som en livsstil over tid selv om man greier det i en slankeperiode.

Nå kan jeg selvfølgelig bare snakke for meg selv, men sånn er det i hvert fall for meg.

Polyanna sa for 7år siden:

Ja, det virker logisk (det var derfor jeg la til "relativt" i parentes). Jeg er uansett veldig imponert over dem som klarer å stå i et sånt regime som du beskriver, over lang tid. :tilber: Jeg har rett og slett ikke disiplin til det, tror jeg.

Joika sa for 7år siden:

Det er kanskje ikke bare fordi du skal lite ned Poly. :niks: Jeg syntes også det er vanskelig å gå ned og har gått ned 20 kg nå. Det har tatt meg 2 år. Klarer ikke noe hurtigslanking, kroppen min blånekter det, det har aldri fungert. Kan hende det går 2-3 kg, men da er det stopp. Nevrologen min (faktisk) har nevnt at det kan være PCOS involvert eller en eller annen hormonforstyrrelse, men ikke godt å si. Noen "er bare sånn og". På en måte er vi kanskje heldige, for det er vanskeligere å bli jo-jo-slankere da. Jeg vet om ganske mange som er sånn.

Timar sa for 7år siden:

Jeg har aldri klart å gå ned i vekt bare ved å skjerpe inn kosthold og øke aktiviteten. :mumle: Det er ikke utenkelig at jeg motarbeides av noe hormon/pco-greier, jeg også.

For å gå ned må jeg kutte kalorier drastisk. Da funker det, men når kroppen har levd på kanskje 800 kalorier om dagen over en periode, så går den jo over i fråtsemodus når jeg slipper opp igjen, og da er alle kiloene raskt tilbake, gjerne med noen ekstra på toppen.

Så jeg syns det er vanskelig å gå ned i vekt, og enda vanskeligere å bli der.

Joika sa for 7år siden:

Det er første gangen noen sinne kiloene "renner av" på meg nå, og nå går jeg på medisiner som demper apetitten dramatisk (bivirkninger). Men selv med et stort kaloriunderskudd, så går jeg ikke ned mer enn en halv kilo i uka. Det ER jo rart.

Jeg spiser kanskje i snitt 1000-1300 kalorier per dag, normalt aktiv. Dvs 2-3 treningstimer per uke nå. Veier 90 kg ca, 172 høy muskuløs. Burde gått ned mer enn 0,5 kg per uke?

Gjør meg ikke noe at jeg ikke gjør det, men det ER vel litt rart? Eller?

Bokormen sa for 7år siden:

For en deprimerende tråd. :knegg:

Vi har tatt noen små grep hjemme nå i forhold til det ene barnet som plutselig dro mer over midjen. Det føles som litt tabu i grunnen, for det er ikke godteri, is og kaker, men snarere at appetitten er størst rett etter skolen, og at det kan bli veldig mye ostesmørbrød og toast. Jeg må innrømme at jeg håper å skåne ungene for et voksenliv med slanking, overvekt og å streve med noe kroppen jobber mot, hvilket denne tråden vel et et godt eksempel på.

Mannen min er en type som går lett opp og lett ned, jeg er mer stabilt tjukk :knegg:, bruker lenger tid ned, men har også vært veldig stabil de siste 8-10 årene. (Går i grunnen lite opp i dårlige perioder matmessig, men også svært lite ned med bare å kutte snop og mer hverdagsbevegelse.) Prøver dog å komme ned i normal bmi, jeg er ikke muskuløs på en flekk, og for meg er de tallene er god pekepinn.

Strå sa for 7år siden:

Jeg har jobbet med å gå ned en gang i mitt liv og da i to bolker (hvis jeg ser bort fra slankingen Mutter'n prøvde å få meg til da jeg var 15 år og veide 52 kilo, det er en historie helt for seg selv). Jeg la på meg 2-3 kilo etter hvert av de tre svangerskapene + litt til en stund etter siste og så mye mer i løpet at friåret Helten, familien og jeg hadde for en god stund sidem. Totalt sett 15 kilo fra startstreken, altså slettes ikke mye, men mer enn knærne og jeg selv var komfortabel med. Alt jeg gjorde var å finne ut hva og hvor mye jeg egentlig spiste og så redusere porsjonene langsomt og bytte ut en del kaloririke greier med mindre kaloririke, men gode greier. Vedlikeholdet består i å huske på å velge lettere alternativer jeg liker når jeg er sulten. Jeg veier nå ganske stabilt 10 kilo mindre enn da jeg slanket meg for fire og to år siden. Forbrenningen, magestørrelsen og matlysten virker som om har lagt seg på et greit nivå.

Niobe sa for 7år siden:

Jeg tror ikke så mange egentlig har sagt at det er lett å gå ned, men at det er lettere enn å holde vekta etterpå. For meg stemmer det godt, for jeg er god på å være litt rigid og fokusert, slik man gjerne må for å oppnå vektnedgang, men så sliter jeg med en god balansegang der jeg kan holde vekten stabil.

Polyanna sa for 7år siden:

Jeg er elendig på rigid og fokusert :knegg:

Esme sa for 7år siden:

Jeg synes også det er aller lettest å gå opp.

Men for meg funker det beste å skru hverdagsinntaket som en person som veier det jeg skal ned til. For man trenger jo mindre mat når man veier lite.

Derfor blir det ingen forskjell på «vekttap»-diett og «vedlikeholdsdiett». Jeg har helt fast mattinntak på hverdagene og det er litt plass til godter. Legger på meg dersom helgen blir lang, det vil si at vi har fredagskos og søndagskos. Da blir det 4 nøkterne dager mot 3 festdager og da går balansen mot vektøking.