banana sa for 7år siden:

Jeg har løpt - trodde jeg - i noen år. Litt til og fra. For 5-6 år siden kunne jeg løpe 7 km sammenhengende i en nokså flat løype langs asfalt- og grusveier, det tok en times tid og jeg ble egentlig aldri raskere uansett hva jeg gjorde. Etter det har det gått litt nedover pga. diverse vondter som alltid kommer tilbake.

I tillegg har jeg nå skjønt at jeg aldri har løpt, jeg har jogget eller til og med bare "tuslet" (www.ingridkristiansen.com/2016/06/16/12755/).

Jeg har, for å prøve å pådra meg mindre smerter etter "løping", fått innspill på løpeteknikk og derav tips for å lære å løpe på forfoten. Det går (gikk) egentlig fint, og til å begynne med fikk jeg mindre vondt både i fot og hamstrings. Jeg har startet utrolig rolig, bestemt meg for å følge programmet som ligger et stykke nede på denne siden, og som ser slik ut:

1. 10mins (Run 1/Walk 1) x 5
2. 15mins (Run 2/Walk 1) x 5
3. 20mins (Run 3/Walk 1) x 5
4. 25mins (Run 4/Walk 1) x 5
5. 30mins (Run 8/Walk 2) x 3
6. 35mins (Run 10/Walk 1:40) x 3
7. 40mins (Run 12/Walk 1:20) x 3
8. 45mins (Run 14/Walk 1) x 3
9. 50mins (Run 15/Walk 1:40) x 3
10. 55mins (Run 17/Walk 1:20) x 3
11. 60mins (Run 19/Walk 1) x 3
12. Run 60mins

Tanken er å lære å løpe på fremfoten med mål om ikke alltid å få vondt når jeg trener jevnlig, som sagt, ikke å bli barfotløper eller noe sånt. Jeg har gjort hvert trinn i flere treningsøker før jeg har gått til neste trinn og jeg har trenet styrke for føtter, ben og rumpe parallelt og mer kondisjon på romaskin og ellipsemaskin, jeg ønsker virkelig å få til dette. Jeg er fortsatt ikke lenger enn på trinn 3, altså hvor jeg løper 5 x 3 minutter. Jeg har aldri kunnet gi maks fordi uansett hvor rolig jeg tar det, uansett hva jeg gjør, så ender jeg alltid med vondter og kommer meg aldri videre. Men det vil jeg nå.

Men hva skjer? Etter 3-4 uker kommer vondtene i hamstrings og hofta tilbake. Og jeg klarer ikke hverken å løpe "der jeg er" i programmet, eller noe annet. Rykk tilbake til start. Jeg er fortsatt bare en "tusler". Jeg kommer ikke videre. Jeg lærer aldri å løpe. Hvorfor? Hva er galt med meg?

Og uansett hvor mye jeg trener, hvordan jeg trener, uan-f***-sett så blir jeg ALLTID støl. Alltid. Why? Uansett hvor mye jeg løper, hvor ofte, hvor langt, så har jeg alltid puls på 170 selv om jeg løper laaaaaangsomt. Hva feiler det meg?

Dette var mye syting, men jeg er helt fortvilet nå. Jeg vil kunne løpe. Jeg liker å løpe. Jeg vil kunne ta meg en tur på 5-10 km i skogen uten å ha vondt i føtter og hamstrings. Jeg trenger ikke løpe kjempefort, men jeg vil løpe. :gaah::hylgrine::sukk:

Joika sa for 7år siden:

Jeg tror du vil ha godt av å gå. MYE. Så gå over til å løpe. Jeg har aldri fikset å løpe, men da jeg gikk en mil om dagen en lang periode, så var det lett å begynne å løpe. Ikke det at jeg løp mye, men jeg merket at det var en lett overgang.

Katta sa for 7år siden:

Hvor viktig er det å løpe da? Hvis det gjør vondt? Er det virkelig viktig for deg må du vel få noen til å se på teknikk og sko vil jeg tro.

Tallulah sa for 7år siden:

Strekker du? Trener du kjernemuskulaturen og ryggen og hoftene?

Lavender sa for 7år siden:

Det er aldri lurt å trene ensidig heller. Bør ha variasjon og uttøying, stretching av hofta og korsryggen. Eller yoga hvis du vil. Jeg blir også irriterende støl, det var ikke sånn da jeg var ung. Men det får så være, når neste økt er påbegynt og igang så er det greit. Tredemølle og asfalt er hardt for kroppen. Det anbefales å løpe i skogen, og å bruke incline på tredemølle, minst 2 sier PT.

Isprinsessen sa for 7år siden:

JEg har gitt opp, sykler istedenfor. Men savner å kunne ha en treningsform som bare krever joggesko. Å gå raskt resulterer bare i benhinnebetennelse.

banana sa for 7år siden:

Jeg går ganske mye allerede. Jeg kan gå langt, i sommer gikk jeg for eksempel 12 mil på 6 dager med lengste dagsetappe på 3 mil, med nesten 10 kg ryggsekk. Men det er et stykke igjen til jeg rekker å gå en mil om dagen, er jeg redd.

Det jeg blir så lei meg og sint over er at det virker som det ikke er mulig å komme over kneika og bli en løper. Enten går det utrolig sakte i all evighet (en av mine kolleger går fortere enn jeg "løper" hvis jeg skal løpe en stund), ellers så får jeg diverse vondter hvis jeg prøver å øke treningen litt med intervaller eller lignende også må jeg gi meg uansett. Det må da være mulig å lære dette???

Pepper Lemon sa for 7år siden:

Sprekpodden har en ny podcast ute nå, om belastningsskader. Verdt å høre på. Der har eksperten en del synspunkter på løping, og sier også litt om dedikasjonen som kreves for å trene opp igjen ben etter skader, som er betydelig arbeid. Og ikke minst hvor sakte man skal øke treningsmengden. Ellers så er det jo den evinnelige masingen om styrketrening da, styrke lår og legger, kupert og variert underlag osv. Men alt det har du jo hørt før.

banana sa for 7år siden:

Jo, jeg har hørt det før, men jeg driver jo på for meg selv så jeg vet jo ikke om jeg forstår alt riktig. Og hvor sakte er sakte, liksom. Er det å øke fra 5 x 1 min til 5 x 3 min på en måned sakte nok? Og hvis det er det, hvorfor får jeg allikevel vondt da? Må jeg la være å løpe til alle vondter er vekk ( :-( ) også begynne på 1 minutt igjen og ligge der i en evighet? Da kommer jeg til å kunne løpe en halvtime når jeg blir pensjonist.

Bluen sa for 7år siden:

Er det løpeteknikken som ergrer deg mest eller farten? Tror jeg har lest om Ingrid Kristiansens fartsdefinisjoner før et sted, og etter mitt skjønn er hun altfor «streng». En middelaldrende kvinnelig mosjonist (som meg selv) kan ikke operere etter de samme klassifikasjonene for fart som en unggutt på 20 år. Det er jo fartsmessig store genetiske forskjeller mellom damer og menn, sånn generelt sett.

Tror jeg «forsket» litt på dette ved å studere resultatene fra Sentrumsløpet et år, sånn midt på treet på listene, og det skiller i snitt nesten 10 minutter per mil mellom kvinner og menn. Om en mann løper 10 km på 50 minutter, altså i 12 km/t, bruker en tilsvarende plassert dame rundt 60 minutter - 10 km/t. Jeg er ikke med på at de driver med hver sin idrett av den grunn. Det er slett ikke alle som kommer godt under timen på mila, altså. Jeg har løpt 3-4 ganger i uka i over 25 år, og gidder sjelden å holde såpass høy fart. De aller, aller fleste turene mine er rolige, og særlig nå i vinter med det veldg vanskelige føret vi har hatt. Men jeg aksepterer at jeg i hovedsak er en jogger, da - en som sleper seg bortover, slik Kristiansen så malende beskriver det.

Pepper Lemon sa for 7år siden:

Nå er det det han forklarer i podcasten da. :knegg: Jeg husker ikke tallene helt, men lurer på om han sa maks 10 % økning per ... uke? Og sånn in general sa han at man burde trene andre ting hvis man har vondt, til man er helt bra, slutter å få vondt. Og at løping er verstingen. Deprimerende, men sant. Og dette med variasjon i underlag da.

Primrose sa for 7år siden:

Det høres veldig frustrerende ut. Jeg har vært til og fra løping hele livet pga IT-band/løpekne og det som har holdt meg stabilt løpende i over to år nå er mye mer styrketrening enn tidligere og en foamrulle som masserer ut vondter i hofte og rumpe. Har du testet noe sånt?

frukt sa for 7år siden:

Jeg tror jeg hadde gitt opp det prosjektet var jeg deg. :sorry: Men jeg har selv gitt opp løping fordi jeg får vondt i hoftene. Turgåing i annet enn kupert terreng blir det og minimalt med. Det er dumt selvfølgelig, men jeg syns ikke det er verdt å styre med å få til løping når jeg bare får vondt av det. Det er jo tross alt mange andre måter å holde seg i form på. :ja:

banana sa for 7år siden:

Tallulah sa for 7år siden:

Foamroller:

Finnes mange instruksjoner på hvordan bruke den til å massere med på Youtube.

Nå er det jo sånn at ikke alle mosjonsformer passer for alle. Noen har kanskje ikke kropper bygget for løping, samme hva? Det er definitivt en masse idretter min kropp ikke er bygget for.

Polyanna sa for 7år siden:

Da jeg begynte å kjenne på løpevondter som kom og gikk, så brukte jeg en løpe-PT en periode. Hun er enormt flink, og jeg har vært skadefri siden, men fyttikatta som det koster. :skremt: (Mira Cranner på Driv på Skøyen i Oslo). Hun gikk helt tilbake til start og trente tøyelighet og styrke på de viktigste stedene.

Jeg tror du vil finne mye av det samme om du finner et "yoga for runners" program og et "strength for runners" program og følger det slavisk mens du veeeldig langsomt øker treningsmengdene.

Får du i deg nok næring? Aminosyrer/proteiner, mineraler (særlig magnesium), jern, vitaminer? Sunt fett? Det er kjempeviktig!

Pepper Lemon sa for 7år siden:

Det er også en app som er fin, som heter Skadefri. Den viser ulike øvelser å gjøre, hvor du velger etter om du har vondt i knær, ankel, legg osv.

banana sa for 7år siden:

Skal se på den. Og håpe ( :knegg: ) at den kan gi råd til ei som har ei særdeles vond skulder, samt problemer med hæl og hamstrings. På tross av helt moderat trening.

Har funnet frem Sprekpodden, i allefall.

Synnemor sa for 7år siden:

Det høres ut som om du veldig raskt får vondter når du løper. Det er det første jeg ville gjort noe med om jeg var deg, fordi vondter ofte er det som ødelegger kontinuitet i løping. Finn en fysioterapeut som er god på idrett og få en skikkelig undersøkelse der du får kartlagt dine weak links og om det er noe med kroppen din som gjør at du lett får smerter. Fysioterapeuten bør i ettertid sette opp et styrkeprogram som tar utgangspunkt i svakhetene dine. Styrketrening er utrolig viktig for løpere mtp skadeforebygging samt det å løpe teknisk godt også når man er sliten. Vedkommende kan også vurdere om det er noe med løpsteknikken din som gir smerter. God styrke vil ofte gi bedre teknikk. Tøying må også til.
Riktig kosthold er som Polyanna nevner også veldig viktig. Og søvn! Masse søvn!

Når det gjelder pulsen din - når du har 170 i puls som du sier du får med en gang du begynner å løpe, oppleves det som tungt? Hvis ikke, kan det være at du har veldig høy makspuls og derfor ikke ligger spesielt høyt i puls likevel.

Hvis du virkelig vil forsøke å bli en løper, ville jeg vurdert å bruke en PT til å lage et opplegg hvis jeg var deg.

Det å løpe 10 km på en time er det for øvrig faktisk mange som ikke klarer selv om de trener i åresvis. Menn løper i snitt 11% raskere enn kvinner på alle distanser, det må også tas hensyn til når man leser om definisjoner på løping.

Divine sa for 7år siden:

Jepp. Jeg har nå løpt fast flere økter per uke i cirka ti år. I fjor hadde jeg tre–fire økter i uka tilrettelagt av PT. De fleste øktene var tempoøkter. Jeg klarer likevel bare 10 km på under en time på sommerføre, relativt flat mark og asfalt. Og det må være en god dag. Jeg sier likevel at jeg "løper". Jeg "jogger" ikke når jeg er oppe i det tempoet der, altså.

Katta sa for 7år siden:

Fysioterapeut er sikkert lurt når du sliter med så mye vondt. Helst før noe setter seg mer permanent.

Når det er sagt - jeg synes du har tøffe krav til deg selv. Hva skal treninga gjøre for deg? De målene du har er det veldig vanlig å ikke greie selv om man trener endel. Det er ikke alle som er laget for å løpe langt. Kunne du bli fornøyd på et lavere nivå om du ikke la lista så høyt? Eller er det konkurranse som er målet? Helsemessig vil jeg tro det beste for deg er å ikke pushe det der sånn i og med at du får såpass vondt. 170 i puls kan være helt normalt, spørsmålet er hvor tungt det kjennes.
Og helning på mølla innebærer at man løper litt annerledes. Jeg greier ikke samme tempo over tid med 1% helning som med mølla flatt. Uansett - å løpe ei mil er langt og jeg vil tro det vanligste er å ikke greie det på godt under en time. Selv om man trener jevnt.

Lavender sa for 7år siden:

Når du løper i 8 km/t, hva synes du hindrer deg i å løpe fortere, smerter i hofta? Og har du merket bedring med å trene opp kjernemuskulaturen, kjenner du at du kan stramme magen og buken for få mer fart på bena? Det er mye krefter å hente i buken, en sykkelunstruktør ba deltagerne sykle med hoftene når det var tungt. Det er kroppens ekstra gir og hjelper i bena. Pilates og slyngetrening har jeg hatt rask effekt av.

banana sa for 7år siden:

Nei altså, jeg har bare lyst til å kunne løpe, særlig med tanke på orienteringen jeg og resten av familien driver med, det er utrolig kjedelig å alltid komme nederst på lista. Men jeg har rett og slett bare lyst til å kunne løpe litt, fordi jeg liker det.

170 i puls kjennes ikke sånn veldig galt, men jeg er 50 om et par år og det lyser jo rødt på alle målere (som jeg ikke lenger gidder å bruke) hvis jeg holder på med den pulsen. Og med 170 i puls klarer jeg fortsatt ikke å løpe 7 km på en time ute i det fri, altså. Nå klarer jeg nok ikke 5 eller 7 km kontinuerlig en gang, fordi jeg aldri får trenet på det, fordi jeg alltid får vondt.

Jeg skal prøve å tenke buk/mage. Jeg trener som sagt en del kjerne, har gjort det det siste året, uten at jeg synes jeg har kunnet løpe bedre av den grunn.

Isprinsessen sa for 6år siden:

Du hadde en annen tråd om løping hadde du ikke, jeg finner den ikke. Men sprekpodden episode 2, da kom jeg til å tenke på den tråden din. Så tipset mitt er å høre på sprekpodden og ta det helt piano.

banana sa for 6år siden:

Du tenker kanskje på den der jeg lurer på hvordan jeg bør legge opp trening?

Jeg finner ikke noe episodenummer i Sprekpodden-oversikten, men tenker du på den som heter Løpetreningstips? Den ligger nest nederst i lista i podcast-appen min. Den har jeg ikke hørt på enda, skal prøve det. Det er mange interssante episoder.

Isprinsessen sa for 6år siden:

Ja det er den tråden jeg tenkte på som du linket til.

Ja er den som heter løpetreningstips jeg tenker på.

banana sa for 6år siden:

Jeg kontaktet en PT og har fått lagt opp et treningsprogram. Jeg er supermotivert, går i gang, passer på å ikke trene for mye og på å holde farten nede, men nesten med en gang går igjen noe galt. Denne gangen er det smerter i føttene. Smerter fra plantar fascit er jeg nesten kvitt, hofteleddsbøyere og hamstrings klager ikke så lenge jeg løper på forfot, men nå får jeg kjempevondt i føttene (særlig den venstre) etter selv korte løpeturer. Det gjør vondt i hele foten men mer på enkelte steder, det kjennes som jeg mister styrken pga. smerten (klarer ikke å bruke foten fordi det gjør for vondt). Det blir sittende i i flere dager, og nå ser det nesten ikke ut til å gi seg selv om jeg ikke løper - det tør jeg ikke pga. smertene. Kanskje jeg har fått tretthetsbrudd? Dette har jeg ikke greie på. Jeg vet ikke. Og jeg blir så lei. Jeg vil jo bare kunne løpe litt!

Teflona sa for 6år siden:

Jeg hadde gått over til sykling.

banana sa for 6år siden:

Mens jeg altså har dette inderlige ønsket om å få til å løpe.

Tallulah sa for 6år siden:

:trøste: Jeg skjønner deg godt. Jeg var i gang med løping (eller, egentlig koselunting, jeg er på ingen måte rask) og kom dit at jeg likte det godt. Det var relativt raskt, enkelt og jeg fikk frisk luft og alenetid. Lett å måle progresjon. Men så fikk jeg en kneskade, og har fått temmelig klar beskjed fra ortoped at dette mest sannsynlig ikke er greia for meg. Så jeg må finne andre måter å trene på. Det har tatt tid å komme dit at jeg nå vil ha gode nok knær til å gå fjellturer, men ikke løpe som trening.

Og sånn er det jo bare. Alle kan ikke løpe. Alle kan ikke danse ballett. Alle kan ikke bli best i yoga.

frukt sa for 6år siden:

:klemme:
Enig med Tallulah. Skjønner godt at du gjerne vil få det til, men er det egentlig verdt det når du bare ender opp med skader? Det er jo mye annet du kan gjøre i stedet. :ja: