Tallulah sa for siden:
Jeg har i det siste hørt på True Crime podcasten Atlanta Monster; om en fryktelig sak i Atlanta på slutten av søtti- begynnelsen av åttitallet, der en rekke unge gutter ble drept. Vi snakker kanskje rundt 30 stykker i 9-14-års-alderen. En mann ble tatt, og satt i fengsel for to andre mord, men man antok at han var morderen.
Historiefortellingen i seg selv er ikke like brilliant som Serial, men det jeg syns er utrolig fascinerende med den, kanskje mer enn selve historien, er fordommene og antakelsene som ligger til grunn. Dette er jo også blitt aktuelt med Listhaugs monster-uttalelser.
Kort fortalt:
Atlanta er i sørstatene, og så vidt jeg husker, hadde de ingen svarte politimenn på denne tiden. Guttene som forsvant var svarte, og han de tok var svart. Han var en ganske nerdy, soft-spoken fyr, og i ettertid er det svært mange av familiene til ofrene som har svært liten tiltro til at riktig mann ble satt i fengsel. Og her begynner det interessante. Ofrenes familier føler seg utsatt for fordommer fra politiet. Ofrene kom fra fattige familier i byens slum, og politiet var kjent for å rasediskriminere. Det tok mange år før saken i det hele tatt ble tatt alvorlig. Han de tok virker ikke som et "monster", en som kunne ha drept flere titalls barn. Politiet på sin side er sikre i sin sak, og mener at de har flere bevis enn det som har kommet fram, og framhever mannen de tok passet til profilen FBIs "profilers" hadde satt sammen. Samtidig ser man at metodebruken på den tiden var ekstremt mangelfull sammenliknet med i dag, og hvilke mord som ble tillagt the Atlanta Monster og ikke, kan ha vært gjort på feil grunnlag.
Jeg merker selv at jeg blir påvirket av fordommer, fordi svært mange av dem som ikke tror han har gjort det, også snakker om til dels intrikate konspirasjonsteorier på brei sosiolekt, og jeg kjenner at jeg rent umiddelbart tillegger dem mindre troverdighet. Samtidig så vet jeg at de ER og VAR utsatt for nettopp disse fordommene, og at det mest sannsynlig også har farget synet til de hvite, utdannede politimennene. Det at man er en konspirasjonsteoretiker, betyr ikke at man tar feil i absolutt alt.
Så podcasten er rett og slett et interessant innblikk inn i det menneskelige sinn, hvordan vi fungerer, hvor mye våre egne opplevelser farger et bilde på hvem den skyldige er. I tillegg er det uhyre interessant å høre radio- og TV-opptak fra en tid der fordommer mot svarte og homofile var mer allment akseptert enn i dag. I ett gammelt innslag greier de å stappe inn og legge trykk på ordet "HOMOSEXUAL" i forbindelse med pedofili et imponerende antall ganger.
Jeg blir tvunget til å møte egne fordommer som jeg rent rasjonelt vet at er nettopp bare fordommer, samtidig som jeg får lytte til andre gjøre nettopp det samme. Anbefales, det er lærerikt!
