Pelen sa for 7år siden:

Dette gjelder fremst de som har hatt et forhold som er litt lenger enn noen år og der man har kommet forbi den første forelskelsen.

Vårt forhold har bedret seg med årene. Det er veldig godt. En del av årsaken er at ting rundt oss har roet seg sammenlignet med starten av forholdet og at vi nok har blitt flinkere på å overse svakheter/irritasjonsmomenter hos den andre. Mer tid til kos, omtanke og kjærlighet.

NB, dette ligger på åpent forum.

Myria sa for 7år siden:

Jeg synes det har blitt bedre. Det er veldig fint å ha vært sammen så mange år (19 år er det blitt nå), kjenne hverandre så godt, ha opplevd så mye og elske hverandre så høyt og rett og slett trives så godt sammen fremdeles. :hjerter:

Wix sa for 7år siden:

Vi har vært sammen i snart seks år. Den rusen som var der i starten er der ikke lenger på samme måte, men det er veldig bra fremdeles.

Strå sa for 7år siden:

Vi har vært sammen i 34 år. Jeg svarte at vårt forhold er like bra som da det startet. Sannheten er at det er bra på en helt annen måte, vi er trygge på hverandre, tåler bedre å være uenige, har skaffet oss en del felles interresser og tåler mye bedre å være fra hverandre. De første ti åra var bra på en annen måte, vi var nyforelsket og hoppet på hverandre ved en hver anledning og det var innmari godt det også, men uenighetene var vanskeligere.

IzziCreo sa for 7år siden:

Like bra som da det startet. Det selv om det selvsagt har endret seg på 25 år. Vi hadde mer felles interesser da enn nå egentlig, men det er på ingen måte noe negativt føler jeg. På et vis føler jeg vel også at det er bedre også, fordi man naturlig nok kommer nærere hverandre over så mange år. Men på en annen side så har vi aldri hatt noen kriser eller utfordringer i selve forholdet, så forholdet var veldig bra i starten, i midten og nå.

Nessie sa for 7år siden:

Litt vanskelig å si, vi har bare vært sammen i 4 år da. :nikker: Men sånn generelt liker jeg best forhold når ting har falt litt til ro, og man er trygg.

Anne C sa for 7år siden:

Vi har vært sammen siden 1989, og vi har det veldig bra nå. De 10 første årene var det mye humper, men når begge ble klare til å satse samtidig så har det for det meste vært en rosa sky.

Che sa for 7år siden:

Det går litt opp og ned. Stort sett på det jevne i ganske øvre del av kurven, det har definitivt vært ganske langt nede og, men vi har det fint nå. Vært sammen i snart 16 år.

tink sa for 7år siden:

Jeg kunne svart bedre, men tenkte det var ærligere å si litt opp og ned, akkurat nå opp. Vi traff hverandre som studenter og har på en måte blitt voksne sammen. Det går opp og ned og noen hverdager eller perioder har vært litt traurige, men vi har valgt hverandre igjen og igjen. Det er trygt og fint å vite at vi kjenner hverandre og har en fin familie og etterhvert en solid historie sammen. Det jeg tidligere tenkte var litt kjedelig innser jeg nå at er ganske godt gjort, og litt flaks. At det ble nettopp oss og at vi holder sammen.

007 sa for 7år siden:

Vi har vært sammen siden vi var veldig unge, og forholdet har alltid vært stabilt. Ingen kriser eller dype daler, og det tror jeg mannen min fortjener æren av. Hans rolige personlighet og kloke sinn har nok bidratt til et stødig forhold.
Nå, etter 28 år som kjærester, er forholdet bedre enn noen gang. Vi er i fasen der barna løsriver seg og forlater redet, og har god tid til tosomhet og kjærestetid. Noe vi nyter og utnytter til fulle.

Jeg stemte at forholdet har blitt bedre med årene, selv om det alltid har vært bra. Vi har bedre tid til hverandre, er ferdig med små barn som suger energi, har økonomi til å oppleve ting sammen og har et verdig godt vennskap.

Anita72 sa for 7år siden:

Forholde har gått opp og ned, de senere årene syns jeg har vært mer dårlig enn bra. Forholdet fikk en alvorlig knekk da vi fikk barn. Har vært sammen i 23 år. På nåværende tidspunkt er jeg faktisk usikker på hva fremtiden bringer.

vixen sa for 7år siden:

Vi har holdt sammen i 13 år i år. Det har gått litt opp og ned i de siste årene, men ikke så langt ned at vi har vurdert alternativet. Vi er ganske ulike, men prater godt sammen og finner stort sett ut av ting.

Pesten sa for 7år siden:

Vært sammen siden jeg var nett fylt 18 og han 24.
Nå 21 år sammen og vi koser oss i hverandres selskap.
Bestevenner og samtidig glad vi har hverandre :hjerter:

Palmen sa for 7år siden:

1, 2 og 4 er alle gyldige for oss. Det samme sier mannen, som ble nødt til å leseFP i dag.

Vi har jo ikke samme frihet nå som før barn, så på den måten er det dårligere. Men på de fleste andre måter er det bedre, selv om vi har hatt både oppturer og nedturer. Vi feirer 20 år sammen i mars. :elsker: jeg svarte alternativ 4 i pollen.

Lavender sa for 7år siden:

Vi har begynt på det 22. året. Det går fint, vi er glade for at vi har hverandre og barna. Forholdet hadde en dupp etter at vi fikk to barn på 18 mnd og mange ting vi måtte fikse på egenhånd uten hjelp fra familie, mange gode råd da. :rolleyes:.
Jeg ser for meg at vi får en dupp igjen når barna flytter ut, da står vi antageligvis med svært forskjellig økonomi, helse og delvis ulike interesser for fritid.

Addison sa for 7år siden:

Kunne skrevet eksakt det samme selv!

Bluen sa for 7år siden:

Jeg kunne også skrevet eksakt det samme som en av de andre her. :knegg:

Fløyel sa for 7år siden:

Vi har bodd sammen i 26 år, vi er et bra team, men livet er ikke rosenrødt 24/7. Vi har hatt våre runder og det kommer helt sikkert til å komme flere. Jeg får ikke hjertebank hver gang jeg ser han lengre, men jeg syntes han er en utrolig fin fyr som jeg er glad for at ungene mine kan kalle pappa. Samtidig syntes jeg han kan være en dust - og det får han vite. Jeg vet ikke hva jeg skal svare - vi har det jevnt over veldig bra.

Jeg traff han i ung alder, han med etablert økonomi, jeg var student. Vi ventet 8 år før vi fikk barn, fikk reist og festet fra oss. Vi var godt etablert når ungene kom - så vi har ikke opplevd de tøffe økonomiske kårene sammen. Nå er ungene store og vi har likt syn på hva vi skal gjøre når vi blir gamle/pensjonister. Vi er kanskje litt trauste og kjedelige, men det er helt greit det også.

Jeg kjenner meg igjen i det Strå skriver.

Pesten sa for 7år siden:

Tenker det er lurt å ha en felles hobby el interesse så nå har vi begynt på taekwondo sammen :humre:

Pappalille sa for 7år siden:

I år har vi vært sammen i femten år, og det er bedre enn noensinne, selv om det alltid har vært bra. Vi har hatt nedturer og vanskelige tider, men det ser ut til at vi finner sammen i kriser og blir mer knyttet til hverandre. I tillegg har jeg blitt kvitt mye av min usikkerhet hva angår å si ifra med klar tale fremfor å ty til :dramaqueen: og dét hjalp! :knegg:

Floksa sa for 7år siden:

Det har alltid vært bra, men synes det totalt sett blir bedre og bedre.

Nabojenta sa for 7år siden:

Snart 24 år sammen, og har hatt vonde, morsomme og styrkende bølgedaler. Og vi har i dag et tryggere, morsommere og bedre forhold. Jeg har vært utrolig heldig, for mannen har vært uendelig tålmodig med meg. Jeg er opp og ned som et ekorn, og han er bamsen som alltid står stødig på bakken.

007 sa for 7år siden:

Men du er jo ekstremt omsorgsfull, empatisk og snill da, Nabojenta. Det betyr jo også mye for at et forhold skal funke. :avsporer:

Nabojenta sa for 7år siden:

Dårlig på mottak av komplimenter, og vil helst bare fjase det bort. :knegg:

Takk. :hjerter:

Vi har på mange måter ganske mange fellestrekk i våre forhold, føler jeg.

007 sa for 7år siden:

Jeg synes forresten at det er veldig viktig å kunne belyse utfordringer i et forhold over tid, så dette er en fin tråd. Selv om jeg selv pr. nå lever i et stabilt godt forhold, så er jeg ikke blind for at utfordringer kan komme. Og jeg tror det er viktig å dele når ting ikke går bra, at en kan få trøst og tips fra andre når det ser mørkt ut.

vixen sa for 7år siden:

Helt enig. Vi er en venninnegjeng på fire som.prøver å dra på helgetur en gang i året. Det er mye fjas og moro, mwn også mange gode samtaler om mer alvorlige ting. Alle har sitt. Det går ofte litt opp og ned og det gir god motivasjon til å jobbe med det som kan være vanskelig når man vet at andre par som utad virker 'perfekte'også sliter med sitt. Opp og nedturer er for mange en del av livet det også.

Blondie sa for 7år siden:

Brokkoli. :knegg:
To tiår med stort sett veldig gode dager, iblandet noen store kriser.

Pelen sa for 7år siden:

Noe som fungerer bra i vårt forhold er at vi ikke ta hverandres ansvar i visse situasjoner. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det bedre, men tidligere har jeg unnskyldt/bortforklart ting han har gjort. Bittesmå ting. Nå tenkere jeg at det er hans ansvar og jeg har ikke tatt det opp med ham etterpå foruten muligens når vi er helt ute av situasjonen om det er noe viktig.

Eksempel som ikke er helt det beste, men det jeg kom på nå. Vi er på ferie sammen med noen venner og vi har avtalt bestemt å spise frokost sammen uten å si eksakt tid. Jeg tror/mener at de andre nok skal spise snart og jeg syns at han somler. Jeg maser "litt" på mannen om å bli klar (han løper på morgenen og bruker mer tid enn meg). Til sist blir vi enige om at jeg og Herremannen går ned til frokostmatsalen litt før ham. Jeg unnskylder at vi er sene når vi kommer dit. Først har jeg skapt litt dårlig stemning med å mase og så unnskylder jeg. Nå maser jeg ikke og unnskylder ikke. De andre har uansett som regel ikke spist ferdig og det er faktisk ikke noe kritisk å sette seg ved bordet 10 minutter etter de andre. Jeg liker bare ikke å komme sent, men det må jeg lære meg å bearbeide for jeg skaper selv dårlig stemning ellers.

Niobe sa for 7år siden:

14 år sammen, 13 av dem som ektepar og 12 av dem som foreldre. Jeg vil si forholdet har blitt bedre og bedre, mest fordi vi begynte hardt. Vi hadde ikke bodd sammen før vi giftet oss, og ble foreldre under kompliserte forhold året etter. Jeg vil si det er helst ytre faktorer som har røynet oss i harde perioder. Vi har ulike styrker og utfyller hverandre, noe som jeg har ser har styrker oss med årene. Og om vi er ulike av personlighet, så har begge alltid satt familien og velfungerende familieliv øverst. Vi har trukket i samme retning, om enn på forskjellige måter.

Elise sa for 7år siden:

Det jeg kjenner er at topper og bunner varer lenger nå enn tidligere. Vi har vært sammen i 19 år. Før kunne det gå fra supert til passe til grusomt på bare noen dager eller uker. Nå varer gjerne hver bølge et par år. Akkurat nå er vi på et sånt akkurat passe sted. Begge to har det bra med seg selv, vi har det fint med hverandre, familien fungerer, hverdagslivet fungerer, og vi har det gøy innimellom og liker hverandre fortsatt. Vi har det sånn som jeg tror folk ønsker å ha det. :jupp:

Tjorven sa for 7år siden:

Hm. Vi har bodd sammen i 15 år. Vi har aldri vært lei hverandre over tid, men i de mest hektiske periodene så har vi vært mer velfungerende familie enn kjærester. Mye på grunn av et barn som en stund sugde alle krefter ut av oss.

Nå har vi hodet over vannet igjen, så nå fungerer vi som kjærester også. Vi tar relativt bevisste valg om å engasjere oss om de samme tingene, og det tror jeg bidrar til kjærestefølelsen.

Taien sa for 7år siden:

Vi har holdt sammen i 26 år, og det har gått mye opp og ned. Dype daler, høye tinder. Mye av det er meg, som har et humør som en vestlandsk sommer...:sparke:
Vi har vært på randen av brudd (jeg har lett etter leilighet på Finn flere ganger...) men vi har hentet oss inn igjen hver gang. Og jeg vet jeg er ofte skylden til de dype dalene, så all ære til han jeg deler postkassa med, for at han står i det. Akkurat nå er det en veldig god periode.

vixen sa for 7år siden:

Og så er det rart hvordan han er så dust en dag eller to pr mnd. :humre:

Anne C sa for 7år siden:

Mannen er dust og tv-slave i dag. #snartmensen

Elisabet sa for 7år siden:

Mange opp og nedturer i løpet av 20 år sammen, og en prøver i det lengste å gjøre det beste ut av det. Men for 2 uker siden endte det med at jeg flyttet ut dessverre. Mange sier kanskje at gresset er ikke så mye grønnere på andre siden av gjerdet, men det tror jeg faktisk nå.

My sa for 7år siden:

Vi har svært lite konflikter i forholdet, og jeg kan nesten ikke huske at vi har kranglet. Men det har vært perioder hvor begge har gått rundt og vært misfornøyde og båret på tunge tanker eller såre følelser inni seg, som vi til slutt har mannet oss opp og snakket om, på en forholdsvis rolig måte. Da har det alltid blitt bedre etterpå. De tunge tidene har stort sett vært sammenfallende med perioder der enten en av oss eller begge har vært fryktelig slitne på grunn av andre ting, som jobb, barn, helse eller lignende. Rart hvor lett det er å se denne sammenhengen etterpå, men ikke når man er der.

Anita72 sa for 7år siden:

:klemme:
Det er litt der jeg er nå. Har ikke bestemt meg for å flytte foreløbig men tanken er der hele tiden.

Chablis sa for 7år siden:

:klemme:

Malama sa for 7år siden:

16 år sammen, og driver fortsatt med småbarn (yngste er to)

Forholdet har ikke hatt de helt store krisene, men litt opp og litt ned går det jo. Men en god mann jeg er oppriktig glad i og veldig glad for at er far til barna mine. Obs på å også være kjærester, men med tre barn som enda ikke er blitt helt store så er det å være foreldre ganske tidkrevende enda. Vet at det kommer seg, så det går bra det også.

Veldig glad i mannen min.

Bluen sa for 7år siden:

Helt motsatt utgangspunkt av oss, på noen måter. Etter over 23 år sammen har vi fortsatt vært sammen lenger som barnløse enn med barn. Det er litt spesielt, på et vis, og egentlig ikke bare en fordel.

Niobe sa for 7år siden:

Når ting ble såpass kompliserte som de ble, med tanke på barn og helse, så tror jeg faktisk det var en fordel at vi ikke hadde så lang fartstid i forkant. Jeg ser par som hadde nådd å bli mer «bortskjemte» med både tid og krefter, ville slitt mer med omveltningen. Samtidig så tok det tid å lære hverandre å kjenne, når såpass mye annet var i fokus hele tiden. Hvordan vi håndterer krise var det første vi lærtr om hverandre, så har vi lært mange kjekkere ting etterpå. :knegg:

Myria sa for 7år siden:

Vi har også vært sammen som barnløse lenger enn med barn (er vel nær 50/50 nå, det var et bevisst valg å vente med barn om det har noe å si, jeg skjønner at det kan oppleves annerledes om det var ufrivillig) og ser på det som utelukkende en fordel å bli virkelig godt kjent, reise, oppleve ting og leve sammen som bare to først. :jupp:

My sa for 7år siden:

Når jeg begynte å regne etter fant jeg ut at vi har vært sammen ganske nøyaktig like lenge med og uten barn. Vi har vært sammen i snart 25 år, og eldste ungen er 12,5.

Blå sa for 7år siden:

Jeg svarte like bra. Men for å utdype litt, så er det like bra, men på veldig ulike måter.

Akkurat nå må vi tilpasse oss livet med tenåringer som er på vei ut i verden og hvordan vi skal fungere som et par som har mer tid igjen. Jeg tror at det skal gå bra. Vi er oppmerksomme på å fortsette å velge hverandre. Jeg opplever i hvert fall at jeg er minst like glad i ham som da vi ble sammen, bare på en annen måte.

Tjorven sa for 7år siden:

Vi fikk barn veldig tidlig i forholdet. Termindatoen til snuppa var på dagen to år etter at vi hadde erklært oss som kjærester. Vi flytta riktignok sammen veldig tidlig i forholdet, men vi fikk lite tid som bare samboere (uten barn). Men det er ikke alt man kan kontrollere. Vi betegner snuppa som "en aldri så liten overraskelse, men hjertelig velkommen". Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg hadde taklet dårlig å være ufrivillig barnløs i lang tid.

Men vi driver å finner ut av det med å være kjærester med store barn nå. Jeg tror det skal bli bra, men det er klart at det også er en prosess.

Anne C sa for 7år siden:

Vi hadde vært sammen i nøyaktig 12 år når vi fikk barn. Det var helt frivillig å ikke få barn før. For oss en ubetinget fordel. Jeg tror ikke vi hadde vært gift i dag hvis vi hadde fått barn i starten av 20 årene. Nå har eldste blitt 15 år, og jeg er utrolig glad for de 12 årene vi hadde uten barn.

C3PO sa for 7år siden:

Jeg ville si omtrent det samme. Jeg ble sammen med en mann som slet med kommunikasjon, men siden jeg har insistert på god kommunikasjon oss imellom i alle år, så går det bra. Det hjelper også at han er blind og døv på den måten at han som regel ikke oppfatter det når jeg skriker og skråler som verst. Så der jeg synes jeg er en gnålende person, merker han lite.

Bluen sa for 7år siden:

Det var ufrivillig i 4 år for oss, og det var en stor påkjenning.

Lavender sa for 7år siden:

Vi også, 21 år samboere og 11 år med barn. En lang utfordrende ufrivillig barnløs historie. Men selvsagt, vi hadde god økonomi, et sosialt liv i byen, reiste mye og lenge.

Input sa for 7år siden:

Interessant tråd. Jeg er i et veldig nytt forhold, som har et (for meg) usedvanlig godt utgangspunkt og vi snakker mye om hvordan vi skal klare å ta vare på det gjennom alt som venter oss i fremtiden.

Pelen sa for 7år siden:

Vi har vært igjennom noen runder med kreftvurderinger og to runder med kreft. Det er så fryktelig tøft, men samtidig, om utfallet blir bra, veldig godt for forholdet. Vi har kommet ekstra nært hverandre og midt i alt det vonde så har vi fått frem masse flott og godt også.

Gaia sa for 7år siden:

Jeg tenker at det er naturlig at alle forhold har sine opp- og nedturer. Jevnt over tenker jeg likevel at forholdet bare blir bedre og bedre, ikke minst fordi kommunikasjonen glir lettere for hvert år. Nå er vi i ferd med å få store barn, og det er utrolig fint å oppleve at vi (fortsatt) trives sammen, bare oss to. Selv om vi også er veldig glade i det å være en familie.

Første barnet kom da vi hadde vært sammen i (nesten nøyaktig) ni år. Han var ønsket og planlagt, og tok ikke så veldig lang tid å få på plass da vi først bestemte oss. Jeg tror det hadde vært mer krevende å være ufrivillig barnløs i mange år først, fordi jeg merket at jeg ble ganske koko av prøvingen.

Tiden med småbarn var nok de aller mest krevende, da jeg fungerer utrolig dårlig med lite søvn. Noe jeg fikk gleden av å oppleve på nytt, da vi fikk valp i høst. Nå sover valpen (endelig) hele natten, og jeg er i ferd med å bli en hyggeligere versjon av meg selv igjen. :knegg:

Heldigvis har vi flere felles interesser som både lar seg forene med det å være småbarnsforeldre og det å være "bare" oss. Det tror jeg er en stor fordel, i lange forhold.

Taien sa for 7år siden:

Her var vi alene i 18 år før barna kom, etter 14 års prøveprosjekt. Det var noen jæ..... år, før vi fikk ungene men vi lærte jo å støtte hverandre i de tyngste takene.

Dixie Diner sa for 7år siden:

Jeg har et laangt forhold (18 år) bak meg med min eksmann, Det ble på en måte bedre og bedre, men samtidig mer og mer dårlig da vi gled fra hverandre. Vi ble bedre og bedre venner, men mindre og mindre kjærester. Til slutt fant han seg en annen og jeg skjønner hvorfor.

Nå skal jeg gifte meg igjen, og vi har ikke vært sammen i mer enn litt over 2 år. Vi har allikevel opplevd flere kriser (økonomisk, sykdom osv) på disse to årene enn mange kanskje opplever gjennom et helt liv, og vi har kommet ut av det sterkere. Så dette virker bunnsolid. Man har ingen garantier men jeg har aldri hatt det bedre eller klaffet sterkere med et menneske før, og jeg håper og tror forholdet vårt blir bedre og sterkere for hvert år som går. Vi er enda inne i den ekstreme kanin-kjærlighetsfasen men siden vi er såpass like på den fronten tror jeg ikke det vil gå over. Man vet aldri, men vi ønsker begge å ha det slik og når vi har fått det til i de mest deprimerende krisefasene så tror jeg vi skal få det til ganske mye lenger enn et par år. Vi får se. :)

Timar sa for 7år siden:

Vårt forhold ble faktisk bedre da jeg innså at "Nei, vi er faktisk ikke særlig like, vi er i grunnen ganske så forskjellige!" Tidligere har jeg slitt så med at jeg ikke opplevde at vi dro i samme retning, mens jeg nå mer forventer at vi har ulike meninger og planer, og at vi må vi finne kompromisser om det meste. Han er en veldig flink pappa og en omsorgsfull kjæreste, og vi er begge enige om at vi ønsker å fortsette å være oss. Så det er vår plattform som vi jobber kontinuerlig med å heve.

Småbarnsårene har vært krevende, ikke minst fordi "noen" er ganske så introvert og blir smågal av å tråkke i unger og hjemmeværende mann og familie og mannens venner, og litt for ofte hadde lyst til å rømme til en lydisolert, ren og ryddig hybel helt for seg selv. Eventuelt sammen med egne venner. :knegg: Ekstroverte mannfolk skjønte ikke helt greia, kan man si. :rolleyes:

ingling sa for 7år siden:

Vi har "bare" vært sammen i 8 1/2 år, men det har vært intense år med bryllup, flytting, to barn i rask rekkefølge, sykdom og dødsfall i familien og diverse utfordringer, så mye på godt og vondt. Vi har heldigvis stått fjellstøtt gjennom alt så langt, så selv om ting har vært vanskelige har de ikke vært det oss imellom. Det handler vel mye om at vi er relativt like til sinns og har ganske lik innstilling til hva vi forventer av tilværelsen, tror jeg. Jeg føler meg veldig heldig, og det gjør heldigvis han også. :nemlig:

Pebbles sa for 7år siden:

Vårt forhold er blitt bedre og bedre (med bølgedaler underveis). Den store forskjellen nå, er at vi ikke gnager på hverandre når det er belastninger i hverdagen. Tidligere lot vi stress gå utover hverandre, nå er vi blitt flinke til å være rause og omsorgsfulle mot hverandre nettopp når det stormer. Det er gull.

Susse sa for 7år siden:

25 år sammen og de to siste har vært de beste så langt. Godt å få store selvstendige unger, og stor glede av å ha funnet en ny felles interesse i trening.
Vi har definitivt hatt opp og nedturer i årenes løp.

Anne C sa for 7år siden:

Jeg og mannen er veldig forskjellige, og vi har ingen felles interesser eller venner. Det har vi aldri hatt, og vi har aldri savnet det. Han driver med sine ting med sine kompiser, og jeg mine ting med mine venninner. Vi liker veldig godt å være sammen bare vi to eller som familie. Vi er ikke noe glad i å være på ferie med andre, og gjør det heller ikke. Bortsett fra en og annen gang med en av brødrene våre.

Dragen sa for 7år siden:

Bedre for hvert år som går, særlig de fem siste. Skilt 2012. :nemlig: