Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Meddelelsesproblemet (avsporing fra tilgivelsestråden)

#1

Toffskij sa for siden:

Bare sånn apropos mulighetene for å vite hva andre føler. (Dette er definitivt en pessimistisk variant. :humre:)

Silentium!
Speak not, lie hidden, and conceal
the way you dream, the things you feel.
Deep in your spirit let them rise
akin to stars in crystal skies
that set before the night is blurred:
delight in them and speak no word.

How can a heart expression find?
How should another know your mind?
Will he discern what quickens you?
A thought once uttered is untrue.
Dimmed is the fountainhead when stirred:
drink at the source and speak no word.

Live in your inner self alone
within your soul a world has grown,
the magic of veiled thoughts that might
be blinded by the outer light,
drowned in the noise of day, unheard...
take in their song and speak no word.

Tjuttsjev, gjendiktet av Nabokov


#2

Skilpadda sa for siden:

Pessimistisk nok, men spenner litt ben under den totale pessimismen ved å faktisk være uttrykt i ord, vel? ;)

Innholdet minnet meg ellers om Language av Suzanne Vega, en av favorittsangene mine.

I won't use words again
They don't mean what I meant
They don't say what I said
They're just the crust of the meaning
With realms underneath
Never touched
Never stirred
Never even moved through


#3

Toffskij sa for siden:

Det ble vel litt kjedelig å bare bedrive mental stjernekikking i lengden, tenker jeg. :humre:

Nydelig Vega-tekst. :hjerter:


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.