Min gutt hadde humanistisk konfirmasjon i fjor, og syntes egentlig det var ganske kjedelig.
Hadde vi bodd et sted det hadde vært mulig med filosofisk konfirmasjon hadde både han og vi hatt det som førstevalg.
Her ønsket ikke poden konfirmasjon i det hele tatt. Så det ble en gedigen bursdagsfeiring i stedet for. Samlet familie, og hadde stor grillfest (forsommer). Han var veldig fornøyd. Og fikk samme gave fra oss som han ville fått om han konfirmerte seg. Det var viktig for meg at ikke gaver skulle styre valget hans, så han visste før han valgte, at det ble fest og gave fra oss foreldre uansett.
Vi har hatt to runder med humanistisk konfirmasjon. Datteren likte nok opplegget mest, sønnen opplevde at han ikke fikk stille kritiske spørsmål (som var hele grunnen til at han var med). Begge opplevde seremonien som klein og slitsom. Selskap hjemme med familie har de satt peis på, selv om sønnen nok oppfattet det som litt mye oppmerksomhet på en dag.
Min eldste hadde human-etisk konfirmasjon i fjor. Hun likte nok gavene best. :humre: Neida. Hun var veldig fornøyd med kurset, syns de hadde spennende diskusjoner. Camp refugee syns hun var helt forferdelig mens de var der, men i ettertid syns hun det var en god og viktig opplevelse.
Sermonien var veldig fin, hun holdt tale og var stolt som en hane.
Jeg svarer for egen del, men også fordi jeg er interessert i se andres svar.
Jeg var praktiserende kristen da jeg var i konfirmasjonsalder. Jeg gikk til ukentlige møter i tillegg til den del gudstjenester. Derfor var valget av kristen konfirmasjon både logisk og riktig. Jeg husker at jeg var veldig oppgitt over alle de som var der bare fordi de ville konfirmeres og ikke for å lære. De bråkte og ødela for min "undervisning", syntes den veslevoksne og pripne Tjorven (14 år). (Jeg er ikke lenger kristen, og jeg mistenker det hele for å ha vært mitt ungdomsopprør mot pappa, som var aktivt medlem i Rødt/akp-ml.)
Snuppa har bestemt seg for at hun vil konfirmeres. Dette fordi hun har sett hvor vanvittig mye gaver eldre søskenbarn har fått. Hun har foreløpig ikke tatt stilling til hva slags type konfirmasjon. Jeg er imot konfirmasjon som rite, og kommer til å forlange god argumentasjon fra henne om hvorfor dette er et viktig/riktig valg for henne ettersom det kommer til å kreve mye av meg.
Hun likte høytidligheten i kirken på selve dagen, men opplegget opp til den dagen opplevde hun som gammeldags og litt lite relevant. Dette hadde nok veldig mye med de som holdt i undervisningen å gjøre. Men nå var det helt hennes valg, og vi sa hun stod fritt til å velge når som helst. Selskap ble det uansett. :nemlig: For henne ble det et viktig poeng at hun fortsatt kan tenke og gruble videre, man har på ingen måte tatt et endelig veivalg som 15 åring. Noen av oss holder jo på med det hele livet! Men selve forberedelsene og tankene rundt dette hadde stor fokus hos henne, så jeg opplevde henne som overraskende moden og reflektert, de er jo ikke så gamle.
I selskapet synes hun talene var fine, men det var nok litt vanskelig å være så i fokus hele dagen. Hun synes det var veldig koselig å ha to venninner der! Tapas/ koldtbord med mange av hennes favoritter var også bra. Restefest dagen etter, med naboer og venner, knallfint vær og alle flyende inn og ut var kanskje den aller beste delen! :knegg:
Våre to eldste konfirmerte seg begge humanistisk, begge likte opplegget veldig godt, de var engasjerte i diskusjonene og temaene som ble belyst og opplevde at de lærte mye om mye og ikke minst om seg selv underveis. Storesøs ble så begeistret for opplegget at hun nå i vår selv er konfirmantleder.
Vi feiret begge konfirmantene våre med middag ute på restaurant med familie, deretter hadde vi "åpent hus" med kaffe og kaker hjemme hos oss, dvs da var også venner, vennefamilier etc invitert. Tror begge våre satte pris på denne varianten, det ble en fin mix av høytidelighet ved middagen og mer avslappet kaos med fullt hus etterpå.
Dette hørtes virkelig lurt ut. Det var en modell jeg kunne være fristet til å gå for hvis det skal arrangeres konfirmasjon hos oss. Da får vi i tillegg plass hjemme.
Min eldste valgte å ikke konfirmere seg og vi feiret stor 15 årsdag i stedet. Hun ønsket ikke å ha det for stort, så vi hadde ikke leid lokale, men ca 30 gjester hjemme og hjemmelaget mat. Det var veldig hyggelig, men jeg merket nok at jeg ikke helt våget å gjøre det så stort som en konfirmasjon ville vært og det var også noen faddere som valgte vekk å komme, som kanskje ville kommet til en konfirmasjon.
Lillesøster har valgt humanistisk konfirmasjon. Så langt er hun veldig fornøyd med kurset. Denne gangen blir det hele litt større. Lokale og ca 50 gjester. Jeg gleder meg. Jeg liker godt sånt. Vi har bestilt det meste av mat for å gjøre det litt mer overkommelig.
Poden vår ønsket ikke konfirmasjon av noe slag, men syntes det hørtes hyggelig ut med en familiemiddag, som jeg foreslo fordi jeg hadde lyst til å samle familiene våre, noe vi ellers aldri gjør. Vi skal ha middagen på restaurant om et par uker, så jeg kan eventuelt fortelle etterpå hva han syntes om det hele. :) Han har ikke vært i noen konfirmasjoner, og virker lite interessert i gaver (han klarer ikke komme på noe han ønsker seg, men er enig i at det alltids er greit å ønske seg penger), så om det blir mindre gaver med en sånn feiring enn med en faktisk konfirmasjon, så er ikke det noe som spiller noen vesentlig rolle.
Mine to eldste har fulgt opplegget i ei kirke i byen her, og har vært veldig fornøyd med det. Det har vært ok undervisning og høydepunkt i form av tre turer i løpet av året. Det er sosialt fint for dem og de har lært mye. Selve dagen er høytidelig og fin, men ikke så høytidelig at det blir stivt. Vi har hatt enkel middag med familie etterpå, det skal vi ha for han som er i år også. Det blir en mix av slekt og venner. Utfordringa for begge mine to eldste er litt mer fokus på seg selv enn det de er helt komfortabel med, men det går da greit det også.
Frøkna vår fulgte HEF sitt kurs i fjor, og var godt fornøyd med opplegget. Ungdommene fikk god kontakt med kurslederne, det tror jeg hadde mye å si. :jupp:
Til selskapet leide vi lokale, bestilte mat og hadde hjelp fra verdens beste venninne. :hjerter: Det er gull verdt å slippe stress på slike dager. :)
Gutten min konfirmerte seg i kirken og han likte opplegget. Det var ikke noe negativt i det hele tatt. Det er mange her som konfirmerer seg i kirken. De hadde det kjempegøy på leir og de møtte på alle møtene uten noe mas.
Sermonien i kirken var utrolig flott. Det er lagt opp på en helt annen måte enn dengang jeg ble konfirmert på 80-tallet.
Vi hadde leid lokale via jobben til mannen. Det fulgte med kokk og serveringspersonale. Vi var 23p
Min ble konfirmert i kirken. Likte opplegget godt, særlig leiren på Lillehammer var stas. Tradisjonell feiring med 50 gjester og koldtbord der konfirmanten bestemte maten (ikke noe aspik på det bordet nei :knegg: ). Alt i alt virker å han å være fornøyd med hele pakka. Og kanskje særlig med den helt uanstedinge summen penger han fikk.
Storesøster var veldig glad for alle fine ord og ble oppriktig glad for ALLE gavene. Hun ønsket seg minner heller enn penger.
Hun konfirmerte seg i kirken fordi hun er veldig tradisjonsbundet og har et sterkt forhold til vår lokale kirke, men synes nok det var litt kjedelig underveis. Hun likte seremonien i kirken. Det var en fantastisk dag :hjerter:
Min likte selskapet aller best. Han er en forholdvis introvert type men syns det var fantastisk å få et stort selskap med nydelig mat, flott pynt, talar og oppmerksomhet :hjerter:
Min konfirmerte seg human-etisk i fjor og klaget aldri over opplegget, selv om det sikkert ikke var jippi heller. Jeg syntes personlig seremonien var fin. Jeg tror han likte oppmerksomheten og at vi gjorde stas på ham med både taler, masse kaker, god mat og dekorasjoner. Og han satt veldig pris på å få fotografering hos fotogaf når han så hvor kjekk og pen han ble på bildene! (Han var veldig lunken til hele idéen, men han klarte omsider selv å se at han er en virkelig kjekk ungdom). Aller mest elsket han gavene. :knegg:
Spurte min nå, og han likte festen best, og det syns jeg i grunnen var hyggelig å høre, siden det var vi som arrangerte den. Jeg trur han syns HEF-kurset var morsomt på den måten at de hadde gode og interessant diskusjoner, mer enn at han lærte så mye konkret. Han likte Camp refugee, men vil ikke anbefale det til hvem som helst - han er fysisk veldig robust og glad i friluftsutfordringer. Og så likte han spesielt godt talene to av søskenbarna holdt og det skjønner jeg godt, for det var veldig rørende. ("Kjære ..., min første venn!" :hjerter: )
Fra min oppvekst var det ingen i familien som konfirmerte seg i den norske kirke, men alle (fettere og kusiner også) hadde et familieselskap i konf-alder, med dekket bord og fine gaver.
Arvingen har valgt HEF-kurs, og det skal være stort familieselskap i selskapslokale med middag bestemt av konfirmanten. Vi er i full gang med bunadprøving, invitasjoner og bordkort, og arvingen er involvert og positiv.
Tror kurs, uansett om det er her eller der, henger litt på kursholderen. Men de fleste er veldig flinke.
Ho sette pris på alle bildene me hadde printa ut i polaroidformat. Fine bilder og bilder som ho har gode minner frå. Dei hang hyssing langs veggane rundt i lokalet.
Ho likte merksemda den dagen, og hadde veldig godt av å høyre gode ord i talane. Eg angrar på at eg ikkje sa noko sjølv, anna enn at eg ønska velkommen. Mannen hadde skrive tale, og der var detaljar omkring langvarig, fæl og tildels dramatisk fødsel skildra fargerikt. Heldigvis las eg gjennom den, og fekk redigert vekk. Fødsel er liksom temmelig privat, og å gi 50 gjester detaljar om mitt underliv under ein festmiddag, var ikkje særleg forlokkande.
Ho var nøgd med at me gjekk med på å ha pølser og lomper i tillegg til koldtbord.
Ho var lite nøgd med å måtte reise seg opp og takke for gåver, merksemd og oppmøte etter middagen. Men fekk sagt nokon sånt som "tusen takk for at de kom".
Da eg ønska velkommen, sa eg at ho skulle sjå seg omkring i lokalet. Ta ein kikk på kvar enkelt gjest, og vite at samtlige i lokalet var mennesker som var glad i henne og som ville henne alt det beste.
Jeg hadde med litt fødselsdetaljer jeg og. Bildet under er laget av lillebror når han gikk i barnehagen. Det viser meg føde storebror. Bildet var en del av talen min.
Haha fantastisk bilde! Apropos bilder; jeg holder på å lage imovie-tale med bilder fra fødsel til nå og har også en tegning laget av konfirmanten da hun var yngre, som jeg vil ha med. Hestenes stilling er faktisk HELT tilfeldig ifølge henne selv. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.