Jeg sitter og leser en artikkel om prorektor ved NMBU som vil "skrote karakterene". Veldig "spisset innlegg", har også fungert som en brannfakkel. Selv er jeg veldig usikker på nytteverdien i denne type debatter. Jeg opplever at det lett blir en "hvem skriker høyest" og at alt av reelle poenger forsvinner i debatten.
Jeg bruker det litt selv, det er spesielt på ting med ytterpunkter og store gråsoner mellom at det kan være greit å "tvinge" folk til å være tydelig i debatter. Kan være OK å vite hvor folk egentlig er.
Hva tenker du? Er det bra med denne type debatt? (Linket ikke til artikkelen - finnes en hel horv)
Det kommer an på hva målet er. Hvis målet er adrenalin og underholdning kan det jo ha noe for seg. Hvis målet er å oppnå noen form for enighet eller komme videre i noe synes jeg det oftest er veldig dumt. Jeg merker jo selv at hvis noen spisser argumentene veldig blir jeg på et vis tvunget over i motsatt grøft. Hvis jeg ikke er interessert i å forholde meg til grøftene vil jeg oftest forbli stille. Og hvis grøftene i tillegg er uspiselige kan det gjøre det vanskeligere å komme med synspunkter som er mer moderate, fordi det da lett linkes opp mot ekstremutgavene.
Ja, det blir utrolig underholdende (innimellom lurer man jo på om man faktisk kan lese fordi man er usikker på om det man leser er sant.)
Ja, det skaper et veldig spesielt klima. Føler litt at jeg havner i en sentrifuge når jeg er i en slik diskusjon. Vanvittig tempo, men vi kommer ingen vei, alt går bare rundt og rundt.
Ka, og det er derfor eg ofte seier til elevane mine at vi skal samtale og lytte, i staden for å få rett (og dette er jo spesielt viktig i religionsfaget). Å lytte til andres synspunkt er undervurdert. Og derfor eg er lite glad i spisse debatter, der ein berre går rundt og nesten med vilje unngår å definere begrep f eks.
Noen ganger tenker jeg det kan tydeliggjøre noen poenger i komplekse problemstillinger, f.eks. for å få fram hva som er prinsipielt framfor alt det andre rundt. Da kan det gjøre at man får med flere på diskutere noen grunnleggende ting.
Men (for) ofte kan det føre til skyttergravsdebatter i mer følelsesbetonte saker. Da synes jeg det ødelegger det konstruktive, fordi i en del saker er det gråtonene som er det viktigste.
Jeg syns vi alle kunne hatt godt av å finne fram igjen Habermas: "Verständigung wohnt als Telos der menschlichen Sprachen inne".
Hvis man tar som utgangspunkt at formålet med kommunikasjon er å komme nærmere en felles forståelse, eller til og med enighet, så er det lite lurt å bruke argumentasjon som øker konfliktnivået.
Noen ganger kan det være deilig. Spesielt om det er finspisset til fingertuppene og treffer spikeren rett på hodet (og mener akkurat det jeg mener). Som oftest er det bare irriterende.
Men seriøst, hvis man ikke klarer å skille mellom spissformuleringer og mer seriøse innlegg, er man jo, om ikke dum, så sliter man i alle fall litt. Dersom man klarer å identifisere spissformuleringer/hersketeknikker og hva_har_du, og parkere dem som nettopp det, kommer man lenger i en debatt enn om man ikke klarer det. En debatt som bare består av spissfomuleringer er selvsagt en dårlig og lite fruktbar debatt, men av og til kan slike formuleringer være på sin plass. Mener jeg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.