Her i Trondheim har vi fått et supertilbud! Flere bønder har gått sammen om direktesalg til forbrukere (lenke til FB gruppen) og jeg har tenkt å begynne med det.
Litt fordi jeg er oppriktig interessert i hvor maten kommer fra, men også litt fordi jeg tenker at dette er bedre økonomi for bøndene selv. Leste nettopp Siri Helle sin bok: "Skal landet gro att?" (lenke til min anmeldelse) og hun argumenterer veldig bra for direktekjøp og nevner mange ulemper med bøndene sine salgsorganisasjoner (nortura, tine, prior)
Og da lurer jeg på om dere kjøper mat på denne måten, og i såfall hva dere kjøper og hvor mye?
Jeg har kjøpt "frilandsgris" direkte fra bonde. Det var ikke billig ift å kjøpe gris på butikken, men kvaliteten på kjøttet var fantastisk, og jeg tenker at bonden får mer ut av salget enn når det er fordyrende mellomledd involvert.
Er det REKO du tenker på? Jeg venter veldig på oppstart i vårt område. I mellomtiden er jeg andelsbonde og kjøper verdens beste lammekjøtt direkte fra produsent.
Jeg ser bare fordeler ved å handle på denne måten, og jeg mener at alle ledd i dagligvarehandelen trenger å utfordres på strukturen sin.
Heia alle tiltak som hjelper bonden til å velge driftsform! Ikke alle vil være store og levere til mellomledd, men det er vanskelig å finne kanaler som er økonomisk bærekraftige.
Jeg kjøper en del mat direkte.
Kjøttdeig (også mulighet for å kjøpe annet storfekjøtt) kjøpes fra en gård i bygda. Glimrende kjøtt, uten tilsetninger og jeg ser jo og vet at dyrene har det utmerket.
Egg og poteter kjøpes lokalt fra litt ulike produsenter.
Enkelte spesialoster kjøpes direkte fra produsent.
Honning, pølse, kjøttboller, smør, rømme, mølsgraut, eggraut, grønnsaker, ande-egg og diverse spesialprodukter kjøpes sporadisk /sesong direkte fra produsent.
Jeg er veldig fornøyd med kvaliteten og jeg tror ikke det går ut over de store sammenslutningene i særlig grad.
Jeg synes det er veldig mye positivt ved samvirkeorganisasjonene i landbruket (ikke "salgsorganisasjoner" som du skriver), og jeg handler derfor det meste av det vi trenger fra Tine, Nortura osv. Å kjøpe direkte fra bonden kan gi bedre økonomi for enkelte bønder, men tanken med samvirkeorganiseringen er at man skal sikre landbruk over hele landet, gi forutsigbarhet for bøndene når det gjelder avsetning, gi bøndene/produsentene markedspåvirkning/makt osv. Det er ikke et perfekt system, men det er en kollektiv tankegang som ligger til grunn som jeg støtter.
Samvirkeorganisasjonene (inkl. avlsorganisasjoner som Geno og Norsvin) er viktige for norsk landbruk. De bøndene jeg kjenner (og jeg kjenner mange) ønsker at flere handler fra Gilde, Tine, Prior osv.
Jeg er i utgangspunktet enig. Men så er det problemene det pekes på med de samme samvirkeaktørene, samt at ikke alle bønder vil drive på denne måten. Kanskje noen vil foredle selv, eller i alle fall bestemme mer over sluttproduktene. Kanskje de vil at kunden vet eksakt hvor maten kommer fra, evt. trekke kunder til gards.
Jeg mener at å sørge for at det er mulig å handle direkte der det er hensiktsmessig er et pluss for både bonde og forbruker. Da får bonden et valg. Mer direktesalg, mulighet for bedre inntjening på mindre areal m.m. Forbrukeren har bedre kontroll på kvalitet og dyrevelferd, og i noen tilfeller spares det penger også. Vinn-vinn. Dessuten vil det høyst sannsynlig i overskuelig fremtid være en nisje, og dermed ikke ødelegge for samvirkene.
Vi har sauebønder som har slått seg sammen og laget utsalg her. Kjøper all pinnekjøtt, fenalår, lammerull der hver jul. Har og kjøpt et lammeskinn fra de. Prisen er en mellomting mellom der billigste og dyreste i butikken, smaken er fantastisk.
Vi får diverse rett fra produsent, siden familien til mannen har gård, og han har en eller annen kontrakt med søsteren (som driver gården) som gjør at vi får fra det de produserer. Det dreier seg først og fremst om poteter og jordbærsyltetøy.
Jeg handler litt av hvert på Bondens marked i byen, men ut over det kommer jeg ikke på noe jeg kjøper rett fra produsent.
Jo, juletre. Det kjøper vi rett fra bonden, ved selvhogst på en gård litt utenfor byen. Men det er ikke mat da. :knegg:
Jeg har kjøpt direkte fra produsenten, som egg, lam, fisk og gris, samt at vi får hogge juletre selv hvert år. Utover det handler jeg bevisst produkter fra samvirkeprodusentene heller enn fra konkurrenter.
Nei, vi kjøper ikke noe direkte, med mulig unntak av en og annen ost eller lignende fra et Bondens marked, men det er veldig sporadisk.
Siden vi ikke har bil, er det lite praktisk å dra noe sted utenfor byen for å handle, og siden vi ikke har noe særlig fryse- og lagringsplass, er det lite praktisk å kjøpe i større kvanta enn en middag eller to.
Er det ikke sporing tilbake til gård på de fleste Tine- og Nortura-produkter? Og hvordan tenker du at forbruker kan ha bedre kontroll på kvalitet og dyrevelferd ved å handle direkte? Med mindre man kjenner bonden personlig, har kompetanse på dyrevelferd og matforedling og er spesielt engasjert, har man ikke tilgang på fjøset (det ville dessuten skape større sjanser for smitte) eller er med på slakte- og foredlingsprosessen om man handler direkte, så det blir basert på tillit for de aller fleste av oss.
Nå er jeg ikke prinsipielt imot direktesalg eller Bondens marked altså, og jeg handler av og til på Bondens marked selv. Men jeg oppfatter HI som en oppfordring til å handle direkte heller enn fra bøndenes "salgsorganisasjoner" basert på en del misforståelser og uten kjennskap til hva samvirkeorganisasjonene faktisk er.
Dessuten mener jeg det er bra for oss alle at det er mulig å drive med kjøtt- og melkeproduksjon også i mer avsidesliggende deler av landet der kundegrunnlaget ikke er stort nok for direktesalg. Da er kollektivet som samvirkeorganisasjonene utgjør viktig, og det må fortsette å ha en størrelse som gjør det mulig å ha produsenter over hele landet.
Jeg kjøper honning fra en birøkter i nabolaget, men strengt tatt kjøper jeg ikke helt direkte fra produsent likevel, for han lager såpass lite at det meste han selger kjøper han selv direkte fra en produsent på Toten som han kjører opp og henter fra. Men jeg liker det likevel. Og god honning!
Tilgang til fjøs har man ikke, men det er innmari koselig å få stadige oppdateringer med film. Kjøttfe er også utegående store deler av året:
Jeg tenker at noe av det fine med å ha direktesalg i tillegg til de store sammenslutningene er at det skaper bevissthet rundt produksjonsprosessen. Når gårdsbutikken er et rom i fjøset eller man kjøper ost direkte der lukten står mot en så man nesten besvimer, så er det lettere å se maten inn i en større kretsløpssammenheng. Jeg er i alle fall så enkelt konstruert at sånt betyr noe for meg.
Jeg vet at vakumpakket i kjøledisk på butikken også kommer fra sånne steder, men det å være tett på gir noe annet synes jeg.
Kjøper jeg smør kan jeg også spør fra hvilken ku og hvilken rase. :knegg:
Ikke veldig viktig, men fint lell.
Mer tilgjengelig er det kanskje for de fleste å bruke butikker som selger varer fra småskalaprodusenter. Delikatessebutikker, bruker vi de ikke blir de borte.
La inn link i HI
Tja, det var mer nysgjerrighet på hva folk faktisk gjorde kombinert med en del tilfeldigheter privat (har vært skrevet mye om dette direktesalget i lokalavisen, var å bakte lefser med ei som er da er på andre siden, dvs selger og denne boken som jeg leste)
Jeg vet hva et samvirke er, dumt at jeg brukte ordet salgsorganisasjon, men det gikk mer på at jeg tenkte på selve kjøpet.
Kan svare skikkelig på dette senere (blir litt kort tid nå), men kan ta noen stikkord: De bøndene jeg kjenner og som jeg kjenner til er ikke fornøyde med rammene jordbruk har. Jeg synes selv at det er mye "rart" i måten vi produserer mat på. Er det ikke merkelig at vi må importere tonnevis med soya fra Brasil til for til oppdrettsfisk? Samme gjelder kraftforbruken. Burde vi ikke ha produsert andre typer korn? (og burde vi ikke spist litt mer korntyper?) Er det ikke problematisk med monokulturer innenfor fjærfe?
Er ellers veldig enig med deg (tror i alle fall vi mener det samme :humre: ) i at man bør nok være noe mer bevisst på forskjellige ting når man handler på denne måten. Ta feks fjærfe. Nå har Rema1000 lansert en ny kyllingrase - hvis man mener at monokulturer er problamatisk bør man handle der, fremfor direkte fra en bonde som har Ross kyllinger. (NB! Det er flere som har andre raser).
De færreste bønder er fornøyde med rammene jordbruk har. Den regjeringen vi har nå gjør det ikke bedre. Men dette er politisk styrt, ikke styrt av samvirkeorganisasjonene.
Er oppdrettsfisk samvirkeorganisert? Jeg skjønner ikke helt relevansen for det i denne sammenhengen?
Når det gjelder kraftfor for husdyr inkl. soya kan du lese om det her. Det er ikke enkelt å kutte soyabruken helt hvis man skal ha kjøttproduksjon i Norge.
Hva mener du når du skriver:
Graminor har over lang tid jobbet med foredling og videreutvikling av plantesorter (både korn, potet, engvekster, frukt og bær) tilpasset norsk klima. Veldig spennende arbeid som er verd å følge med på. Blant annet kan du lese følgende på siden deres:
Problemet de to siste årene har vært varme sensomrer og mer nedbør.
Monokulturer innenfor fjærfe kjenner jeg ikke til. Hva betyr det og hva er problemene knyttet til det? Selv spiser jeg svært lite kyllingkjøtt, siden jeg synes arbeidet med dyrevelferd der har kommet for kort.
Du startet denne tråden for å oppfordre andre til å kjøpe mer direkte fra produsenten. Det er selvfølgelig et greit standpunkt, men argumentene dine for at man skal gjøre det, synes jeg ikke holder og virker lite kunnskapsbasert.
Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg startet denne tråden fordi jeg selv skal gjøre det og fordi jeg var interessert i om noen andre gjorde det. Dette er ikke et reklameinnlegg.
Du har en veldig merkelig måte å diskutere på når du hever at du vet mer enn meg om ting jeg gjør enn jeg selv.
Det meste av direktesolgte gårdsprodukter her til lands konkurrerer ikke med de store samvirkeorganisasjonene. Jeg tror kanskje heller det kan løfte disse.
En del direktesalg handler om helt spesielle småskalaprodukter. Det fine med disse er jo nettopp at de løfter fram norsk landbruk og vrir folks fokus over på det med at maten produseres av noe og sammenhengen matproduksjonen står i.
Med nærhet til dyra og fokus på bonden som matprodusent tror jeg også fokuset videre på å velge kjøtt fra nasjonale samvirkeorganisasjoner kan øke. Det disse organisasjonene har gjort med å markedsføre nettopp den lokale forankringen tror jeg er lurt i den sammenhengen. Det løfter gjensidig.
De bøndene jeg kjenner til som selger poteter, egg og kjøtt direkte lever ikke av dette. Det er nok mer en måte å nettopp løfte landbruksfokus på og gi folk mulighet. Dessuten kan de da tilby produkter som man ikke får i masseproduksjon.
Det å få øynene opp for at sesong også kan bety noe mtp mat er også noe vi bør bli flinkere til her til lands. Grønnsaker handlet på gård har en helt annen holdbarhet enn ferdigvaskede glinsende grønnsaker fra butikkhyllen.
Jeg bor i et distrikt hvor landbruk og matproduksjon har blitt veldig synlig de siste ti årene. Det har vært en veldig positiv utvikling hvor bønder virkelig står på, ikke bare på egne vegne, men rett og slett på norsk landbruks vegne. Fokus på kretsløp og å formidle hva som ligger bak maten man får på tallerken har vært stor.
I området der jeg vokste opp er ikke fokuset likedan. Jeg tror totalen av norsk landbruk profitterer av det gode arbeidet mange gjør med sine små gårdsbutikker, sære oster laget av geit og aske, spekepølser med moskuskjøtt osv.
Svigerslekta leverer alt til samvirkene og signalene derfra er entydig positive.
Det du skriver er jeg i stor grad enig i, Guava. Spesielle småskalaprodukter kan være bra og er med å utfordre de store aktørene til å tenke nytt. Men om omfanget av direkte salg øker mye, er det etter min mening problematisk.
Den Facebookgruppen det er lenket til i HI har en begrunnelse for å drive direktesalg og en retorikk som provoserer meg. Følgende står i beskrivelsen:
Skal man produsere mat i Norge, må vi ha det som her kalles industriprodusenter (selv om jeg må si det er et veldig uklart begrep - når tipper det over liksom?). Og det er ikke slik at om man driver stort er man uærlig og uten kjærlighet til dyr og jord. Dette er forsøk på desinformasjon som gjør at jeg mister respekten for de som står bak. F.eks. brukes ikke antibiotika forebyggende i Norge, og antibiotikabruken er svært lav.
Og him: Jeg oppfattet innlegget ditt som en oppfordring til å handle direkte fra produsent framfor samvirkeaktører. Mulig det ikke var ment sånn, men ved å kalle det et supertilbud, lenke til Facebookgruppe som snakker ned andre bønder som ikke leverer direkte osv. er det vanskelig å ikke lese deg slik.
Jeg mener regjeringen vi har nå er den største trusselen mot dyrevelferd og landbruk slik vi kjenner det i Norge. Og jeg tror det er ekstra viktig framover at samvirkeorganisasjonene beholder en sterk posisjon med et mangfold av gårder/bønder/produsenter for å sikre et bærekraftig landbruk i hele landet som hele tiden beveger seg i riktig retning til beste for dyr og jord.
Interresant og opplysende innlegg noen. Jeg skal ikke diskutere eller komme med noen input, dette temaet er for rotete i hodet mitt. Derimot falt noen puslebrikker på plass i fra prat med venner og slektninger som er bønder.
Det hender jeg kjøper direkte fra produsent, det er typ juletre, honning, lefser. Gjerne til jul eller på markedsdager. Å kjøpe direkte fra produsent er hyggelig fordi det er hyggelig å gå på gård eller marked, men jeg opplever ikke at det er bedre varer eller mer høyverdig etisk eller ellers. Mange av dem selger rent faktisk også industriprodukter, importert edelgran og hvahardu ellers, så det er en butikk, lizm.
Som andre er inne på - jeg har vel så stor og større tillit til produkter fra samvirkeorganisasjonene, fordi de har kvalitetssystemer både på leverandører og varer og fordi "den norske bonden" hadde vært stein dau uten, hvis vi snakker om jobber det går an å leve av, og matproduksjon over hele landet. Samvirkeorganisasjonene er også betydelige politiske maktfaktorer, og etter det jeg ser rundt meg, kan vi takke bøndenes organisasjoner for at matjord blir bevart, at arealer til Landbruk, natur og friluftsliv ikke blir bygd ned, de jobber for energiøkonomisering, varmegjenvinning i drivhus, opplæring og utdanning både i jordbruks- og matfag (kokk, slakter, næringsmiddelteknologi og whatnot), tiltak for barn og unge både på bygda og i byene..
Det er kjempeviktig å ha samvirkeorganisasjonene som sterke faktorer, så forbrukere som ønsker å bevare norsk matproduksjon bør handle der. Så kan man godt ha en bondekompis for noen leveranser, for all del.
Norsk landbruk skiller seg mye fra landbruks f.eks. i USA og til og med Danmark. (Hvis du leser om f.eks. svineproduksjon i Danmark opp mot Norge, vil du se hvor store forskjellene er.) I rapporten du lenker til ser jeg ingen slik landanalyse.
Jeg tipper at det som defineres som småskala i USA, er en gjennomsnittlig gård i Norge. Jeg har en slektning som driver stort i norsk sammenheng (det jeg vil tro kan defineres som en form for industrijordbruk, men fortsatt småskala i internasjonal sammenheng), som driver økologisk, er med og prøver ut nye energikilder osv. Alt dette skjer innenfor samvirkeorganisasjonene og kompetansenettverket som er der.
Slik jeg ser det er det meste av landbruket i Norge småskalaproduksjon, men vi har en politikk som kan ødelegge dette.
Ja, spørs helt hva som defineres som "småskala". I skoleforskning snakkes det f.eks. om verdien av "små" skoler, som blir brukt og misbrukt av hver ei grend som ikke vil ha ny skole i nabogrenda. Men i skoleforskningssammenheng er en "liten" skole normalt sett en skole med rundt 300 elever, som i store deler av Norge er en STOR barneskole.
Når det gjelder økologisk dyrka jordbruksarealer i Norge - er det i andel av dyrka mark, , eller andel av LNF-areal mer generelt? I hvert fall blir det vel produsert mye mer økologisk enn det det er marked for, så du finner økologisk melk og egg også i standardkartongene, etter det jeg har hørt.
Ellers hører økologidiskusjonen sammen dels med hva som er forskjellen til vanlig landbruk - pga kunnskap, men også klima og geografi/ mindre smittepress brukes det mye mindre sprøytemidler og medisiner i Norge enn i mange andre land (og da blir gevinsten av økologisk produksjon også mindre, naturligvis), dels er ikke økologisk landbruk fullt så kjemikaliefritt som enkelte skal ha det til.
Lovet jo at jeg skulle skrive et mer utfyllende innlegg, men vanskelig å finne tid til å skrive "skikkelig". Synes dette er et tema som fortjener at man tar seg tid når man snakker om det, men når jeg ikke har tiden så prøver jeg lell. Grunnen til det er lenke i HI var at jeg ble spurt om det i tråden.
noen sa:
De færreste bønder er fornøyde med rammene jordbruk har. Den regjeringen vi har nå gjør det ikke bedre. Men dette er politisk styrt, ikke styrt av samvirkeorganisasjonene.
Mye av politikken har vært fast i årevis, og ikke knyttet til sittende regjering. Jeg mener også at samvirkeorganisasjonene har en politisk påvirkningsmakt, men jeg greier ikke å finne det på nett. Skal prøve å få sjekket det opp i helga.
Landbrukssamvirket er en stor organisasjon og består av flere deler. Da jeg skrev innlegget mitt tenkte jeg først og fremst på den delen som består i produksjon og salg av varer. Og det jeg først og fremst tenkte på var dette med sentral produksjon og (forholdsvis) få varer. Det koster ganske mye miljømessig tenker jeg å produsere sentralt og gir veldig lite lokale varianter.
Nå er ikke dette samvirkeorganisasjonene sin "feil". Dette med sentralisering, storproduksjon og effektivitet har vært en trend i tiden. Og den trenden er i ferd med å snu. Det er "in" nå med småskala, lokal mat, større variasjon. Jeg tror jo at samvirkeorganisasjonene også må "snu" seg i forhold til hva som er i tiden og mitt inntrykk er at de gjør det, men det tar tid fordi store organisasjoner trenger tid til snuoperasjoner.
Det å handle lokal mat er ikke en "trussel" mot samvirkeorganisasjonene. Lokalsalg vil nok bli et supplement heller enn konkurrent. Og som du også nevner - samvirkeorganisasjonene er mye mer enn salgsapperatet. (Synes jeg fant en ok oversikt over det på snl)
Jeg ser at HI ble alt for "sleivete" skrevet, og tar selvkritikk på det. Det gikk mer på det som jeg har sagt tidligere at innlegget ikke handler om samvirkeorganisasjonene, men det var fordi jeg ønsket å snakke om folk som handlet lokalt og matproduksjon generelt. Dette er grunnen til jeg blant annet nevner oppdrettsfisk.
Nortura sier selv at det er mulig med gressforet kjøtt (lenke), men gressforet storfe gir en helt annen produksjon en med kraftfor. Det er ikke "bare" bøndene, samvirkeorganisasjonene og politikerene som må endre seg for at dette skal være mulig. Forbrukerne må også gjøre det. Vi må spise mindre kjøtt med annen kvalitet (både "verre" - oksehale/indrefilet og "bedre" - kjøtt fra gressforet storfe har bedre kvalitet.)
Ja, Graminor er feks involvert i gullimunn, som selger via bondens market og private forhandlere. Hva tenker du helt konkret om at jeg har kjøpt "vaffelmel" (for lite gluten til å lage brød og kaker) fra Gullimunn fra privat forhandler (gutt som skal på klassetur :humre: ). Hva er problemet?
Synes det er enklest å linke til en gammel artikkel fra Aftenposten (2013), det var dette jeg tenkte på. Med monokultur tenkte jeg på det at vi har så få raser nå (i forhold til tidligere).
For en spennende og lærerik tråd! Jeg har ikke fått lest alle lenkene, men det skal jeg få gjort.
Jeg er medlem av Koperativet i Oslo, et lite (nå har det faktisk vokst seg ganske stort) kooperativ som satser på lokalprodusert, økologisk dyrket mat, og det er frivillig drevet på dugnad. Men kjøp derifra og kjøp i butikk er to veldig ulike ting, og det ene utelukker ikke det andre. Mange av produsentene vi kjøper fra i Kooperativet leverer også til større kjeder, men vi kjøper ukurante kjøttstykker, suppebein og ting som ellers ikke ville blitt solgt, i tillegg til noen "luksusprodukter" som yoghurt fra gressfora geiter som går ute hele året, eller lokalt dyret quinoa fra småskalaprodusenter som verken kan eller vil selge gjennom store tilbydere. For meg utfyller disse to måtene å handle på hverandre ("direkte" fra produsent gjennom minikooperativ, og gjennom dagligvarekjedene).
Gjennom kooperativet tas det mer hensyn til årstidene (derfor blir grønnsaksposene om vinteren ikke fullt så spennende, det er MYE rødbeter) og kjøtt som ikke selges i vanlig butikk, og det syns jeg er en fin ting. Samtidig så ser jeg fordelen med store organisasjoner som man både kan utøve press på politisk og gjennom forbrukermakt, som har store nok krefter til å kunne kjempe på vegne av medlemmene sine, og som har ressurser til å f.eks. drive forskning og utvikling av bedre kår for både dyr og bønder.
Så ja, jeg kjøper direkte, men også "vanlig". Jeg ser ikke på det ene som bedre enn det andre, men syns det er bra at det er rom for begge deler. Det hadde blitt fryktelig trist om bare en av delene var mulig.
Vi kjøper av og til syltetøy og saft fra en lokalmatprodusent noen hundre meter fra der vi bor. Men skal innrømme at vi også kjøper fra butikk. Og så pleier vi å kjøpe pinnekjøtt fra villsau direkte fra bonden.
Det er et andelslandbruk i nærheten også, men jeg må innrømme at det ble for dyrt og for mye arbeid til at jeg deltar i det. Det krever jo også at man har gode oppbevaringsmuligheter for grønnsaker. Jeg har ikke potetkjeller eller annen oppbevaringsplass som egner seg.
Dette er både riktig og feil. Sittende regjering har tatt grepsomeksalerer denne utviklingen betydelig. Slik som å øke kvotetaket for melk, endre konsesjonsreglene for kylling og nekte markedsregulator å ta i bruk regulerende virkemidler som utkjøp av produsenter slik at man regulerte overproduksjon. Dette er komplekse ting som får store ringvirkninger.
Samvirkeorganisasjonene leverer inn høringsuttalelser før landbruksforhandlingene. Ut over det er det kun lobbing (noe de er ganske gode på).
De fleste småskalaprodusentene er 100% avhengige av samvirke for å overleve. Feks små meierier lager ost av kanskje 30% av melka de produserer. Resten henter TINE og er dermed garantist for inntekt. Og TINE henter enten det er 70l melk eller 7000. Eller 7000 den ene uka og 70 den neste.
Nortura henter de lammene som ikke ble solgt via andre kanaler (og ofte slakter de,de andre lammene også, det heter nisjeavtale). Felleskjøpet tar i mot det kornet som ikke ble til "gøy på håret" mel.
Samvirke er hjørnesteinen som gir småskala liv. TINE lar også sine produsenter (altså melkebønder) som også driver småskala bruke TINES distrubusjonsnett.
Det er helt riktig. Men de vil ikke kunne finnes uten samvirke
Dette er helt riktig. Men trenden går andre veien. Volummengden av mat forventes å bli billigere og billigere. Butikkenes EMV-varer tar markedsandeler og de store kjedene presser på for å få vertikalmarkedsintegrering der kjedene eier alt, helt tilbake til jorda. Det har vært umulig fordi AS kunne ikke drive landbruk i Norge. Dette er en regel sittende regjering har endret.
Man redder ikke det unike norske landbruket ved å kjøpe kosematen lokalt.
Det må langt sterkere lut til (men alt hjelper!! Applaus til de som kjøper kosematen altså!! ) og det må komme fra politisk hold.
Man må rett og slett også ta landbruket med i beregningen når man stemmer.
Jeg tror virkelig at såkalt kosemat fra små produsenter og noe direktesalg er mer positivt enn negativt for samvirkeorganisasjonene. Dager med åpen gård, kjøp av kornband til jul, et lite rom på gården med litt produkter hvor man handler selvbetjent. Bevissthet om at mat ikke bare er mat øker ved nærhet.
Det er den typen direktesalg jeg er vant til, ikke alternative samvirkeordninger.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
