Pelen sa for siden:
Noen vet sikkert eksakt antall ganger og noen :sparke: aner ikke, men kanskje vet sånn ca.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Pelen sa for siden:
Noen vet sikkert eksakt antall ganger og noen :sparke: aner ikke, men kanskje vet sånn ca.
Guava sa for siden:
Umulig å svare!
Stadig vekk, men de siste 20 årene har det vært forelskelse for samme mann.
007 sa for siden:
Herlighet, hvem vet sånt då?
Jeg var kronisk forelsket fra jeg var 7 til jeg var 18, alle gutter ble sett på som potensielle kjærester.
Avatar sa for siden:
:knegg: Samme her!
Myria sa for siden:
Aner ikke, flere enn jeg kan telle.
Pøblis sa for siden:
Jeg har grovtelt og tatt med de som virkelig smalt ordentlig. Bla min aller første kjærlighet som jeg var stupforelsket i lenge som 14-15-åring, men hvor det aldri ble noe mer mellom oss enn litt klinings på en fest en gang. Det var ikke meg det sto på, foråsiresånn. Men litt inntrykk har jeg kanskje gjort på ham også?
Hans eldste datter heter det samme som meg. :kry:
Bluen sa for siden:
Jeg har i perioder vært veldig svermerisk anlagt og betatt av mange, men ordentlige forelskelser - der vil jeg anslå rundt et dusin ganger. De siste åra har jeg (med ett unntak) vært mer eller mindre avslått og lite mottakelig for denslags.
Bluen sa for siden:
Oi, nå ser jeg at jeg mildt sagt er i den øvre enden av skalaen. :knegg: Ironisk nok, egentlig, jeg som er reine borgen nå.
Ru sa for siden:
Gudhjelpemeg. Aner ikke. Mange ganger. :nemlig:
Sånn hardtogbrutalt-forelsket ikke like mange ganger. Vet ikke om jeg orker å telle, risikerer å få vondt i hjertet. :knegg:
Karamell sa for siden:
Tok bare med de som smalt skikkelig hardt og varte lenge. Små svermerier som forfalt når man ikke traff vedkommende mer etter en sommer/ studier eller hva_har_du tok jeg ikke med.
Dixie Diner sa for siden:
Haha, husker ikke. Har vel egentlig aldri vært skikkelig forelsket før nå, faktisk. Bare sånne ungdomsblaff. Var litt fjortisforelsket i eksmannen før vi ble sammen og noen måneder ut i forholdet, så gikk det over til vennskap. Vi var allikevel sammen i 18 år. :stuart:
Nå med snart ektemann nummer 2, er jeg (og han) så forelsket at jeg går på veggene av og til. Har vært sammen i over 2 år og det er så kriblete at det nesten er ekkelt. :knegg: Føler meg skikkelig fjortis, men det er utrolig deilig da. Har aldri kjent dette før, noensinne, så kan vel si jeg opplever skikkelig forelskelse for første gang i en alder av snart 40.
Bluen sa for siden:
Det sved litt, ja, det gjorde det. :humre:
Toffskij sa for siden:
Jeg har lett for å sverme litt for folk, i likhet med Bluen, men jeg har vel bare hatt fem seriøse og langvarige forelskelser. Tre den-eneste-ene-forelskelser (:humre:). Gift med en av dem. :jupp:
Maverick sa for siden:
Vet ikke jeg, ass. Mange småsvermerier, men det er ikke så mange som har satt dype spor. Tre, fire kanskje?
Serena sa for siden:
Ordentlig forelsket; 1 gang, han er jeg gift med i dag. Men jeg hadde en periode der jeg var forelsket i ideen om forelskelse og kjærlighet, men det var ikke the real deal :knegg:
Daisy sa for siden:
Jeg kom til fem.
Kaprifol sa for siden:
To barndomsforelskelser, tre ungdomsforelskelser og omtrent ti som voksen. Jeg faller ikke veldig lett, men jeg har opplevd en del etter hvert. Jeg liker å ha det sånn.
Katta sa for siden:
Vet man sånt?
Pøblis sa for siden:
Ja. :ja: Jeg gikk en runde bakover i livet og telte. Husker du ikke sånn, Katta?
Nessie sa for siden:
Svarte 5-9. Jeg har ikke sånn superlett for å forelske meg, så tipper det er rundt 6-7 stk fra ungdomstid til nå. :nikker:
Katta sa for siden:
Nei.
Appelsin sa for siden:
Egentlig to.
Mannen min, og en til.
007 sa for siden:
Nei.
Jeg vet hvor mange jeg har elsket, altså følt dypere for enn en forelskelse.
polarjenta sa for siden:
Du er ikke alene. Noen husker jeg jo, men ikke alle.
Inagh sa for siden:
Jeg forelsker meg ikke lett, så det er bare fire personer jeg har vært seriøst forelska i.
Den første er «the one that got away,» en mann jeg ennå tenker på og forbanner jeg at jeg ikke våga si det rett ut til ham at «jeg er ikke forelska i deg, jeg elsker deg!» Han var min aller, aller beste venn i ungdomstida, vi hang sammen som erteris, og jeg var livredd for at han skulle finne ut at jeg var forelska, for tenk om han ikke ville ha meg som noe annet enn en god venn, og så ville vennskapet bli ødelagt. Vi mista kontakten da vi flytta til hver vår kant av landet. Jeg kan ennå ta meg i å tenke «idiot» over unge Inagh, og det var en slags rar sorgblanda glede da jeg så brudebilde av ham og kona i avisa for noen år siden.
Den andre jeg har vært seriøst forelska i er eksen jeg skulle gifte meg med som ung voksen. Han er en fantastisk god fyr, jeg er utrolig glad i ham, og jeg hjalp ham komme ut av et særdeles trangt skap, takk og lov før vi rakk gifte oss. Jeg ble seriøst glad på ham sine vegne da han noen år etter gifta seg med en annen mann.
Jeg var forelska i, og ble sammen med, en kar som var komplett dust. Jeg kan ennå ikke fatte og begripe hva jeg så i ham. Da det ble slutt, kommenterte min mor, som aldri sa et vondt ord om noen som helst, at «han det var det like greit det aldri ble noe mere med. Jeg lærte meg aldri helt å like ham.» :knegg:
Og så - for 20 år siden, så satt jeg på stampuben sammen med ei venninne. Det var stappfullt i puben, men venninna mi og jeg hadde klora oss til et bord, og da vi så en bekjent av oss stå i korridoren lenger inn i puben, vinka vi ham til oss: «oy, bord, her!» Fyren kom, og han hadde med seg et par karer, bekjente av ham. Vi ble sittende og preike til langt over stengetid (noen fordeler skal man ha av å kjenne eieren av puben.) En av disse karene som kom og satte seg.... Pang, sa det bare. Til sommeren har vi vært gift i 19 år. :hjerter:
Bluen sa for siden:
Husker ikke alle? :what: På dette feltet har jeg hukommelse som en elefant.
Pelen sa for siden:
Jeg husker ikke heller, gjettet litt. Jeg ble relativt lett forsøket i min ungdom og det var en del hjertesorg og store gleder. Min far kallte kjærestene mine en periode for syvern, åtteren og niern etc, han fleipet om at det ikke var noen idé å lære seg navnene. :sparke: De siste 22 årene har jeg bare vært forelsket i en. :D
Nessie sa for siden:
Det er jo en del jeg har vært betatt av, synes er kjekk osv. Og flørta med. Men forelskelse er en ganske «big deal» for meg iallefall, og går ganske dypt. Derfor er de også forholdsvis grei å huske.
Pøblis sa for siden:
Jeg også. Husker 14-årige meg som fikk sommerfugler i magen bare helten gikk forbi. Husker 17-årige meg som var dødsforelska og det var helt gjensidig og vi var hele skolens lovebirds. :elsker: Det ble slutt og han hang med menn i mange år før han omsider giftet seg med en dame for noen år siden.
Russesvermeriet som kjølnet da han dro i militæret og jeg begynte å studere og fant t at det var millioner av kjekkesmarte gutter på MatNat på Blindern.
Han kjekke jusstudenten jeg hadde en sommerfling med i 1982. :hjerter:
Den første magiske tiden med mannen jeg er gift med i dag, da alt var bare helt gyllent og lett og fantastisk og jeg gikk fra trist og deppa og lei og såret og redd etter det totalt mislykkede ekteskap nummer to, til det stikk motsatte. :love:
Mannen min var forøvrig the one that got away - russesvermeriet - og jeg var det for han også - i nesten akkurat 20 år. Så jeg er en av dem som faktisk fikk en sjanse til.
Så det er klart jeg husker det! :ja:
Anne C sa for siden:
:jupp:
Karamell sa for siden:
:dulte: Klisterhjertene.
frukt sa for siden:
5 ganger.
amylin sa for siden:
Jeg husker, men hjelpes... det er en del!!! Har aldri telt! Og tror nok jeg hadde hoppet over noen også.
Appelsin sa for siden:
For meg er det ikke forskjell. Er vel derfor det blir så få.
Kirsebær sa for siden:
Jeg har vært forelsket i 3, muligens 4, menn.
vixen sa for siden:
Sånn ordentlig forelska kom jeg til seks/sju personer. Sånn sommerfugler i magen/betatt mange ganger.
GinaK sa for siden:
Blir ikke så lett forelska jeg heller. Nå har det jo vært en de siste 19 årene så jeg har nok glemt sånne ting. :p
Før han jeg bor sammen med så ble jeg såret så innmari men er nå sjeleglad for at det ikke ble oss når jeg ser hvordan han er nå. Er glad jeg klarte å bryte ut av det.
Svarte mellom 5-9 men det er nok nærmere 5 enn 9 iallefall.
Plingo sa for siden:
Kom først til 5.
To jeg var sammen med på barneskolen.
To jeg var forelsket i på ungdomskolen.
Mannen i mitt liv, som jeg snart har vært sammen med i 18 år.
Så skulle jeg skrive her, og da kom jeg på forelskelse i en lærer på ungdomsskolen og en terapeut jeg gikk til første året på videregående.
Strå sa for siden:
Sommerfuglerimagenbetatt gidder jeg ikke forsøke å telle, jeg er en av dem som fort ble betatt. Ordentlige forelsker er lettere. Først han jeg gikk i klasse med på barneskolen, det varte i flere år, fra jeg var ca 12 til 14. Senere var det en på ungdomskolen fra jeg var omtrent 14-16, delvis overlappende med førstemann. Så hadde jeg en to somre på radforelskelse i England. Deretter gjorde jeg noe så dumt som å forelske meg i en kompis som aldri så meg som noe annet enn en venn. Til gjengjeld førte vennskapet til at jeg traff Helten. Det tok meg drøye to år å falle for ham og der har jeg forblitt. Helten er den eneste jeg har elsket også.
Kirsebær sa for siden:
Det er så forskjellig hvordan folk definerer forelska.
På mange vis er jeg en slik som forelsker meg i alt og alle. :hjerter:
Jeg forelsker meg i kolleger og sjefer som er fine og gode, i de som jobber på stamkafeen, i karakterer jeg blir kjent med i serieverden osv. Jeg blir varm, og glad og gleder meg til jeg skal på jobb/på butikken/kafeen/se på serien osv
Men selv om det er tydelig, og en ekte forelskelse, i alle disse tilfellene, så er det ikke en slik type forelskelse jeg vil telle med. De tre, muligens fire, gangene jeg har vært forelsket har det vært så stort og altoppslukende. Og mer vondt enn godt, egentlig, fordi det konstant kjennes ut som hjertet er på tur ut av kroppen og følelsene er så sterke at de er vanskelig å håndtere. Og jeg blir så fryktelig sårbar.
Og for min del er det slik at om jeg er forelsket på denne måten, så slutter det på en måte ikke. Dette er «elsker deg»-forelskelsen.
Og den er ulogisk. De to første jeg var forelsket i på denne måten hadde jeg ikke en gang et forhold til på tidspunktene da følelsene slo inn.
Frøydis sa for siden:
Jeg har vært betatt og hatt crush maange ganger, men forelsket tror jeg jeg kan telle på to hender.
Candy Darling sa for siden:
Jeg tror ikke jeg klarer å skille mellom betatt og crush, og mellom crush og forelsket? :gruble:
Pasta sa for siden:
Det har jeg virkelig ingen telling på. Hadde lett for å forelske meg.
Nå er den delen av meg i dvale, men jeg vet å sette pris på min fantastiske kjæreste allikevel.
Maverick sa for siden:
Betatt: "Åh, du er ganske stilig, jeg liker godt å henge med deg, aha, se der, du fikk deg dame, så koselig!"
Crush: "Jeg synes du er helt suveren og jeg synes at du skal synes at jeg er helt suveren, hæ? fikk du dame? NEI! Okeida."
Forelska: "Jeg tenker på deg hundre ganger om dagen og hver eneste låt jeg hører handler på et eller annet vis om deg og jeg liiiiiiider."
Frøydis sa for siden:
Akkurat sånn, ja! :lol:
Wix sa for siden:
Jeg skrev 5-9, og jaggu lå jeg midt i bellkurven gitt. :elsker:
Linella sa for siden:
Spørs om jeg teller med "småforelskelser", eller bare tar med dem jeg var mer alvorlig forelsket i. Sistnevnte er 5 stykker, førstnevnte en god del flere.
Fersken sa for siden:
Skikkelig forelska har jeg vel vært 3-4 ganger. Betatt av derimot, det er det mange av!. :humre:
Floksa sa for siden:
Akkurat det er vel en sti man ikke ønsker å gå.... :skeptisk:
Blondie sa for siden:
4-5 ganger, tror jeg? Jeg faller dypt, hjelpesløst og inderlig. Ikke alltid en fordel. :niks:
Input sa for siden:
For min del er det et markant skille mellom det å være betatt og det å være forelska. Jeg blir lett betatt, det skjer ganske ofte, selv om jeg er i et forhold jeg absolutt ønsker å være i. F.eks. her om dagen da samboeren min hadde spontant besøk av en kollega som var både kjekk og hyggelig. Det kilte bittelitt i magen. Men det er over like fort som det kommer og jeg ofrer det ikke en tanke når vedkommende ikke er i nærheten. Denne betattheten har jeg følt for nesten alle mine tidligere partnere, og den har på mange måter vært avhengig av hva de har følt for meg. Det hadde ikke blitt noe mer enn et blaff med mindre de har viet meg oppmerksomhet. Det betyr ikke at det ikke kan utvikle seg til sterke følelser, for det kan det.
Forelskelse er noe annet, det er helt uavhengig av om det er gjensidig eller ikke og det er fullstendig altoppslukende. Jeg har opplevd det to ganger i mitt liv. Første gangen var høsten jeg begynte på ungdomsskolen. Da traff jeg en fyr som gjorde meg fullstendig crazy i løpet av bare noen timer samtale. Da jeg kom hjem lå jeg på gulvet og bare lo høyt, og før han visste noe om mine følelser, holdt jeg på å besvime av følelsesoverdose etter at leggen min kom borti leggen hans mens vi sto i kantinekø. :knegg: Vi ble kjærester og var det gjennom hele 1. året på ungdomsskolen.
Lenge trodde jeg at denne type forelskelse var noe jeg ikke kunne oppleve igjen, men så traff jeg han som er min samboer nå. Vi hadde snakket sammen over meldinger på et forum for en felles interesse vi har i flere måneder og bestemte oss for å treffes. Han er 6 år yngre enn meg og hadde et par andre egenskaper som gjorde at det ikke egentlig var ment som en date. Vi drakk en øl sammen, så en film og spaserte til bussen, og da jeg kom hjem fikk jeg ikke sove, bare tenkte på ham, det kilte i hele kroppen. Men jeg hadde null forhåpninger om at det var gjensidig, så det var også ganske vondt. Jeg var veldig overrasket, og ikke rent lite frustrert, over å skulle oppleve dette når jeg nå er blitt over 30.
Karamell sa for siden:
:lol: Da har jeg aldri crushet eller vært betatt. :sjeldent forelska, men faller skikkelig, skikkelig dypt når det først skjer:
Che sa for siden:
Jeg vet så sannelig meg ikke. Jeg har hatt noen, selvfølgelig, men jeg forelsker meg ikke lett og mye. De siste 16 årene har jeg heldigvis stort sett vært forelsket i samme mann. (ikke hele tiden, skal sies). Den forelskelsen som har gjort mest vondt er den jeg hadde for en 5-6 år siden. Det er veldig slitsomt å være gift med en super fyr og likevel og drømme om en annen.
Candy Darling sa for siden:
Mnææ. Det er ganske glidende overganger der, er det ikke? I hvert fall for meg. :knegg: Det er for eksempel mange crusher som fint kunne vært forelskelser hvis jeg hadde latt det.
Maverick sa for siden:
Absolutt glidende overganger. :nemlig: Livet, ass. Det er ikke lett! :dramaqueen:
ingling sa for siden:
Hvis jeg skal begynne å telle med ungdomsforelskelser blir det en hel del. :humre: Etter fylte 20 er det vel fire: eksmannen, ekskjæresten, the one that got away (men fortsatt er en god venn) og så selvsagt mannen min. Og så noe som lå litt i grenseland, men nok var mer crush/ønske om å være forelsket/ikke være aleine. Men med alt av ungdomsgreier og småforelskelser og crush og fanteri blir det riktig så mange, ja. Veldig glidende overganger på de greiene der. :nemlig:
Snippa sa for siden:
Mens for meg er forelskelse det første du skriver der, sånn nesten i hvert fall. For meg betyr forelskelse det de fleste her definerer som betatt, eller et hakk over det.
Tallulah sa for siden:
Jeg har vært skikkelig forelsket kanskje 7-9 ganger, omtrent. For meg handler en forelskelse om noe mer enn å like noen og å bli glad for å se dem. Det må ha et visst element av begjær i seg. Jeg har hatt rush på og vært kjæreste med en del fler, men det er allikevel ikke noe jeg ville definert som en forelskelse. Jeg syns Maves definisjoner passet godt.
Tre av disse har vært samboerforhold, hvorav to igjen seriøse. Bare en har jeg hatt ønske om å stifte familie med, så det gjorde jeg.
GydaG sa for siden:
Egentlig bare 3. Utallige betatt-episoder da, men skikkelig vondt og hardt er enkelt å holde styr på. De som sitter så hardt i at påminnelser og tilfeldige møter setter meg i ubalanse.
tink sa for siden:
Signerer Mave. Blir lett betatt, og kan få crush på alt fra seriefigur til en på bussen (som student). Har vært forelsket ca 9 ganger når jeg teller de jeg husker i farta. Det dekker de fleste av en håndfull kjærester, og skillet mellom fascinert og forelsket kan til en viss grad styres med viljen. De jeg ikke har kunnet kontrollere huskes som sterkere enn de som kom på etter passende tidspunkt. Har også blitt flinkere til å slå av og på den bryteren ettersom jeg har blitt eldre.
Candy Darling sa for siden:
Jeg ender vel på 10, hvis jeg teller alle "har lyst å skrive navnet om og om igjen i boka"-type forelskelser. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.